Hvorfor har ADHD-diagnose blitt mote?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 11.10):

Vet du hva som også er mote? Å kalle alle andre konforme og at de driver med mote. Og så føle seg spesiell og med integritet fordi man selv ikke driver med det. Ikke en flatterende gruppe det heller.

Anonymkode: f5258...30d

Folk gidder ikke oppdra ungene lengre og unnskylder alt med adhd eller autisme.

Anonymkode: 8cc5e...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 8.07):

Ehm. Apropos pseudo-vitenskap, mann.

Anonymkode: f5258...30d

Fyren har helt rett. Men folk vil ikke se det, fordi galskapen passer dem selv bra.

Anonymkode: 5085c...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 6.55):

jeg kjenner jeg rett og slett blir forbanna på alle som påstår de har adhd, men ikke engang vet hva adhd faktisk er.. 

Jeg har adhd selv, ble utreda i voksen alder og har slitt på så å si alle områder hele mitt liv. Før jeg ble diagnosert trodde jeg at jeg slet med angst og depresjon, adhd slo meg aldri da jeg ikke hadde særlig kunnskap om det og trodde mennesker med adhd var hyper og snakket masse hele tiden.

Etter diagnosen var på plass kunne jeg for første gang bli kjent med meg selv , jeg kunne se tilbake på barndom og oppvekst med en ny forståelse og endelig lære meg å takle utfordringene..

Dette er nå 8 år siden og jeg møter stadig på folk som sier de har adhd, men at de ikke har noe behov for utredning, de kan heller ikke svare på spørsmål om evt symptomer og virker til at de ikke har noe peiling på adhd i det hele tatt,  For meg virker det som at folk vil ha en unnskyldning for å oppføre seg dumt eller ufint . 

Jeg tror også at om folk hadde hatt litt mer kunnskap så hadde nok ikke adhd vært så "in", det er jo ikke bare gøy og morsomt å leve med, og det er ikke slik at man har adhd bare avogtil, man har det hele tiden, hver eneste dag 24/7! Og det er til tider forbasket vanskelig og frustrerende . og iallefall jeg føler meg stadig som en taper og en fiasko som aldri klarer å gjøre noe riktig, samtidig føler jeg at mine og andres adhd-vansker blir mindre anerkjent når "alle" har det slik og det synes jeg egentlig er ganske vondt,men også sinnsykt irriterende . 

Og ja jeg er fullstendig klar over at det er mange fler nå enn før som diagnoseres med adhd,men det kan da umulig være annenhver person i Norge som har adhd ..

 

Anonymkode: 8d34e...aa0

Problemet er ikke barna som får diagnosen, problemet er foreldrene som ALLTID søker en forklaring når deres barn ikke er helt A4,da søker de svar. De slår seg ikke til ro før barna får diagnosen ADHD, da det liksom forklarer barnets oppførsel.  Noen er litt håpløse og utenfor "boksen" uten at at det er no galt........og det mest vanvittige er at foreldrene lar barna få ritalin, som faktisk er narkotika. Disse foreldrene kan spørre seg selv den dagen barna er voksne og får et rusproblem,det er faktisk foreldrenes skyld!

Anonymkode: 433bc...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nei nettopp, det er ikke diagnose det kommer an på for å få penger fra nav

Anonymkode: a2767...f1f

KG's mest brukte setning.

Anonymkode: 5085c...2ce

[AnonymBruker]

Blitt en mote? 

Unnskyld at jeg sier det men ADHD har blant flere andre diagnoser vært på mote i et par tiår nå.

Det mest triste er alle de ressurssvake som pusher diagnoser på barna sine, bare fordi de selv ikke har kapasitet til å godt klassisk psykososialt arbeid hjemme

Anonymkode: ac879...c90

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (18 timer siden):

Tror ikke TS sier at man må vere lik henne for å si man har ADHD. Tror heller det handler om at hun ikke synes man skal si man har diagnoser om man ikke er diagnostisert med av kompetent helsepersonell. Det er jeg helt enig med henne i!

