Gå til innhold

Utbrent av familielivet


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Absolutt. Men det betyr jo at du ikke kan si at det ikke er skjermen som er den store utslagsgiveren. 

Anonymkode: 80bdf...919

Og det har jeg heller aldri påstått 😅

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hos oss hjalp det ekstremt med vaskehjelp annenhver uke. Og matkasse.

Stemmer også for å la barna ordne selv og gi de plikter hjemme - du er ikke tjeneren deres. De kan lage matpakke, pakke sekken, kle på seg, brette og legge på plass klærne sine, rydde rommet sitt (og andre steder de lar lekene ligge utover - ta skippertak før vaskehjelpen kommer), de kan leke alene, lage egne lekeavtaler, og du kan fint lære dem opp til å vaske her og der, dekke bord, sette i oppvaskmaskinen og 100 andre ting. 10-åringen kan komme seg rundt selv, gjøre lekser alene, og kan også både handle småting som mangler, passe 7-åringen og bidrar til eksempel med en matdag i uka. 

Og så ta deg tid til å få egentid hver dag. En time ute i frisk luft, shopping eller hva du nå vil - det er gull!

Anonymkode: d0867...24d

Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Så - man skal anta at barna har diagnoser fordi man syns familielivet er slitsomt med all organisering og tempo, og med en mann som tilsynelatende kun gjør «sin del» og ikke faktisk avlaster mor - og dit går man før man har prøvd å gjøre noen tiltak. For en verden vi lever i, sier jeg bare. 

Anonymkode: 88de9...526

Årsaken til at jeg nevnte det med diagnose, er det hun skriver om at det blir verre jo eldre de blir. Normalt blir det gjerne litt lettere når de blir eldre og greier ting selv. Med barn som har underliggende diagnose (men i grenseland) blir det gjerne mer synlig og utfordrende jo eldre de blir. De krever foreldrene på en helt annen måte enn jevnaldrende uten diagnose. 
Sier ikke at det ER diagnose, men lufter tanken om at det KAN være det. 

Anonymkode: 60ff9...35e

Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker said:

Årsaken til at jeg nevnte det med diagnose, er det hun skriver om at det blir verre jo eldre de blir. Normalt blir det gjerne litt lettere når de blir eldre og greier ting selv. Med barn som har underliggende diagnose (men i grenseland) blir det gjerne mer synlig og utfordrende jo eldre de blir. De krever foreldrene på en helt annen måte enn jevnaldrende uten diagnose. 
Sier ikke at det ER diagnose, men lufter tanken om at det KAN være det. 

Anonymkode: 60ff9...35e

Det KAN være en diagnose fordi foreldrene syns det er mer slitsomt å følge opp barna, når de vokser opp og kommer i alderen hvor det er mye mer aktiviteter, besøk og ting som skjer? Hvor leser du det handler om oppførselen til barna? Du burde passe på å tre ned diagnose, både ER eller KAN, på andre hvor enn du ser en mulighet. 

Anonymkode: 88de9...526

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det KAN være en diagnose fordi foreldrene syns det er mer slitsomt å følge opp barna, når de vokser opp og kommer i alderen hvor det er mye mer aktiviteter, besøk og ting som skjer? Hvor leser du det handler om oppførselen til barna? Du burde passe på å tre ned diagnose, både ER eller KAN, på andre hvor enn du ser en mulighet. 

Anonymkode: 88de9...526

Hva er problemet ditt? Jeg svarer fordi jeg ble utbrent og kunne ha skrevet det samme innlegget for et år siden. Nå vet jeg hvorfor jeg ble så sliten selv om barna ble eldre. Og ja, det er mye aktiviteter og ting som skjer. Det er en konstant når man har barn i skolealder. Men at det blir verre og man må være påkoblet hele tiden KAN være mer. Jeg skrev det for å hjelpe. Og så få ts som kjenner barna vurdere om det kan være noen ekstra utfordringer som gjør hverdagen slitsom eller ikke. Dette er et forum. Hele poenget med å spørre om andres råd og erfaringer er jo ulike perspektiver. 

Anonymkode: 60ff9...35e

Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er jo en selv som bestemmer om man orker alt det. Man kan ikke legge seg flat og følge alle trender og så gråte over at man er sliten: Man får da ha en minimum av ryggrad.

Anonymkode: a7069...c94

Nei, man bestemmer ikke at skalen har lagt opp opplæringa til at foreldre skal sitte og hjelpe barna med leksene på ettermiddagen. Vi ble instruert av skolen til å gjøre det da barna begynte på skolen for 10 år siden. Jeg håper det er blitt bedre nå.

