Borte fra jobb grunnet avliving av hund

[AnonymBruker]

timbar skrev (2 minutter siden):

Nei såklart hadde jeg ikke bestridt sykemeldinger, er det noe man i det hele tatt kan? Nå trekker du min reaksjon veldig langt da.

Er det så rart at jeg tenker at når man er så syk av sorg er det mest riktig å melde seg syk. 

Apropos det siste du skriver har jeg hele tiden vært tydelig på at det er leders avgjørelse jeg reagerer mest på, dog spesielt grunnet at vi for  tiden ligger nede bemanningsmessig og det går

såklart ut over oss som står igjen da.

Men å bestride en sykemelding/ egenmelding har jeg ikke engang hørt om.

 

Leste du ikke det jeg skrev tidligere. Sorg er ikke en gyldig grunn for å melde seg syk.

Jeg mener det burde være det, men slik samfunnet er i dag er det ikke godkjent.

Anonymkode: e5631...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Bullshit at det kan være like vondt og smertefullt som å miste et barn. Det er en fornærmelse til alle som har mistet et barn. Alle vet jo at kjæledyr har «kort» levetid, barn forventer man at skal leve lengre enn seg selv. Sykt at du sidestiller det.

Anonymkode: 01aa9...503

Helt enig! 💯

Anonymkode: 8157a...dda

[timbar]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Er ikke så imponert over lederens vurdering her jeg heller. Mulig den ansatte er verdt å holde på siden hun ellers jobber så godt, og da har litt ekstra å gå på.. Men enig i at det heller burde vært vurdert som sykefravær, og at det som regel er bedre å holde livet i gang ved sorg hvis man klarer å holde seg oppe. 

Anonymkode: b2775...9ff

Som eldre arbeidstaker blir man litt forvirret da, siden jeg aldri har hørt om noe lignende, men godt mulig sånt har skjedd men er i såfall gått under sykefravær, noe jeg på en måte hadde syntes var mer riktig da. Men å gi henne fridager ( all honnør for hennes ærlighet) på stående fot når leder vet at vi er veldig underbemannet synes jeg er veldig rart og faktisk litt provoserende ( altså leder) 

[timbar]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

For noen er hunden ens aller nærmeste man bor og deler alt med, såklart naturlig å sørge da i likhet med om man skulle mistet et hvilket som heldt annet nært familiemedlem.

Tenk mer på deg selv og mindre på hva andre gjør…

Anonymkode: 5e292...f11

Nå misforstår du med vilje,det er jo meg selv og vi som er igjen jeg tenker på. For hvis du hadde lest innleggene mine skikkelig hadde du kanskje forstått at fraværet går ut over oss som er igjen.

Så hvis jeg skal tolke deg så bør jeg altså melde meg syk fordi jeg er dødsliten ( igjen ikke primært grunnet dette) 

 

[Gliffy]

Jeg syns faktisk kollegaen din har opptrådt veldig ryddig her. Sykemelding misbrukes mye i dag, bare se her på kg. Om noen lager en tråd om at de mistrives på jobb kommer det masse svar om å sykemelde seg, som om det vil gjøre trivselen på jobb noe bedre. Sykemelding er liksom svaret på alt. 

Kollegaen din har forutsett at hun kommer til å trenge noen dager fri når hunden skal avlives, og ordna seg fri på en skikkelig måte, i stedet for å si at hun er syk. Kanskje det er et eksempel til etterfølgelse for andre på arbeidsplassen din også?

[timbar]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi alle takler sorg annerledes, og ikke alle er som det. Det er noe å lære.

Og man har egentlig ikke lov til å bruke egenmelding eller sykemelding ved sorg. En lege må finne på en slags begrunnelse, gjerne «Psykisk ubalanse situasjonsbetinget», men sorg er ikke godkjent grunn for å få sykemelding.

Derfor gjør vedkommende helt riktig her og bruker feriedager evt. avspasering.

Anonymkode: e5631...45f

Mulig det, men hvis man er så syk av sorg at man ikke klarer å gå på jobb må jo en egenmelding på 3 dager være helt kurant tenker jeg. 

