Føler ikke at vennene mine unner meg vektnedgang/glow-up

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du sier at du aktivt har valgt å ikke snakke om vektnedgangen din. Men kan det hende at dine spisevaner har endret seg mye, og at dine venninner merker det? Jeg har selv gått ned mye i vekt, og har vært veldig obs på å ikke snakke om det. Lite visste jeg at venninnene mine merket utrolig godt at jeg slanket meg, ut fra valgene jeg tok. Alt fra mat til aktivitet. Kan det hende at du rett og slett undervurderer hvor mye de har fått med seg?

Jeg har vanskelig for å tro på at venninnene dine er misunnelige på deg. Har aldri noensinne møtt kvinner som har en slik tankegang. Og om de så hadde hatt det, ville du ikke da oppdaget det før? Da hadde ikke du vært den første personen det skjedd med, og de hadde nok talt i negative ordlag om andre. 

Kanskje overtenker du situasjonen? 

Anonymkode: c595b...076

Du har aldri hørt kvinner med misunnelig tankegang? Det syns jeg var spesielt. Misunnelse er svært vanlig og ofte bekjenner ikke folk det verken til seg selv eller andre. De skylder på at "x er blitt så annerledes" og de tåler ikke at det går andre godt, da finner de et eller annet å kritisere. Men egentlig er det at se selv føler seg utilstrekkelig. 

Designated ugly fat friend er en greie. Det er behagelig å ha hun ene venninna som ikke helt får det til. Enten med vekten, skolen, menn, psyken. Noen som er enda mer håpløs enn en selv. 

Anonymkode: 85934...885

[AlternativX]

Hvis de tar avstand fordi du har gått ned i vekt, er ikke dette venner du vil ha. Kan ikke se for meg at mine venner ville ha unngått meg fordi jeg ble slankere, tror heller de ville ha heiet meg frem. Er dette veldig nære venner som du har kjent lenge? Kan det være at du har sagt nei til sosiale ting en periode og at de har gått lei av å spørre deg? Jeg ville bare ha spurt de jeg. Da får man jo svaret, kan jo hende det har vært en misforståelse eller bagatell som kan ordnes opp i. Uansett, bra jobba med vektnedgangen!👍

[Mio.Sol]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samme her, også skjønner de ikke selv at man er helt uinteressert i å høre på hva de ikke "kan" spise, hvilken størrelse de er, hvordan de "ikke kan leve uten spinningtimene til Juliana Desireé assa hun er så villt superflink!!!" og hvordan de ligger an på kaloribudsjettet for dagen 😂

Anonymkode: aa95e...300

Jeg er nysgjerrig, interesserer du deg for alle de samme tingene som alle dine venninner? Og motsatt, tror du de er interessert i alt du sier? Kan det være at deres interesse for mat og treninger trigger noe i deg, og derfor gjør deg mer «irritert» sammenlignet med andre temaer som *bare* er kjedelig? 

[umAxa]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Hei! 
Jeg har brukt tid på å gå ned i vekt.. plutselig så løsna det veldig for meg, og jeg har gått ned de 10 siste kiloene og nådd målvekt. 
 

Er utrolig stolt over meg selv! Og føler meg veldig bra! Har alltid vært større enn venninner og kolleger. 
 

En trist ting, er at jeg føler ikke at disse unner meg dette. Føler de unngår/utestenger meg litt. Har heldigvis en venninne som virkelig roser meg og bygger meg opp, men føler venninner jeg har hatt god kontakt med ikke vil være med meg lenger. 
 

Dette gjør vondt. Tar bort mye av gleden… Noen som har opplevd det samme?? Kunne trengt noen å drodle litt om dette med.. kan du dele med meg om du kjenner deg igjen i det samme?

 

Anonymkode: e27ca...de8

Du skal ta vare på dine venner, og selv om det tar vekk din glede når de ikke støtter din fremgang, så kan det hele handle om å gi dem litt tid og forståelse til å prosessere sine egne usikkerheter - som er ofte hovedårsaken når folk trekker seg unna. Tross alt så skjedde det en slags verdi forandring på kort tid.

Dette kan gjøres med å snakke med dem om at du føler at de ikke ser dine behov for annerkjenelse fra dem du ser på sine nærmeste - som du verdsetter sine meninger høyt. I prosessen understreke hva som gjør deres vennskap så godt og verdifullt. Vennskap skal ikke handle om hva gjennomsnittsvekten deres er. 