Jeg har ingen problemer med å avvike fra trender, hele livet mitt er et eneste stort avvik. Men når det gjelder å avvike fra det som offentlige myndighetspersoner anser som god barneoppdagelse så har det faktisk ganske store konsekvenser. Og vi snakker om et ganske snevert normalitetsbegrep.

Anonymkode: 5475a...23f

Skrevet

Jeg har over et par uker nå vurdert å lage akkurat samme debatt! Har også barn på 7 og 10, men begge med diagnoser og jeg er alene med dem. De er hos faren annen hver helg da han ikke takler mer. Jeg er så sliten at jeg angrer på at jeg fikk barn til tider. Jeg elsker dem over alt, og klarer ikke å se et liv uten dem, men likevel…

En ting er at de skal følges opp i «huet og ræva» med hundre møter i året med skole, ppt og bup, men de krever så mye av meg HELE tida! Det mases og gnåles og de må ha hjelp til absolutt alt føles det som. Jeg får aldri spist et måltid i fred eller sovet ut, for ingen av de takler at jeg sover etter de selv har våkna (tro meg jeg har prøvd å lære dem det).

Fritidsaktiviteter har vi kutta ut, samme med besøk her hjemme. Jeg makter det bare ikke på toppen av alt ungene krever. Vil egentlig bare stikke av og aldri se meg tilbake. 

Anonymkode: 609d3...022

Skrevet
Snublefot62 skrev (7 timer siden):

Det er stor forskjell på i dag og 20, 30 og 40 år tilbake i tid. I tillegg var det forventet at "mor" bare fikset alt rundt barn og familie, gjerne på bekostning av seg selv og egen fritid. Og det uten at mann, barn eller andre fikk vite det i tide eller utide.

I dag skal begge foreldrene ha fulltidsjobb. Gjerne en godt betalt med mye press og stress. Man skal i tillegg bidra i nærmiljøet med dugnad i lokal fritidsklubb, trosamfunn, hobbylag eller idrettslag. I tillegg kommer ofte forventet dugnad på skolen, FAU og skolekorps. Ungene skal følges opp hvert minutt de er våkne. De skal ha minst en fritidsaktivitet hver (helst flere) og de må følges uansett eller så er man uansvarlig. Man bør helst ha ei bikkje for å fremstå som perfekt og den bør gå på minst et valpekurs og ha premiering fra utstilling. I dag bør det være en labradoodle for å få aksept. Huset skal se like perfekt ut innefra som utenfra. Man vet aldri når man må poste et innlegg på en eller annen sosial medieplatform og da kan man ikke risikere at det ligger brukte sokker, hybelkaniner eller brødsmuler som er synlige på bilde. Klærne til ungene skal alltid være nyvaska, sekken ryddet og organisert daglig og lunsjen må være perfekt og sunn - gjerne formet/skjært ut som favorittdyrene til ungene. Og ikke glem bilene... så nye som mulig. Og alltid ryddet. Man vet aldri når man er nødt til å kjøre andre sine unger hjem fra fritidsaktiviteter og er det da rot i bilen eller det er en gammel bil så risikerer man fort at det blir en snakkis i klassen til barnet og barnet stenges ute fra aktiviteter. Og før man vet ordet av det har man møter med rektor hvor ungen "utagerer"...

Og ikke glem at oppi alt dette må man være tilgjengelig til enhver tid. Sjefen kan sende en e-post, et familiemedlem kan prøve å ringe eller noen trenger å snakke litt... og tenk da om man ikke svarer?

Er ikke uenig i at det er mye press fra folk og samfunnet, men akkurat det med bikkje og rent og strøkent hus er frivillig. Har man ikke kapasitet til flere barn eller et kjæledyr så driter man i å skaffe det, uansett hva samfunnet måtte mene om det. Såpass ansvar skal man kunne ta over eget liv, ellers ville det vært veldig uansvarlig (å skaffe et dyr man ikke har tid eller krefter til f.eks) Og sekken klarer barn i den alderen å pakke selv, og jeg har enda til gode å se barn med noe annet enn allminnelig matpakke. Om noen er ekstra show-offs og lager spennende matpakkefigurer så trenger ikke andre å kopiere den stilen.

