Folk på 40 og oppover : lever dere i nuet eller bruker mye energi på sørge over den tapte ungdomstida

[AnonymBruker]

Lever fortsatt som om jeg var 20 selv om 48 nå. Ser ingen grunn til å endre på dette.

Anonymkode: 77040...bf6

[AnonymBruker]

For et spørsmål. 

Ungdomstiden er ikke tapt. Den er levd. 

Jeg sørger ikke. Men jeg er ensom.

Anonymkode: a251b...be6

[AnonymBruker]

Jeg er en nostalgisk person som liker å mimre, men jeg sørger ikke over noe. Jeg lever i nuet og har det bedre med meg selv  nå enn jeg hadde som ungdom.

Anonymkode: 8bc24...91d

[AnonymBruker]

Den er jo ikke tapt med mindre man fikk barn tidlig i tenårene. 

Anonymkode: 75ece...bfb

[AnonymBruker]

Jeg er førti, feit og ferdig. Sårt å tenke at ungdommen er helt forbi. Spiler levner ingen tvil om å være ca halvveis i livet. Kjenner ofte på melankoli, selv om livet er godt nå også, med god økonomi og familieliv. 

Anonymkode: 5e8bd...305

[AnonymBruker]

Jeg er 44 og har det fint nå… men jeg savner av og til å være ute og bare danse bort natta med vennene mine. Savner å flørte litt uskyldig med menn. Savner å henge med vennene mine hver dag, nå ses vi gjerne fire ganger i året. Det er bare savn, ingen sorg. Ungdomstiden min ble godt brukt. 

Men det jeg har fortsatt med selv om jeg er i 40-årene er å reise, langt og til uvanlige steder. Jeg lovte meg selv som 20-åring at jeg skulle se (nesten) hele verden, og det holder jeg på med fortsatt. Reising blir man heldigvis aldri for gammel til, så lenge helsa holder. 

Anonymkode: c5790...b20

[Harikkepeiling]

Jeg har vel alltid vært en gammel sjel, så er ganske lik som før. Men i 20 årene hadde jeg en del folk å snakke med. Det har jeg ikke nå

Endret 28. januar 2024 av Harikkepeiling

[AnonymBruker]

Problemet er at det ikke bare er alderen som har økt; samfunnet har også endret seg, og dagens 20-åringer som lever livet sitt klistret til skjermen, har en helt annen virkelighet å forholde seg til en 20-åringer før i tiden, som kunne finne på mye dumt, men dette ble glemt uken etter. Med sosiale medier, rykter og drama får selv bagateller evig liv, og dagens unge er preget av dette, der de ikke engang tør å dusje etter gymtimen, for ikke å snakke om å løpe nakne gjennom byens hovedgate, som var en av russeknutene før i tiden.

Jeg savner den politiske verdenssituasjonen da Berlinmuren falt, den kalde krigen var over og man var ved inngangen til 1990-årene; boligprisene var på et levelig nivå der man kunne få en bolig for en årsinntekt - og livet og fremtiden var noe man kunne glede seg til. I 2024 er framtiden noe man helst vil unngå å tenke på, for både unge og eldre; vi er kommet dit der man var i slutten av 1930-årene, der framtiden med rette så mørk ut.

Anonymkode: b7881...98c

[AnonymBruker]

jeg synes det er mange umodne og lite reflekterte svar her, fra 40-åringer som ikke ser ut til å ha tatt inn over seg at de er midt i livet om ca to sekunder.

Og hva betyr det at ungdomstiden er "levd"? den er fremdeles bak deg, og foran deg ligger alderdommen.

Det er mange dører som er lukket, det er mennesker som ikke er med deg lenger. Jeg er 50+, og synes det er utfordrende å ikke være nostalgisk og melankolsk når jeg på hva som ligger foran meg i forhold til hva som ligger bak meg.

Anonymkode: a73a6...f20

[AnonymBruker]

Jeg ser framover. Mye å glede meg til! 🤩

Anonymkode: cd9b5...fae

[makkapakka]

Savner ikke stresset i ungdomstida, koser meg med 50 åra, fin tid...

