Gå til innhold

Utbrent av familielivet


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg lurer litt på hva det er dagens foreldre gjør som gjør at de blir så slitne? Min far jobbet offshore noe som gjorde at min mor var i praksis "alenemor" flere uker i strekk med oss tre barn. Hun var da ikke spesielt sliten av det.

 

 

Anonymkode: a7069...c94

Det er stor forskjell på i dag og 20, 30 og 40 år tilbake i tid. I tillegg var det forventet at "mor" bare fikset alt rundt barn og familie, gjerne på bekostning av seg selv og egen fritid. Og det uten at mann, barn eller andre fikk vite det i tide eller utide.

I dag skal begge foreldrene ha fulltidsjobb. Gjerne en godt betalt med mye press og stress. Man skal i tillegg bidra i nærmiljøet med dugnad i lokal fritidsklubb, trosamfunn, hobbylag eller idrettslag. I tillegg kommer ofte forventet dugnad på skolen, FAU og skolekorps. Ungene skal følges opp hvert minutt de er våkne. De skal ha minst en fritidsaktivitet hver (helst flere) og de må følges uansett eller så er man uansvarlig. Man bør helst ha ei bikkje for å fremstå som perfekt og den bør gå på minst et valpekurs og ha premiering fra utstilling. I dag bør det være en labradoodle for å få aksept. Huset skal se like perfekt ut innefra som utenfra. Man vet aldri når man må poste et innlegg på en eller annen sosial medieplatform og da kan man ikke risikere at det ligger brukte sokker, hybelkaniner eller brødsmuler som er synlige på bilde. Klærne til ungene skal alltid være nyvaska, sekken ryddet og organisert daglig og lunsjen må være perfekt og sunn - gjerne formet/skjært ut som favorittdyrene til ungene. Og ikke glem bilene... så nye som mulig. Og alltid ryddet. Man vet aldri når man er nødt til å kjøre andre sine unger hjem fra fritidsaktiviteter og er det da rot i bilen eller det er en gammel bil så risikerer man fort at det blir en snakkis i klassen til barnet og barnet stenges ute fra aktiviteter. Og før man vet ordet av det har man møter med rektor hvor ungen "utagerer"...

Og ikke glem at oppi alt dette må man være tilgjengelig til enhver tid. Sjefen kan sende en e-post, et familiemedlem kan prøve å ringe eller noen trenger å snakke litt... og tenk da om man ikke svarer?

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Må du være påkoblet barna fra dere kommer hjem til de legger seg? 
 

Skjønner det kan virke uoverkommelig, men trener du? Om ikke bør du prioritere det (trening over tid gir overskudd), hvordan er kostholdet ditt? 


En 7.åring og 11.åring- om de er normalt oppegående barn, så er de jo i utgangspunktet i en «enkel» alder. 
Er de med på mange fritidsaktiviteter? Om de er - kunne dere organisert samkjøring med flere? 

Du må prøve å finne ut hva det er som gjør at ting føles så uoverkommelig. 

Anonymkode: 16702...198

  • Liker 1
Skrevet
1 hour ago, Snublefot62 said:

Det er stor forskjell på i dag og 20, 30 og 40 år tilbake i tid. I tillegg var det forventet at "mor" bare fikset alt rundt barn og familie, gjerne på bekostning av seg selv og egen fritid. Og det uten at mann, barn eller andre fikk vite det i tide eller utide.

I dag skal begge foreldrene ha fulltidsjobb. Gjerne en godt betalt med mye press og stress. Man skal i tillegg bidra i nærmiljøet med dugnad i lokal fritidsklubb, trosamfunn, hobbylag eller idrettslag. I tillegg kommer ofte forventet dugnad på skolen, FAU og skolekorps. Ungene skal følges opp hvert minutt de er våkne. De skal ha minst en fritidsaktivitet hver (helst flere) og de må følges uansett eller så er man uansvarlig. Man bør helst ha ei bikkje for å fremstå som perfekt og den bør gå på minst et valpekurs og ha premiering fra utstilling. I dag bør det være en labradoodle for å få aksept. Huset skal se like perfekt ut innefra som utenfra. Man vet aldri når man må poste et innlegg på en eller annen sosial medieplatform og da kan man ikke risikere at det ligger brukte sokker, hybelkaniner eller brødsmuler som er synlige på bilde. Klærne til ungene skal alltid være nyvaska, sekken ryddet og organisert daglig og lunsjen må være perfekt og sunn - gjerne formet/skjært ut som favorittdyrene til ungene. Og ikke glem bilene... så nye som mulig. Og alltid ryddet. Man vet aldri når man er nødt til å kjøre andre sine unger hjem fra fritidsaktiviteter og er det da rot i bilen eller det er en gammel bil så risikerer man fort at det blir en snakkis i klassen til barnet og barnet stenges ute fra aktiviteter. Og før man vet ordet av det har man møter med rektor hvor ungen "utagerer"...

