Hvorfor tenker man at barn har RETT til arv?

[Gjest Anonvm]

Før, for ca 30-50 år siden, var vi Norge mye mer opptatt av å sørge for egne etterkommere, selve blodslinja. Å sette egne barn til verden er jo et forsøk på å leve evig så og si. Å ikke sørge for at eget avkom har så gode forutsetninger som mulig er ikke hensiktsmessig i et slikt tankesett. Ingen har utfordret dette tankesett egentlig og lovverket enda. Derfor. 

Endret 26. januar 2024 av Anonvm

[Amossa]

Ingen har rett på arv i Norge.  Den som vil kan gi bort all han/hun eier til hvem de vil, selv om de har barn.  Den eneste som ikke kan det, er den som sitter i utskiftet bo.  

Så foreldre kan gi alt til f.eks. Frelsesarmeen om de vil.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

nei det er ikke så enkelt, det kan bli sett på som en dødsdisposisjon å gi bort formue før man dør.. 

Anonymkode: b85c3...39e

Neida, gjør det lenge nok før du dør så er det en livsdisposisjon. 

Men, det skal være en reel overtakelse, dvs utgiftene skal også overtas av den nye eieren. 

Sørg for borett, ellers så risikerer du å stå bostedsløs hvis du gjør det med boligen din.

 

"En livsdisposisjon er avtaler og gaver som får virkning for giveren mens han eller hun lever. En slik disposisjon trenger ikke testaments form og må ikke ta hensyn til arvelovens regler. Dette innebærer at man i realiteten kan gi bort hele eller deler av formuen sin mens man lever."

https://advokat.no/grensen-mellom-livsdisposisjoner-og-dodsdisposjoner/?gad_source=1&gclid=EAIaIQobChMIo9CxzqX7gwMVkuGyCh32xgapEAAYASAAEgLouvD_BwE

Anonymkode: 135d7...74a

[Gjest HSV50]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For å sikre at det blir lik behandling av barna dersom foreldrene er dust. 
 

Man kan gjøre som man vil med sine verdier mens man lever, men når man er død trår loven om pliktarv i kraft dersom det er gjenstående verdier.

Anonymkode: 2c681...6cf

Pliktdelsarven sikrer ikke lik behandling av barna. Har man litt penger kan man fint la et barn få pliktdelsarven og det andre resten. Og man kan gi bort alt man har mens man lever slik at det ikke er noe å arven når man dør. Mange muligheter til å være slem mot barna om man vil. 
 

Jeg synes at om man får barn, har man forpliktelser over dem, og hvis barna ender opp som uspiselige har ofte foreldrene seg selv å takke for det. 
 

[AnonymBruker]

Veldig enig i hen over. Foreldre som ikke investerer tid til å oppdra barna sine får potensielt egoistiske masete barn/ voksne. Det betyr ikke at de ikke skal Arve likt når de dør. Sykt å gi 1,8 mill til det barnet du liker minst og 20 mill til deg andre. Det sier veldig mye om eldre som har den tankegangen.

Anonymkode: cd7de...646

[Leeloo]

Jeg tenker at det er greit å ikke veldig enkelt kunne gjøre noen arveløse, for det blir lett et pressmiddel (studèr medisin, ellers gjør jeg deg arveløs, ikke gift deg med henne, da sitter du igjen med ingenting etc.). Det er ikke verre enn å si at da klarer jeg meg selv, men dreier det seg om mye penger så er det ikke så enkelt.

Nå er det jo flere begrensinger, og flere måter å gjøre formuen minst mulig (fri 1/3, pliktdel, gi bort mens man lever osv.), men det er i hvert fall ikke gjort med et pennestrøk. Jeg har fått mye hjelp av mine foreldre og vil derfor gjerne prøve å hjelpe mine barn innenfor det jeg har mulighet til, i tillegg til at jeg har forvaltet det jeg har fått ganske bra slik at det blir litt igjen når jeg er borte også.  

[AnonymBruker]

Fint at det ikke gjøres forskjell. Har man barn så har man barn.

