Hva er årsaken til at DU er ukomfortabel rundt mennesker som er smartere enn deg?

[Druid]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

«Usmarte» 😭

Anonymkode: e3b57...79d

Synes ordet var beskrivende : poenget er ikke «dum» eller «lite smart» og heller ikke «gjennomsnittlig», men at man ender opp i en posisjon der man ikke får noe ut av konversasjonen. 

Jeg trekker mot smartere mennesker enn meg. Man kan argumentere at det ikke nødvendigvis krever så mye, men det handler om at jeg ønsker å lære av mennesker jeg møter, for det gjør det enklere å bli kjent med noen og relatere seg til dem.

[Anonymbruker***]

Jeg liker stort sett å snakke med smarte folk. Det er relativt sjeldent jeg føler at jeg snakker med noen som er spesielt smartere enn meg, så det er interessant. Jeg tror ikke det er slik at jeg er smartere enn de fleste jeg møter, men kanskje heller at ikke alle deler så mye av kunnskapen sin. Eller så er de smarte innenfor et tema som ikke blir tatt opp. Det eneste jeg ikke liker så veldig godt er type quiz og spørsmålsspill. Da føler jeg meg dummere enn jeg ialf tror jeg er. Dårlig på trivia... 

[AnonymBruker]

Jeg er ganske smart dyp og reflekterende. Jeg er ikke særlig rask, er litt treg. Har et eller annet problem med å si det jeg ønsker å si så raskt som det forventes. Men kan når de smarte folka endelig holder kjeft si noe veldig smart, fordi mens de har dominert diskusjonen og snakket i et sett gar jeg hatt tid til å sitte lenge og tenke på hva jeg skal si. 

Dessuten syns jeg ikke smarte folk er mer verd enn dummere, har slik tankegang at alle har verdi. 

Anonymkode: 5711e...e64

[AnonymBruker]

Jeg kan bli ukomfortabel hvis de har en såpass annerledes måte å tenke på at jeg ikke klarer å følge dem, og de ikke klarer å tilpasse seg meg (for eksempel omgiktes jeg en periode forskere innen teoretisk matematikk, og enkelte av dem var ganske isolerte i seg selv. Jeg klarte ikke å kommunisere med alle).

Jeg kjenner også en som jeg bare kan anta at er ekstremt intelligent, men som har et annet fagområde, som jeg også er utdannet i og kan følge. Han er det utrolig fascinerende å snakke med. Hjernen arbeider utrolig fort, og ut av det blå midt i en samtale kan det komme helt overraskende spørsmål som tilsynelatende ikke har noe med det vi snakket om å gjøre. Men klarer man å koble hjernen skikkelig på, så forstår man at han bare hoppet to og et halv steg ut til siden og to steg opp i et sidespor i et logisk nettverk. Spørsmålene er aldri tilfeldige eller ut av det blå, de er nøye gjennomtenkt, og alltid stilt med stor nysgjerrighet. Han kan syntetisere raskt, og ser "hullene" i veven han lager i hodet, og stiller spørsmål for å tette hullene.

Jeg vet at mange vegrer seg litt for å snakke med han, fordi de sliter med å henge med og blir engstelig av alle spørsmålene. Men jeg kjenner han godt nok til å vite at han er tvers igjennom vennligsinnet, og bare er veldig nysgjerrig på verden rundt seg (noe som i seg selv er imponerende for en mann i pensjonsalder). Han dømmer deg ikke for å ikke alltid henge med. Jeg har aldri hørt han si et negativt ord om noen. Han vil bare orientere seg og alltid lære mer. Han er en kapasitet både på den menneskelige siden og den faglige siden, og er du så heldig å kjenne han, vil han stille opp for deg. Uansett.

Anonymkode: 670f8...a1d

[AnonymBruker]

Jeg har til gode å føle at noen er smartere enn meg 😄 

Men blir veldig fascinert av folk som er kjappe i replikken, og kommer med en kjapp kontring umiddelbart. Men det går nok mer på personlighetstypen. Jeg er selv en mer stille og ettertenksom type, skulle gjerne vært mer frampå.

Anonymkode: e57f4...6ef

[endo]

Fordi absolutt alle er smartere enn meg 😕

[AnonymBruker]

Jeg anser alle som smartere enn meg. Det synes jeg er svært behagelig, for da føler jeg meg trygg på at riktige beslutninger blir tatt.

