Hva er egt poenget med livet.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor kan du ikke ta en time løping og to med styrketrening? Jeg har brukt løping for å bli mindre deprimert. Det som skjer er at man kan romme det mørke på en bedre måte. Løping stabiliserer psyken!

Anonymkode: 62ed5...e76

Jesus tror du ikke jeg har prøvd løping før jeg har prøvd alt annet? Jeg sliter ikke med «litt tristhet» det er KONSTANTE mørke tanker om å skade meg selv eller bare ende alt. Er derfor jeg får hjelp. Da sier det seg selv at å løpe litt ikke gjør noe med saken. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

Har vært i lignede situasjon som deg. Jeg har ennå ikke jobb, men jeg levde på sosialen hos NAV, fikk ca. 4000 kr i måneden. Ikke råd til å flytte ut en gang. Ventet i 7-8 mnd for AAP, og jeg skal flytte ut med kjæresten min. Er i tiltak for å få fast jobb. Jeg trives ikke i tiltaket, men livet har blitt så mye bedre.

Jeg klarte ikke å møte opp til avtaler og kastet bort dagene på å sove hele dagen. Er fortsatt nedfor i hverdagen, men det blir bedre og bedre.

Få tak i gjelden din, kjemp for å få en god utdanning og jobb. Skjønner at det ikke er så gøy å høre dette, men det er det eneste som hjelper! Du er 22 år og har fortsatt et langt liv. Det hjelper ikke å grave seg lenger ned og tro at ting ikke blir bedre, dessverre..

Anonymkode: 345b9...248

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har vært i lignede situasjon som deg. Jeg har ennå ikke jobb, men jeg levde på sosialen hos NAV, fikk ca. 4000 kr i måneden. Ikke råd til å flytte ut en gang. Ventet i 7-8 mnd for AAP, og jeg skal flytte ut med kjæresten min. Er i tiltak for å få fast jobb. Jeg trives ikke i tiltaket, men livet har blitt så mye bedre.

Jeg klarte ikke å møte opp til avtaler og kastet bort dagene på å sove hele dagen. Er fortsatt nedfor i hverdagen, men det blir bedre og bedre.

Få tak i gjelden din, kjemp for å få en god utdanning og jobb. Skjønner at det ikke er så gøy å høre dette, men det er det eneste som hjelper! Du er 22 år og har fortsatt et langt liv. Det hjelper ikke å grave seg lenger ned og tro at ting ikke blir bedre, dessverre..

Anonymkode: 345b9...248

Jeg skal prøve å høre med nav om de kan hjelpe med privatisteksamen. Men det klarer jeg ikke selv uten støtte. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

Meningen med livet er å komme seg gjennom det så godt man kan.

Det som skjer underveis det skjer, både godt og vondt. Men det er ikke lett, og er det for lett så er det lett å glemme å sette pris på det.

Brett opp ermene og børst av skitten, og reise seg opp hver gang man havner i knestående. Man må komme seg videre og ikke gi opp.

Det er i motgang man blir kjent med sin egen styrke.

Anonymkode: 47e75...adb

[Helene]

Ok. Er åpen om vanskeligheter. Ta tak. En ting i gangen. Du er ung. Livet begynner nå. Rydd opp. Nav er et helvete. Men du må forholde deg til dem. Ta imot hjelp en periode. Rydd opp i livet ditt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Meningen med livet er å komme seg gjennom det så godt man kan.

Det som skjer underveis det skjer, både godt og vondt. Men det er ikke lett, og er det for lett så er det lett å glemme å sette pris på det.

Brett opp ermene og børst av skitten, og reise seg opp hver gang man havner i knestående. Man må komme seg videre og ikke gi opp.

Det er i motgang man blir kjent med sin egen styrke.

Anonymkode: 47e75...adb

Har ikke vært noe annet enn motgang, er det jeg er så forbanna lei av. Uansett hvor hardt jeg har prøvd å stått på, så har jeg blitt dytta ned gang på gang på gang uten å få noe igjen for det. Kun motgang hele veien. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen som har noe råd å komme med? Føler meg så lost i Livet at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: c7f07...e38

Alle er tildelt et liv, men alle må velge hvordan man skal leve det. Slutt å syt, ta deg en 100% jobb. "Men jeg klarer ikke jobbe fulltid" sier du trolig - da får du ta deg sammen og se på mennesker uten lemmer og med alvorlig sykdom i utlandet som MÅ jobbe for å få inntekt - til tross for at de har det MYE verre enn deg!!! Hvis du ikke liker å møte mennesker er det MANGE jobber du kan utføre hjemmefra. 