Om de velger å fortsette å ta avstand til deg, så får du gjøre dem oppmerksom på det, og at din dør er åpen om de skulle i fremtiden ombestemme seg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du har aldri hørt kvinner med misunnelig tankegang? Det syns jeg var spesielt. Misunnelse er svært vanlig og ofte bekjenner ikke folk det verken til seg selv eller andre. De skylder på at "x er blitt så annerledes" og de tåler ikke at det går andre godt, da finner de et eller annet å kritisere. Men egentlig er det at se selv føler seg utilstrekkelig. 

Designated ugly fat friend er en greie. Det er behagelig å ha hun ene venninna som ikke helt får det til. Enten med vekten, skolen, menn, psyken. Noen som er enda mer håpløs enn en selv. 

Anonymkode: 85934...885

Som jeg skrev har jeg aldri møtt noen kvinner med slik tankegang. Hørt om, jo kanskje. Men jeg tror ikke det er vanlig å gå rundt å være misunnelig på andre. Folk flest har nok med seg selv. 

Anonymkode: c595b...076

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Som jeg skrev har jeg aldri møtt noen kvinner med slik tankegang. Hørt om, jo kanskje. Men jeg tror ikke det er vanlig å gå rundt å være misunnelig på andre. Folk flest har nok med seg selv. 

Anonymkode: c595b...076

Og misunnelsen går hånd i hånd med å ha nok med seg selv. De sliter med x og y, og derfor har de ekstra vanskelig for å unne noen andre å lykkes. Det er misunnelse. Jeg tror sannsynligheten er større for at du, og mange, ikke hører misunnelse når det er rett foran deg. Det er overalt, hos alle som ikke er glad i seg selv. 

Anonymkode: 85934...885

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Som jeg skrev har jeg aldri møtt noen kvinner med slik tankegang. Hørt om, jo kanskje. Men jeg tror ikke det er vanlig å gå rundt å være misunnelig på andre. Folk flest har nok med seg selv. 

Anonymkode: c595b...076

Da er du heldig (evt. litt naiv). Jeg har selv mistet en venninne, fordi dersom det skjedde noe fint i livet mitt, så hørte jeg ikke fra henne på lenge. Typ vanlige ting, som å få lappen, kjæreste, samboer, leilighet, graviditet. 

Jeg klarte ikke mer av det vennskapet, for jeg har også opplevd mye motgang i livet, og det såret meg enormt at hun ikke unnet meg de små lysglimtene jeg fikk. 

Anonymkode: 8345e...7d0

[AnonymBruker]

pop up bruker skrev (17 timer siden):

Jeg liker overhode ikke å snakke om vekt og slanking da det er en veldig trigger for meg som tidligere har hatt spiseforstyrrelser. Har hatt flere kollegaer som har snakket om slanking midt i lunsjen, og da mister jeg rett og slett gleden med måltidet. 

Det trenger altså ikke være at de ikke unner deg det, men at de ikke selv, av ulike grunner, ikke ønsker å snakke om vekt og slanking. 

Gjenkjennelig dette. Har blant annet en bror som alltid har vært litt større en resten av familien, og hver gang han går ned i vekt snakker han ganske mye om kalorier, kaloritelling, kilo og gram, måltider, sukkerstopp og alt det som medfølger. Jeg hadde spiseforstyrrelse i ganske mange år, så det trigger meg når han bringer det på bane. Har prøvd å si ifra flere ganger, men han fortsetter i samme stil. Så da holder jeg ham på avstand når han har disse slankeperiodene sine. (Han går jo alltid opp igjen, så da er det også litt bullshit at han hele tiden snakker som om han er ernæringsfysiolog).

Anonymkode: f0b67...dbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Typisk kvinne-oppførsel. Når en bestemmer seg for å se bedre ut og gå ned vekt, føler de seg truet fordi du ikke lenger er "stygg og feit". Ren misunnelse.

Anonymkode: 74213...98c

Dette.

Derfor du ikke blir invitert på vors.

 

Anonymkode: 28993...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg skrev har jeg aldri møtt noen kvinner med slik tankegang. Hørt om, jo kanskje. Men jeg tror ikke det er vanlig å gå rundt å være misunnelig på andre. Folk flest har nok med seg selv. 

Anonymkode: c595b...076

Stemmer ikke. 

Kvinner er veldig sjalu.

 

Anonymkode: 28993...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Stemmer ikke. 

Kvinner er veldig sjalu.

 

Anonymkode: 28993...2ff

Godt mulig de du kjenner er det. Venninnene mine, og kvinnene i livet mitt generelt, er ikke misunnelig på andres utseende eller vekt. 

Anonymkode: c595b...076

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2024 den 19.13):

Jeg bryr meg ikke om vennene mine veier 50 eller 100 kg og jeg legger heller ikke merke til om noen har gått opp eller ned eller klipt håret. Og jeg trodde dessuten at det å kommentere kropp og vekt var fyfy?

