Å komme opp i en tragedie? Sykemelding?

[AnonymBruker]

Jeg vet at sorg ikke skal være en sykemeldings -årsak. Men hva gjorde dere som har mistet et barn, voksent barn eller opplever å miste en som er dere nære? Hva om en person i familien er meldt savnet osv? Da er det ikke enkelt å fungere i arbeid. Gikk dere til lege og ble sykemeldt? 

Jeg har hatt vanskelige situasjoner og er fortsatt i en sorg. Begge barna mine er voksne. De lever,  men jeg har et voksent barn med psykiske problemer pluss alkoholproblemer.  Dette har ført til våkne netter der vi måtte lete opp hvor han var. Men han har alltid kommet til rette. Har mye angst for at noe kan skje han. Det er en sorg å ha et barn med psykiske lidelser. Men jeg trøster meg med at han lever. Og jeg ville ikke vært uten han. Jeg har et barn til. Det svevde mellom liv og død pga hjertefeil, men ble reddet via en organdonor. Da ble jeg sykemeldt. Det var en tung prosess. 

Pga erfaringene mine går tankene til hvordan det er å stå midt i det verste. Å miste. Og hvordan folk håndterer slike situasjoner. 

Anonymkode: 8292a...2a5

[AnonymBruker]

Mange arbeidsgivere gir velferdspermisjon med lønn, er det dn mulighet?

Anonymkode: 665d1...e4d

[AnonymBruker]

Då eg var i livskrise, tenkte eg ikkje tanken på sjukemelding eingong. Men ein klok og trygg sjef var den som råda meg til å gå til legen for sjukemelding. ❤️ Evig takksam for det

Anonymkode: b4304...900

[Blueberrymuffin]

Velferdspermisjon som noen nevner over. Mange opplever også å få en psykisk knekk, det kan man også få sykemelding for.

Det er lov å beskytte seg selv og ta ut sykemelding når man er sårbar og står i en tragedie eller veldig belastende situasjon  

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Mange arbeidsgivere gir velferdspermisjon med lønn, er det dn mulighet?

Anonymkode: 665d1...e4d

Jeg vet ikke. Jeg er i en slags frykt over fremtiden. Spesiellt pga mitt psykisk syke voksne barn. Men hvis det inntreffer noe som gjør det vanskelig å gå på jobb så må det nok finnes løsninger. Men spørsmålet om jeg får velferdspermisjon om jeg måtte trenge det? Det er nok er valg av arbeidsgiver? Sykemelding er mer safe tenker jeg. Da blir jeg meldt syk av hendelser foreks. Og arbeidsgiver er nødt å gi meg tid til å komme seg til hektene. 

Anonymkode: 8292a...2a5

[AnonymBruker]

Just now, Blueberrymuffin said:

Velferdspermisjon som noen nevner over. Mange opplever også å få en psykisk knekk, det kan man også få sykemelding for.

Det er lov å beskytte seg selv og ta ut sykemelding når man er sårbar og står i en tragedie eller veldig belastende situasjon  

Jeg mener at det å ha et psykisk sykt voksent barn er hardt nok i seg selv. Det påvirker meg. Personen klarer ikke å arbeide osv. Men jeg prøver å fungere på jobb. Men jeg vet at en plass blir det en grense for hva jeg kan tåle av belastninger.  Jeg vil da sikkert velge sykemelding, itilfelle jeg får nei om velferdspermisjon. 

Anonymkode: 8292a...2a5

[AnonymBruker]

Selv om man hadde klart å jobbe er det ofte ikke tid til å gå på jobb fordi man skal ordne begravelsen hos begravelsesbyrået, time hos presten og gå i begravelsen eller urnenedsettelse.

I tillegg skal man kjøpe gravstøtte hos produsenter av stein som ofte stenger kl 15.

I tillegg er det mange tlf og papirer som skal ordnes og da må man ringe mellom 9-15.

Er man på jobb får man ikke gjort disse tingene.

Anonymkode: 05bff...0bb

[AnonymBruker]

Synes det er synd at Norge ikke har egne velferdspermisjon-ordninger for alle. Vet at enkelte arbeidsgivere har det, men slike ting burde vært nedfelt i lovverket og likt for alle. Det er ikke rart at Norge er i sykemeldingstoppen når vi ikke kan tilby slike ordninger for mennesker som gjennomgår sorg eller livskriser. 