Så du mener en diagnose fra kompetent helsepersonell alltid stemmer??? Da bør du faktisk sette deg inn i hvordan diagnoser settes. Med barn så er foreldrene med, og det er bla. masse skjemaer som skal fylles ut, og diagnosen blir satt ut fra disse svarene. Om noen får en diagnose så er det ikke dermed sagt at den stemmer, om foreldrene svarer det de tror vil passe inn,så blir diagnosen feil.

Anonymkode: 433bc...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 6.55):

jeg kjenner jeg rett og slett blir forbanna på alle som påstår de har adhd, men ikke engang vet hva adhd faktisk er.. 

Jeg har adhd selv, ble utreda i voksen alder og har slitt på så å si alle områder hele mitt liv. Før jeg ble diagnosert trodde jeg at jeg slet med angst og depresjon, adhd slo meg aldri da jeg ikke hadde særlig kunnskap om det og trodde mennesker med adhd var hyper og snakket masse hele tiden.

Etter diagnosen var på plass kunne jeg for første gang bli kjent med meg selv , jeg kunne se tilbake på barndom og oppvekst med en ny forståelse og endelig lære meg å takle utfordringene..

Dette er nå 8 år siden og jeg møter stadig på folk som sier de har adhd, men at de ikke har noe behov for utredning, de kan heller ikke svare på spørsmål om evt symptomer og virker til at de ikke har noe peiling på adhd i det hele tatt,  For meg virker det som at folk vil ha en unnskyldning for å oppføre seg dumt eller ufint . 

Jeg tror også at om folk hadde hatt litt mer kunnskap så hadde nok ikke adhd vært så "in", det er jo ikke bare gøy og morsomt å leve med, og det er ikke slik at man har adhd bare avogtil, man har det hele tiden, hver eneste dag 24/7! Og det er til tider forbasket vanskelig og frustrerende . og iallefall jeg føler meg stadig som en taper og en fiasko som aldri klarer å gjøre noe riktig, samtidig føler jeg at mine og andres adhd-vansker blir mindre anerkjent når "alle" har det slik og det synes jeg egentlig er ganske vondt,men også sinnsykt irriterende . 

Og ja jeg er fullstendig klar over at det er mange fler nå enn før som diagnoseres med adhd,men det kan da umulig være annenhver person i Norge som har adhd ..

 

Anonymkode: 8d34e...aa0

Mote? Har aldri hørt om noen som påstår eller ser på det som mote.

De siste årene , da jeg har visst mer om adhd, så har jeg sagt at jeg blir ikke overasket om jeg har det. Aldri påstått at jeg har det. Jeg heller har ikke hatt noe behov for diagnose,  før det evnt var snakk om medisiner.

Nå er jeg kommet dit at jeg bør prøve medisiner og har akkurat fått diagnosen.  Og nei, jeg er ikke overasket, jeg sa ikke det jeg sa fordi jeg tenkte det var mote å ha adhd, men fordi jeg følte jeg passet vel godt til det som kalles add. Men det har gått fint, og ikke følt noe behov for hverken diagnose eller medisiner før nå.

Anonymkode: fea1f...acf

[AnonymBruker]

Grunnen til at det er mange flere nå enn før som har diagnosen, er jo litt som for din egen situasjon. Vi har mer kunnskap, og ikke minst det er mer akseptert.

Man så jo bare hvordan tallet på folk som var venstrehendt steg når det ikke lengre var et problem, så steg antallet ganske drastisk.

Likt nå med adhd og andre diagnoser.

Jeg har lurt på selv om jeg kan ha noen av bokstavene, men orker ikke utredning. MEN går ikke rundt å sier jeg har adhd da.

Anonymkode: 14951...01d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Blitt en mote? 

Unnskyld at jeg sier det men ADHD har blant flere andre diagnoser vært på mote i et par tiår nå.

Det mest triste er alle de ressurssvake som pusher diagnoser på barna sine, bare fordi de selv ikke har kapasitet til å godt klassisk psykososialt arbeid hjemme

Anonymkode: ac879...c90

Gratulerer med dagens  KG's største drittsvar.

Er det virkelig ditt syn på folk med adhd. Noe bør skamme seg....