Anonymkode: efb95...bb9

Enig i alt dette.

Dessuten misliker jeg kommentarer om egen kropp og vekt.  

[MyMichelle]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2024 den 19.21):

Hmm, det ville overrasket meg altså. Jeg har som sagt gått ned over lang tid, men de siste kiloene sleit jeg med. Så har i lang tid vært typisk 10 kilo for mye. Nå ser jeg veldig slank ut. Synes de 10 siste kiloene synes mer enn de 20 første. 
 

Uansett da. Så har jeg ikke sagt «jeg holder på å gå ned», jeg har bare gjort det. Skikkelig satt inn støtet. Gjort alt rett. Det har krevd mye disiplin, men jeg klarte det. 
 

jeg forventer ikke at de skal hylle meg, eller i det hele tatt kommentere det. Jeg gjorde det for min egen skyld. Problemet jeg legger frem, er at det virker som at de ikke vil inkludere meg lenger. 
 

jeg er akkurat samme person. Men ja, må innrømme at jeg også er ansiktspen og at disse kiloene gjør meg mer attraktiv. Så kanskje det er et poeng i det ene svaret. Uansett er det trist.. fra å bli invitert på vors, til å ikke bli det 

 

ts

Anonymkode: e27ca...de8

Du skriver at du ser «veldig slank ut». Kanskje det er der problemet ligger. De kan tro du har en spiseforstyrrelse, og vil ikke si noe som kan oppmuntre deg til å slanke deg mer — bli sykere. At du holder vektnedgangen «hemmelig», kan også bidra til deres eventuelle mistanke. Kvinner som har anoreksi, vil oftest skjule det.

Jeg anbefaler at du snakker med dem. Fortell hvordan du føler deg, og at du har lyst å være med på vors.

Endret 28. januar 2024 av MyMichelle

[Hoia]

Det er en del av livet ikke å være overfølsom for hva andre måtte føle og mene. Er det noen av vennene dine som er psykisk syke, som ikke klarer å skille mellom seg og andre? En rar symbiose som de har overført fra rare familie-relasjoner? Det kan virke som om de er litt unge i hodet, for meg er dette ungdomskole-problematikk, og har du litt for mange antenner ute? Det kan jo være greit å tenke over om du har hatt for mange dominerende folk rundt deg og overfører dette på dem? Det er det eneste du kan jobbe med selv, og så alltid være hyggelig. Da ville jeg fokusert på deg selv, at din helse er viktigst for deg, og at du selvfølgelig kan føle på hva du vil, men bare stadfeste at noen ikke alltid vil andre gode greier, fordi de kanskje ikke er i stand til å skjule det i øyeblikket. De fleste voksne, friske mennesker unner hverandre gode greier, permanente psyker klarer ikke alltid å skjule misunnelse, paranoiditet og sjalusi, så hvis det stemmer, så bare noterer du det bak øret, bare tenk at det er litt komisk/barnslig, så jobber du videre for å nå dine mål.

Alle mennesker gjør hva de vil i livet, så lenge de ikke hindrer andre, det vil si du går ned i vekt så mye du vil, ser ut som du vil, du jobber der du vil, du bor der du vil og du møter hvem du vil. 

 

Endret 28. januar 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Jeg kommenterer lite om kroppen til andre. Har flere slankeopererte i omgangskrets og det renner kiloer av de.. PG så går dwt koen mnd og de legger på seg igjen, sakte men sikkert.

Hva da???? Skal jeg kommentere at de har fått strammere skinn igjen?

Anonymkode: 6c9bd...52f

[AnonymBruker]

Nei, men kan det tenkes at du er veldig opphengt i vektnedgangen, og at vennene dine har blitt lei? Mange endrer også personlighet når de går ned i vekt, kan det ha skjedd deg? Jeg har også gått ned i vekt, men gleden av å ha gått ned i vekt måles ikke i bekreftelse fra andre. Om noen har kommentert det (feks noen kollegaer), så har jeg bare takket. Har de spurt hva jeg har gjort, har jeg svart på det. I den grad det har vært er tema blant venner, har det jo vært mer generelt om vektnedgang, tips og råd osv. Det har ikke vært direkte rettet mot meg. 

