Hva er egt poenget med livet.

[AnonymBruker]

Sitter her å vet snart ikke om jeg orker mer. Er 22 år. Drukner i gjeld (over 150k i kredittgjeld) går hos nav og får såpass lite at jeg såvidt klarer meg. Familien drukner også i gjeld, mamma er ufør og klarer seg såvidt. Må hjelpe henne med de få kronene jeg får fordi OL jeg ikke gjør det så havner hun på gata. Pappa er alkis, og jeg er så psykisk syk at jeg klarer ikke å jobbe. Har en deltidsjobb, men jeg tjener MAKS 2k i måneden, noe nav krever tilbake. Har ingenting på greip. Har ikke klart å fullføre vgs på grunn av psykisk sykdom, får ingen jobber fordi jeg har null erfaring, og har ikke noe nettverk heller. NÅR FAEN SKAL LIVET SNU????

om jeg blir stuck i dette marerittet i årevis fremover vet jeg ikke om jeg orker mer. INGENTING har gått min vei i livet, absolutt ingenting. Går å ser alle andre på min alder i det minste i full gang med utddanning og jobb, og her sitter jeg og ikke vet om jeg har nok oenger til mat. Vet ikke Om jeg orker dette livet mer. Er ingenting positivt, absolutt ingenting. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

INGENTING har snudd, folk hsr sagt til meg at ting blir bedre i over 5 år nå, ting har blitt verre. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

Ingen som har noe råd å komme med? Føler meg så lost i Livet at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: c7f07...e38

[MyMichelle]

Trist å høre. Du kan studere hjemme om du vil, NAV kan støtte både voksenopplæring på vgs, og en bachelorgrad. Det er stort sett ikke obligatorisk oppmøte, så du kan lese og skrive hjemme. Å studere, omså bare 10 stp pr. semester kan gi deg mestringsfølelse. Det vet jeg fordi jeg selv har hatt så sterk sosial angst og panikkangst at jeg var ung ufør en tid. 

Livet blir ikke bedre ved et spesielt tidspunkt. Det å ha det godt kommer ikke rekende på ei fjøl.

Livet kan føles som bare dritt, men for å få det bedre må man ta opp den kampen. Du må utfordre deg selv. Først, lev i nuet. Finn noe som er gratis, som du kan gjøre. Gå tur. Og fastlegen bør henvise deg til psykolog. Det finnes også medikamenter som kan være til hjelp.

For meg var denne boken til hjelp; den ga meg styrke: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/bli-best-med-mental-trening-9788272015410

Jeg ønsker deg alt godt fremover.

[AnonymBruker]

Ingenting blir bedre før du endrer tankesett og tar tak i problemene dine selv. Brutalt, men sant. Jeg skjønner det er ekstra vanskelig pga stor belastning og utfordringer hjemmefra, men det er kun du som kan velge hvordan livet skal bli fremover! Første steg er å motivere deg selv til å ta i mot behandling. Og på sikt få en jobb i større stilling, da vil mye løse seg (økonomi, sosialt nettverk, føle seg til nytte).

Lykke til, jeg heier på deg!

Anonymkode: 5276c...a49

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ingen som har noe råd å komme med? Føler meg så lost i Livet at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: c7f07...e38

Du kan også snakke med noen i NAV. Vis, eller lat som, at du er positiv og vil kjempe. Ikke si til dem at du vil gi opp.

[AnonymBruker]

Du er bare 22 år og har hele livet foran deg. Mange som ikke får orden på livet sitt før de er godt over 40 år. Det er du selv som må gjøre en endring for å få det livet du ønsker deg. Ingenting kommer av seg selv. Bruk andre som har gått i fra absolutt ingenting til å få det livet de ønsker seg som inspirasjon.

Anonymkode: 1009a...02d

[Sunshineyellow]

Jeg skjønner at du føler at du må hjelpe moren din og det er utrolig snilt av deg ♡ men samtidig så betyr det ikke at hun havner på gata om du ikke hjelper henne. Kanskje hun bruker pengene feil? 

150 000 høres ekstremt mye ut for deg, men det er et overkommelig beløp. Du kan få snakket med noen på nav som kan hjelpe deg med å få bedre rente på den gjelden. For om du betaler kredittkortrente er det jo ille. Du har lav lønn, så gratis jushjelp har du nok rett på også.

Men det du burde fokusere på nå er å få fullført videregående. Du trenger ikke å ta alle fagene man pleier å ta på et år. Ta det i ditt tempo. 

Lag deg en plan, slik at livet ditt blir bedre. Du har dessverre ikke foreldre å leve opp til, så supert at du spør her

jeg heier på deg og jeg har troa på deg

[AnonymBruker]

Dere sier jeg må ta tak. Men det hsr jeg gjort i årevis uten av at det hsr funka. Har prøvd hvert år i 5 år å fullføre vgs nå, uten av at jeh har klart det. Hver gang jeg har d  snakka med skolene og kommunen ang å ta fagene digitalt får jeg beskjed om at « det er absolutt ikke et alternativ og vi har ikke midlene til det». Vet ikke hva faeb jeg skal gjøre da. Har ikke mulighetene til å fysisk møte opp på vgs akkurat nå. Skal legges inn på døgnavdeling på dps om 2 uker. Har mest lyst til å bare komme meg unna alt og alle egentlig. Har prøvd å spurt om alt dere tipser om er men møter bare en vegg. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

1 hour ago, Sunshineyellow said:

Jeg skjønner at du føler at du må hjelpe moren din og det er utrolig snilt av deg ♡ men samtidig så betyr det ikke at hun havner på gata om du ikke hjelper henne. Kanskje hun bruker pengene feil? 