Anonymkode: fd50c...23b

[AnonymBruker]

LadeJarl skrev (5 timer siden):

Nei så finmasket er ingen, men det skal ikke lange praten til før en klarer å plassere folk sånn nogenlunde i landskapet da ... Det er mye vanskeligere for normalt intelligente å plassere virkelig smarte folk.

Det siste der er jo fordi virkelig smarte folk legger merke til akkurat hvor DU er i dette «landskapet» og vil legge nivået på samtalen deretter. Normalt intelligente er ofte veldig opptatte av å si/vise at de er det, mens de virkelige smarte sjeldent gjør det. 

Det er litt som med penger, de som tjener over gjennomsnittet ofte skryter eller snakker penger, mens millionæren sier ingenting. 
 

Men de trenger heller ikke å bevise noe, så de er vel mer avslappet til det hele 🤷‍♀️

En ting er i hvertfall sikkert, de sitter nok ikke hjemme å tenker på hvordan hjernen deres råtner når de samtaler med dumme mennesker…

Anonymkode: 442ed...e11

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

En ting er i hvertfall sikkert, de sitter nok ikke hjemme å tenker på hvordan hjernen deres råtner når de samtaler med dumme mennesker…

Er en annen ting som er sikkert og..

Det er lite som er morsommere enn folk som tror de er smarte og har finesse og mangler begge deler...

[AnonymBruker]

Jeg synes mange smarte mennesker er nedlatende og arrogante. Derfor. 

Anonymkode: c8978...373

[AnonymBruker]

Sosial angst

Anonymkode: 4deb8...6df

[katties]

En ting er å være smart - mange smarte er klar over at de vet mer enn andre, og er alltid villige til å lære bort ting, forklare ting. De er vant til å gi svar når folk sier de ikke vet noe/ikke har hørt om noe. De ser vanligvis heller ikke ned på folk de må forklare ting til. Personlig elsker jeg å ha masse smarte folk rundt, for da kan jeg alltid lære noe nytt 😃

Det er noe annet når enkelte folk prøver å få noen til å virke dumme, eller ikke evner å innse at de har spesielle interesser andre ikke har greie på. Det tyder jo på LAV sosial intelligens. Kan ikke si at dét er noe å skrute av. 

Så har man en litt annen kategori, der folk har andre meninger enn en selv, andre verdier o.l., og det kan jo skape ubehagelig situasjoner, for da går det på noe annet enn kunnskap. 

Ellers kan noen oppleve å ikke like smarte folk rundt seg hvis de synes de selv ofte tar feil og ikke helt vet hva man da skal gjøre. Er jo ikke behagelig å være bomsikker på noe som er helt feil.

Endret 17. januar av katties

[AnonymBruker]

Jeg føler meg mere ukomfortabel rundt folk som er mindre smarte enn meg. 

Anonymkode: abf0e...689

[AnonymBruker]

Jeg misliker ikke smarte folk. Jeg misliker arroganter

Anonymkode: 4011c...c5c

[AnonymBruker]

Føler jeg er i en sånn posisjon at jeg kan svare på dette. Jeg er rett og slett ganske dum. Ser ikke sammenhenger, husker dårlig, evner ikke å tenke logisk, og klarer liksom aldri å komme meg ned i materien. Jeg vil veldig gjerne, men hjernen min er ikke skapt for komplekse tanker.

Er smertelig klart over det, derfor prøver jeg ofte å skjule mine manglende egenskaper.

På jobb, og mange andre arenaer i livet, møter jeg på svært mange intelligente folk. 

Hvordan jeg føler meg i møtet med dem, avhenger veldig av hvilken personlighetstype de er. Synes diktet under beskriver disse to typene veldig bra:

To kloke

Det er ein
som er så klok
at i lag med han
skjønar eg
kor dum eg er.
Så er det
ein annan
som er så klok
at i lag med han
er eg klok
eg og.

Erling Indreeide

Med den første føler jeg meg liten og utilpass, med den andre gir det rom for å si at jeg ikke skjønner og trenger en forklaring, uten at jeg føler meg enda trangere i nøtta. 

Anonymkode: dace8...03c

[LadeJarl]

Det som egentlig er verst med å snakke med dumme folk er at de automatisk velger samtaleemne..

Fordi det er meningsløst å ta noe jeg er opptatt av fordi jeg ikke gidder å slite med å lære de opp fra nivå 1 til nivå 2 mens jeg selv er på 9....Og jeg og  har veldig lyst til å snakke med et menneske som gir meg mentale utfordringer tilbake .. 

