Overnatting hos besteforeldre og redd for overgrep

[AnonymBruker]

Først bør du jobbe med din relasjon til mannlige familiemedlemmer/bestefedre. Allerede nå kan det hende du går rundt med tanker om «hva hvis han er overgriper?». Og bare det vil jo påvirke deg og forholdet veldig selv om du forsøker å være bevisst på å ikke la dine traumer komme i veien. 
Om de ikke vet om dine traumer så vil jeg råde deg til å fortelle noe om det. Dette er vel din svigerfamilie. Du skal ikke behøve å gå inn i traumet. Men kanskje din samboer/ektemann kan fortelle kort til dem. Ellers risikerer en at familierelasjoner blir ødelagt og veldig påvirket dersom du er «overforsiktig» med passing, hvem som holder barnet, at du ikke klarer å gi slipp, er ekstra årvåken osv. Det er umulig for andre å vite hva som ligger bak om det ikke snakkes noe om og dermed stor sjanse for at familiebåndene blir påvirket. Dette kan igjen påvirke forholdet mellom deg og din samboer/ektemann. For det vil trolig tære på ham dersom det hele tiden skal tas forbehold om at noe kan skje når barnet er med hans familie.

Anonymkode: a07e8...bfc

[AnonymBruker]

Husk at barnet MÅ ikke overnatte hos noen. 

Anonymkode: 124c5...c93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Det er bra at du følger med! Du ser det ikke før du tror det! 
Fortsett og vær oppmerksom. Overgrep skjer. Du kan starte sent i barnehage, og du trenger ikke ha barnepass. Du skal aldri ha barnepass fra noen du ikke føler deg trygg på. Prioriter barnet over jobb, skap en hverdag hvor du har kontroll. Når tiden kommer at barnet er hos andre, følg med, sjekk nedentil og bak. La andre vite hvor årvåken mor du er, gi inntrykk av at ingenting vil komme forbi din viten. Når barnet kan snakke er det viktig å forklare private kroppsdeler og det er mulig å ha en dialog som er løpende, hvor man spør barnet om dem føler seg trygg, om noen har tatt på det og lignende. Ikke som forhør, men på en god måte. Du vet allerede godt at du ikke skal la angsten drive deg, så jeg er ikke redd for det. Du er under behandling og bevisst på problemet. Å følge barna tett opp og ikke ta sjanser, er bare veldig bra. 

Anonymkode: 124c5...c93

Dette er jo nettopp å la angsten drive en, og å bli psykotisk opptatt av angsten sin. Dette ville jeg ikke anbefalt noen å drive med, for det kan fort grense over til noe usunt og uhyggelig for alle parter.

Anonymkode: fc116...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette er jo nettopp å la angsten drive en, og å bli psykotisk opptatt av angsten sin. Dette ville jeg ikke anbefalt noen å drive med, for det kan fort grense over til noe usunt og uhyggelig for alle parter.

Anonymkode: fc116...4d0

Dette er ikke noe man skal «drive med», disse tingene tar ikke lang tid å sjekke. Man trenger ikke gjøre mye ut av det. Hun vet godt at angsten ikke skal drive henne. Hun trenger heller ikke la barnet overnatte hos noen. Hun har vært til behandling i fem år. Jeg står absolutt for mine råd for å forhindre overgrep. Jeg har god, profesjonell erfaring med dette. 

Anonymkode: 124c5...c93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette er jo nettopp å la angsten drive en, og å bli psykotisk opptatt av angsten sin. Dette ville jeg ikke anbefalt noen å drive med, for det kan fort grense over til noe usunt og uhyggelig for alle parter.

Anonymkode: fc116...4d0

Det er ikke noe som heter «psykotisk opptatt av angsten». 

Anonymkode: 124c5...c93

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dette er ikke noe man skal «drive med», disse tingene tar ikke lang tid å sjekke. Man trenger ikke gjøre mye ut av det. Hun vet godt at angsten ikke skal drive henne. Hun trenger heller ikke la barnet overnatte hos noen. Hun har vært til behandling i fem år. Jeg står absolutt for mine råd for å forhindre overgrep. Jeg har god, profesjonell erfaring med dette. 

Anonymkode: 124c5...c93

Å anbefale en person med disse tvangstankene og sjekke, utelukkende for å berolige angsten sin, barnets underliv, høres ikke ut som om du har god profesjonell erfaring med det. 

