Utslitt av å være prøver

[AnonymBruker]

Synes det å være en prøver er slitsomt , både fysisk å psykisk. Alle råd man skal følge å hvordan man skal leve før man blir gravid. 
Ikke slik mat å ikke slik drikke, tren sån, å så mye motsetninger hele tiden. 
Å jeg biter på alt, ønsket om et barn er så stort, men det blir aldri noe barn. 2 MA, 3 spontanaborter å flere kjemiske. Så jeg er desperat å  prøver alle råd jeg kommer over. 
Skal utredes nå for habituell abort, endelig etter 3 år.
Flere som sliter under prøvingen?  

Anonymkode: 223c7...63f

[AnonymBruker]

Hvilke råd er det du har fått og som du følger om hvordan leve før man blir gravid? Jeg levde helt vanlig og opplevde ikke akkurat den biten som en belastning. Det er hva man gjør det til. Uansett hva, så er det ikke din feil eller noe du gjør, som gjør at du ikke har fått barn enda  

Anonymkode: 3b971...ef7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Synes det å være en prøver er slitsomt , både fysisk å psykisk. Alle råd man skal følge å hvordan man skal leve før man blir gravid. 
Ikke slik mat å ikke slik drikke, tren sån, å så mye motsetninger hele tiden. 
Å jeg biter på alt, ønsket om et barn er så stort, men det blir aldri noe barn. 2 MA, 3 spontanaborter å flere kjemiske. Så jeg er desperat å  prøver alle råd jeg kommer over. 
Skal utredes nå for habituell abort, endelig etter 3 år.
Flere som sliter under prøvingen?  

Anonymkode: 223c7...63f

Før du blir gravid kan du leve helt som normalt - gjerne lurt på droppe røyk/snus, ibux etc.. Men ellers kan du lever 100% normalt før du blir gravid. 

Det blir hardt å være prøver hvis du skal leve så innskrenket - da det kan ta år før du blir gravid. 

Anonymkode: 6cc22...8a9

[AnonymBruker]

Forstår veldig godt hvordan du har det. Levde som vanlig helt i starten av prøvingen, men så fikk jeg beskjed om at jeg hadde kjempelite egg igjen og må i gang med ivf. Nå gjør jeg alt jeg kan for at de stakkars få eggene mine skal være så bra som mulig, mens jeg fortsatt har noen igjen. Leser og leser studier om ditt og datt. Kosthold, livsstil, kosttilskudd, medisiner, alt mulig rart. 

Noen blir gravid lett, og da er det enkelt å gi råd som å bare leve som vanlig og stresse ned. Sikkert godt ment, men det hjelper INGENTING for oss som har vært igjennom store utfordringer med å bli gravid. Jeg har ikke vært i nærheten av å se en positiv graviditetstest.

Nå gjør jeg ikke spesielt mye. Tar kosttilskudd, prøver å spise sundt og røre på meg og slikt. Og det høres kanskje skikkelig chill ut, men i bakhodet mitt er det ALLTID en tanke der. Et stress på om at kanskje hvis jeg gjorde noe annerledes, så ville det hjulpet. Også den evige ventingen og bekymringene for om jeg får barn eller ikke. De tankene tenker jeg hver gang jeg svelger mine daglige kostilskudd. Hver gang jeg tracker eggløsning. Hver gang jeg ser en gravid dame. Hver gang jeg spiser noe usunt. Det blir slitsomt i lengden, og det er det få som kan sette seg inn i.

Men du er ikke alene, og du gjør helt sikkert alt du kan. En eller annen dag skal det bli baby på oss, og da blir alt verdt det. ❤️

Anonymkode: a93e7...5ad

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Forstår veldig godt hvordan du har det. Levde som vanlig helt i starten av prøvingen, men så fikk jeg beskjed om at jeg hadde kjempelite egg igjen og må i gang med ivf. Nå gjør jeg alt jeg kan for at de stakkars få eggene mine skal være så bra som mulig, mens jeg fortsatt har noen igjen. Leser og leser studier om ditt og datt. Kosthold, livsstil, kosttilskudd, medisiner, alt mulig rart. 