Og ikke glem at oppi alt dette må man være tilgjengelig til enhver tid. Sjefen kan sende en e-post, et familiemedlem kan prøve å ringe eller noen trenger å snakke litt... og tenk da om man ikke svarer?

Det er jo en selv som bestemmer om man orker alt det. Man kan ikke legge seg flat og følge alle trender og så gråte over at man er sliten: Man får da ha en minimum av ryggrad.

Anonymkode: a7069...c94

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo en selv som bestemmer om man orker alt det. Man kan ikke legge seg flat og følge alle trender og så gråte over at man er sliten: Man får da ha en minimum av ryggrad.

Anonymkode: a7069...c94

Jeg er ikke nødvendigvis uenig, men det er ikke like enkelt.

Folk flest må bli flinkere til å ta vare på seg selv og sette egne grenser. Men vi oppdras samtidig til å være imøtekommende og bidra til fellesskapet - gjerne på bekostning av seg selv. Da er det vanskelig å endre dette i voksen alder. Det går, men utfordrende.

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lurer litt på hva det er dagens foreldre gjør som gjør at de blir så slitne? Min far jobbet offshore noe som gjorde at min mor var i praksis "alenemor" flere uker i strekk med oss tre barn. Hun var da ikke spesielt sliten av det.

 

 

Anonymkode: a7069...c94

Føler du sånne svar er nyttige? Må de skrives eller kan man droppe å skrive de?

Anonymkode: 9ba91...7b3

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler du sånne svar er nyttige? Må de skrives eller kan man droppe å skrive de?

Anonymkode: 9ba91...7b3

Det er ingen svar som må skrives, man skriver fordi man vil.

Ja, det kan være nyttig fordi det kan få en til å tenke over om det er ting man gjør fordi man føler man må eller for fasade som man kan droppe. Ref innlegg med meg og Snublefot62 over.

Anonymkode: a7069...c94

Skrevet

Hva er det med barna som sliter deg ut? Maser de mye?

Vi har en 6 åring og en 2 åring, og 6 åringen merker jeg knapt vi har i hus. Hun styrer med sine ting.

Anonymkode: 44eaa...4a7

Skrevet

Litt lite info om helt konkret hva som er det slitsomme? Krangler de mye? Må du leke med dem hele tiden? Har du tid for deg selv? Hvilke standarder har du satt for renhold og middager? Hvis du og mannen din deler alt ansvaret helt likt så må jo noe justeres virker det som. Eventuelt er "problemet" kanskje hos deg? Altså at du begynner å bli deprimert eller har det litt tungt inni deg og dermed blir det meste et ork?
 

Har bare en unge på snart 2 og, sett bort ifra perioder med utvikling/jeksler/sykdom, så opplever jeg hver dag enklere og enklere. Husker det var sjukt første gangen jeg kunne lage middag helt i fred mens hen lekte på gulvet ved siden av i en halvtime. Glemte meg nesten og holdt på ta meg et glass rødvin og sette på litt musikk😂

Anonymkode: c924b...245

Skrevet
AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kan det være at ungene har diagnoser du ikke har avdekket? Jeg ble utbrent av familielivet. Viste seg å ha minst ett barn med diagnose. Og nå skal pappaen utredes for det samme. 