Og jeg har ALDRI sitti på med noen med barn som har en ryddig bil. Det ligger alltid dilldall og seter og saker rundt i de bilene, og det har da de fleste forståelse for? Med mindre du bor på Holmenkollen eller Snarøya så tviler jeg sterkt på at det blir en så stor snakkis, men det er mulig mange forhåndsdømmer seg selv og ønsker livet sitt skulle vært mer strøkent og perfekt? Jeg sier ikke det for å virke nedlatende, jeg snakker av erfaring med å sette urealistiske forventninger og krav til meg og andre rundt meg, det ender bare med at man møter veggen. 

  • Liker 1
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Nei, man bestemmer ikke at skalen har lagt opp opplæringa til at foreldre skal sitte og hjelpe barna med leksene på ettermiddagen. Vi ble instruert av skolen til å gjøre det da barna begynte på skolen for 10 år siden. Jeg håper det er blitt bedre nå.

Jeg har ingen problemer med å avvike fra trender, hele livet mitt er et eneste stort avvik. Men når det gjelder å avvike fra det som offentlige myndighetspersoner anser som god barneoppdagelse så har det faktisk ganske store konsekvenser. Og vi snakker om et ganske snevert normalitetsbegrep.

Anonymkode: 5475a...23f

Jeg regner med du forsto hva jeg mente og hva jeg svarte på. 

Anonymkode: a7069...c94

Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva er problemet ditt? Jeg svarer fordi jeg ble utbrent og kunne ha skrevet det samme innlegget for et år siden. Nå vet jeg hvorfor jeg ble så sliten selv om barna ble eldre. Og ja, det er mye aktiviteter og ting som skjer. Det er en konstant når man har barn i skolealder. Men at det blir verre og man må være påkoblet hele tiden KAN være mer. Jeg skrev det for å hjelpe. Og så få ts som kjenner barna vurdere om det kan være noen ekstra utfordringer som gjør hverdagen slitsom eller ikke. Dette er et forum. Hele poenget med å spørre om andres råd og erfaringer er jo ulike perspektiver. 

Anonymkode: 60ff9...35e

Fordi det er en urovekkende trend på dette forumet å slenge ut «diagnose» til alt. Baby har litt lenger våkentid enn anbefalt - diagnose! Barnet er litt urolig om natta - diagnose! Livet er litt tøft med barn - diagnose! 🤯

Anonymkode: 88de9...526

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet
Snublefot62 skrev (3 timer siden):

Og det har jeg heller aldri påstått 😅

Åja, da mistolket jeg deg. Du sier at det ikke er skjermen/telefonen som har skylden alene. Og det er nettopp det jeg mener at ingen av oss kan vite. 

Uten å tenke man skal gå helt utopisk til verks tror jeg de fleste av oss som sliter med utmattelse og utbrenthet hadde hatt godt av å eksperimentere med skjermtid.

Anonymkode: 80bdf...919

Skrevet
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Fordi det er en urovekkende trend på dette forumet å slenge ut «diagnose» til alt. Baby har litt lenger våkentid enn anbefalt - diagnose! Barnet er litt urolig om natta - diagnose! Livet er litt tøft med barn - diagnose! 🤯

Anonymkode: 88de9...526

Det kan være. Men akkurat dette innlegget traff meg, i alle fall. Jeg syntes livet var lettere da ungene var yngre. Det har blitt mer krevende jo eldre de ble. Og jeg må være påkoblet hele tiden. Det viste seg å være diagnose. Om det er slitsomt med vanlig organisering og hverdagsliv, eller om ungene krever mer av mor enn alderen skulle tilsi, er det bare ts som kan svare på. 
Jeg bidro inn i samtalen med min erfaring og mitt perspektiv. 

Anonymkode: 60ff9...35e

Gjest Kalsberg92
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 22.1.2024 den 14.48):

Mannen gjør sin del - hva betyr det? Han «hjelper» deg? Tar han ansvar? Bidrar han uten at du må delegere? Første steg er å finne ut av hvordan han kan avlaste deg mer og ta mer ansvar. Sykemelding er ikke en langsiktig løsning. 

Anonymkode: 88de9...526

Sin del sikkert 50/50

Skrevet
On 1/22/2024 at 2:38 PM, AnonymBruker said:

❤️ Har ingen tips med tanke på barn for jeg har ikke barn. Men jeg er utbrent/utmattet, ikke av arbeidslivet, men av livet. Noe man heller ikke får pause fra. Den følelsen av å drukne den unner jeg ingen. Her er det sånn at selv som sykemeldt over lang tid føler jeg fremdeles at jeg drukner, får ikke fjernet nok stimuli til å faktisk hvile. 