Anonymkode: 72732...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jesus tror du ikke jeg har prøvd løping før jeg har prøvd alt annet? Jeg sliter ikke med «litt tristhet» det er KONSTANTE mørke tanker om å skade meg selv eller bare ende alt. Er derfor jeg får hjelp. Da sier det seg selv at å løpe litt ikke gjør noe med saken. 

Anonymkode: c7f07...e38

Man må løpe i noen uker før man kan forvente effekt. Ute. I all slags vær. Og man må tro på at det hjelper. Da hjelper det.

Anonymkode: 62ed5...e76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skal prøve å høre med nav om de kan hjelpe med privatisteksamen. Men det klarer jeg ikke selv uten støtte. 

Anonymkode: c7f07...e38

Det er fint å høre! Eneste veien ut av NAV er å få en utdanning som gir mulighet til god jobb.  

Skjønner at du er deprimert. Det tærer på å ha det dårlig mentalt, men å dra seg ned er det verste man gjør. Da kommer du aldri ut av det svarte hullet.

Anonymkode: 345b9...248

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Alle er tildelt et liv, men alle må velge hvordan man skal leve det. Slutt å syt, ta deg en 100% jobb. "Men jeg klarer ikke jobbe fulltid" sier du trolig - da får du ta deg sammen og se på mennesker uten lemmer og med alvorlig sykdom i utlandet som MÅ jobbe for å få inntekt - til tross for at de har det MYE verre enn deg!!! Hvis du ikke liker å møte mennesker er det MANGE jobber du kan utføre hjemmefra. 

Anonymkode: 72732...020

Hreit nok at du ikke tror at psykisk sykdom er ekte, men slutt å påstå at jeg bare ikke orker. Hver dag er et helvette for meg. Enten er jeg i såpass bra form at jeg klarer meg, eller så ender jeg opp på legevakta fordi jeg har så mørke tanker at jeg vil ta livet mitt. Slik er det HVER DAG. Skutt å uttale deg om ting du åpenbart aldri har opplevd eller hatt erfaring med. Tåpelige uttalelser du kommer med. Er ingenting annet jeg vil enn å jobbe 100%, men det går ikke akkurat nå. Er en grunn til at jeg skal legges inn. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er fint å høre! Eneste veien ut av NAV er å få en utdanning som gir mulighet til god jobb.  

Skjønner at du er deprimert. Det tærer på å ha det dårlig mentalt, men å dra seg ned er det verste man gjør. Da kommer du aldri ut av det svarte hullet.

Anonymkode: 345b9...248

Nei jeg vet, er bare så Lei av at jeg føler jeg prøver og prøver men at ingenting funker. Ser bare veldig mørkt på å være i denne loopen i årevis fremover. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei jeg vet, er bare så Lei av at jeg føler jeg prøver og prøver men at ingenting funker. Ser bare veldig mørkt på å være i denne loopen i årevis fremover. 

Anonymkode: c7f07...e38

Nøkkelen må jo være å jobbe med å bryte loopen. Og da starte med å få det bedre psykisk, og få verktøy til å takle hverdagen bedre. Derfra kan du jobbe mot utdannelse og jobb.

Anonymkode: 0007c...2f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

For ikke å snakke om hvor mye jeg skammer meg over at ABSOLUTT ALLE jeg noen gang har kjent på min alder, har gått langt fra meg i livet. Faste jobber og høye utdanninger. Ingen av de vil ha noe med meg å gjøre, har ikke oppnådd en Damn shit. Folk behandler meg som jeg er har eb kognitiv feil elns siden jeg ikke får meg jobb eller utdanning. Jeg bare skjønner ikke hvilket liv dette er å leve. 

Anonymkode: c7f07...e38

Jeg skjønner at dette er tøft for deg. Jeg har også vokst opp med alkoholiker i huset og det er ikke så trivelig.  Nå vet jeg ikke helt hvadu sliter med. Men å ta opp mer gjeld er iallefall ikke noen god  løsning,  da sitter du ennå mer i klisteret.  Her må du ta ett skritt om gangen og du vil ikke klare å løse alle problemene på en gang. Ddt viktigste er at du ikke gir opp, og at du fullflrer de planene du legger. 