Anonymkode: fc116...4d0

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er ikke noe som heter «psykotisk opptatt av angsten». 

Anonymkode: 124c5...c93

Selvfølgelig gjør det det. Angst har et element av tvangstanker i seg som man kan fôre med å gjøre ting som føles «godt ut» der og da, men som på sikt har absolutt ingenting godt med seg. 

Anonymkode: fc116...4d0

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri sovet hos sadistiske besteforeldre. Virker godhjertet og tror de kan komme unna vøre den koselige bestemoren....

Anonymkode: eeb83...6fd

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg ville aldri sovet hos sadistiske besteforeldre. Virker godhjertet og tror de kan komme unna vøre den koselige bestemoren....

Anonymkode: eeb83...6fd

Hvor leser du at TS har sadistiske foreldre / besteforeldre? 

Anonymkode: fc116...4d0

[AnonymBruker]

Som forelder kan man ikke ha kontroll på alt til enhver tid, og som en forelder som også har stått i mye, har jeg med meg en del traumer. Nå som barnet er større, er han mer ute alene med venner osv. Jeg vil aldri kunne ha en garanti for at noe ikke skjer. Sånn er det bare. Vi har aldri noen garanti mot seksuelle overgrep, mobbing eller lignende heller, men det som er forskjellen på oss og generasjonen før er at vi er enormt mye mer opplyste.

Allerede i barnehagen viste de veldig godt materiell fra NRK som handlet om overgrep og var tilpasset barn. Vi har også snakket om det hjemme, at det er barnets kropp og bare barnets kropp, og han har et sunt og naturlig forhold til egen kropp samtidig som han vet at det er hans og bare hans. Så selv om vi aldri har noen garanti mot at noe kan skje, har barna ord for det, vi har ord for det, og barna vet at voksne ikke har lov til å ta på barnas kropp.

Jeg tror også at i de fleste familier er det for barna mye mer rom for å snakke med foreldrene sine. Selv snakket jeg aldri med mine foreldre, men barnet mitt forteller meg om rampestreker på skolen, hvis han har blitt ertet osv. Så jeg tror det aller viktigste vi gjør og som vi faktisk kan styre selv, er å lage et trygt og godt miljø for dem hjemme hvor de ser at de kan komme til mamma og pappa for å snakke om vanskelige ting.

 

 

Anonymkode: 1b8ce...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Husk at barnet MÅ ikke overnatte hos noen. 

Anonymkode: 124c5...c93

Men da tar man fra dem noe veldig fint også. Barna her elsker å være på overnatting hos besteforeldre. Når jeg har foreslått sydenturer, Legoland osv i ferien og spurt hva de vil, så vil de bare på overnatting hos besteforeldre. Det har vært høydepunktet. Sånn var det for meg da jeg vokste opp også, fordi det var et trygt sted. Jeg har så enormt mange gode minner fra overnatting hos besteforeldre, få lov til ting vi ikke fikk lov til hjemme, bare kos og hygge ❤️

Anonymkode: 1b8ce...ad0

[AnonymBruker]

Barna må jo ikke overnatte hos andre? Og ikke alle barn ønsker dette, før de blir mye eldre. 
Minstemann her er 7år, aldri overnattet borte (alene, uten oss foreldre). Vi har ikke hatt behov for barnevakt, derav ikke spurt besteforeldre, og barnet selv har ikke hatt ønske om å overnatte borte alene.

Eldste var mer opptatt av overnatting, men da i skolealder og det ble overnatting med venner. Før det kom hun alltid hjem fra venner og kjente, før leggetid, på eget ønske
 

Vi har aldri hatt noe angst rundt barna og det å overnatting hos andre, men har heller ikke oppfordret eller sett behovet for hvorfor det er så «viktig». Våre barn sover godt og tryggest hjemme, og da gjør vi det. Tar ingen sjanser på at noe såpass alvorlig som overgrep skal skje. Ja det kan også skje på dagtid, fult klar over det. Men en plass må man sette grenser, som med alt annet, og alt kan man ikke unngå pga redsel/angst. Derfor velger vi at barna sover hjemme, til vi vet de tydelig kan si ifra og gjøre seg forstått om noe skulle skje. Vårt valg, og har ikke noe dårlig samvittighet for at barna «går glipp av noe». 