Om sorgen er så stor at man ikke fungerer på jobb, har man rett på sykemelding. Men det burde vært bedre ordninger ❤️ 

Anonymkode: 8e08d...621

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Synes det er synd at Norge ikke har egne velferdspermisjon-ordninger for alle. Vet at enkelte arbeidsgivere har det, men slike ting burde vært nedfelt i lovverket og likt for alle. Det er ikke rart at Norge er i sykemeldingstoppen når vi ikke kan tilby slike ordninger for mennesker som gjennomgår sorg eller livskriser. 

Om sorgen er så stor at man ikke fungerer på jobb, har man rett på sykemelding. Men det burde vært bedre ordninger ❤️ 

Anonymkode: 8e08d...621

Det er synd. Jeg håper jo at jeg aldri skal komme i en situasjon der jeg mister ett av barna mine. Men tankene om hvordan jeg skulle taklet det er tilstede, spesiellt pga jeg har et psykisk sykt voksent barn som det har vært tøffe bekymringer rundt. Rart å tenke på at jeg tenker på dette før noe har skjedd. Men det blir jo sånn når vedkommende har nesten blitt meldt savnet noen ganger, og etter flere innleggelser osv. Jeg hadde ikke klart jobben om noe verre skjedde. Jeg sliter allerede.  Det er synd at det er dårlig system om permisjonsordninger i Norge. Jeg må ty til sykemelding om belastningen blir for stor, tror jeg. 

Anonymkode: 8292a...2a5

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Synes det er synd at Norge ikke har egne velferdspermisjon-ordninger for alle. Vet at enkelte arbeidsgivere har det, men slike ting burde vært nedfelt i lovverket og likt for alle. Det er ikke rart at Norge er i sykemeldingstoppen når vi ikke kan tilby slike ordninger for mennesker som gjennomgår sorg eller livskriser. 

Om sorgen er så stor at man ikke fungerer på jobb, har man rett på sykemelding. Men det burde vært bedre ordninger ❤️ 

Anonymkode: 8e08d...621

Sorg og livskrise er liksom ikke god nok årsak til å være borte fra jobb. Men det påvirker funderingen og det psykiske. Det burde være egne ordninger for dette ❤️

Anonymkode: 8292a...2a5

[AnonymBruker]

Det er opp til legen å avgjøre om sykmelding bør benyttes. Velferdspermisjon med lønn synes jeg høres rart ut at skal løse noe her i og med at problemet ikke er forbigående.

Anonymkode: 78259...722

[Eloise12345]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er opp til legen å avgjøre om sykmelding bør benyttes. Velferdspermisjon med lønn synes jeg høres rart ut at skal løse noe her i og med at problemet ikke er forbigående.

Anonymkode: 78259...722

Sykemelding er nok løsningen i denne situasjonen. Det spørs situasjon.  

Endret 28. januar av Eloise12345

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet ikke. Jeg er i en slags frykt over fremtiden. Spesiellt pga mitt psykisk syke voksne barn. Men hvis det inntreffer noe som gjør det vanskelig å gå på jobb så må det nok finnes løsninger. Men spørsmålet om jeg får velferdspermisjon om jeg måtte trenge det? Det er nok er valg av arbeidsgiver? Sykemelding er mer safe tenker jeg. Da blir jeg meldt syk av hendelser foreks. Og arbeidsgiver er nødt å gi meg tid til å komme seg til hektene. 

Anonymkode: 8292a...2a5

Velferdspermisjon er en rettighet du har. Ta kontakt med fagforeningen din eller les reglementet på din arbeidsplass for informasjon. Er ofte tidsbegrenset til 2 uker. Brukes i akutte kriser, dødsfall i nær familie osv. sykemelding får du ikke uten at du er syk selv. Er det akutte, ytre hendelser er ofte sykemelding aktuelt før du selv får symptomer på sykdom.

Anonymkode: 665d1...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er opp til legen å avgjøre om sykmelding bør benyttes. Velferdspermisjon med lønn synes jeg høres rart ut at skal løse noe her i og med at problemet ikke er forbigående.

Anonymkode: 78259...722

Jeg leser spørsmålet som hva gjør TS hvis situasjonen blir akutt verre, type et av barna plutselig dør eller lignende. Derfor jeg foreslo sykemelding. For varige utfordringer er jeg enig i at velferdspermisjon ikke løser noe.

