Hva sier man når folk sier at du "må komme deg videre" kun noen måneder etter dødsfallet?

[AnonymBruker]

Jeg mista begge foreldrene mine da jeg var relativt ung (25-30). Først min mor, og deretter min far. Var svært nær begge to. Det var fryktelig tungt i starten, men jeg gikk tilbake på jobb og prøvde å leve mest mulig normalt så raskt som mulig. I starten føltes det rart, men etter en stund var det helt normalt.

Anonymkode: 1c1d7...7d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det betyr ikke at man aldri er trist eller ikke tenker på den døde, men at man klarer å leve et normalt liv igjen. Et liv med både plikter og fornøyelser.

Anonymkode: 1c1d7...7d1

Du klarer jo ikke å svare på hva det vil si å gå videre. 

Anonymkode: 1e33d...a48

[AnonymBruker]

Jeg hadde tenkt at dette var en person som ikke hadde hatt noe å bidra med på et personlig plan, og så hadde jeg innfunnet meg med at jeg bare burde snakke om overfladiske ting med han inntil videre.

Anonymkode: 50b0a...40f

[fru Alving]

Dette er dumt sagt til deg som har mistet noen, selv om tanken bak nok er god. De som ikke selv har mistet en nærstående klarer nok ikke å sette seg inn i det enorme tapet det faktisk er og at tapet er der resten av livet.

Når det er sagt så vil vi alle oppleve å miste noen på et tidspunkt, lever vi lenge nok. 

[Helene]

Jeg tenker 3, 4-5 mnd etter et dødsfall er du fortsatt i sjokk. Du er ikke istand til å gå videre på noe vis. 

Uansett, livet blir aldri det samme. Ting kan komme litt på avstand etter tid, men savnet vil alltid være der. 

[Helene]

Jeg har en venninne som mistet sin  sønn. Dette går ikke over. Å miste et barn er ubegripelig. 

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 25.1.2024 den 2.31):

Jeg blir så frustrert så jeg vet ikke hva jeg skal si.

Begynner å riste av frustrasjon og føler meg dum som ikke er over sorgen 2-4 måneder etter dødsfallet, fordi noen tror at det er sånn det fungerer og at de ikke har lyst at du sier noe om avdøde når de spør om det går bra, men vil bare høre at alt er som vanlig, dvs fint.

Prøver å forklare til de som sier det til meg, at sorgen kommer gjerne ikke med en gang men når sjokket har lagt seg og man er ferdig med begravelse, papirarbeidet, kjøp av gravstein og fått den på plass og det tar gjerne et par måneder.

I tillegg skjønner man ikke hvor avdøde er hen, særlig hvis man har bodd med vedkommende og man venter hele tiden på at hen skal komme inn døren.

 

Anonymkode: 408ba...e49

Da sier man

"Pass dine egne saker"

Det hadde jeg gjort. Dårlig gjort å "stikke" mennesker i sorg på den måten der. 

Hadde valgt å ikke forholde meg til dem rett og slett....

[AnonymBruker]

Jeg hadde svart "ja..men jeg tar det i mitt tempo, ikke andres" og smilt pg blunket

Anonymkode: f7c47...bae

[AnonymBruker]

Hva er alternativet mener du? 

Anonymkode: cfa8c...252

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva er alternativet mener du? 

Anonymkode: cfa8c...252

Alternativet til sorgen? Sorgen kan man ikke styre har jeg erfart. 

Ts

Anonymkode: 408ba...e49

[AnonymBruker]

Man kommer aldri helt over slik, man lever med det resten av livet. 

Anonymkode: 372c0...fcc

[Tradegy]

Dessverre har mange ekstrem berøringsangst. Altfor mange opplever én av to: Den ene gruppa som velger å gå omveier når de skal krysse gata. Den andre som sier noe, men ordlegger seg fryktelig dårlig. 

Grip muligheten til å justere når du kjenner det bikker. Sett ord på det, først som sist. 

"Du trenger ikke forstå for å vise forståelse. Men pass på hva du sier.." typ, kan man si. 

Sorg er personlig og uhåndterlig for noen. Ingen sorg oppfører seg likt, eller spør når det passer. Ikke reaksjonen til omgangskretsen heller. Dessverre 💔

[AnonymBruker]

De får si hva de vil. For min del er den nye normalen å late som jeg er normal for andre sin del, mens sannheten er at mitt liv er ødelagt og vil aldri bli normalt igjen og det får jeg leve med. 

Anonymkode: b6600...264

[AnonymBruker]

Folk sier det i god mening, så ikke bli sint på de. De skjønner ikke og har kanskje ikke opplevd sorg selv. 
prøv å godta at de ikke forstår, da får du det lettere. 
sorg tar tid, og det går i bølger i lang tid. 
søk heller til folk som forstår

Anonymkode: dc311...30e

[AnonymBruker]

Det sier folk som har aldri opplevd dødsfall og kanskje vet ikke hva de skal si eller. Det er oftest ett utrykk, trolig velmenende, noe å si. Jeg sier ingenting fordi folk som har opplevd dødsfall, aldri sier slikt. De klemmer, snakker pent om mora mi og spør hvordan jeg har det. 

Venninna mi tok det ikke så bra da mora hennes døde. Det tok veldig langt tid, mer enn ett år men hun søkte hjelp og fikk det.

Anonymkode: b533b...03a

[AnonymBruker]

On 2/4/2024 at 4:57 PM, AnonymBruker said:

Det betyr ikke at man aldri er trist eller ikke tenker på den døde, men at man klarer å leve et normalt liv igjen. Et liv med både plikter og fornøyelser.

Anonymkode: 1c1d7...7d1

Men det sier jo ingenting om sorgen. Mannen min klarte alt det der mens ene barnet var i respirator. Han måtte det,  vi hadde jo andre barn og forpliktelser. Men når jeg var hjemme igjen kom smellen

Anonymkode: 388a0...179

[AnonymBruker]

Jeg mistet min mor for 3 uker siden. Det var uventet, og hun var nesten 72 år, så relativt ung. Døde etter kort tids sykeleie, og da med større innvendige skader.

Jeg var på jobb 2 dager etter, og det kom kondolanser den dagen og noen få kondolanser uken etter.

Etter det er det ingen som har spurt om hvordan det går.

Tenker at folk synes det er vanskelig, og at forventningene er at vi legger sånt bak oss når begravelsen er overstått.

Anonymkode: bea0f...eab