Anonymkode: fea1f...acf

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Så du mener en diagnose fra kompetent helsepersonell alltid stemmer??? Da bør du faktisk sette deg inn i hvordan diagnoser settes. Med barn så er foreldrene med, og det er bla. masse skjemaer som skal fylles ut, og diagnosen blir satt ut fra disse svarene. Om noen får en diagnose så er det ikke dermed sagt at den stemmer, om foreldrene svarer det de tror vil passe inn,så blir diagnosen feil.

Anonymkode: 433bc...e16

Derte stemmer ikke. Min sønn har også adhd . og ja , jeg måtte fylle ut noen skjemaer, men det var også diverse fysiske tester min sønn måtte gjennom. Han ble også observert ,både inne hos Bup og på skolen og det måtte inn masse info om barnets fungering fra både hjemmet, skolen, helsestasjon o.l.. 

Anonymkode: 8d34e...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 11.10):

Vet du hva som også er mote? Å kalle alle andre konforme og at de driver med mote. Og så føle seg spesiell og med integritet fordi man selv ikke driver med det. Ikke en flatterende gruppe det heller.

Anonymkode: f5258...30d

De er bare misunnelige, også liker de å fremstå som mye bedre. Men skjønner ikke helt selv hvordan de uvitende drittsvsrene deres får de til å virke som idioter og litt dumme. Sitte å mene masse om ting de ikke vet en dritt om , gir motsatt inrykk av å være smart iallfall. 

Jeg tror adhd er nesten like vanlig som å ikke ha det. Men de færreste sliter nok til å ha behov for diagnose.  Jeg kjenner iallfall mange som er så over stokk og stein,  og tenker at de hadde nok endt opp med noen bokstaver om de hadde tatt en utredning.  Og da mener jeg alt i tillegg til stokk og stein. Men de fungerer jo helt utmerket med sitt kaos.  Noen av de skulle vel ha hatt en evne til å ta det litt mer med ro, innimellom iallfall.  

Anonymkode: fea1f...acf

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Så du mener en diagnose fra kompetent helsepersonell alltid stemmer??? Da bør du faktisk sette deg inn i hvordan diagnoser settes. Med barn så er foreldrene med, og det er bla. masse skjemaer som skal fylles ut, og diagnosen blir satt ut fra disse svarene. Om noen får en diagnose så er det ikke dermed sagt at den stemmer, om foreldrene svarer det de tror vil passe inn,så blir diagnosen feil.

Anonymkode: 433bc...e16

Jeg vet veldig godt hvordan diagnosen sette. Det at det av og til skjer feil når man diagnostiseres, betyr ikke at det er bedre og bare velge seg en tilfeldig diagnose selv. I tileg høres det ut som TS snaker om voksne menesker. Det at det kan være vanskelig å diagnostisere barn, betyr ikke at det er smart å la være og søkke hjelp som voksen....

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 6.55):

alle som påstår de har adhd  Anonymkode: 8d34e...aa0

Det har kommet flere spørreskjemaer der man krysser av for forskjellige svar, og hvis man scorer en viss poengsum så skal man visstnok muligens ha ADHD. Jeg antar at noen av disse som sier de har ADHD har brukt et slikt selvtestingsskjema.

Endret 27. januar 2024 av I Grosny

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

De er bare misunnelige, også liker de å fremstå som mye bedre. Men skjønner ikke helt selv hvordan de uvitende drittsvsrene deres får de til å virke som idioter og litt dumme. Sitte å mene masse om ting de ikke vet en dritt om , gir motsatt inrykk av å være smart iallfall. 

Jeg tror adhd er nesten like vanlig som å ikke ha det. Men de færreste sliter nok til å ha behov for diagnose.  Jeg kjenner iallfall mange som er så over stokk og stein,  og tenker at de hadde nok endt opp med noen bokstaver om de hadde tatt en utredning.  Og da mener jeg alt i tillegg til stokk og stein. Men de fungerer jo helt utmerket med sitt kaos.  Noen av de skulle vel ha hatt en evne til å ta det litt mer med ro, innimellom iallfall.  

