Datter som er avvisende og frekk

[AnonymBruker]

belle900 skrev (På 20.1.2024 den 20.53):

Hva mener du? Liker å overkjøre grensene?

Hvorfor skulle noen like det?

Det virker ikke helt som han forstår når noen sier nei. Nesten som han skammer seg om man ikke vil ha kontakt. 

Hun sier hun ikke liker det, han kjører på. 

Anonymkode: 668d1...379

[AnonymBruker]

Hmm...dette er ikke så vanlig. Jeg undrer meg veldig på hva det er med fars oppførsel som gjør at barnet (som er såpass lite) føler det må sette så tydelige grenser. Ville vurdert å få hjelp fra noen utenfra til å snakke med barnet og forsøke å se litt utenfra hva som skjer og hva barnet /familien trenger. 

Anonymkode: 71577...972

[belle900]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hun sier hun ikke liker det, han kjører på. 

Anonymkode: 668d1...379

Han blir fornærmet selv og stopper når hun sier nei altså. Men så det går noen timer eller et par dager også tuller han igjen.

 

[belle900]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2024 den 21.09):

Herregud. Jeg håper for all del dette er trolling. 

Hvis dette virkelig er et genuint innlegg, er aller første prioritet å ta skikkelig hardt tak i far sin adferd her!

Du ønsker at datteren din skal vise respekt ovenfor andre mennesker. Første bud når man forsøker å lære barnet sitt noe, er faktisk å modellere den oppførselen selv.

Når far tråkker over grenser, ved å holde henne fast eller kile henne, er han fullstendig respektløs. Han ser ikke, i det øyeblikket, på henne som et annet menneske, men som sitt møbel han kan gjøre som han vil med. Hvis han faktisk hadde forstått at hun var sitt eget individ med egne følelser og tanker, ville han ikke, gjentatte ganger, ha gjort ting mot henne hun har vært tydelig på at hun synes er ukomfortabelt og ugreit.

Det kan godt være hennes måte å utrykke de vanskelige følelsene og det stresset hun kjenner på rundt far, som er å være frekk. 

Tenk på dét: ville du ha ønsket å vise forkjærlighet og tillit til en person som mobber deg på skolen? Nei! Hvorfor? Fordi du vet at de utnytter deg når du tørr å være sårbar.

Akkurat slik føler nok datteren din det. At når hun slapper av og prøver å stole på faren sin, begynner han plutselig å holde henne fast og gjøre ting hun hater at han gjør. Ergo, han kan ikke stoles på.

Det å være småfrekk er et tegn på at man er på vakt. Hun minner han på at det sinnet, den fornærmelsen, det overtrampet, han hele tiden begår mot henne, fremdeles ligger der og muller. At hun ikke har glemt det.

Hvis du vil at hun skal være mindre frekk, ta tak i far sin oppførsel. Det han gjør er skadelig for hennes sosiale utvikling og gjør at hun aldri kommer til å stole på han. Seriøst, stakkars barn!

Anonymkode: dffd3...5be

Jeg er enig i dette, har tenkt på mye av dette selv..

Men det jo rart at hun er annerledes når de er alene? Hun er visst ikke frekk eller avvisende da.

Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få han til å forstå hva han bør endre på. Han mener alle burde tåle en spøk, ellers bør man bare bo alene... og at hun overreagerer

Han skylder på meg og henne når det kommer til avvisningen hennes..

 

[AnonymBruker]

belle900 skrev (40 minutter siden):

Jeg er enig i dette, har tenkt på mye av dette selv..

Men det jo rart at hun er annerledes når de er alene? Hun er visst ikke frekk eller avvisende da.

Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få han til å forstå hva han bør endre på. Han mener alle burde tåle en spøk, ellers bør man bare bo alene... og at hun overreagerer

Han skylder på meg og henne når det kommer til avvisningen hennes..

 

Hvordan vet du at hun er annerledes når de er alene? 

