AnonymBruker Skrevet 21. januar #1 Del Skrevet 21. januar Jeg er i sorg etter at min kjære døde for drøyt 3 måneder siden. Har vært helt nummen og i sjokk og først nå begynner jeg å få litt avstand til det som har skjedd, for jeg har vært i et vakum etter dødsfallet og oppført meg som en robot. Jeg har tatt meg av 90 % av jobben med bisettelsen, urne nedsettelse, valg av gravstein og alt papirarbeidet som blir når noen dør, samt pakket ned hele leiligheten og kvittet meg med det som ikke skal bli med meg videre av hans ting, og flyttet inn i ny bolig. I tillegg til disse praktiske tingene brøt det ut fullt kaos i avdødes familie, da testamentet viste at jeg arvet halvparten av hans formue og livsforsikringer, og de som jeg trodde var mine nærmeste, altså hans familie, snudde ryggen til meg og det har blitt et misunnelseshelvete av en annen verden. Jeg er sliten fysisk og mentalt, og nå merker jeg at sorgen og savnet kommer. Midt oppi dette kaoset tok en gammel venn kontakt med meg, og ønsket å ta opp et vennskap for 20 år tilbake. Jeg ble først glad for å få en ny venn, og fortalte at jeg var i en livskrise pga dødsfallet og at jeg hadde mye å ordne og ikke hadde tid til å møtes akkurat nå, men om noen uker kunne vi møtes. Vennen har ringt meg og sendt sms og oppdateringer på sitt liv, og jeg har følt det som litt mas. Jeg ikke har noe å gi nå, og tenker at det er vanskelig å bli kjent med vennen på nytt igjen når jeg er en annen person enn for 20 år siden, og akkurat har mistet min elskede og at vennen ikke har noe forhold til avdøde. Jeg orker ikke å late som alt er fint og være høflig og spørre spørsmål om hvordan livet til vennen har vært siden sist, når jeg er tung, daff og bare har lyst å prate om min elskede og det jeg har vært igjennom, eller ikke si noe som helst. Kan legge til at jeg har få personer å snakke med om at han er død, da vi som par ikke hadde mange felles venner og hans venner som jeg også trodde var mine venner, ikke har tatt kontakt siden dødsfallet. Har skjønt nå at han var bindeleddet i vennskapet. Hva gjør jeg? Anonymkode: cd6a5...3c7 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. januar #2 Del Skrevet 21. januar Er det barnet hans og familien som reagerer på arven? De må jo forholde seg til det som står i testamentet og respektere hans ønske. Hvis de velger å fryse deg ut og være kjip midt i en sorg sier det mye om de. ang vennen din kan det være viktig for deg å gripe denne sjansen for å bygge relasjoner. Du har lite nettverk, og nå har du muligheten til å bygge det. snakk litt om sorgen og hva du står i, men begrens deg litt så det ikke blir ubalanse i relasjonen. Det kan være lurt p snakke med profesjonelle om det tyngste. å snakke om hverdagslige ting og få nye venner er det som kan hjelpe deg gjennom prosessen Anonymkode: e0cef...a4c 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. januar #3 Del Skrevet 21. januar AnonymBruker skrev (6 timer siden): Er det barnet hans og familien som reagerer på arven? De må jo forholde seg til det som står i testamentet og respektere hans ønske. Hvis de velger å fryse deg ut og være kjip midt i en sorg sier det mye om de. ang vennen din kan det være viktig for deg å gripe denne sjansen for å bygge relasjoner. Du har lite nettverk, og nå har du muligheten til å bygge det. snakk litt om sorgen og hva du står i, men begrens deg litt så det ikke blir ubalanse i relasjonen. Det kan være lurt p snakke med profesjonelle om det tyngste. å snakke om hverdagslige ting og få nye venner er det som kan hjelpe deg gjennom prosessen Anonymkode: e0cef...a4c Begge sider reagerer på arven. Moren til barnet hans liker ikke at jeg arvet, for hadde ikke det blitt skrevet testamente hadde barnet arvet hele formuen. Hans familie fordi jeg arvet livsforsikringer. Ts Anonymkode: cd6a5...3c7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. januar #4 Del Skrevet 21. januar Jeg har selv vært/er fortsatt i sorg etter å ha mistet min nærmeste. Bortsett fra å finne en måte å fungere på et minimum nivå i hverdagen, så har mine venner måtte kommet til meg, fordi soeg er et vakuum og sluker en opp, hvertfall den første tiden. Hvis en person oppsøker noen som er i sorg for å finne oppmerksomhet, støtte og bekreftelse, ja da søker de på helt feil plass og er egoistiske.. Anonymkode: 0e64b...781 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 21. januar #5 Del Skrevet 21. januar AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Jeg har selv vært/er fortsatt i sorg etter å ha mistet min nærmeste. Bortsett fra å finne en måte å fungere på et minimum nivå i hverdagen, så har mine venner måtte kommet til meg, fordi soeg er et vakuum og sluker en opp, hvertfall den første tiden. Hvis en person oppsøker noen som er i sorg for å finne oppmerksomhet, støtte og bekreftelse, ja da søker de på helt feil plass og er egoistiske.. Anonymkode: 0e64b...781 Vennen visste ikke at jeg var i sorg da vedkommende tok kontakt. Ts Anonymkode: cd6a5...3c7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå