Gå til innhold

Det er jo helt vanlig for slanke mennesker å tenke gjennom hva kan spise og ikke spise?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Kjenner meg igjen i TS. Jeg er 35 år, slank og trener en del, og veldig glad i mat, både sunn og usunn. Jeg har sånn ca oversikt over kalori-innhold i en del ting, men aldri telt det. Men jeg tenker jo som deg over hva jeg spiser hver dag, og tar jo aktive valg.

Lunsj i kantine på jobb. Spiser til jeg er mett, men kan jo noen ganger tenke at det kunne smakt godt med den ekstra brødskiven med syltetøy etterpå som mange gjør, men som jeg står over fordi jeg er jo mett. 

Eller når jeg går fra jobb til bussen og er ganske sulten, så blir jeg også fristet av at det lukter nydelig bakevarer når jeg går forbi en kafè eller la meg friste av å kjøpe en sjokolade. Da tar jeg et valg om å stå over det fordi jeg vet jeg skal hjem å spise middag. Grunnen er ikke bare vekt men også at kroppen føles bedre av å ikke spise sukker/sjokolade/godteri (oppblåst, sliten osv)

Det samme på kvelden, så er det veldig fristende å bare brekke av noen biter sjokolade og spise det, men velger å lage meg noen knekkebrød/skål med yoghurt osv. Mens andre ganger blir det den sjokoladen :) Så ja, aktive valg hver dag, selv om mye går på automatikk, så er jo fristelsene der for meg også

 

Anonymkode: 439f7...8ba

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.43):

Har alltid vært slank og tenker aldri over hva jeg spiser😊 

Anonymkode: cebc5...777

Det burde du. Slank er ikke ensbetydende med sunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, dette stemmer nok ikke helt! Jeg har et ok kosthold men har perioder med altfor mye pizza, hamburger, sjokolade, potetgull osv. Jeg merker ikke noe særlig endring på vekta, men tror det er fordi at jeg alltid har vært veldig småspist. Blir fort mett og sliter med å trykke i meg porsjoner man blir servert ute på restauranter og besøk. Er proppmett etter 2 pizzastykker. Slitsomt å spise på besøk fordi jeg føler meg så uhøflig når jeg ikke klarer spise hele biffstykket jeg har fått tildelt, men det bare går ikke.. Spiste derimot lett en hel pizza en periode jeg hadde en svært fysisk jobb og var aktiv hele dagen, men dette avtok så fort jeg sluttet den jobben. Fascinerende å oppleve hvordan kroppen tilpasser seg!!

Edit: Jeg har alltid vært supertreig på å spise, tygger i en evighet og forhaster meg aldri. Klarer ikke spise fort. Dette er kanskje grunnen til at jeg er småspist - jeg kjenner metthetsfølelse der andre aldri rakk det før de allerede har spist mye mer enn nødvendig? En tanke bare.

Endret av Her
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.25):

Ref debatten om 16 ukers helvete. Til info så har jeg ikke sett programmet, og ikke satt meg veldig godt inn i debatten etter at en deltaker stod frem om tanker etter programmet, men har lest litt her og der. 

Jeg skjønner at det kan være en stor omveltning å radikalt endre livsstil, fra å omtrent spise og drikke det kan ønsker, til å måtte spise og drikke både mindre og bedre for å nå en vekt man ønsker. 

Men slik jeg ser det er det normalen for slanke mennesker å tenke gjennom hva kan spise og ikke. Ellers hadde man jo ikke vært slank. Jeg har alltid vært slank, og sånn sett har jeg ikke perspektivet til en overvektig som skal leve som en normalvektig.

Men jeg må hele tiden vurdere hva jeg spiser. Det er noe som stort sett går automatisk, ettersom jeg er vant til det. Men jeg ser ikke på dette som sykelig, det er helt normalt.

Jeg hadde også gått opp i vekt om jeg hadde spist nøyaktig det jeg hadde lyst på. Jeg har jo mye mer lyst på pizza enn grønnsaksgrateng. Og spiser jeg pizza tar jeg 1-2 pizzastykker, selvom jeg sikkert kunne spist 3-4. Står ofte over bakst på jobb, for hadde jeg tatt et kakestykke eller en muffins hver gang en kollega hadde bakt, så hadde det vært flere ganger i uken. Og igjen, hadde jeg alltid spist det jeg har lyst på, så hadde jeg også gått opp i vekt.

Jeg kan også fint gå eller løpe en tur etter et etegilde, det er godt for både kropp og hode. Har aldri tenkt at det er sykelig heller, det er normalt. 