Anonymkode: b8e4f...547

[AnonymBruker]

belle900 skrev (1 time siden):

Jeg er enig i dette, har tenkt på mye av dette selv..

Men det jo rart at hun er annerledes når de er alene? Hun er visst ikke frekk eller avvisende da.

Jeg vet heller ikke hvordan jeg skal få han til å forstå hva han bør endre på. Han mener alle burde tåle en spøk, ellers bør man bare bo alene... og at hun overreagerer

Han skylder på meg og henne når det kommer til avvisningen hennes..

 

Et så lite barn søker trygghet. Fra naturens side mykner hun opp for å få far sin favør i tilfelle hun trenger den.

Når hun blir eldre og mer selvstendig, kommer hun nok til å forsvinne opp på rommet sitt og ikke ha så mye å gjøre med han.

Du må bare sette foten din ned. Når han gjør det med henne, foran deg, forsvarer du barnet ditt og gir beskjed om at han skal slippe henne fordi det han gjør er ugreit. Det kommer nok til å trigge han til å snakke med deg om situasjonen, og du kan fortelle han hva som skal endres på.

Far virker umoden på dette området. Han må kunne ta tak i egen oppførsel, ellers anbefaler jeg psykolog som kan gi en objektiv vurdering av situasjonen (og dette kan overbevise far om at det er han som må endre på seg, ikke dere).

Anonymkode: dffd3...5be

[belle900]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvordan vet du at hun er annerledes når de er alene? 

Anonymkode: b8e4f...547

Faren sier det, og hun sier selv at hun har hatt det fint. Jeg vet selvfølgelig ikke noe sikkert.

[AnonymBruker]

belle900 skrev (21 timer siden):

Han blir fornærmet selv og stopper når hun sier nei altså. Men så det går noen timer eller et par dager også tuller han igjen.

 

Stakkar blir den voksne fornærmet over en tenårings grenser

(Ironisk)

Anonymkode: 668d1...379

[AnonymBruker]

Han bør ikke være alene med denne jenta.

 

Anonymkode: 668d1...379

[AnonymBruker]

belle900 skrev (På 20.1.2024 den 20.53):

Hva mener du? Liker å overkjøre grensene?

Hvorfor skulle noen like det?

Det virker ikke helt som han forstår når noen sier nei. Nesten som han skammer seg om man ikke vil ha kontakt. 

Hvis dere gikk på et familievern møte ville de støttet datteren din på grensesetting.

Anonymkode: 668d1...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Stakkar blir den voksne fornærmet over en tenårings grenser

(Ironisk)

Anonymkode: 668d1...379

Jenta er 6 år gammel så det er enda verre at faren blir snurt og fornærmet enn om det hadde vært en tenåring. 

Anonymkode: bb99d...352

[AnonymBruker]

Tenker at første bud er å respektere henne og grensene hun setter for kroppen sin. Synes far det er ok om andre tar på henne uten at hun vil? Vil virkelig far lære henne at det er andre som setter regler for kroppen hennes, og ikke hun?

Det er godt mulig jeg tar feil, men om far slutter helt å ta på henne, ta initiativ til ting hun ikke ønsker, og lar henne være, kommer hun til å søke seg tilbake. Kos, kiling og kropp må skje på hennes egne premisser, ikke fars. Med det mener jeg ikke at han skal være kald og avvisende, men ikke ta henne på kroppen. Hun har åpenbart ikke lyst.

Jeg synes også det er ekkelt å bli tatt på uten å ha lyst, selv om det er noen jeg er glad i. Og det er lov. 

Tror far burde ha en time til psykolog eller på familievernkontoret for han lærer om samtykke, grenser og hvordan det er greit å behandle kroppen til andre.

Når det er sagt kan dere godt snakke med henne om det å være frekk og ufin. Men hun har altså lov til å godta kiling og kos fra deg, men ikke far. 

Anonymkode: 7573b...e82