Eier ikke bolig eller andre ting

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan bruke meg selv som et eksempel. Trodde at å kjøpe bolig var den største drømmen jeg hadde i livet. Sparte hundretusener i flere år, fikk boliglån og kjøpte bolig. En umiddelbar følelse av anger skylte over meg, og jeg innså idét jeg nådde «drømmen» at det ikke engang var tilfelle. Det var noe jeg hadde romantisert i eget hode. Jeg ble bekymret for økonomi, hadde plutselig flere millioner i gjeld og følte meg fanget. Følte på et sinnsykt ansvar, stress og mye dårligere økonomi hver mnd enn når jeg leide. 
Så tro meg; det er mange fordeler ved å leie. Frihet, du kan flytte når du vil, vedlikehold er det ikke du som må betale og utgiftene er generelt sett mye lavere. Jeg hadde betalt 240.000 i boutgifter i året ved å eie kontra 84.000 i året ved å leie.

Anonymkode: 4b6b0...6f2

Samme her! Kjøpte i fjor, men kunne slik som livet er heller bodd i kollektiv, spart i fond, hatt mulighet til å reise og å være fleksibel. 

 

Det er også ganske mange av oss som gjør mindre lure boligkjøp, og ender opp med å ikke selge med gevinst. Vi kan bare skylde på oss selv, og det kan hende ts er smartere enn meg, men ja fortsatt en del av realitetene. 

Anonymkode: 7087d...ab5

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje lit i samme situasjon. Har spart 1 miljon er 33 spart siden 18 år... Jobbet hardt og har ganske god lønn men det holder ikke lange veier... Drømmen var å kunne eie en 2 roms en egen hjem... Men har nå lært om aksjer og fond ingen viste meg dette... eller hvor viktig det er å investere sparte bare i skitten bsu. Vurderer å avslutte live, fordi hva er et liv å leie å gjore andre rike, og betale mer en folk som eier... ikke bygge formue, ikke ha en egen hjem å invetere folk til... Hva er vitsen med å jobbe å bidra til samfunde hvis man ikke kan få eie en fukkings hjem? Jeg har fast jobb men mine penger har tapt mot inflasjonen og prisvexten. Alle boliger jeg vart på visning siste 2 åra har blitt kjøpt raskt ig ca 80% av dem er sen ute på finn til utleie. Hvorfør ska jeg engang jobbe å bidra med skatt ? Alvorlig talt. Vurderer å avslutte eller kjøpe en bobil og bare leve og sen gå på sosialhjelp eller satse på fengsel. Er omtrent samme ting. 

Anonymkode: 30888...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2024 den 18.26):

Samme her! Kjøpte i fjor, men kunne slik som livet er heller bodd i kollektiv, spart i fond, hatt mulighet til å reise og å være fleksibel. 

 

Det er også ganske mange av oss som gjør mindre lure boligkjøp, og ender opp med å ikke selge med gevinst. Vi kan bare skylde på oss selv, og det kan hende ts er smartere enn meg, men ja fortsatt en del av realitetene. 

Anonymkode: 7087d...ab5

og alle dem siste 15 åra som ble solg in bsu isteden for fond??? Vi som tapte stort. 

Anonymkode: 30888...9c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2024 den 18.26):

Samme her! Kjøpte i fjor, men kunne slik som livet er heller bodd i kollektiv, spart i fond, hatt mulighet til å reise og å være fleksibel. 

 

Det er også ganske mange av oss som gjør mindre lure boligkjøp, og ender opp med å ikke selge med gevinst. Vi kan bare skylde på oss selv, og det kan hende ts er smartere enn meg, men ja fortsatt en del av realitetene. 

Anonymkode: 7087d...ab5

Å bo i kollektiv er aldri en garanti, å leie koster deg mer en å eie. Hvis du vil reise å ha høy kjøpekraft da eier du. Selv gjeld spises opp av inflasjon. Ikke leie den øker hele hele tia

Anonymkode: 30888...9c2

[AnonymBruker]

Jeg, personlig, elsker friheten det gir meg å praktisk talt ikke eie noe som helst (av verdi). Det er ikke for alle, men slik lever jeg. Jeg kan pakke et par kofferter og bare dra min kos når som helst. Men folk er forskjellig. Jeg er 50 og bor hvor jeg måtte ønske (frilanser som jobber online og bor langt vekk fra Norge). Det er ikke et liv for de som er mentalt avhengige av å spare, spare, spare, og som er mer opptatt av forutsigbarhet og "trygghet" enn det å leve i nuet. Det verste jeg kan høre/lese er folk som uttaler at "at når jeg blir pleietrengende så forventer jeg det og det". Livet er kort og alt kan skje, lev mens du kan, og prøv å gjøre det beste og meste ut av den tiden du har. 

Anonymkode: a51a5...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2024 den 12.22):

"Så tro meg; det er mange fordeler ved å leie."

Men ikke hvis du vil pusse opp etc og når du blir eldre, skal du flytte rundt på 3-års kontrakter? Der prisene vil øke enormt her 3. år....

Anonymkode: 4c1e7...71b

Enig, INGEN fordeler med å leie på lang sikt. Spesielt om du har barn.

Anonymkode: 4c1e7...71b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig, INGEN fordeler med å leie på lang sikt. Spesielt om du har barn.