Anonymkode: da07b...7a3

[AnonymBruker]

Det er jo bare egne barn som har krav på plikdelsarv. Har du ikke barn kan du testamentere bort alt. Det er du selv som har valgt å sette barna til verden, så hvis det er noe igjen etter deg er det rett og rimelig at barna dine skal få noe. 
 

Anonymkode: e975b...458

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har lurt litt på dette med arv og forskudd på arv. Er det bare i Norge at (unge) mennesker er så opptatte av det? Virker som om de vil ha mest mulig penger fra foreldrene så tidlig som mulig. Og noen voksne, som selv ikke har blitt pensjonister en gang, går rundt og føler at de må gi bort alt de har spart, og helst selge bolig for å "hjelpe" de unge mest mulig. Uten tanke på å sikre seg selv de 30 - 40 årene de kanskje har igjen å leve.

Jeg har aldri hørt om sånne tilstander i andre land.

Anonymkode: 4c0c8...f65

Jeg har aldri hørt om slike tilstander i Norge...

Anonymkode: ba744...1b1

[bvp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nettopp. Det er helt sykt. Synes de som har jobbet hele livet og fått et hjem de trives i, ikke skal måtte føle at de må selge huset og flytte inn i en liten leilighet så barna skal få penger til å kjøpe bolig. Det er ekstremt grådig og egoistisk.

Anonymkode: f4df6...e43

Nå er det kanskje ikke det som er hovedårsaken til at mange pensjonister selger huset og kjøper leilighet, jeg kjenner flere som har gjort det, også barnløse ektepar og alle har det til felles at de føler at de ikke orker alt slit med ett hus, hagearbeid, male hus, snømåking osv., i tillegg kommer de faktum at når barna flytter ut trenger de ikke så stor plass, enkelte setter seg også i gjeld og kjøper en leilighet som er dyrere enn huset.

[AnonymBruker]

Anonvm skrev (26 minutter siden):

Før, for ca 30-50 år siden, var vi Norge mye mer opptatt av å sørge for egne etterkommere, selve blodslinja. Å sette egne barn til verden er jo et forsøk på å leve evig så og si. Å ikke sørge for at eget avkom har så gode forutsetninger som mulig er ikke hensiktsmessig i et slikt tankesett. Ingen har utfordret dette tankesett egentlig og lovverket enda. Derfor. 

Jeg er født på 60-tallet. Da, og i mitt voksne liv, var det vel i de fleste kretser slik at hver generasjon var ansvarlig for sin egen økonomi. Noen få mennesker hadde mange millioner på bok, og kunne "forsørge" voksne barn. Det var absolutt ikke vanlig å bo hjemme til man var 30. Det var det vel bare de det var noe "galt" med som gjorde. I min omgangskrets var det vanlig å bo hjemme ut vgs. Så fikk man gjerne med seg en kasse kjøkkenredskaper, noe gammelt sengetøy, og kanskje noen gamle møbler til en sliten hybel. Da var man voksen, og tok ansvar for sitt eget liv. Og det føltes fantastisk.

.. 

Anonymkode: 4c0c8...f65

[AnonymBruker]

bvp skrev (1 minutt siden):

Nå er det kanskje ikke det som er hovedårsaken til at mange pensjonister selger huset og kjøper leilighet, jeg kjenner flere som har gjort det, også barnløse ektepar og alle har det til felles at de føler at de ikke orker alt slit med ett hus, hagearbeid, male hus, snømåking osv., i tillegg kommer de faktum at når barna flytter ut trenger de ikke så stor plass, enkelte setter seg også i gjeld og kjøper en leilighet som er dyrere enn huset.

På landsbygda er gjerne leiligheter dyrere enn eneboliger, fordi det er få leiligheter. Så her må man ut med mye om man vil ha leilighet.

Anonymkode: 4c0c8...f65

[AnonymBruker]

Hadde jeg satt barn til verden, så er jo de de viktigste i livet mitt i tilegg til partner, så føler det er årsaken. Bryr meg om dem, så de har rett på arv. 