Anonymkode: fea1f...acf

Greia med adhd er at man gjerne kan ha det, men det vil ikke stilles noe diagnose dersom symptomene ikke er fremtredende nok, da har man gjerne 'vokst det av seg'. Og derfor synes jeg det blir dumt når så mange sier de har adhd men ikke vil utredes -for som de sier-trenger det ikke på papir. Da sliter de neppe like mye som de som får diagnosen og videre oppfølging og behandling/medisiner, og dermed undergraver de også de problemene enkelte faktisk sliter med hver eneste dag! Det er derfor det irritererer meg sånn!

Anonymkode: 8d34e...aa0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

KG's mest brukte setning.

Anonymkode: 5085c...2ce

Og likevel er det ingen som skjønner at det er sånn det fungerer, fordi da stemmer ikke det de spyr ut av seg lenger.

Anonymkode: a2767...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Greia med adhd er at man gjerne kan ha det, men det vil ikke stilles noe diagnose dersom symptomene ikke er fremtredende nok, da har man gjerne 'vokst det av seg'. Og derfor synes jeg det blir dumt når så mange sier de har adhd men ikke vil utredes -for som de sier-trenger det ikke på papir. Da sliter de neppe like mye som de som får diagnosen og videre oppfølging og behandling/medisiner, og dermed undergraver de også de problemene enkelte faktisk sliter med hver eneste dag! Det er derfor det irritererer meg sånn!

Anonymkode: 8d34e...aa0

Problemet for voksne med ADHD, både de som har fått diagnose, og de som mistenker at de har ADHD, og også de som har det men ikke vet at det er ADHD, er nettopp at man gjennom mange år har lært seg å maskere symptomene sine.
Mange er faktisk så gode på det, at de sliter seg helt ut med å maskere i hverdagen, samtidig som omverdenen nekter å tro dem hvis de skulle si de har ADHD.

Det hjelper jo ikke akkurat at du som selv har fått diagnosen i voksen alder dømmer dem fordi du ikke "ser" hva de evt. sliter med.

Det er jo også sånn at forskjellige personer med ADHD kan slite med helt forskjellige ting. De finner også ofte forskjellige måter å håndtere utfordringene sine på.
Som flere tror jeg egentlig ikke ADHD er en "feil" som burde vært diagnostisert slik den blir i dag. Det er nok mye mer en variasjon av "normalen".
ADHD gir mange egenskaper som det i fortiden (og i og for seg i dag også) er behov  for i samfunnet.

Problemet i dagens samfunn er forventningen om at alle skal passe inn i "malen", og denne malen er basert på EN "mennesketype".
Tidligere var skoleløpet kortere. Det var mer friminutt, mer praktiske fag, og mer rom for at alle var forskjellige. Urolige unger ble "sendt på gangen" så det ble rolig for de andre.
Dermed var det lettere å være urolig, å slite med fokus, og å ikke være så egnet for lange, tunge studier.
Det var mulig å få seg en praktisk jobb etter skolen, for de som ikke orket mer skole. Og det var også mulig å oppleve mestring i skolen, f.eks. i sløyd, selv om du ikke var flink til å sitte lenge i ro på en stol.

I dagens samfunn er det ekstremt høye krav til utdanning. Det er knapt mulig å få seg jobb uten fagbrev eller mastergrad.
Alle må forsøke å passe inn i malen, og får høre det fra de er ganske små hvis de ikke er "gode nok". Ikke sitter stille nok, ikke klarer å vente på tur med å snakke, glemmer ting og beskjeder, mister ting, dagdrømmer, gjør andre ting enn de skal, ikke er ryddige nok, ikke klarer å forholde seg til venner slik som forventet, ikke holder blikkontakt, ikke forstår sosiale koder, osv.

Samtidig så er det jo en del som får aksept for å være den de er likevel. Som klarer å "maskere seg gjennom" skoleløpet, klarer å få seg en utdanning, og kommer seg ut i jobb.
Arbeidslivet er jo faktisk mer variert og fleksibelt, med mange flere muligheter, og har behov for folk med mye mer varierte egenskaper, enn det skolegangen legger tilrette for.
I arbeidslivet trengs det folk som kan ha 5 tanker i hodet på en gang. Som kan hyperfokusere på noe de er skikkelig interessert i, som er kreative og finner på ting andre ikke tenker på. Det trengs de som kan arbeide med praktiske ting, og som klarer å være masse i bevegelse, og de som er flinke til å prate masse.
Det er dermed mange med ADHD som faktisk også klarer seg fint i samfunnet, dersom hverdagen deres er mer tilpasset hvordan hjernen deres fungerer.
Men de sliter jo ganske ofte med hverdagsting likevel. Det å ha og følge opp barn er jo tøft for mange. Det å være i et forhold er noe mange sliter med. Og det å holde på venner er også vanskelig for mange.