Anonymkode: 4c1e7...71b

Veldig bra at du er enig med deg selv! Det er når man snakker med seg selv, man får de svarene man vil ha!!!

Anonymkode: 00230...8c9

[Hololo]

HeiSommer skrev (På 23.1.2024 den 14.27):

Hei!

Jeg er en dame på 30 år som fyller 31 i år. Jeg bor med mannen min, men vi leier fortsatt. 

De siste månedene har vært tungt, fordi økonomien ble så mye trangere. Spesielt i 2023. Jeg fikk ikke jobb, fordi arbeidsplassen hadde for trangt budsjett. Endte opp med å søke overalt og fikk en deltidsjobb. 

For å sette alt i perspektiv. Jeg har jobbet hardt hele livet med skole, tatt utdanning og er ferdigutdannet men sliter med å få første profesjonelle jobb. Jeg hadde ikke toppkarakterer men Cer og Der.

Jeg blir frustrert av livet fordi jeg er nå på stadiet hvor jeg vil slå meg til ro men hver gang så klarer jeg ikke med tanke på økonomien. Vi får ting til å gå rundt men det er Ingen «vei ut». Flere av vennene mine har kjøpt bolig fordi de hadde kausjonister, men vi har ikke mulighet til det. Jeg vokste opp under fattigdomsgrensen og har alltid måtte jobbe hardt selv for hver minste ting… 

Jeg søkte boliglån (har spart en del) men fordi jeg ikke har fast jobb på papiret (jobbet ALLTID mer enn nok kanskje 70%).
Nå er det kommet til et punkt hvor alt føles ekstremt håpløst ut. Jeg gråter og det gjør fysisk vondt inni meg. Følelsen er at det ikke nytter å gjøre noe… det blir bare verre.

Jeg trenger genuint råd om hvordan holde seg motivert, fordi det er veldig demotiverende.

Sa banken at det som manglet bare var fast jobb?
Det er vanskelig å få lån uten fast jobb dessverre, dette er for de at det da blir en risiko for banken.

Men om du allerede har spart en god egenkapital så kan ting endre seg fort.

Ikke mist håpet, plutselig får du en fast jobb snart. Kan og vær lurt å å utvide søkefeltet om du ikke allerede har gjort det, mange må i dag jobber utenfor det de er utdannet til.

[Romantikk]

Hvordan går det nå, Ts, to år senere?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Veldig bra at du er enig med deg selv! Det er når man snakker med seg selv, man får de svarene man vil ha!!!

Anonymkode: 00230...8c9

Haha! Også 2 ÅR senere 🤣 ler meg ihjel 

Anonymkode: 3abf5...075

[Portia Catonis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Veldig bra at du er enig med deg selv! Det er når man snakker med seg selv, man får de svarene man vil ha!!!

Anonymkode: 00230...8c9

😂😂😂

Jeg spør meg selv stadig vekk om det lønner seg for meg å leie, og jeg får stadig det svaret jeg vil ha (=ja)😉.

Folk er forskjellige, med forskjellige livssituasjoner, ønsker og mål, men det er tydeligvis fryktelig vanskelig å forstå for enkelte.

[Romantikk]

Eneste ulempe jeg tenker, er at det er usikker boligsituasjon hvis man ikke vet man kan bo der lenge.

[AnonymBruker]

HeiSommer skrev (På 23.1.2024 den 14.27):

Hei!

Jeg er en dame på 30 år som fyller 31 i år. Jeg bor med mannen min, men vi leier fortsatt. 

De siste månedene har vært tungt, fordi økonomien ble så mye trangere. Spesielt i 2023. Jeg fikk ikke jobb, fordi arbeidsplassen hadde for trangt budsjett. Endte opp med å søke overalt og fikk en deltidsjobb. 

For å sette alt i perspektiv. Jeg har jobbet hardt hele livet med skole, tatt utdanning og er ferdigutdannet men sliter med å få første profesjonelle jobb. Jeg hadde ikke toppkarakterer men Cer og Der.

Jeg blir frustrert av livet fordi jeg er nå på stadiet hvor jeg vil slå meg til ro men hver gang så klarer jeg ikke med tanke på økonomien. Vi får ting til å gå rundt men det er Ingen «vei ut». Flere av vennene mine har kjøpt bolig fordi de hadde kausjonister, men vi har ikke mulighet til det. Jeg vokste opp under fattigdomsgrensen og har alltid måtte jobbe hardt selv for hver minste ting… 

Jeg søkte boliglån (har spart en del) men fordi jeg ikke har fast jobb på papiret (jobbet ALLTID mer enn nok kanskje 70%).
Nå er det kommet til et punkt hvor alt føles ekstremt håpløst ut. Jeg gråter og det gjør fysisk vondt inni meg. Følelsen er at det ikke nytter å gjøre noe… det blir bare verre.

Jeg trenger genuint råd om hvordan holde seg motivert, fordi det er veldig demotiverende.

Sett på skylappene og fortsett å søke bedre jobber og fortsett å spare hvor enn umulig det måtte føles. En dag får du jobben og hver krone du sparer har du. Jeg forstår det er tøft, jeg også har det sånn. Klem 

Anonymkode: ed581...da2