150 000 høres ekstremt mye ut for deg, men det er et overkommelig beløp. Du kan få snakket med noen på nav som kan hjelpe deg med å få bedre rente på den gjelden. For om du betaler kredittkortrente er det jo ille. Du har lav lønn, så gratis jushjelp har du nok rett på også.

Men det du burde fokusere på nå er å få fullført videregående. Du trenger ikke å ta alle fagene man pleier å ta på et år. Ta det i ditt tempo. 

Lag deg en plan, slik at livet ditt blir bedre. Du har dessverre ikke foreldre å leve opp til, så supert at du spør her

jeg heier på deg og jeg har troa på deg

Jeg må hjelpe henne. Nei hun bruker ikke pengene feil. Hun får såpass lite fra nav, ar hun kun har nok til seg selv. Enda til tross for at hun har enda ei datter som hun har ansvar for, som hun ikke får hjelp av nav til støtte for. Det betyr at de få kronene som lun skal gå Til henne egentlig, nå går til både henne og datra. Derfor hjelper jeg til. Ingenting går rundt. Vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre mer. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

Det er bra du skal inn på DPS. Det kan høres ut som om du bør starte med de psykiske utfordringene du har slik at du kan bli bedre og dermed bli i stand til å fullføre VGS og få den jobb. Men det kan være du trenger å bli mer ovenpå psykisk sett for å få det til og der kan DPS/behandler hjelpe deg.

Anonymkode: 0007c...2f8

[AnonymBruker]

For ikke å snakke om hvor mye jeg skammer meg over at ABSOLUTT ALLE jeg noen gang har kjent på min alder, har gått langt fra meg i livet. Faste jobber og høye utdanninger. Ingen av de vil ha noe med meg å gjøre, har ikke oppnådd en Damn shit. Folk behandler meg som jeg er har eb kognitiv feil elns siden jeg ikke får meg jobb eller utdanning. Jeg bare skjønner ikke hvilket liv dette er å leve. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er bra du skal inn på DPS. Det kan høres ut som om du bør starte med de psykiske utfordringene du har slik at du kan bli bedre og dermed bli i stand til å fullføre VGS og få den jobb. Men det kan være du trenger å bli mer ovenpå psykisk sett for å få det til og der kan DPS/behandler hjelpe deg.

Anonymkode: 0007c...2f8

Ja det er bra. Men jeg er pissredd og hver gang jeg nevner det er det ingen som forstår hvorfor. Skal være innlagt helt alene i 3 uker i en by jeg ikke har noe familie i bortsett fra mamma. Kjenner nesten ingen her, og kan kun dra og komme når jeg vil om jeg får lagt avtale med de. Blir basically isolert i 3 uker og folk synes jeg er rar fordi jeg er pissnervøs. Er så fette lei av å ha ingen å prate med som forstår meg. Ikke en gang psykologen skjønner meg. Kan ikke snakke med mamma, ikke med pappa, ikke med søstra mi, ikke med vennene mine, ikke med noen. Er så lei. 

Anonymkode: c7f07...e38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sitter her å vet snart ikke om jeg orker mer. Er 22 år. Drukner i gjeld (over 150k i kredittgjeld) går hos nav og får såpass lite at jeg såvidt klarer meg. Familien drukner også i gjeld, mamma er ufør og klarer seg såvidt. Må hjelpe henne med de få kronene jeg får fordi OL jeg ikke gjør det så havner hun på gata. Pappa er alkis, og jeg er så psykisk syk at jeg klarer ikke å jobbe. Har en deltidsjobb, men jeg tjener MAKS 2k i måneden, noe nav krever tilbake. Har ingenting på greip. Har ikke klart å fullføre vgs på grunn av psykisk sykdom, får ingen jobber fordi jeg har null erfaring, og har ikke noe nettverk heller. NÅR FAEN SKAL LIVET SNU????

om jeg blir stuck i dette marerittet i årevis fremover vet jeg ikke om jeg orker mer. INGENTING har gått min vei i livet, absolutt ingenting. Går å ser alle andre på min alder i det minste i full gang med utddanning og jobb, og her sitter jeg og ikke vet om jeg har nok oenger til mat. Vet ikke Om jeg orker dette livet mer. Er ingenting positivt, absolutt ingenting. 