Mitt beste tips er å ta den følelsen du har nå på alvor. Kanskje det å bli sykmeldt en prosent fra jobb, gjør at du får hodet over vannet når det gjelder hjemmebane også? 

Styrke til deg! 

Anonymkode: 80bdf...919

Jeg har det på samme måte. Jeg føler jeg ikke passer inn i det moderne samfunnet. Sykemeldt i to måneder nå. 

Anonymkode: 6d688...55a

Skrevet
AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har det på samme måte. Jeg føler jeg ikke passer inn i det moderne samfunnet. Sykemeldt i to måneder nå. 

Anonymkode: 6d688...55a

❤️ Jeg tok det på alvor jeg. Begynte å se på hva det var med det moderne samfunnet jeg ikke taklet og har jobbet gradvis med å forsøke å gjøre det mer til mitt liv, slik jeg ønsker. Hva er det jeg lengter til fra fortiden liksom. 

Forresten, er du introvert? 

Anonymkode: 80bdf...919

Skrevet

Da jeg var barn på 80/90-tallet var min mor hjemmeværende, og jobbet deltid da vi ble større. Da hun gikk opp til 100% tok det ikke lang tid før hun ble utbrent. Hun kom seg aldri etter dette. Folk ble utbrente før og, men man var ikke så åpne om det. 
 

Personlig tror jeg livet, med barn og eldre foreldre - 100% stilling, hus og hjem er altfor mye. 

Anonymkode: ceee4...228

  • Hjerte 1
Skrevet

Selv om du sier at det er familielivet som gjør deg sliten så er det fremdeles totalpakka som tapper en for energi. Man er alltid på , om man er på jobb eller hjemme. Anbefaler å enten ta en permisjondag i uka eller gå ned i stilling. Det er så verdt det! Alt går om man vil reddet vettet. 

Og sier du at det ikke går ; vel, da har du tatt et valg men da har du heller ikke prøvd noe som kan funke. 

Anonymkode: e1dac...acd

Gjest Anonymus Notarius
Skrevet
Snublefot62 skrev (6 timer siden):

Det var noe spissformulert. Spesielt det med bikkja.

Poenget mitt er fortsatt at det ikke er sammenlignbart mellom dagens krav og forveninger og for 30 år siden.

Tja, hvem er det som stiller disse kravene? 

Foreldrerollen har definitivt fått mer innhold sånn i historisk kontekst, men jeg vet ikke om det har vært så store endringer de siste 30 åra. De endringene handler nok i så fall mer om at alle kan "se" hva man gjør og man kan se hva alle andre gjør på en helt annen måte via sosiale medier. Men jeg vil ikke si at f.eks. skolen eller helse- og sosialtjenesten har så veldig annerledes eller høyere krav til foreldre i dag enn for 30 år siden.

Gjest HemmeligSpion
Skrevet

Du må først og fremst si ifra om det til mannen din. Så må dere finne passende oppgaver til barna, avhengig av kapasiteten deres. Om de er 7 og 10 år bør de fint klare å sette på vaskemaskin med 40 grader og 60 grader og gjøre lekser mens de venter på at den skal bli ferdig og så henge opp til tørk.

En ting jeg har merket etter alt for mange år på kollektiv er de jævla ungene som setter skittentøy på benken som en mellomstasjon. Hva med å sette det skitne rett inn i vaskemaskinen? Etter de har "gått inn" øvelsen tar det 5 minutter liksom.

Vi måtte sekke ved i to timer, vi. Skrape gammel maling, beise altan, male vegger på gammelhuset, gi ball til sauer, sette sauegjerde.

Forresten, om du bruker skjerm til andre ting enn rent produktive ting, kutt det. Skjermbruk fucker med hjernens naturlige "lagringsprosess", så du bør kutte skjerm når du kan.

Sitat

Excessive screen time has been shown to have negative effects on children and adolescents. It’s been linked to psychological problems, such as higher rates of depression and anxiety, as well as health issues like poor sleep and higher rates of obesity. [...] Recent research has found that it can still have damaging consequences, such as digital eye strain, impaired sleep, and worsened mental health.

Slutt med Netflix og Skal vi pule. Ta heller en rask runde der hvor dere gjør noe sammen som familie - uten skjermer og mobiler, for eksempel Kubb. Og la barna finne frem dette.

Skrevet

La barna holde på litt alene/ underholde seg selv. Få en ungdom til å passe dem av og til mens man slapper av eller trener eller hva man vil.

Kjekt hvis man kan få en til å vaske huset for seg annen hver uke eller hver også

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...