Isteden for å snakke om kjendiser, fotball eller et skinnplatt underholdningsprogram på tv..Kan godt snakke om alt det pluss mer men det interresserer meg midt i ræva, og føles som bortkastet tid de luxe ...

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva er årsaken til at du føler deg ukomfortabel rundt mennesker som er smartere enn deg selv? Hva får det deg til å føle?

Anonymkode: 03c54...313

Blir mer ukomfortabel av tenken på hvor mange dumme mennesker som finnes.

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan bli ukomfortabel hvis de har en såpass annerledes måte å tenke på at jeg ikke klarer å følge dem, og de ikke klarer å tilpasse seg meg (for eksempel omgiktes jeg en periode forskere innen teoretisk matematikk, og enkelte av dem var ganske isolerte i seg selv. Jeg klarte ikke å kommunisere med alle).

Jeg kjenner også en som jeg bare kan anta at er ekstremt intelligent, men som har et annet fagområde, som jeg også er utdannet i og kan følge. Han er det utrolig fascinerende å snakke med. Hjernen arbeider utrolig fort, og ut av det blå midt i en samtale kan det komme helt overraskende spørsmål som tilsynelatende ikke har noe med det vi snakket om å gjøre. Men klarer man å koble hjernen skikkelig på, så forstår man at han bare hoppet to og et halv steg ut til siden og to steg opp i et sidespor i et logisk nettverk. Spørsmålene er aldri tilfeldige eller ut av det blå, de er nøye gjennomtenkt, og alltid stilt med stor nysgjerrighet. Han kan syntetisere raskt, og ser "hullene" i veven han lager i hodet, og stiller spørsmål for å tette hullene.

Jeg vet at mange vegrer seg litt for å snakke med han, fordi de sliter med å henge med og blir engstelig av alle spørsmålene. Men jeg kjenner han godt nok til å vite at han er tvers igjennom vennligsinnet, og bare er veldig nysgjerrig på verden rundt seg (noe som i seg selv er imponerende for en mann i pensjonsalder). Han dømmer deg ikke for å ikke alltid henge med. Jeg har aldri hørt han si et negativt ord om noen. Han vil bare orientere seg og alltid lære mer. Han er en kapasitet både på den menneskelige siden og den faglige siden, og er du så heldig å kjenne han, vil han stille opp for deg. Uansett.

Anonymkode: 670f8...a1d

Synes det var hyggelig at du skrev dette - du viser forståelse for at folk er forskjellige, og dømmer han ikke. Hilsen person med IQ på 135 som tenker litt for raskt, og stadig opplever at folk tolker det jeg sier som dumt og irrelevant når de ikke forstår sammenhengen. 

Anonymkode: 9f9ff...ec5

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Føler jeg er i en sånn posisjon at jeg kan svare på dette. Jeg er rett og slett ganske dum. Ser ikke sammenhenger, husker dårlig, evner ikke å tenke logisk, og klarer liksom aldri å komme meg ned i materien. Jeg vil veldig gjerne, men hjernen min er ikke skapt for komplekse tanker.

Er smertelig klart over det, derfor prøver jeg ofte å skjule mine manglende egenskaper.

På jobb, og mange andre arenaer i livet, møter jeg på svært mange intelligente folk. 

Hvordan jeg føler meg i møtet med dem, avhenger veldig av hvilken personlighetstype de er. Synes diktet under beskriver disse to typene veldig bra:

To kloke

Det er ein
som er så klok
at i lag med han
skjønar eg
kor dum eg er.
Så er det
ein annan
som er så klok
at i lag med han
er eg klok
eg og.

Erling Indreeide

Med den første føler jeg meg liten og utilpass, med den andre gir det rom for å si at jeg ikke skjønner og trenger en forklaring, uten at jeg føler meg enda trangere i nøtta. 

Anonymkode: dace8...03c

Har du tenkt på hvordan intelligente mennesker føler seg i møte med deg? De har ikke mer ansvar for ditt ubehag enn du har for deres. 

Anonymkode: 9f9ff...ec5

[AnonymBruker]

6 hours ago, Druid said:

Jeg trekker mot smartere mennesker enn meg. Man kan argumentere at det ikke nødvendigvis krever så mye, men det handler om at jeg ønsker å lære av mennesker jeg møter, for det gjør det enklere å bli kjent med noen og relatere seg til dem.

Ser det er mange som skriver det her. Men i realiteten er vel mange flokkdyr, og liker best folk som ikke skiller seg for mye ut. Litt over middels er bra, langt over eller under blir rart. 

Anonymkode: 9f9ff...ec5