Anonymkode: 6ced9...623

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men da tar man fra dem noe veldig fint også. Barna her elsker å være på overnatting hos besteforeldre. Når jeg har foreslått sydenturer, Legoland osv i ferien og spurt hva de vil, så vil de bare på overnatting hos besteforeldre. Det har vært høydepunktet. Sånn var det for meg da jeg vokste opp også, fordi det var et trygt sted. Jeg har så enormt mange gode minner fra overnatting hos besteforeldre, få lov til ting vi ikke fikk lov til hjemme, bare kos og hygge ❤️

Anonymkode: 1b8ce...ad0

Det er jo ikke alle barn som har behov for å sove borte? Jeg hadde gode og snille besteforeldre, som var engasjert og tok oss med på diverse gjennom hele vår oppvekst. Men mamma måtte alltid hente oss hjem etter leggetid om vil skulle overnatte der, da vi alle tre fikk hjemlengsel og ville hjem til mamma/pappa og vår egen seng. Så at man tar fra barna noe, er jeg ikke enig i. Kommer jo helt an på hvert enkelt barn, og hvilke behov og ønsker de selv har. Alle er ikke like.

Anonymkode: 6ced9...623

[Nokia]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Fortsett og vær oppmerksom. Overgrep skjer. Du kan starte sent i barnehage, og du trenger ikke ha barnepass. Du skal aldri ha barnepass fra noen du ikke føler deg trygg på. Prioriter barnet over jobb, skap en hverdag hvor du har kontroll. Når tiden kommer at barnet er hos andre, følg med, sjekk nedentil og bak. La andre vite hvor årvåken mor du er, gi inntrykk av at ingenting vil komme forbi din viten. Når barnet kan snakke er det viktig å forklare private kroppsdeler og det er mulig å ha en dialog som er løpende, hvor man spør barnet om dem føler seg trygg, om noen har tatt på det og lignende. Ikke som forhør, men på en god måte. Du vet allerede godt at du ikke skal la angsten drive deg, så jeg er ikke redd for det. Du er under behandling og bevisst på problemet. Å følge barna tett opp og ikke ta sjanser, er bare veldig bra. 

Anonymkode: 124c5...c93

Dette høres da helt sprøtt ut! At dette er noe du skal ha profesjonell erfaring med, høres ikke riktig ut. Å leve så kontrollert der alt handler om å unngå at barnet ditt potensielt kan bli kontaktet av en overgriper, er da ikke sunt på noen måter. Å SJEKKE barnets underliv etter det har vært på besøk hos andre er da intet mindre enn galskap - langt mindre FORTELLE alle at du gjør det, slik at det ikke skal være noen tvil om du er på alerten når det gjelder overgrep?

Dette innlegget reagerte jeg på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er bra at du følger med! Du ser det ikke før du tror det! 
Fortsett og vær oppmerksom. Overgrep skjer. Du kan starte sent i barnehage, og du trenger ikke ha barnepass. Du skal aldri ha barnepass fra noen du ikke føler deg trygg på. Prioriter barnet over jobb, skap en hverdag hvor du har kontroll. Når tiden kommer at barnet er hos andre, følg med, sjekk nedentil og bak. La andre vite hvor årvåken mor du er, gi inntrykk av at ingenting vil komme forbi din viten. Når barnet kan snakke er det viktig å forklare private kroppsdeler og det er mulig å ha en dialog som er løpende, hvor man spør barnet om dem føler seg trygg, om noen har tatt på det og lignende. Ikke som forhør, men på en god måte. Du vet allerede godt at du ikke skal la angsten drive deg, så jeg er ikke redd for det. Du er under behandling og bevisst på problemet. Å følge barna tett opp og ikke ta sjanser, er bare veldig bra. 

Anonymkode: 124c5...c93

Dette må være det desidert dårligste rådet jeg har sett i denne tråden. Å sjekke barnet sitt nedentil hver gang det har vært på besøk hos noen, er overdrevent, uansett hvilken bakgrunn man har. Det skaper en irrasjonell frykt hos mor, og det kan også skape en usikkerhet for barnet. Det er bedre å lære barnet sitt at kroppen dets er barnets egen, og barnet bestemmer over egen kropp. Det er også viktig å lære de hva som er greit, og hva som ikke er greit. Men å sjekke jevnlig… nei, det må være det dårligste rådet jeg har lest. 