Anonymkode: 45eb5...21e

[AnonymBruker]

Det er jo bare å bruke alt mens du lever. Ser ikke problemstillingen. 

Anonymkode: 7bf86...c38

[Nonish91]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva om barnet er ondskapsfullt (som voksen da) og har behandlet sine foreldre helt forferdelig?

Anonymkode: 5d326...8bb

Da har du gjort en jævlig dårlig jobb

[AnonymBruker]

Handler ikke familie om å hjelpe hverandre? Hvorfor i alle dager skal man ikke få arv av sine foreldre? Hvem ellers skal de gi det til? Man kan godt si at man har ingen rett eller plikt når det gjelde familie; ingen rett til arv, ingen forpliktelse om å hjelpe familien i eldre aldre, ingen rett til barnevakt fra besteforeldre, ingen forpliktelse til besøk på gamlehjem Er det virkelig det folk mener når de velger å skape familie?

Anonymkode: ba744...1b1

[Hedda-78]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det snakkes om livsarvinger, pliktdelsarv etc. Men hvorfor skal barn ha RETT til penger/verdier fra foreldre? Burde man ikke kunne testamentere og gi til dem man vil, slik som i f.eks. USA?

Og, er det ikke lett å omgå reglene også?

Om jeg f.eks. mot slutten av livet tenker at nei, jeg vil gi bolig og penger til noen andre enn barna, kan jeg ikke bare overføre verdiene mens jeg lever, og så blir det ikke igjen noe arv til pliktdelsarv/livsarvinger?

 

Anonymkode: f4df6...e43

Skjønner ikke problemstillingen.

Barn har bare rett på arv dersom det er noe å arve. Har du brukt opp alt, eller gitt bort alt, er det jo ikke noe å arve. Du kan også til en viss grad  testamentere til den du vil. Du har absolutt ingen plikt til å etterlate deg noe som helst. Så hva lurer du egentlig på?

Endret 26. januar 2024 av Hedda-78

[AnonymBruker]

3 hours ago, Trolltunge said:

Pengene kan selvfølgelig brukes. Gjøres nytte av. Man skal jo forvalte dem aktivt. Personlig mener jeg likevel at de ikke skal brukes opp, men forvaltes klokt, så de går videre til neste generasjon også. Og neste, og...

Det tidligere generasjoner har etterlatt til deg anser jeg som noe man bør behandle med mer respekt enn det man selv har jobbet for og tjent selv. Det kan man bruke opp, men arv anser jeg mer som et lån på vegne av slekta på en måte. Ikke mine penger som jeg har rett til å bruke opp på meg selv, selv om jeg har dem i min forvaltning fra forrige generasjon etterlot dem til meg til neste generasjon skal få dem. De kan gjerne brukes, bare ikke brukes opp, for det ville jeg føle at var å bruke opp andres penger. 

Dette er ingen regel eller fasit, men min personlige holdning til dette. 

Et Lån på vegne av slekta? 😅👍

Anonymkode: 43eaa...b7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Handler ikke familie om å hjelpe hverandre? Hvorfor i alle dager skal man ikke få arv av sine foreldre? Hvem ellers skal de gi det til? Man kan godt si at man har ingen rett eller plikt når det gjelde familie; ingen rett til arv, ingen forpliktelse om å hjelpe familien i eldre aldre, ingen rett til barnevakt fra besteforeldre, ingen forpliktelse til besøk på gamlehjem Er det virkelig det folk mener når de velger å skape familie?

Anonymkode: ba744...1b1

Åh, jeg er så enig! For de aller fleste er familie viktig og man vil sine etterkommere det beste.SKulle bare mangle at barna ikke får arve sine foreldre, det er bare logisk for meg. 

Det med at man skal etterlate like mye til sine barn som man selv fikk fra sine foreldre er jeg ikke enig i. Dvs det er ikke alltid det er det beste. Mange sliter med økonomien og da kan en arv være et pusterom og en god hjelp framover.  Jeg personlig legger mest vekt på at det er penger igjen til å dekke min begravelse, det er det viktigste. Det over det er en bonus . 

Anonymkode: f575c...832