[AnonymBruker]

Jeg er av de som syns det var ekstremt slitsomt å være ungdom. Jeg brukte lang tid på å finne min plass og min identitet. Det er ikke en periode jeg ønsker tilbake. Takke meg til å være 40+, litt feit med noe Tv-titting, men først å fremst ha mulighet, selvtillit og økonomi til å gjøre akkurat det jeg vil, når jeg vil

Anonymkode: 427e5...3b3

[AnonymBruker]

Jeg blir 48 i år og føler på et vis at jeg har det travelt med å leve. Jeg sørger ikke over tapt ungdomstid, men kan kjenne på en sorg over alle årene man aldri får tilbake. At jeg har «brukt opp» halve livet mitt og at jeg ikke er halvveis i å oppleve alt jeg hadde drømt om. 
Men jeg har det veldig fint, og er på et godt sted i livet. Jeg har en fantastisk mann, ungene er over tjue og på tur ut av redet. Vi har hatt mange fine år hvor vi har fulgt opp ungene, og fått opplevd mye med dem. Nå bruker vi mer tid på oss selv. Vennene våre har også voksne barn, så vi har et veldig sosialt liv.  Konserter, middager, reiser, et glass vin på en bar et par dager i uka. Sexlivet har aldri vært bedre, og forholdet har fått en ny vår. Vi er litt som forelska fjortiser igjen.
 Jeg trener mye og tar godt vare på meg selv, så ser bedre ut og er i bedre form enn noen gang før. Så jeg føler absolutt ikke livet er over selv om jeg nærmer meg femti, men som sagt kjenner jeg på en følelse av å ha det travelt. Jeg vil rekke så mye samtidig som jeg bestreber å være tilstede i nuet med hele meg. 

Anonymkode: 341c1...117

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er litt på de siste. Får ikke perioden tilbake. Men car jo fest, sexig moro. Nå er det tv, fedme og overgangsalder rundt hjørnet 

Anonymkode: 0d332...9df

Nei.

Nettopp blitt 40år. Ser ut som jeg er 30 og er helt lik som for 10 år siden. Utenom at jeg takler ikke fest bra...blir altfor dårlig,så sånnsett jo har endret meg til å bli mer hjemmekjær. 

Anonymkode: 3a508...40b

[AnonymBruker]

Har alltid hater festing. Hadde en slitsom tid med mye ubehagelig og uønsket oppmerksomhet fra menn. Fra jeg var 20 til 38 eller noe. Som 43 åring har jeg sluppet alt dette. Fantastisk. 

Anonymkode: 0d001...2a8

[AnonymBruker]

13 hours ago, DelvisPresley said:

Jeg er ikke 40 på et par år enda. Men angrer på det meste i livet.

Uvirkelig at jeg var 19 år i 2005, og at livet mitt har fordoblet seg i tid siden da. De neste 19 årene går enda fortere, og da er jeg 56. Men tror ikke jeg kommer så langt.

Kjenner meg igjen. 

Anonymkode: 139e5...b62

[AnonymBruker]

Ungdomstiden min var kjempekjekk. Og synes livet har gitt meg mange gode opplevelser og minner også i 30- og 40-åra. Har ikke behov for å være ungdom igjen. Jeg liker å være 45 også 😊

Anonymkode: 619e1...1ef

[AnonymBruker]

Den er jo ikke tapt så lenge man levde den til det fulle. Nye vennskap, avsluttede vennskap, kjærlighet, kjærlighetssorg, bli kjent med seg selv og finne ut hva man trenger, hvilke typer mennesker man trenger i livet (og ikke), og ikke minst reise masse!!

 

Har nå funnet roen og lever i et lykkelig og stabilt kjærlighetsforhold. 
 

Det jeg savner er prisnivået, bedre vær, og mindre konflikter i verden. Føler med de som er unge nå.

Anonymkode: c04b8...3ba

[MyMichelle]

Lever i nuet. Det er mye bedre enn ungdomstiden. Har ikke tapt noe som helst, men fått mer selvtillit og bedre selvbilde. Festing har jeg aldri vært interessert i.

Problemene med overgangsalderen tar jeg når den tid kommer.

Har aldri hatt fedme, og skal ikke få det heller. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Er litt på de siste. Får ikke perioden tilbake. Men car jo fest, sexig moro. Nå er det tv, fedme og overgangsalder rundt hjørnet 

Anonymkode: 0d332...9df

Tenker over tyveårene jeg fikk kasta vekk av en utro idiot for så å velge en enda verre kjæreste etter det igjen. Skulle aldri ha kasta vekk tida på de. Skulle også ha fått hjelp tidligere med selvtilliten og den sosiale angsten sånn at jeg kunne ha studert til det jeg egentlig ville bli og hatt en godt betalt jobb i dag. Får aldri disse årene tilbake. Jeg var slank og pen og kunne ha fått en ordentlig mann men var altfor sky så isolerte meg mesteparten av tida og er irritert på meg selv for det i dag, for livet kunne ha blitt så annerledes. Jeg hadde heller ikke så godt av de narsissistiske foreldrene som aldri brydde seg. 
 

 

 

Anonymkode: c510f...882