Ufør partner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Imponerende generalisering; «ALLE uføre ønsker å jobbe», faktisk. 

Anonymkode: e53f9...602

Ja, det var en ting å henge seg opp i🤷‍♀️

Anonymkode: 65470...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Imponerende generalisering; «ALLE uføre ønsker å jobbe», faktisk. 

Anonymkode: e53f9...602

Alle ønsker å være friske = alle ønsker å jobbe.

Anonymkode: 48bc1...8a3

[Sydvesta Orkana]

Hvor mye jobber han egentlig? Ser at du TS skriver at det meste av det han tjener blir trukket tilsvarende i trygd. 

Opptil 0,4 G ( vel 47.000,-) pr år, blir det ingen reduksjon av uføretrygd. Men deretter reduseres trygdeutbetalinga ofte 70% av det man tjener over 0,4G.

Sånn at i praksis får man jo da bare ei inntektsøkning på 30% av lønna på beløp over 47.000,-, men man opparbeider pensjonspoeng til alderspensjon.

Det forhandles politisk for tiden om å øke beløpet for hvor mye én kan tjene før uføretrygd reduseres. Ett av forslagene er å gå til bake til 1G sånn som det var for mange år siden. 

Kan det være aktuelt med et kompromiss om at han jobber opp mot "fribeløpet", men ikke mer, ettersom det i realiteten gir såpass liten økonomisk gevinst for familien, og at det er mere "lønnsomt" at han bidrar hjemme enn at dere leier folk til div gjøremål?

Om han er ufør pga fysisk helse, må dere jo finne ut av hvilke type ting han kan klare å faktisk bidra med.

Én ting jeg virkelig kunne ønske fra min mann som i perioder ikke kan jobbe pga fysisk skade, er at han hadde påtatt seg mere av "the mental load"- altså planlegging og oppfølging og rett og slett det "administrative" ansvaret!

Er det psykisk sykdom som gjør han utfør, er det vel fysisk mulig for han å ta unna en god del praktiskbarbeid, men da må han først innse at det er en del av hannes nødvendige bidrag. 

Hva bidro han med i heimen før han blei syk? Hvor mye av dette kan gjøres av andre mot betaling?

Hva er den største byrden for deg- at han ikke bidrar noe særlig praktisk, eller at du må jobbe og tjene ekstra for å kompensere for hans reduserte inntekt?

Klart du både kan- og bør prate med han om dette!

Skjønner godt at han vil jobbe, men heller ikke han er tjent med at du holder stilt mens du kverner på dette. Dere risikerer at du blir utslitt, bitter og ikke gidder å bo med han til slutt.

Dere trenger et avklarende "styremøte i familiebedriften".

Lykke til med å fremlegge dette på en måte det han ser at dere trenger han som en ressurs og ikke at han fremstår som en klamp om foten eller "snylter".

 

Endret 21. januar 2024 av Sydvesta Orkana

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 14.58):

Denne er jeg helt med på, men hva tenker du da om at det faller mer og alt på partneren da? 
Jeg tenker at et sånt forhold vil ikke overleve i lengden, så selv om mannen skal jobbe litt, så kan ikke han bruke all kapasitet på dette, og ikke gjøre noe hjemme.

Jeg hadde IKKE funne meg i dette. 

Anonymkode: aecdd...f12

Signerer denne. Nå er det hun som sliter seg fullstendig ut fordi hun må jobbe overtid og i tillegg ta seg av absolutt alt hjemme. Hun har i prinsipp 16-18 timer lange arbeidsdager med det opplegget de har nå, og det klarer de aller, aller færreste over tid. 

Anonymkode: 2af8e...61d

[AnonymBruker]

Denne tråden var ganske interessant å lese, her er det nesten full enighet om at mannen må jobbe mindre eller ingenting og bidra mer i hjemmet, mens normalt når det er snakk om uføre med barn er det snakk om at de må da orke jobb når de orker barn.. 

Orker man å styre og stelle så skal man jobbe fortenk. Ikke bare snylte på staten. Ut å jobb. Senk forventningene på hjemmebane, helst nedgrader boligen, flytt og sett himmel og helvete i bevegelse så det kan jobbes. 

Anonymkode: 2fef1...5a7

[AnonymBruker]

Mannen min er delvis ufør, og heg ser absolutt at det han jobber (og evt jobber ekstra) gjlr veldig godt for den mentale helsen - som regel. Det gir en pappa som klarer leke litt mer, er i bedre humør rundt meg og tar utfordringer bedre. 
 

Det er jeg som tar 95% av ting her hjemme. Han henter ofte tøy opp fra kjelleren - som jeg henger opp. Alt av bleieskift, matlaging, rydding og vasking, samt de typisk 3. skift-greiene er det jeg som tar. Han tar dog ting utendørs, som måking, bilhold og henting av ved. 
 

Jeg velger å se på ting litt som at jeg er alenemor, men med bonus😂 Det gjlr livet endel enklere, man slipper hvertfall forventninger og krav til en partner, på ting som sjeldent skjer. Jeg elsker mannen min, ufør eller ei, syk eller frisk. Når situasjonen er som den er, får man bare gjøre det beste ut av det.

Mitt hotteste tips er å forsone seg med ting. Ellers er det fort å bli sur og bitter og ting går i dass.

Anonymkode: 89e84...be3