For meg var det aldri noe alternativ å ikke møte på skolen feks. Selv om jeg sket med å bli mobbet, dysleksi og ukjent adhd. Tror ikke egentlig jeg dlet med angst, selv om jeg ofte var redd på skolen, pga situasjoner der det både var psykisk og fysisk plaging. Men noe inni meg ville vinne over alt dette, og jeg anså min ege rett til en skolegang. Uten den ville jeg hatt ingenting.  

Å føle utrygghet på skolen og på hjemmebane er jo veldig tøft. Så at noen bukker helt under på det, skjønner jeg godt. 

Men når alt kommer til alt, så er det bare en som  kan ta tak. Jeg skjønner du har omsorg for din mor. Men du må faktisk slutte å hjelpe henne, fordi det går for hardt utover deg selv. Jeg har iallefall satt en grense på at jeg kan godt hjelpe noen, men ikke å bekosting av meg selv. Da må de be om hjelp og penger av andre som har de resursene. Lettere for deg å hjelpe mammaen din om du kommer deg igjennom dette og får kontroll på egen økonomi.  

Har du angst, bør du jobbe med den først, fordi det er den som hindrer deg i å fullføre. Når du gjør det samme om og om igjen, og ender på samme sted. Prøv noe annet. Sett deg langsiktig mål. At ting skal være over om 8 år. For du får ikke utdannelse og kontroll på økonomi på ett år iallefall.  Klipp istykker kreditkortet ditt.

Den skammen din må du snu til stolthet over alt du faktisk har fått til.  For jeg er helt sikker på at du også har fått til mye. Selv om du ikke er der andre på din alder er. 

Lag deg lister på hva du kan gjøre akkurat nå. I butikkene er det opskrifter på middager under 100kr. Lær deg å lage noe av det. 

Sett opp lister generelt på ting du kan fikse. Du kan få billigere tlf abonnement,  forsikring, strøm osv. Men du må ta noen tlf. Gikk over mitt og sparte 4000kr i mnd. 

Ta ett og ett problem, sett deg et mål om ferdig studie. Du kan ta noen fag om gangen,  dersom fulltid er vanskelig for deg. Det er ingen grunn til at du ikke skal klare det. Det er bare litt mer utfordringer for akkurat deg. Mitt motto er utfordringer er til å løses. 

Det du ikke får til i dag, det får du til i morgen. 

Ønsker deg lykke til videre,  dette klarer du, det vet jeg. 

Anonymkode: 9991f...461

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Nøkkelen må jo være å jobbe med å bryte loopen. Og da starte med å få det bedre psykisk, og få verktøy til å takle hverdagen bedre. Derfra kan du jobbe mot utdannelse og jobb.

Anonymkode: 0007c...2f8

Ja er enig der. Vet bare ikke hvordan jeg skal takle 3 uker uten noen jeg kjenner eller vet om. Kommer til å bli tøft men jeg må bare prøve 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei jeg vet, er bare så Lei av at jeg føler jeg prøver og prøver men at ingenting funker. Ser bare veldig mørkt på å være i denne loopen i årevis fremover. 

Anonymkode: c7f07...e38

Det er ikke så mye jeg kan si for at du føler deg bedre, men du gir ikke opp selv om ingenting fungerer. Du er åpen og bevisst på dine følelser, du vil ikke ha det slik lenger. 

Det er jo det viktigste steget man kan ta, for å ta grep på livet.🙂

Anonymkode: 345b9...248

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner at dette er tøft for deg. Jeg har også vokst opp med alkoholiker i huset og det er ikke så trivelig.  Nå vet jeg ikke helt hvadu sliter med. Men å ta opp mer gjeld er iallefall ikke noen god  løsning,  da sitter du ennå mer i klisteret.  Her må du ta ett skritt om gangen og du vil ikke klare å løse alle problemene på en gang. Ddt viktigste er at du ikke gir opp, og at du fullflrer de planene du legger. 

For meg var det aldri noe alternativ å ikke møte på skolen feks. Selv om jeg sket med å bli mobbet, dysleksi og ukjent adhd. Tror ikke egentlig jeg dlet med angst, selv om jeg ofte var redd på skolen, pga situasjoner der det både var psykisk og fysisk plaging. Men noe inni meg ville vinne over alt dette, og jeg anså min ege rett til en skolegang. Uten den ville jeg hatt ingenting.  