Anonymkode: 5fffb...257

[Hoia]

Hoia skrev (17 minutter siden):

Det er en del av livet ikke å være overfølsom for hva andre måtte føle og mene. Er det noen av vennene dine som er psykisk syke, som ikke klarer å skille mellom seg og andre? En rar symbiose som de har overført fra rare familie-relasjoner? Det kan virke som om de er litt unge i hodet, for meg er dette ungdomskole-problematikk, og har du litt for mange antenner ute? Det kan jo være greit å tenke over om du har hatt for mange dominerende folk rundt deg og overfører dette på dem? Det er det eneste du kan jobbe med selv, og så alltid være hyggelig. Da ville jeg fokusert på deg selv, at din helse er viktigst for deg, og at du selvfølgelig kan føle på hva du vil, men bare stadfeste at noen ikke alltid vil andre gode greier, fordi de kanskje ikke er i stand til å skjule det i øyeblikket. De fleste voksne, friske mennesker unner hverandre gode greier, permanente psyker klarer ikke alltid å skjule misunnelse, paranoiditet og sjalusi, så hvis det stemmer, så bare noterer du det bak øret, bare tenk at det er litt komisk/barnslig, så jobber du videre for å nå dine mål. Dette handler også om sosiale evner, evnen til å jobbe med egne følelser, sammenligning. De fleste lærer det på ungdomsskolen. 

Alle mennesker gjør hva de vil i livet, så lenge de ikke hindrer andre, det vil si du går ned i vekt så mye du vil, ser ut som du vil, du jobber der du vil, du bor der du vil og du møter hvem du vil. Om du blir gladere fordi du er lettere, forandrer du ikke personlighet av den grunn.

 

 

[Hoia]

AnonymBruker skrev (På 26.1.2024 den 13.23):

Stemmer ikke. 

Kvinner er veldig sjalu.

 

Anonymkode: 28993...2ff

Det hadde jeg betraktet som litt antisosial oppførsel. Er det ikke bare antisosiale og folk med handicap, som ikke klarer å jobbe med egen psyke? Selv om jeg for eksempel har slitt med jobbsøk selv, så blir jeg oppriktig glad når andre får en jobb de ønsker, eller hva det enn måtte være. Jeg skiller mellom meg og andre. Hvis jeg blir hindret, er det noe annet da, men det er det jo ingen sosiale mennesker som gjør, da tar jeg det som en egen sak, og blander ikke andre inn i det.

Endret 28. januar 2024 av Hoia

[Hoia]

Veldig mye handler om å lese sin egen historie i en sosial kontekst, selvinnsikt, medfødt og/eller tillært. Har du for eksempel vært i et støyende forhold med en fyr som har anklaget deg for alle mulige greier i tusen år, så klarer du kanskje ikke å se at andre folk bare unner alle masse positive greier, men ikke på egen bekostning, har kanskje tatt til seg et mønster? Har en hatt  spiseforstyrrelse og vært selvsentrert på det i tiden år, så tolker en at andres vektnedgang ligner på det, uten at det har noe å si for vedkommende, det er bare vektnedgang. Har en hatt en sjalu kjæreste i tjue år, så er det normalen å tenke at sjalusi er noe vanlig å agere på. Har en vært i rus over ti-tjue år, så har en mistet anledning til å utøve sosiale koder, det vil si ikke splitte seg i ondskap på bakrommet, mistet muligheten til å virkelig jobbe med negative følelser og skille mellom seg og andre. 

Alle har ansvar for å tolke sin egen bakgrunn opp mitt hvem de møter i hverdagen, det er det det vil si å være voksen. Alle har fri handlefrihet, til å gjøre hva en vil i livet, så lenge en ikke hindrer andre 

Endret 28. januar 2024 av Hoia

[Hoia]

Hoia skrev (1 minutt siden):

Veldig mye handler om å lese sin egen historie i en sosial kontekst, selvinnsikt, medfødt og/eller tillært. Har du for eksempel vært i et støyende forhold med en fyr som har anklaget deg for alle mulige greier i tusen år, så klarer du kanskje ikke å se at andre folk bare unner alle masse positive greier, men ikke på egen bekostning, har kanskje tatt til seg et mønster? Har en hatt  spiseforstyrrelse og vært selvsentrert på det i tiden år, så tolker en at andres vektnedgang ligner på det, uten at det har noe å si for vedkommende, det er bare vektnedgang. Har en hatt en sjalu kjæreste i tjue år, så er det normalen å tenke at sjalusi er noe vanlig å agere på. Har en vært i rus over ti-tjue år, så har en mistet anledning til å utøve sosiale koder, det vil si ikke splitte seg i ondskap på bakrommet, mistet muligheten til å virkelig jobbe med negative følelser og skille mellom seg og andre. 

Alle har ansvar for å tolke sin egen bakgrunn opp hvem de møter i hverdagen, det er det det vil si å være voksen. Alle har fri handlefrihet, til å gjøre hva en vil i livet, så lenge en ikke hindrer andre