Men igjen, for en person som har plutselig har begynt å leve som jeg beskriver, så oppleves det kanskje sykelig? 

Vil gjerne høre deres tanker rundt temaet. 

Anonymkode: 821b1...725

Tror du har misforstått. Det er ikke det det er snakk om.

Endret av Grüner
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er gjengangere i denne tråden, er jo hvor ekstremt heldige enkelte er med genene sine.

Vi er lang i fra skapt like.

Anonymkode: 5994d...5ba

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.1.2024 den 9.41):

Det er en trend på alle områder å ta ansvar bort fra individet, og legge ansvaret over på samfunnet og systemet. 

Anonymkode: fed9f...d9d

Det er fordi enkeltindividet er oppvokst med ulike matvaner. Overklassen og øvre middelklasse har råd til fisk og rent kjøtt, mens arbeiderklassen spiser kneip med prim, pasta, pannekaker og pølser. Overvekt er samfunnets ansvar, på individnivå vil ulike mennesker ha lav kunnskap, noen tror fem om dagen er tre bananer oh to glass juice( det er jo bare sukker og vann🤣

Anonymkode: 293d8...8b3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Adrenalina1 skrev (10 minutter siden):

Det burde du. Slank er ikke ensbetydende med sunn.

Noen av oss spiser både sunt og variert, uten å måtte tenke over hva vi spiser. 

Det er helt naturlig for meg å hente meg en gulrot eller ett eple om jeg er småsulten, fremfor en sjokolade. 
Det er helt naturlig for meg å velge vann fremfor brus, til både mat, kino, og andre anledninger. 
Slike valg for meg går helt automatisk, grunnet smakspreferanser. 

Jeg ser dette veldig på en del samlinger hvor det er buffet. Jeg velger nesten alltid salater eller supper til lunsj, mens mange lesser på med varmmat og masse saus. Jeg spiser meg mett på salaten, og tar kun en kopp kaffe etterpå, mens andre må ha litt av alt som står på dessertbordet. Jeg tenker aldri på at kakene eller desserten er usunn, jeg tenker bare på at jeg er mett og det virkelig ikke frister med noe søtt da. Har jeg lyst på kake, så tar jeg selvfølgelig det, men det er svært sjeldent jeg får lyst på det. 
 

Anonymkode: 718af...f8e

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ofret det aldri en tanke før jeg begynte å nærme meg 40 og la på meg litt. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid vært slank, pleide aldri å tenke over hva jeg spiste, visste knapt hva en kalori var. Så utviklet jeg en spiseforstyrrelse da jeg var 20, og har siden den gang alltid tenkt over hva jeg spiser. Selv om jeg for lengst har blitt kvitt spiseforstyrrelsen, husker jeg fortsatt kalorier i alt, og automatisk regner sammen. 

Anonymkode: 836af...624

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært overvektig hele livet, jeg var overvektig som 4 åring, ble satt på slankekur med rideleir som belønning som 9-åring, fikk kommentarer på kroppen min i begravelsen til pappa som 10-åring. Var på Grete Roede kurs som 12-åring og har aldri noensinne vært i en legetime, familiesammenkomst eller lignende der vekta mi ikke var tema. Jeg er feit og jeg har prøvd alt. Jeg har prøvd og hata alt med kropp og mat i 40 år. Tro du meg, jeg tenker over hva, når, hvordan og hvor mye jeg både spiser, drikker og er i bevegelse.

Jeg kan alt og litt til om slanking, vekt og kosthold. Jeg blir aldri mett, jeg kan spise til jeg kaster opp og fortsatt være sulten. Jeg kan overspise på sylteagurk. Jeg kan åpne en pakke tørr spaghetti og spise denne uten å registrere at den går ned og jeg kan ha uker og måneder med perfekt selvkontroll der jeg ikke spiser så mye som enn brokkolibukett mer enn jeg har lagt inn i matplanen.

Jeg går på Wegovy nå uten å ha oppnådd særlige resultat der heller, jeg har opplevd å bli mett for første gang i livet, jeg har opplevd å ikke ha lyst på mat for første gang i livet men jeg har også opplevd at det ikke bare handler om hva kroppen min sier og behøver, det sitter uendelig mye dypere enn det for min del så jeg kan fortsatt overspise og overkjøre kroppens signaler med letthet. 

For meg og mange andre handler det altså ikke bare om vurderinger, ansvar eller valg. Det er nettop sykelig. Fedme er en kronisk sykdom og jeg kan ikke styre det noe mer enn jeg kan styre hva jeg er allergisk mot. Jeg kan bare jobbe med å tilrettelegge og forhindre, så går det ikke alltid så jobben bare fortsetter hver eneste dag, hver eneste time og hvert eneste minutt. 
Du som er normalvektig og ikke må ta samme jobb hver dag, hver time og hvert minutt har en frihet jeg ikke har så vær så snill og respekter at jeg vet hva min situasjon er.