Jeg sier ikke at det ikke er bra at de som sliter mye med ADHD får diagnose og hjelp, både de som tar medisin og de som ikke gjør det. Jeg sier bare at det nok hadde vært færre som trengte hjelp, dersom samfunnet hadde hatt større aksept for at noen er annerledes enn andre, og at det ikke gjør dem dummere eller dårligere.

Anonymkode: c9226...e5c

[Dorma]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 6.55):

jeg kjenner jeg rett og slett blir forbanna på alle som påstår de har adhd, men ikke engang vet hva adhd faktisk er.. 

Jeg har adhd selv, ble utreda i voksen alder og har slitt på så å si alle områder hele mitt liv. Før jeg ble diagnosert trodde jeg at jeg slet med angst og depresjon, adhd slo meg aldri da jeg ikke hadde særlig kunnskap om det og trodde mennesker med adhd var hyper og snakket masse hele tiden.

Etter diagnosen var på plass kunne jeg for første gang bli kjent med meg selv , jeg kunne se tilbake på barndom og oppvekst med en ny forståelse og endelig lære meg å takle utfordringene..

Dette er nå 8 år siden og jeg møter stadig på folk som sier de har adhd, men at de ikke har noe behov for utredning, de kan heller ikke svare på spørsmål om evt symptomer og virker til at de ikke har noe peiling på adhd i det hele tatt,  For meg virker det som at folk vil ha en unnskyldning for å oppføre seg dumt eller ufint . 

Jeg tror også at om folk hadde hatt litt mer kunnskap så hadde nok ikke adhd vært så "in", det er jo ikke bare gøy og morsomt å leve med, og det er ikke slik at man har adhd bare avogtil, man har det hele tiden, hver eneste dag 24/7! Og det er til tider forbasket vanskelig og frustrerende . og iallefall jeg føler meg stadig som en taper og en fiasko som aldri klarer å gjøre noe riktig, samtidig føler jeg at mine og andres adhd-vansker blir mindre anerkjent når "alle" har det slik og det synes jeg egentlig er ganske vondt,men også sinnsykt irriterende . 

Og ja jeg er fullstendig klar over at det er mange fler nå enn før som diagnoseres med adhd,men det kan da umulig være annenhver person i Norge som har adhd ..

 

Anonymkode: 8d34e...aa0

Ikke bare ADHD som har blitt mote. Angst, depresjon, bipolar, borderline osv er en trend den dag i dag

[Pippi Lotta]

Dorma skrev (7 minutter siden):

Ikke bare ADHD som har blitt mote. Angst, depresjon, bipolar, borderline osv er en trend den dag i dag

 

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 11.10):

Vet du hva som også er mote? Å kalle alle andre konforme og at de driver med mote. Og så føle seg spesiell og med integritet fordi man selv ikke driver med det. Ikke en flatterende gruppe det heller.

Anonymkode: f5258...30d

 

[AnonymBruker]

On 1/27/2024 at 8:41 PM, AnonymBruker said:

Problemet for voksne med ADHD, både de som har fått diagnose, og de som mistenker at de har ADHD, og også de som har det men ikke vet at det er ADHD, er nettopp at man gjennom mange år har lært seg å maskere symptomene sine.
Mange er faktisk så gode på det, at de sliter seg helt ut med å maskere i hverdagen, samtidig som omverdenen nekter å tro dem hvis de skulle si de har ADHD.

Det hjelper jo ikke akkurat at du som selv har fått diagnosen i voksen alder dømmer dem fordi du ikke "ser" hva de evt. sliter med.

Det er jo også sånn at forskjellige personer med ADHD kan slite med helt forskjellige ting. De finner også ofte forskjellige måter å håndtere utfordringene sine på.
Som flere tror jeg egentlig ikke ADHD er en "feil" som burde vært diagnostisert slik den blir i dag. Det er nok mye mer en variasjon av "normalen".
ADHD gir mange egenskaper som det i fortiden (og i og for seg i dag også) er behov  for i samfunnet.