Anonymkode: 60ff9...35e

Jeg er også utslitt av familielivet, nettopp pga diagnoser på begge ungdommene. Er en bekymring og jobb som henger over deg 24 timer i døgnet, og lite man får gjort noe med. Jeg har nå sagt opp jobben, så jeg får litt pusterom mens ungdommene er på skolen. Føler med deg.

Anonymkode: cf2ce...a2f

Skrevet
Snublefot62 skrev (2 timer siden):

Det er stor forskjell på i dag og 20, 30 og 40 år tilbake i tid. I tillegg var det forventet at "mor" bare fikset alt rundt barn og familie, gjerne på bekostning av seg selv og egen fritid. Og det uten at mann, barn eller andre fikk vite det i tide eller utide.

I dag skal begge foreldrene ha fulltidsjobb. Gjerne en godt betalt med mye press og stress. Man skal i tillegg bidra i nærmiljøet med dugnad i lokal fritidsklubb, trosamfunn, hobbylag eller idrettslag. I tillegg kommer ofte forventet dugnad på skolen, FAU og skolekorps. Ungene skal følges opp hvert minutt de er våkne. De skal ha minst en fritidsaktivitet hver (helst flere) og de må følges uansett eller så er man uansvarlig. Man bør helst ha ei bikkje for å fremstå som perfekt og den bør gå på minst et valpekurs og ha premiering fra utstilling. I dag bør det være en labradoodle for å få aksept. Huset skal se like perfekt ut innefra som utenfra. Man vet aldri når man må poste et innlegg på en eller annen sosial medieplatform og da kan man ikke risikere at det ligger brukte sokker, hybelkaniner eller brødsmuler som er synlige på bilde. Klærne til ungene skal alltid være nyvaska, sekken ryddet og organisert daglig og lunsjen må være perfekt og sunn - gjerne formet/skjært ut som favorittdyrene til ungene. Og ikke glem bilene... så nye som mulig. Og alltid ryddet. Man vet aldri når man er nødt til å kjøre andre sine unger hjem fra fritidsaktiviteter og er det da rot i bilen eller det er en gammel bil så risikerer man fort at det blir en snakkis i klassen til barnet og barnet stenges ute fra aktiviteter. Og før man vet ordet av det har man møter med rektor hvor ungen "utagerer"...

Og ikke glem at oppi alt dette må man være tilgjengelig til enhver tid. Sjefen kan sende en e-post, et familiemedlem kan prøve å ringe eller noen trenger å snakke litt... og tenk da om man ikke svarer?

Kvinner begynte å jobbe utenfor hjemmet for en del år siden. De hadde like mye dugnad. Om ikke mer. Grendelag og fellesskap med naboene var det mer av. Litt mindre fritidsaktiviteter for barna. Men selv for 30 år siden var det mye av del. 

Forskjellen er mye i denne telefonen vi er limt fast i. Hadde likt å se en hver sliten person som IKKE bruker over 1 time på telefonen om dagen. 

For meg var det å kutte ned skjermbruk en av de første tingene jeg prøvde. Det er overhodet ikke nok, men det gjør mye. 

Anonymkode: 80bdf...919

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kvinner begynte å jobbe utenfor hjemmet for en del år siden. De hadde like mye dugnad. Om ikke mer. Grendelag og fellesskap med naboene var det mer av. Litt mindre fritidsaktiviteter for barna. Men selv for 30 år siden var det mye av del. 

Forskjellen er mye i denne telefonen vi er limt fast i. Hadde likt å se en hver sliten person som IKKE bruker over 1 time på telefonen om dagen. 

For meg var det å kutte ned skjermbruk en av de første tingene jeg prøvde. Det er overhodet ikke nok, men det gjør mye. 

Anonymkode: 80bdf...919

Min mor hadde arbeid utenfor hjemmet. Det kom i tillegg til arbeidet hjemme. Hun klagde ikke men var nok sliten. Det var fortsatt dugnader, men en klagde ikke selv om en var sliten. Fritidsaktivitetene var for ungene. jeg ble satt av på parkeringsplassen om jeg var så heldig å bli kjørt. I dag skal en helst en foresatt følge med på fritidsaktiviteten så idrettslaget/klubben slipper ansvar for barnet om det skjer noe.

Det var noe av dette for 30 år siden og. Men det er noe helt annet i dag.