Man trenger ikke sykemelding for 3 dager. Men igjen det er ikke primært henne jeg reagerer på, men at leder har gitt henne fri på stående fot selv hun utmerket godt vet at vi andre sliter livet av oss for å holde ting i gang.

I så måte hadde det nok vært enklere for oss å forholde oss til at hun var syk. 

Men er ikke alle her som forstår forskjellen for det er jo et faktum at hun er syk når hun ikke klarer å gå på jobb.

Men det er dessverre en viss forskjell for oss andre om vi hadde tenkt hun var syk, og ikke fått fri på stående fot midt i en kaosperiode hvor vi andre får dobbelt arbeid som følger. Noen her skjønner visst ikke dette. 

 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at folk er forskjellig og har ulike behov. Det som er synd er at vi har lett for å kritisere når noen gjør noe vi selv ikke ville ha valgt. Jeg personlig var ikke borte når vi avlivet hunden. Tok meg sammen på jobb og gråt når jeg dro hjem. Men det betyr jo ikke at alle er sånn. Man skal ha respekt for at noen trenger noen dager på å sørge. Ikke sikkert du ville ha satt pris på om personen satt på jobb å gråt og ikke kunne utføre arbeidsoppgavene sine. Så bra hun kjenner egne grenser.

Anonymkode: a501a...23d

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle vært litt mindre pliktoppfyllende så du hadde hatt det bedre. Hva med å sykemelde deg? Å gå inn i veggen- utmattelse er vel gyldig grunn for sykemelding, noe som sorg ikke er. 

Jeg skjønner at det er surt å være igjen å måtte ta ekstra, men la være å ta det ekstra da. Da sier man til sjefen, jeg kan kun ta min del av jobben, har ikke mulighet til å jobbe for 2-3 personer. Bruker dere ikke vikarer? 

Anonymkode: 651b5...4c5

[AnonymBruker]

Jeg synes det er er gyldig fraværsgrunn ja, ikke sykemelding nødvendigvis men helt legitim som fraværsgrunn. 
Sykemelding for sorg er i og for seg greit nok det også i mange tilfeller men det er for meg ikke helt innafor for et eldre kjæledyr ganske enkelt fordi det er en forventa sorg man burde kunne planlegge noe for. Det har kollegaen din gjort og det er i mine øyne både riktig og korrekt. 
Min 14 år gamle hund vil ikke leve evig, det blir tungt å miste han og jeg forventer å ikke kunne fungere 100% når det skjer men sykelønn skal jeg ikke ha for å ha påtatt meg ansvaret for et kjæledyr med de konsekvensene det visselig har.

Anonymkode: 5e67a...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Bullshit at det kan være like vondt og smertefullt som å miste et barn. Det er en fornærmelse til alle som har mistet et barn. Alle vet jo at kjæledyr har «kort» levetid, barn forventer man at skal leve lengre enn seg selv. Sykt at du sidestiller det.

Anonymkode: 01aa9...503

Hvem er du til å bestemme over andres sorg? Om vedkommende ikke hadde barn? Kanskje ufrivillig barnløs? Hatt et tøft liv, kanskje hunden var den eneste? Sykt at du skal si at det ikke kan sidestilles! 

Jeg har både hund, en hund som døde og barn. 

Anonymkode: 8b743...fe6

[AnonymBruker]

Dagens ungdommer i 30-årene? Jeg var helt ødelagt da hunden min døde, og hadde definitivt ikke klart å gå på jobb dagen etter, og jeg er 53.

Anonymkode: acb53...2df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvem er du til å bestemme over andres sorg? Om vedkommende ikke hadde barn? Kanskje ufrivillig barnløs? Hatt et tøft liv, kanskje hunden var den eneste? Sykt at du skal si at det ikke kan sidestilles! 

Jeg har både hund, en hund som døde og barn. 

Anonymkode: 8b743...fe6

For noen kan det å miste hunden sin være det vondeste i livet, men da har ikke disse menneskene barn og da kan det selvfølgelig ikke sammenlignes. Spør hvem som helst som har mistet både barn og hund om det var like vondt. Hvem som helst. Jeg vil tørre å påstå at du ikke finner en eneste person som syns det var like smertefullt å miste hunden som som å miste barnet sitt. Selvfølgelig er det mye vondere å miste et barn enn å miste et kjæledyr.

