Jeg er 40 år nå og sliter mye psykisk

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nå bare synser jeg. Siden ts jobber med barn så antar jeg at hun vet hva det innebærer. En del av det mentale kan være en reaksjon på mangelen av familie, og følelsen og henge etter. Da vil det å prøve å skyve bort denne normale følelsen istede for å bare hoppe i det å søke det som skaper følelsen, barnløshet, være å aldri få oppleve å bli mor. 

Anonymkode: 161c8...fc9

Bra råd. Tenker også som deg - at TS sitt problem er ganske konkret, og har en konkret løsning  - å få barn alene. Hjelper ikke å gå til psykolog og når det er barnløshet som utløser disse normale følelsene. Barneønsket er en sterk kraft i oss. 

Anonymkode: bb0e6...383

[AnonymBruker]

Ts. Få barn alene med donor?

Anonymkode: d2001...6c7

[AnonymBruker]

On 1/20/2024 at 9:42 PM, AnonymBruker said:

Skulle kanskje utnyttet tiden 18-35 litt bedre da. Valg har konsekvenser. Man kan jo alltids dra på en eller annen klinikk og få en lausunge og staten som far. Sikkert en god løsning for barnet.....

Anonymkode: 83f2a...ff4

Bedre løsning enn det eventuelle barn har hos deg, det kan man kjapt forstå av din kommentar til TS

Anonymkode: 7074a...c85

[AnonymBruker]

Uff, det høres ut som du har kjørt deg fast i et litt negativt tankemønster, og ikke ser så lyst på ting. Det forstår jeg. Ting har ikke gått din vei. 

Jeg er noen få år yngre enn deg, jeg leier også, og har nettopp fått kjæreste, så jeg krysser fingrene for at vi får barn. En ting som har hjulpet meg er videoene til Jillz Guerin og å jobbe målrettet med hva jeg ønsker meg i livet. Finne ut hva mine mål er, og hvordan jeg kommer meg der, og hver dag ta et steg til å komme meg dit. 

F.eks er et av mine viktigste mål å få barn med en partner jeg er sammen med. Okei, da må jeg først av alt få meg en god partner! Og så tenkte jeg over, okei, hvordan gjør jeg det? Vel jeg gjør det ikke med å bruke 90% av fritiden min på sosiale media, kvinneguiden og YouTube og tv! Jeg innså at jeg ikke var en så veldig attraktiv partner. Så fant jeg ut hvilken type mann jeg ønsket å tiltrekke meg, og hvem jeg trengte å være for å tiltrekke meg en slik. Så da ble noen av de stegene for å få en partner slik: 

- Trene 3-5 ganger i uken
- Ta vare på utseendet mitt, gjøre meg klar hver dag (ordne hår, ta på øredobber, 5 minutters sminke) 
- Begynne i terapi
- Gjøre mindfulnessøvelse hver dag
- Gjøre en friluftslivsaktivitet 2 ganger i måneden året rundt

Jeg fant også ut hva var daglige vaner en person som oppnådde målet mitt hadde, ting som rydde omgivelsene mine 10 minutt, sove 8 timer, 30 minutt fysisk aktivitet daglig, lese 20 sider i en bok, maks 2 timer skjerm om dagen (utenom jobb). 

Hver dag var en mulighet til å gå mot det livet jeg ønsket meg. 

Ønsker deg masse lykke til! Om du ikke ender med å få barn så kan uansett livet bli mye bedre enn det det er nå! ❤️ 

Anonymkode: 8ec59...e80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 14.21):