Telefonen er en stor del av problemet ja. Men ikke alene.

  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg har barn i samme alder. For meg hjalp det å fokusere på at det blir bedre snart + jobbe mot dette. Eldste begynte å ta buss selv i fjor og til høsten skal minsten følge søslenet sitt, så da blir de mer selvstendige der. De har begge to 2-3 aktiviteter de deltar på og der har jeg måtte jobbe litt sosialt med andre foreldre, men har nå delt på, så jeg og min mann kjører og følger på ca 1/3 av treninger (dog stiller vi på alle kamper og oppvisninger). Knallharde rutiner + enorm flaks med at eldstemann liker skole har gjort at ungene kommer hjem og setter seg med lekser så snart de har vaska hender og fått av sko. Vi sjekker eldste sine og er i nærheten og hjelper yngste. 

Mannen min er også et arbeidsjern i heimen og tar mer husarbeid enn meg. 

Nå deltar eldste på nesten all matlaging. Det er et herk når en på 10 har lyst til å hakke alt til tacomiddagen og det krever mye mer tålmodighet enn å gjøre det sjæl, men det er med tanke for å dytte dem ut av redet på nok et område. 

Dusje gjør de alene, men må jages inn i dusjen. Yngste trenger ofte litt hjelp med strømpebuksene når trøtt og gretten, ellers kler de seg selv. 

For halvannet år siden var jeg helt i kjelleren. Men jeg måtte tørre å ikke sjekke at all sjampo var skylt ut etter dusjen og slutte å tenke at jeg skal gjøre lekser med begge i tur og orden, gi dem litt mer øving og bedre tid til å stelle seg selv på morgenen og rett og slett stole litt mer på dem. 

Gi dem ansvar for én ting som de kan mestre og som er slitsom. 

Her har barna også får ansvar for marsvinene og vi voksne minner dem på oppgavene, men mat, rent vann, fjerne bæsj, bytte underlag, gi nytt høy.. Barnas jobb. Deres dyr, deres jobb (men vårt ansvar). 

De vokser på det. Men det er skikkelig hardt å slippe taket. Og skikkelig skummelt og mentalt slitsomt når de første gang vimser ut i trafikk eller skal bytte buss halvveis - helt alene. 

Anonymkode: 587e9...795

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg lurer litt på hva det er dagens foreldre gjør som gjør at de blir så slitne? Min far jobbet offshore noe som gjorde at min mor var i praksis "alenemor" flere uker i strekk med oss tre barn. Hun var da ikke spesielt sliten av det.

 

 

Anonymkode: a7069...c94

Har moren din sagt det, eller er det noe du innbiller deg? Alle som er alene med tre små barn over flere uker, blir slitne. Helt normalt.

Anonymkode: 0f07c...88d

  • Liker 1
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet
Snublefot62 skrev (3 timer siden):

Det er stor forskjell på i dag og 20, 30 og 40 år tilbake i tid. I tillegg var det forventet at "mor" bare fikset alt rundt barn og familie, gjerne på bekostning av seg selv og egen fritid. Og det uten at mann, barn eller andre fikk vite det i tide eller utide.

I dag skal begge foreldrene ha fulltidsjobb. Gjerne en godt betalt med mye press og stress. Man skal i tillegg bidra i nærmiljøet med dugnad i lokal fritidsklubb, trosamfunn, hobbylag eller idrettslag. I tillegg kommer ofte forventet dugnad på skolen, FAU og skolekorps. Ungene skal følges opp hvert minutt de er våkne. De skal ha minst en fritidsaktivitet hver (helst flere) og de må følges uansett eller så er man uansvarlig. Man bør helst ha ei bikkje for å fremstå som perfekt og den bør gå på minst et valpekurs og ha premiering fra utstilling. I dag bør det være en labradoodle for å få aksept. Huset skal se like perfekt ut innefra som utenfra. Man vet aldri når man må poste et innlegg på en eller annen sosial medieplatform og da kan man ikke risikere at det ligger brukte sokker, hybelkaniner eller brødsmuler som er synlige på bilde. Klærne til ungene skal alltid være nyvaska, sekken ryddet og organisert daglig og lunsjen må være perfekt og sunn - gjerne formet/skjært ut som favorittdyrene til ungene. Og ikke glem bilene... så nye som mulig. Og alltid ryddet. Man vet aldri når man er nødt til å kjøre andre sine unger hjem fra fritidsaktiviteter og er det da rot i bilen eller det er en gammel bil så risikerer man fort at det blir en snakkis i klassen til barnet og barnet stenges ute fra aktiviteter. Og før man vet ordet av det har man møter med rektor hvor ungen "utagerer"...

Og ikke glem at oppi alt dette må man være tilgjengelig til enhver tid. Sjefen kan sende en e-post, et familiemedlem kan prøve å ringe eller noen trenger å snakke litt... og tenk da om man ikke svarer?

Både mødre i fulltidsjobb, dugnad og fritidsaktiviteter hadde man for 20, 30 og 40 år siden også. Forskjellen på sistnevnte var at man forventa at ungene kom seg dit sjøl. Og ungene hjalp nok mer til hjemme. Ellers er det veldig få forskjeller. 

Det du skriver om bikkjer er jo helt søkt, jeg kjenner ingen som tenker sånn.

Skrevet

For meg hjalp det at det av og til ikke var lov å forstyrre mamma. Trebgte litt hjelp til å se det, men jeg trengte å få lov til å koble av innimellom og la unger og mann fikse seg selv. Null service å få når jeg sa fra at jeg trengte litt ro. 
 

Og å la ungene ta lekser, støvsuge etc som fast ukesoppgave. Ble det ikke gjort av seg selv, ble det ikke ukepenger heller. 

Anonymkode: e2787...b71

Skrevet
Anonymus Notarius skrev (27 minutter siden):

Både mødre i fulltidsjobb, dugnad og fritidsaktiviteter hadde man for 20, 30 og 40 år siden også. Forskjellen på sistnevnte var at man forventa at ungene kom seg dit sjøl. Og ungene hjalp nok mer til hjemme. Ellers er det veldig få forskjeller. 

Det du skriver om bikkjer er jo helt søkt, jeg kjenner ingen som tenker sånn.

Det var noe spissformulert. Spesielt det med bikkja.

Poenget mitt er fortsatt at det ikke er sammenlignbart mellom dagens krav og forveninger og for 30 år siden.

  • Liker 2
Skrevet
Snublefot62 skrev (1 time siden):

Min mor hadde arbeid utenfor hjemmet. Det kom i tillegg til arbeidet hjemme. Hun klagde ikke men var nok sliten. Det var fortsatt dugnader, men en klagde ikke selv om en var sliten. Fritidsaktivitetene var for ungene. jeg ble satt av på parkeringsplassen om jeg var så heldig å bli kjørt. I dag skal en helst en foresatt følge med på fritidsaktiviteten så idrettslaget/klubben slipper ansvar for barnet om det skjer noe.

Det var noe av dette for 30 år siden og. Men det er noe helt annet i dag.

Telefonen er en stor del av problemet ja. Men ikke alene.

Har du forsøkt? Null skjerm, hvor sliten blir du da, etter 1 mnd. 😉

Anonymkode: 80bdf...919

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har du forsøkt? Null skjerm, hvor sliten blir du da, etter 1 mnd. 😉

Anonymkode: 80bdf...919

Null skjerm i en måned er ren utopi for de fleste i dag.

  • Nyttig 1
Skrevet
Snublefot62 skrev (17 minutter siden):

Null skjerm i en måned er ren utopi for de fleste i dag.

Absolutt. Men det betyr jo at du ikke kan si at det ikke er skjermen som er den store utslagsgiveren. 

Anonymkode: 80bdf...919

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er også utslitt av familielivet, nettopp pga diagnoser på begge ungdommene. Er en bekymring og jobb som henger over deg 24 timer i døgnet, og lite man får gjort noe med. Jeg har nå sagt opp jobben, så jeg får litt pusterom mens ungdommene er på skolen. Føler med deg.

Anonymkode: cf2ce...a2f

Bekymring for ungdom som sliter tar på. Mn mor orket heller ikke stå i full jobb da jeg var ute å kjøre!

Anonymkode: 9b9b9...a2b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...