Anonymkode: 4a529...d78

[AnonymBruker]

Jeg synes noen av spesielt de første svarene du fikk her avvfeier frykten din veldig og den faktiske faren for overgrep som finnes, som om det er noe som aldri skjer liksom...

Det er ting du kan gjøre. At du allerede går i terapi er jo supert så anbefaler å prate om dette der  Men ellers så kan du godt vente med overnatting til barnet begynner å ha språk feks, så du kan føle deg mer trygg på at det kan si ifra. En annen ting er å forby hemmeligheter, selv småting. Snakk med mannen om det og så han er på lag. Ingen får lov å si sånn "åh nå får du is men ikke si det til mamma!". Et lite barn skal ikke ha noen hemmeligheter for foreldrene sine som voksne har bestemt at det skal holde på. Dette er iallfall det viktigste tipset jeg har lest fra eksperter. Et annet er å snakke om kropp og at man bestemmer selv osv tidlig, og bruke anatomisk korrekte begreper om kjønnsorganer. Her er det sikkert god info å få fra folk som kan noe om det, om hvordan man prater med barnet om dette. Finnes sikkert bøker også. Å gjøre barnet bevisst på dette er å beskytte barnet og ikke å overføre angsten som noen sikkert tror. (Må jo gjøres på riktig måte da ikke skremme barnet og snakke om overgrep såklart!)

Jeg lurer og på som andre spør om hvordan familien din reagerte på det som skjedde med deg? Det ville iallfall vært en viktig del for meg for å bestemme om de skulle få passe mitt barn eller ikke.

Anonymkode: 96396...bbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan ikke gå å mistenke alle fordi om du ble utsatt for noe. Det er ikke rettferdig og det er DITT problem som du må jobbe med. Andre skal ikke være en part i slik. 

Anonymkode: 90170...23d

Åh, herregud! Har du ikke lest og FORSTÅTT hva ts forteller om og etterspør? Har du ikke noe å bidra ned så ikke skriv noe bare for å være hensynsløs og frekk. Du utviser kun mangel på empati! 

Anonymkode: ac475...e62

[katties]

Jeg valgte å ha barna hjemme til de var 1,5, under oppsyn ved besøk jeg eller mannen ikke er 100% sikre på, og spør de alltid om alt er greit - om de liker å være ulike steder (barnehage, på besøk hos *person*) og lytter til de. Det er nok omtrent det eneste vi kan gjøre: følge egen intuisjon og lytte til barna, ikke avfeie det hvis de virker å ha hatt en eller annen negativ opplevelse, snakke om at "dette er greit", "dette er ikke greit at noen gjør".

Endret 23. januar 2024 av katties

[AnonymBruker]

Jeg er utsatt av overgrep fra min far, han lever fortsatt, min mor er fortsatt gift med ham. For meg er det en selvfølge at mine barn skal aldri overnatte der, de skal ikke engang være alene i et rom med de.

Anonymkode: c99be...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette går bra. Du trenger ikke å ha barnet på overnatting alene hos besteforeldre hvis du ikke er komfortabel med det. Ikke noe å stresse over. Forstår godt frykten du har. Gled deg til å bli mor du, også blir du sikkert en super mor. 

Anonymkode: 3d231...819

Her er ikke jeg enig. Hvis barnet i oppveksten ønsker å overnatte hos besteforeldre, skal mor da nekte dette fordi HUN har problemer? Og hva da med overnatting hos venner? Leirskole? Sove i barnehagen? Nei, her må mor faktisk ta et alvorlig grep i sin egen nakke! Hun skal bli mor, og det er viktigere enn noen gang at hun får kontroll på denne redselen! Lett? Nei, det er ikke lett når man har angst for noe - men det kan ikke gå utover barnet! Jeg har selv angst, og slitt med overnatting og å reise bort, ikke pga angst for overgrep, men angst for brann (har opplevd brann i barndommen), ulykker osv. Jeg har aldri nektet barna mine å være på overnatting hos andre eller vist dem redselen min, nektet besteforeldre å ha barna på overnatting/passe dem osv, selv om det eneste jeg har ønsket er å si NEI! Jeg har hatt lyst å inspisere husenes og gi beskjed til foreldre at de ikke må lade om natten osv, men tar det i meg og har stolt på at det har gått bra, selv om jeg selv har sittet våken nesten hele natta når de har vært borte. barn lærer angst!

Anonymkode: 7e207...604