Noen blir gravid lett, og da er det enkelt å gi råd som å bare leve som vanlig og stresse ned. Sikkert godt ment, men det hjelper INGENTING for oss som har vært igjennom store utfordringer med å bli gravid. Jeg har ikke vært i nærheten av å se en positiv graviditetstest.

Nå gjør jeg ikke spesielt mye. Tar kosttilskudd, prøver å spise sundt og røre på meg og slikt. Og det høres kanskje skikkelig chill ut, men i bakhodet mitt er det ALLTID en tanke der. Et stress på om at kanskje hvis jeg gjorde noe annerledes, så ville det hjulpet. Også den evige ventingen og bekymringene for om jeg får barn eller ikke. De tankene tenker jeg hver gang jeg svelger mine daglige kostilskudd. Hver gang jeg tracker eggløsning. Hver gang jeg ser en gravid dame. Hver gang jeg spiser noe usunt. Det blir slitsomt i lengden, og det er det få som kan sette seg inn i.

Men du er ikke alene, og du gjør helt sikkert alt du kan. En eller annen dag skal det bli baby på oss, og da blir alt verdt det. ❤️

Anonymkode: a93e7...5ad

Jeg vet råd er kjipt å få, men det er faktisk lite man kan gjøre. Å stresse med det gjør egentlig alt annet enn å hjelpe deg. Å legge det på seg selv at det er noe man gjør feil, er ikke bra for den psykiske helsen heller. Vi har lyst å tro på at hvis vi dropper den ene sjokobiten, at det gjør at vi kommer til å bli gravide. At hvis vi avstår fra sukker, vin og kaffe, da klaffer det. Jeg fikk vite vi aldri kunne få barn på egenhånd for jeg hadde få og dårlige egg. Jeg hadde ikke blitt gravid noensinne i mitt liv. Ante ikke hva en strek på en graviditetstest var. Prøvene var på grensa til infertil. Vi fikk lov til å prøve ett forsøk med IVF under tvil, med et overraskende utfall av graviditet. Senere, under de aller «verste forholdene» hvor jeg hadde til og med drukket alkohol en hel helg i festlige lag, måneder etter første fødsel, ble jeg helt naturlig gravid. Så ja, jeg ville alltid, selv å ha vært i den situasjonen, gitt råd om å leve som normalt i den grad man kan. Man kan være litt restriktiv med enkelte ting, men man har ett liv, man skal fortsette å leve, og man kan aldri i utgangspunktet styre hverken eggene, spermen eller genene. Det er dessverre altfor tilfeldig og en russisk rullet når og om det klaffer. 

Anonymkode: 3b971...ef7

[AnonymBruker]

Jeg er også utslitt av å være prøver. Ikke fordi jeg tenker jeg må ta noen spesielle hensyn i prøveperioden, der lever jeg ganske som normalt, men den totale psykiske belastningen er utmattende. Venting, venting og venting. Analysere kroppen. Frykten for at vi aldri kommer til å lykkes. Misunnelsen på venner og kollegaer som er på barn nr 2 og 3. Osv osv. 

Anonymkode: 29370...b7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2024 den 15.02):

Jeg er også utslitt av å være prøver. Ikke fordi jeg tenker jeg må ta noen spesielle hensyn i prøveperioden, der lever jeg ganske som normalt, men den totale psykiske belastningen er utmattende. Venting, venting og venting. Analysere kroppen. Frykten for at vi aldri kommer til å lykkes. Misunnelsen på venner og kollegaer som er på barn nr 2 og 3. Osv osv. 

Anonymkode: 29370...b7c

I Feel you … 😓

Anonymkode: 52262...2d4

[AnonymBruker]

En kjemisk og en MA, og er helt psykisk nedbrutt. Kjempe lei, men samtidig klarer ikke å legge prøving på pause. Lever i troen at for hver gang man legger innsats for å få barn er et steg nærmere å få barn. Men skulle helst ønske at jeg levde livet igjen uten å være i prøver-bobla. Føler man mister seg selv litt i det hele. 

Anonymkode: e845e...ea2