Anonymkode: f3709...253

  • Liker 4
  • Hjerte 6
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det som er gjengangere i denne tråden, er jo hvor ekstremt heldige enkelte er med genene sine.

Vi er lang i fra skapt like.

Anonymkode: 5994d...5ba

Slutte å skylde på genene dine nå, ta litt ansvar! Det er ekstremt få som ikke kan, de fleste gidder ikke, det er sannheten.

Anonymkode: 7fed3...f0c

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Slutte å skylde på genene dine nå, ta litt ansvar! Det er ekstremt få som ikke kan, de fleste gidder ikke, det er sannheten.

Anonymkode: 7fed3...f0c

Opplever du stor glede av å fatshame og slenge dritt til anonyme mennesker på nett? 

  • Liker 5
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uenig i at det er slik TS beskriver for naturlig slanke mennesker. Det går helt fint an å spise det man har lyst på i den mengden man orker og fortsatt være slank. Det TS beskriver er vel heller en som har selvdisiplin nok til å holde seg slank framfor en naturlig slank person. 

Anonymkode: 30d4e...4cb

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tone83 skrev (På 28.1.2024 den 9.30):

Enig, jeg burde helt klart gjøre som deg og irriterer meg over at jeg alltid finner en unnskyldning til å ta dårlige valg. Hvorfor er jeg så forbanna svak. 

Du er ikke svak, du er avhengig. Sukker og raske karbohydrater trigger matlysta. Kommer du deg igjennom et par mnd på f.eks en versjon lavkarbo så blir det mye lettere. Lurt å lese seg litt opp da mange tror det handler om mye fett og lite karbohydrater, når det egentlig handler om rent kjøtt, masse grønnsaker, og minst mulig ultraprosessert. Så kan man lage knekkebrød/brød/frokostblandinger, pannekaker etc på mandelmel, sesammel, nøtter, frø, quinoa alt etter hva man skal lage. Så kan det være lurt å holde seg unna melk og yoghurt, masse sukker i form av laktose, og myse som er hormonforstyrrende 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ser på inntak av mat som mer enn det er, en trøst, et tilholdssted, et sted å beskytte seg. Noen ser på det med forutbestemte og deterministiske briller, det er også en obskur form for beskyttelse, min form for selvtillit: "Vi har råd til fisk og slankeoperasjon etc.". Noen lager bevisst og ubevisst inn en identitet i det. Men sannheten er jo at hele verdens befolkning spiser hver dag.  Andre tenker bare at mat er mat, og at spiser en mindre, så går en bare ned i vekt. Verken mer eller mindre. 

Endret av Hoia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det som er gjengangere i denne tråden, er jo hvor ekstremt heldige enkelte er med genene sine.

Vi er lang i fra skapt like.

Anonymkode: 5994d...5ba

Det verste er at mange ikke vet hvor mye stress og mangel på søvn også spiller inn på alle prosesser i kroppen - inkludert metabolismen.

Anonymkode: 37533...8d1

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eller typisk: "Vi har matvarer som får forbrenningen til å øke". Typisk vet hvilket tall under yoghurten, på brisen, på saften, på melken vi skal velge. Det beste er uansett å bare spise sunt uten å tenke på tallene. Så hvis vedkommende som kan tallene samtidig sier "Det er jo helt vanlig for slanke mennesker å tenke gjennom hva de spiser", så er det en dobbelhet i det. 

Endret av Hoia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste er å ikke ta den easy-veien, men bare peile seg inn mot et vanlig og sunt kosthold som en har over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hoia skrev (19 minutter siden):

Jeg tror det beste er å ikke ta den easy-veien, men bare peile seg inn mot et vanlig og sunt kosthold som en har over lang tid.

Det er vel det de kaller overflatebehandlingsmiddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere slanke som rett og slett ikke er så glad i godsaker, kaker og snacks. Da er det jo enkelt, for da tenker man jo ikke på digge varer proppfull av kalorier. 

Også har nok oppvekst og ellers ting i livet påvirket. Noen er "opplært" til at mat er kos. Og mat som er kos er usunn mat. F.eks lages det boller, vafler og tas med sjokolade på tur. Et stopp på bensinstasjonen for en ventepølse på vei hjem. Flere kaker i besøk. Kaloririke middager når det er gjester. 

 

Anonymkode: 4468f...6c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...