Anonymkode: 01aa9...503

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg mistet dyr, men jeg har en katt som er som et barn for meg så regner hunden betyr mye for personen.

Tenker folk sørger forskjellig uansett om det er dyr eller mennesker. Sitte å betvile folk på den måten synes jeg ikke er helt innafor. personen har fått medhold i det, å da er det ikke noe du skal klage på.

Jeg har mistet flere venner og flere i familien tidlig, men for min del er det best å gå på jobb. Jeg gikk på jobb og skole dagen hver gang etter søskenbarn, nære Tanter/onkler osv gikk uventet bort. noen andre hadde gjerne trengt lenger tid for å fungere på jobb å skole, men for min del er det best å jobbe.  Folk er forskjellig uansett alder, det kunne like godt vært noen på din alder som var borte pga at hunden døde. Tenker evnen til å forstå at alle er ikke like er viktig, ingen sorgprosessen er lik og folk takler ting forskjellig. Har også hatt en kollega i 40 årene som var borte etter å ha avlivet kjæledyret sitt, hørte ikke noe om at noen betviltse sorgen til personen

K 30

Anonymkode: 0a0ae...ad8

[AnonymBruker]

timbar skrev (31 minutter siden):

Først jeg er altså ikke enig med deg at jeg har mye å lære om sorg. Som eldre arbeidstakere har jeg mistet foreldre, har også mistet hund jeg var glad i.  Men tror jeg ser dette på en annen måte enn deg, selv har jeg mange ganger følt at det var hjelp i gå på jobb når livet stormer og sorg kommer. 

Fordi jeg da får fokusert vekk fra sorgen. Såklart kan ikke alle sorger løses sånn. Men på samme måte som foreldre dør og vi har da fri noen dager i forbindelse med det, vet jeg jo at dette er livets gang hvis de som dør/ i dette tilfelle en hund når de er gamle og mette av dage. 

Men igjen det hadde vært så mye enklere å forholde seg til om hun hadde meldt seg syk ( men igjen er vel mest leder som har akseptert dette jeg reagerer på) 

For hvis hun sørger så grusomt at hun må holde sengen er vel egenmelding/ sykemelding det mest riktige.

 

 

Folk tar og tåler ting ulikt. Om du var i stand til å fokusere på noe annet etter å ha mistet noen nære, så er det ikke noen automatikk i at andre klarer det samme. Følelsesmennesker rammes gjerne hardere av slike tap enn andre.

Anonymkode: e7c0e...eca

[timbar]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Forstår godt at hun trengte noen dager for å hente seg inn etter å ha avlivet en gammel hund. Det hadde vel ikke vært noe særlig om hun satt og gråt på jobb? Du sier at du nærmer deg pensjonsalder og ikke fungerer helt optimalt heller, har du tenkt over at du muligens er en belastning å jobbe med hver dag da du ikke tåler så mye lenger?

Anonymkode: 234c4...0fc

Svaret mitt er definitivt ja, tenker det ofte. Men tror ikke at jeg ikke lengre har noe å bidra med jobbmessig. Ser at det de eldste av oss som fungerer best og er mest stabile. Nå har jeg skrevet det mangfoldige ganger men gjør det en gang til, jeg respekterer hennes sorg, det som gjør meg fortvilet er at leder har godtatt fri fra jobb på stående fot på et tidspunkt hvor vi sliter ned underbemanning. Jeg er ingen sur gammal kjerring som lar det gå ut over yngre at ting ikke går som det skal. Når jeg sier at jeg nærmer meg pensjonist alder er det fordi jeg egentlig nok hadde hatt rett på tilrettelegging selv, isteden blir det motsatt. Men skal ikke lage noe ut av det, mitt valg.

 

Det du ikke skjønner her er at det går ut over andre ansatte, særlig siden vi er inne i en periode med mye sykefravær. Men igjen er ikke henne jeg reagerer mest på, men en leder som synes dette er greit selv om hun utmerket godt vet at vi sliter veldig på avdelingen nå med mangel på bemanning. Det løser jo ingen problemer om jeg går av med pensjon. Dessuten må jeg om jeg ikke blir sykemeldt jobbe i 3 måneder oppsigelsestid. Da er nok disse problemene over for lengst.