Å føle utrygghet på skolen og på hjemmebane er jo veldig tøft. Så at noen bukker helt under på det, skjønner jeg godt. 

Men når alt kommer til alt, så er det bare en som  kan ta tak. Jeg skjønner du har omsorg for din mor. Men du må faktisk slutte å hjelpe henne, fordi det går for hardt utover deg selv. Jeg har iallefall satt en grense på at jeg kan godt hjelpe noen, men ikke å bekosting av meg selv. Da må de be om hjelp og penger av andre som har de resursene. Lettere for deg å hjelpe mammaen din om du kommer deg igjennom dette og får kontroll på egen økonomi.  

Har du angst, bør du jobbe med den først, fordi det er den som hindrer deg i å fullføre. Når du gjør det samme om og om igjen, og ender på samme sted. Prøv noe annet. Sett deg langsiktig mål. At ting skal være over om 8 år. For du får ikke utdannelse og kontroll på økonomi på ett år iallefall.  Klipp istykker kreditkortet ditt.

Den skammen din må du snu til stolthet over alt du faktisk har fått til.  For jeg er helt sikker på at du også har fått til mye. Selv om du ikke er der andre på din alder er. 

Lag deg lister på hva du kan gjøre akkurat nå. I butikkene er det opskrifter på middager under 100kr. Lær deg å lage noe av det. 

Sett opp lister generelt på ting du kan fikse. Du kan få billigere tlf abonnement,  forsikring, strøm osv. Men du må ta noen tlf. Gikk over mitt og sparte 4000kr i mnd. 

Ta ett og ett problem, sett deg et mål om ferdig studie. Du kan ta noen fag om gangen,  dersom fulltid er vanskelig for deg. Det er ingen grunn til at du ikke skal klare det. Det er bare litt mer utfordringer for akkurat deg. Mitt motto er utfordringer er til å løses. 

Det du ikke får til i dag, det får du til i morgen. 

Ønsker deg lykke til videre,  dette klarer du, det vet jeg. 

Anonymkode: 9991f...461

Skole har vært vanskelig for meg fordi jeg ble banka hver dag i hele skoleløpet fram til 10. klasse. Ble aldri godtatt av noen, var alltid han som ingen ville snakke med og som ble mobba. De hangene jeg har prøvd å fullført vgs, har det vært samma greia. Ikke banking, men mye ryktespredning om meg og baksnakking, uten av at jeg Jar gjort de noe. Sliter med å stole på noen som helst, egentlig. Skal sende melding til veileder på nav ang privatist nå, så får vi se hva svaret blir. Mangler typ 2-3 fag for å fullføre vg1 helse tror jeg. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke så mye jeg kan si for at du føler deg bedre, men du gir ikke opp selv om ingenting fungerer. Du er åpen og bevisst på dine følelser, du vil ikke ha det slik lenger. 

Det er jo det viktigste steget man kan ta, for å ta grep på livet.🙂

Anonymkode: 345b9...248

Takk, betyr mye. Vil ikke ha noe ekstraordinært liv, et helt vanlig a4 liv hadde vært fantastisk. Gjennomsnittlig lønn og grei jobb. Trenger ikke noe mer. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

Drømmen hadde egentlig å jobba på treningssenter, bare som resepsjonist. Trening er noe jeg brenner for, så det hadde vært fint egentlig. Problemet er vel bare at betjente senter er på vei ut nå. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

For meg er meningen med livet å hjelpe andre og ikke være selvsentrert og oppdra barn og tjene andre. Ekte kjærlighet som ikke er fokusert på seg selv og sin egen velvære. Det gir meg mye lykke! Er deiligt å glemme meg selv i hverdagene det gjør det så mye mer deiligt å slappe av å nyte hva enn det er di stundene jeg får for meg selv. Før husker jeg det var meg meg meg fra morgen til kveld og hadde mangen timer hver dag til å gjøre hva jeg ville. Jeg gikk lei og satte ikke pris på egenstunden det ble meningsløst.

Anonymkode: 75982...dea

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja er enig der. Vet bare ikke hvordan jeg skal takle 3 uker uten noen jeg kjenner eller vet om. Kommer til å bli tøft men jeg må bare prøve 

Anonymkode: c7f07...e38

Det er jo de tre ukene på DPS hvor du må fokusere på din psykiske helse, det er jo hensikten med å være der.

Anonymkode: 0007c...2f8