Anonymkode: c7f07...e38

Hvorfor klarer du ikke jobbe? Kan ikke du bare melde deg som privatist, og få tatt opp fag? Begynn å løpe. Du trenger å få opp humøret. Løpetrening kan gjøre deg mindre deprimert. Ang mat, kan jeg anbefale dumpsterdiving. Du må ta det med glede. Du kommer i kontakt med nye miljøer. Freakere og miljøvernere, og spennende folk fra Baltikum. De kan du lære av. Dette handler om overlevelse, men det skal også handle om å finne livsgleden. Finn ut hva som inspirerer deg. ikke begrens følelsene dine. Hat. Elsk. Lev! Du har ikke ansvar for din mors økonomi. Du er 22. Du skal ikke levere noe til henne, med mindre du fortsatt bor hos henne. Havner hun på gaten, er det hennes eget ansvar. Trekk deg unna og finn din egen energi!

Anonymkode: 62ed5...e76

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det er bra. Men jeg er pissredd og hver gang jeg nevner det er det ingen som forstår hvorfor. Skal være innlagt helt alene i 3 uker i en by jeg ikke har noe familie i bortsett fra mamma. Kjenner nesten ingen her, og kan kun dra og komme når jeg vil om jeg får lagt avtale med de. Blir basically isolert i 3 uker og folk synes jeg er rar fordi jeg er pissnervøs. Er så fette lei av å ha ingen å prate med som forstår meg. Ikke en gang psykologen skjønner meg. Kan ikke snakke med mamma, ikke med pappa, ikke med søstra mi, ikke med vennene mine, ikke med noen. Er så lei. 

Anonymkode: c7f07...e38

Helt forståelig at du er nervøs. Prøv å prat med de på DPS, de burde vise forståelse for det du føler.

Anonymkode: 0007c...2f8

[AnonymBruker]

Finn en mann, bli mor. Da har du utført den biologiske meningen med livet. Som oftest bedrer psyken seg også med familieforøkelse.

Anonymkode: cb5c5...8c4

[Høhf]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor klarer du ikke jobbe? Kan ikke du bare melde deg som privatist, og få tatt opp fag? Begynn å løpe. Du trenger å få opp humøret. Løpetrening kan gjøre deg mindre deprimert. Ang mat, kan jeg anbefale dumpsterdiving. Du må ta det med glede. Du kommer i kontakt med nye miljøer. Freakere og miljøvernere, og spennende folk fra Baltikum. De kan du lære av. Dette handler om overlevelse, men det skal også handle om å finne livsgleden. Finn ut hva som inspirerer deg. ikke begrens følelsene dine. Hat. Elsk. Lev! Du har ikke ansvar for din mors økonomi. Du er 22. Du skal ikke levere noe til henne, med mindre du fortsatt bor hos henne. Havner hun på gaten, er det hennes eget ansvar. Trekk deg unna og finn din egen energi!

Anonymkode: 62ed5...e76

Jeg har det ikke i meg å fullstendig ignorere henne å la henne havne på gata, det skjer ikke, og jo jeg bor hjemme. Begynn å løpe? Kødder du? Jeg trener hver jævla dag jeg, 3 timer med hard styrketrening, men har mista fullstendig gnisten for trening. Ja jeg kan ta opp fag, men det koster penger og da må jeg få støtte til det. Klarer ikke å jobbe fordi jeg relativt ofte er suicidal. Kan være helt fin en dag, for så ha lyst til å ta livet mitt neste dag. Svinger opp og ned konstant hele jævla tida. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Finn en mann, bli mor. Da har du utført den biologiske meningen med livet. Som oftest bedrer psyken seg også med familieforøkelse.

Anonymkode: cb5c5...8c4

Jeg er en mann. 

Anonymkode: c7f07...e38

[Høhf]

Just now, Høhf said:

Jeg har det ikke i meg å fullstendig ignorere henne å la henne havne på gata, det skjer ikke, og jo jeg bor hjemme. Begynn å løpe? Kødder du? Jeg trener hver jævla dag jeg, 3 timer med hard styrketrening, men har mista fullstendig gnisten for trening. Ja jeg kan ta opp fag, men det koster penger og da må jeg få støtte til det. Klarer ikke å jobbe fordi jeg relativt ofte er suicidal. Kan være helt fin en dag, for så ha lyst til å ta livet mitt neste dag. Svinger opp og ned konstant hele jævla tida. 

Glemte å trykke på anonym, men jeg er TS

[AnonymBruker]

Høhf skrev (1 minutt siden):

Jeg har det ikke i meg å fullstendig ignorere henne å la henne havne på gata, det skjer ikke, og jo jeg bor hjemme. Begynn å løpe? Kødder du? Jeg trener hver jævla dag jeg, 3 timer med hard styrketrening, men har mista fullstendig gnisten for trening. Ja jeg kan ta opp fag, men det koster penger og da må jeg få støtte til det. Klarer ikke å jobbe fordi jeg relativt ofte er suicidal. Kan være helt fin en dag, for så ha lyst til å ta livet mitt neste dag. Svinger opp og ned konstant hele jævla tida. 

Hvorfor kan du ikke ta en time løping og to med styrketrening? Jeg har brukt løping for å bli mindre deprimert. Det som skjer er at man kan romme det mørke på en bedre måte. Løping stabiliserer psyken!

Anonymkode: 62ed5...e76