Jeg er 40 år nå jeg innser at sjangsen for å få barn er nå liten. Jeg sliter med å finne noen å få barn med, dem som har vist interesse er menn som jeg ikke synes er attraktive. I mitt hode har jeg nå bare 1 år igjenn og dette gjør meg veldig deprimert. Jeg jobber med barn og har alltid hatt lyst å få barn. Jeg føler jeg har fokusert for mye på jobb og penger og fritid at det skulle komme først at jeg føler det har ødelagt for meg. Jeg er blitt skikkelig bitter. Jeg er sjalu på unge mødre jeg treffer på til å med dem som er alenemødre. Jeg blir sint på dem og føler dem tenker at dem er bedre enn meg og mobber meg bak ryggen. Jeg bor også i en sokkelleilighet i noen andre sitt hus som jeg leier noe som jeg hater! Er ikke noe feil i det, jeg føler meg bare misslykket på alle områder. Skulle ønske jeg var uføretrygdet akkurat nå. Jeg jobber og jobber for ingenting. Jeg ser ikke poenget i å jobbe lenger en gang. Jeg prøver ikke å rakke ned på andre jeg bare er skikkelig sint hele tiden og deprimert! 😭

Anonymkode: 3ddd8...2b6

Noen alternativer har du ❤️ 

1) Du laster ned tinder og er blodhard på seleksjonen: du har ingen tid og miste, og kan ikke surre bort tiden din på håpløse menn. MEN du må selv vite hva du vil ha. Sett opp en liste over hva du ønsker i et forhold, og velg ut basert på det. Fortell om forventingene dine tidlig, og møtes de ikke så er det "ha det". Jeg gjorde det, og det funka veldig bra. Jeg måtte gjennom en bunke, men jeg slapp å bruke tid på menn som uansett ikke var noe av det jeg ville ha, og kunne levere det jeg ønsket.

2) Hvis du ønsker barn og når du føler du har så liten tid: det er ikke nødvendigvis dumt at mannen har barn fra før, for da kan han få barn. Jeg fant den mest herligste mannen, og min sjelevenn, med metoden over, men han har jo superlav sædkvalitet (så derfor henger jeg her på denne forumsdelen) 

3) Vurder donor. Må du ha en mann, eller kan du klare skape et godt liv for en liten en alene? Da slipper du å stresse med å finne en partner, så renner tiden fra deg mens du leter, og du ender opp med en som ikke kan få barn uansett. Velger du donor kan du få barn alene, og så kan du med tiden se om det dukker opp en god partner for deg. 

4) Kanskje du kan flytte til landet eller noe sånt hvor du faktisk har råd til å kjøpe noe, eller leie noe alene. Jeg har flyttet ut av byen og til landet, og ser at prisene er noe HELT annet her enn hva det er i storbyer som Oslo hvor jeg bodde mange år. 

Anonymkode: 62c40...aa4

[AnonymBruker]

var sammen med en som hadde tre barn, skulle tro han var feril. Men nei , det var helt dødt etter stråling . Så nå er jeg 42 uten. 

Anonymkode: 12b9a...585

[AnonymBruker]

Kjære ts, det er ikke for sent! Jeg kjenner kvinner som har fått barn til de er 45. De fleste med egne egg, men noen bruker også eggdonasjon. Noen blir t.o.m mamma på egenhånd, med spermdonor. Kanskje du bare skal kjøre på å få barnet først, og finne mannen etterpå?  

Sjekk ut podcasten på nrk "Livs siste sjangse". Jeg tror hun var 42/43 da hun fikk barn med hjelp av eggdonasjon. Hun virker som verdens beste mamma.

jeg har vært i samme sinnstilstand som deg, for noen år siden. Da var jeg singel og "gammel" og trodde aldri jeg skulle finne kjærligheten. Det værste med å være singel var tanken på at jeg aldri skulle få barn. Den gjorde meg enormt deprimert.  Var inne på tanken om å prøve å få barn på egenhånd, men var så redd for om jeg kom til å klare det. I ettertid ser jeg at det var depresjonen som holdt meg tilbake fra å ta det valget. Nå har jeg det mye bedre og er helt sikker på at jeg ville klart det! 

Ta valg som kommer deg ut av depresjonen og ikke la depresjonen ødelegge for mulighetene dine til å få både mann og barn! Du får det helt sikkert til og jeg er helt sikker på at du kommer til å bli en kjempefin mamma ❤️

Anonymkode: 4e1dd...495