Problemet i dagens samfunn er forventningen om at alle skal passe inn i "malen", og denne malen er basert på EN "mennesketype".
Tidligere var skoleløpet kortere. Det var mer friminutt, mer praktiske fag, og mer rom for at alle var forskjellige. Urolige unger ble "sendt på gangen" så det ble rolig for de andre.
Dermed var det lettere å være urolig, å slite med fokus, og å ikke være så egnet for lange, tunge studier.
Det var mulig å få seg en praktisk jobb etter skolen, for de som ikke orket mer skole. Og det var også mulig å oppleve mestring i skolen, f.eks. i sløyd, selv om du ikke var flink til å sitte lenge i ro på en stol.

I dagens samfunn er det ekstremt høye krav til utdanning. Det er knapt mulig å få seg jobb uten fagbrev eller mastergrad.
Alle må forsøke å passe inn i malen, og får høre det fra de er ganske små hvis de ikke er "gode nok". Ikke sitter stille nok, ikke klarer å vente på tur med å snakke, glemmer ting og beskjeder, mister ting, dagdrømmer, gjør andre ting enn de skal, ikke er ryddige nok, ikke klarer å forholde seg til venner slik som forventet, ikke holder blikkontakt, ikke forstår sosiale koder, osv.

Samtidig så er det jo en del som får aksept for å være den de er likevel. Som klarer å "maskere seg gjennom" skoleløpet, klarer å få seg en utdanning, og kommer seg ut i jobb.
Arbeidslivet er jo faktisk mer variert og fleksibelt, med mange flere muligheter, og har behov for folk med mye mer varierte egenskaper, enn det skolegangen legger tilrette for.
I arbeidslivet trengs det folk som kan ha 5 tanker i hodet på en gang. Som kan hyperfokusere på noe de er skikkelig interessert i, som er kreative og finner på ting andre ikke tenker på. Det trengs de som kan arbeide med praktiske ting, og som klarer å være masse i bevegelse, og de som er flinke til å prate masse.
Det er dermed mange med ADHD som faktisk også klarer seg fint i samfunnet, dersom hverdagen deres er mer tilpasset hvordan hjernen deres fungerer.
Men de sliter jo ganske ofte med hverdagsting likevel. Det å ha og følge opp barn er jo tøft for mange. Det å være i et forhold er noe mange sliter med. Og det å holde på venner er også vanskelig for mange.

Jeg sier ikke at det ikke er bra at de som sliter mye med ADHD får diagnose og hjelp, både de som tar medisin og de som ikke gjør det. Jeg sier bare at det nok hadde vært færre som trengte hjelp, dersom samfunnet hadde hatt større aksept for at noen er annerledes enn andre, og at det ikke gjør dem dummere eller dårligere.

Anonymkode: c9226...e5c

Her er jeg ikke helt med . 

Dersom man mistenker at man har adhd bør man få det sjekket.dersom man sliter seg ut på å fungere godt nok i andres øyne bør man også stoppe opp å tenke seg om, slikt fører ofte med seg både angst og depresjon som er ganske vanlig å søke hjelp for. 

Jeg dømmer ikke andre, sier iallefall ikke noe til dem, jeg stiller bare enkelte spørsmål, som har du sånn og sån?, gjør du sån og sån, klarer du sån eller sån? Osv. Jeg er ikke noe ekspert på adhd selvmord jeg har diagnosen og det har jeg aldri påstått. Men jeg plages av dem som påstår de har adhd, vil ikke utredes, og samtidig ber meg og andre om å ta seg sammen, skjerpe seg, bruke hodet, gjøre ting annerledes osv. Jeg plages av dem som påstår de har adhd , dømmer andre med adhd  uten å forstå hvordan det kan påvirke en person. Men jeg sier ikke noe til dem, lar det bare gå mens jeg tenker mitt. 

Og som du sier så tror du og flere med deg at Adhd ikke trenger å diagnoser, at det ikke trenger behandling osv, der er du med å stigmatisere. Adhd er mer enn kun en variasjon av normalen, iallefall det som i dag kalles normalen. Mennesker med adhd er mye mer utsatt for ulykker enn andre, mye mer utsatt for andre psykiske lidelser enn andre, mye mer utsatt for rusmisbruk enn andre, mye mer utsatt for tidlig død enn andre og mye mer... Bare sjekk statistikken (den viser også at mennesker med adhd så ytterst sjelden oppnår suksess i livet med mindre man blir født med gullskje i munnen, så å sammenligne mennesker som klarer seg godt i livet med mennesker det går dårlig med har svært lite verdi) i tillegg er hjernen vår annerledes, den virker annerledes og vi må lære ting på en annen måte enn andre. 

Du har også rett i at noe var bedre før, men det var overhodet ikke behandlingen av barn med adhd, disse barna ble ofte stemplet som problembarn og uoppdragne eller som dumme og evneveike. Man trodde også at voksne ikke kunne ha adhd og voksne med slike symptomer kunne få andre sinnslidelser på papiret, kvinner ble iallefall stemplet med hysteri, og det var ikke uvanlig for dem med mest fremtredende symptomer å bli innlagt på psykriatisk, mange voksne som viste typiske symptomer på adhd ble også lobotomert da dette en gang før i tiden ble kalt sinnsyke. Skolen var kjapp med disiplinering, skolene hadde også gjerne en egen klasse for 'de vanskelige' barna, evt mange måtte gå på egne spesialskoler. Ellers var jo som du sier, mer pauser i skolen, det var enklere å få jobb uten eviglang skolegang ,men det var også like lett før som nå å falle utenfor.

Det siste du skriver er jeg forsåvidt enig med, men hvordan kan man tilrettelegge for mennesker med alle disse problemene da ? Tenker da spesielt på udiagnoserte voksne som har adhd men ikke kjenner til at det de sliter med faktisk er symptomer på adhd. Hvordan tilrettelegge for en som glemmer alt hele tiden? Hvor ting er, å betale regner i tide, avtaler o.l. hvordan tilrettelegge for en tidsblind? som sjelden møter på jobb til riktig tid, ikke klarer å holde på rutiner. Hvordan tilrettelegge for en som stadig ødelegger relasjonene sine, stadig handler på impuls, aldri tenker konsekvenser og mer ? Hadde samfunnet vært styrt av mennesker med adhd hadde det uten tvil vært fullstendig kaos !

 

 

 

Anonymkode: 8d34e...aa0

[AnonymBruker]

On 1/27/2024 at 6:16 PM, AnonymBruker said:

De er bare misunnelige, også liker de å fremstå som mye bedre. Men skjønner ikke helt selv hvordan de uvitende drittsvsrene deres får de til å virke som idioter og litt dumme. Sitte å mene masse om ting de ikke vet en dritt om , gir motsatt inrykk av å være smart iallfall. 

Jeg tror adhd er nesten like vanlig som å ikke ha det. Men de færreste sliter nok til å ha behov for diagnose.  Jeg kjenner iallfall mange som er så over stokk og stein,  og tenker at de hadde nok endt opp med noen bokstaver om de hadde tatt en utredning.  Og da mener jeg alt i tillegg til stokk og stein. Men de fungerer jo helt utmerket med sitt kaos.  Noen av de skulle vel ha hatt en evne til å ta det litt mer med ro, innimellom iallfall.  

Anonymkode: fea1f...acf

Det er ikke like vanlig å ha adhd som å ikke ha det. Det estimeres (da regner man med antatt mørketall) at mellom 2-5% av verdens befolkning har adhd , og ja det er fryktelig mange,men det er ikke halvparten og dermed ikke like vanlig å ha adhd som å ikke ha adhd. I norge er det antagelige tallet mindre, her regnes det med at 1,8 % av norges befolkning har adhd . det er da 1 til 2 av 100 mennesker, fremdeles vanvittig mange ,men langt ifra halvparten . for å sette dette i et perspektiv regner man med at hver 3 nordmann vil i løpet av livet oppleve å utvikle en form for kreft. Så 1 av 3 får kreft i norge vs 1-2 av 100 har adhd. 

Anonymkode: 8d34e...aa0