Anonymkode: 665d1...e4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Då eg var i livskrise, tenkte eg ikkje tanken på sjukemelding eingong. Men ein klok og trygg sjef var den som råda meg til å gå til legen for sjukemelding. ❤️ Evig takksam for det

Anonymkode: b4304...900

Da var du heldig med sjefen din❤️Min erfaring er at det går en stund "å bite tenna sammen" og stå i det, men så smeller det for mange hvis man ikke får noe slack eller tilrettelegging på jobb. Dessverre. Det burde vært mye større toleranse for at det er menneskelig å stå i vanskelige livssituasjoner, men i mange bransjer (helsevesenet for min del) er det ikke rom for det fordi alle må prestere maksimalt hele tiden for å få det til å gå rundt. 

Anonymkode: 97550...337

[AnonymBruker]

Det går på din helsetilstand, og når duver i sorg, livskrise er det noe som går utover din helse. Be om en sykmelding. Fullt eller gradert. Det er viktig at du tar vare på deg selv. Men viktig at du ikke legger deg ned når du er sykmeldt og forsvinner inn i et tankespinn. 

Anonymkode: a0bf4...fdb

[AnonymBruker]

Er lege og synes systemet med at livskrise ikke er "sykdom" er helt håpløst. En skilsmisse eller sykt barn kan jo være hundre ganger verre enn en brukket arm eller influensa. Strengt tatt åpner ikke loven for sykmelding med mindre det ikke er pga egen "sykdom, skade eller lyte". De fleste leger vil jo sykmelde i slike situasjoner likevel, men man må ha klar et argument i journalen om at vedkommende er blitt syk av sin vanskelige situasjon. I tilfelle ettersyn. Noen er veldig bokstavtro og pasienter blir derfor også behandlet forskjellig. En kollega mistet forresten sykmeldingrettigheter etter å ha sykmeldt for mange for sosiale problemer/kriser. Hvis det er for mange sykmeldte i Norge eller "for lett" å bli sykmeldt bør man heller gå ørlite ned på utbetalingene. 

Anonymkode: 9c327...870

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 11.38):

Jeg vet ikke. Jeg er i en slags frykt over fremtiden. Spesiellt pga mitt psykisk syke voksne barn. Men hvis det inntreffer noe som gjør det vanskelig å gå på jobb så må det nok finnes løsninger. Men spørsmålet om jeg får velferdspermisjon om jeg måtte trenge det? Det er nok er valg av arbeidsgiver? Sykemelding er mer safe tenker jeg. Da blir jeg meldt syk av hendelser foreks. Og arbeidsgiver er nødt å gi meg tid til å komme seg til hektene. 

Anonymkode: 8292a...2a5

For meg som arbeidsgiver vil utallige sykemeldinger bli svært kostbart. 

Er det riktig at det er arbeidsgiver som skal betale for "dine vanskeligheter" privat? 

Når det er sagt, så hadde jeg også lagt til rette for krisesituasjoner i hjemmet, men hvis dette blir regelmessig, vil det både bli tungt for andre kolleger, samt en byrde økonomisk. Og sånn skal det vel heller ikke være? 

Anonymkode: dc321...866

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 13.51):

Selv om man hadde klart å jobbe er det ofte ikke tid til å gå på jobb fordi man skal ordne begravelsen hos begravelsesbyrået, time hos presten og gå i begravelsen eller urnenedsettelse.

I tillegg skal man kjøpe gravstøtte hos produsenter av stein som ofte stenger kl 15.

I tillegg er det mange tlf og papirer som skal ordnes og da må man ringe mellom 9-15.

Er man på jobb får man ikke gjort disse tingene.

Anonymkode: 05bff...0bb

Men ts sin situasjon er ikke at noen har dødd, og all den jobben og sorgen som kommer etter det. TS er i en situasjon jeg tenker hun må lære seg å leve med. Mange opplever at noen som står en nær har en livslang sykdom som svinger, og som skaper usikkerhet. Men det er en usikkerhet man må lære seg å leve med. Å oppleve død, er en akutt krise. Å være nærstående til noen med alvorlig sykdom, er en variabel krise (fordi om selvsagt det å miste et barn vil medføre en vedvarende sorg).

Jeg tenker at ts fint kan snakke med arbeidsgiver, og forklare situasjonen, men hvis alle som er nærstående til noen med kronisk sykdom skulle sykemelde seg, ville det ikke bli mange igjen i jobb....

Anonymkode: 7418c...77d