 

Men skjønner at enkelte her tror jeg er en gammal sur kjerringa på jobb, og ja jeg vet om de og har også i min tid vært utsatt for de. Det er ikke det dette handler om.  Jeg har et godt forhold til alle mine kollegaer også henne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen er en hund som et barn, og det er ikke alltid så godt å time når de dør. Det er ikke alle som forstår det, men det er nå så. Og mange med hund som ikke sørger… Som at noen blir knust fordi forelder dør, mens andre klarer å holde ting gående som vanlig. 

Anonymkode: 109a9...8a3

Enig i dette. 

Syns likevel at dersom dette var en planlagt avlivning og ikke akutt, at hun kunne lagt det til friperioder eller fredag før helg. Syns egentlig lederen er snill. Hun viser forståelse. Det er ikke bare de med barn eller eldre familiemedlemmer som som sørger eller må ta vare på syke barn og foreldre (pleiepenger).

Anonymkode: 4cc20...910

[delias]

Forstår godt at personer ikke vil gjøre om på sin mentale eller fysiske helse og sorg for å gledeliggjøre kollegaer. Så viktig har aldri en kollega vært for meg at jeg må «gjøre om» følelsene mine.

Og også - det er ikke hennes feil at dere sliter på jobb. Det er ikke hennes feil at dere har for få ansatte, ingen vikarer osv. Er man syk så er man syk. Sørger man så sørger man. Merkelig å henge opp i andres liv slikt.

[timbar]

Just now, AnonymBruker said:

Enig i dette. 

Syns likevel at dersom dette var en planlagt avlivning og ikke akutt, at hun kunne lagt det til friperioder eller fredag før helg. Syns egentlig lederen er snill. Hun viser forståelse. Det er ikke bare de med barn eller eldre familiemedlemmer som som sørger eller må ta vare på syke barn og foreldre (pleiepenger).

Anonymkode: 4cc20...910

Nei er ingen akutt avliving men det har ikke så mye med saken og gjøre. Og sorg er helt i orden. Men hører i dette tilfelle inn under sykdom etter mitt skjønn. 

Jeg er dessverre ikke enig med deg ang.snill leder, ja så snill at selv om vi pr.tidspunkt mangler mellomleder, har masse sykefravær og slitne ansatte likevel gir henne fri 3 dager. Er det snilt eller dumsnilt siden det går ut over andre ansatte.  Gjentar nok en gang at det ikke er den ansatte jeg reagerer på, men lederen. Og at dette kunne vært løst på en måte som gjorde at vi andre ikke følte oss overkjørt og enda mer sliten ( for eks.sykdom)  Mistenker at noen her bare leser halve innleggene mine. Jeg er ikke ute etter min kollega. 

Jeg bare føler at mer styring hadde vært på sin plass.

[AnonymBruker]

Nå er jeg godt over 50. Måtte avlive katten min da jeg var 27. Smågråt i en uke, og var fryktelig lei meg. Det var en kattunge fra gata som jeg reddet livet til da jeg tok den inn 

Men jeg kom meg på jobb. Hadde jobb i et firma der de var helt avhengig av meg, og fikk store problemer om jeg var borte. Mulig vi hadde høyere arbeidsmoral på 90-tallet, vet ikke. Var på jobb nesten uansett form.

Syns det høres litt rart ut at hun fikk ta tre dager fri, når det er kaos på jobb.

Og ja, man blir like glad i en katt som i en hund ❤️

Anonymkode: 2c8f6...36d

[timbar]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå har ikke jeg mistet dyr, men jeg har en katt som er som et barn for meg så regner hunden betyr mye for personen.

Tenker folk sørger forskjellig uansett om det er dyr eller mennesker. Sitte å betvile folk på den måten synes jeg ikke er helt innafor. personen har fått medhold i det, å da er det ikke noe du skal klage på.

Jeg har mistet flere venner og flere i familien tidlig, men for min del er det best å gå på jobb. Jeg gikk på jobb og skole dagen hver gang etter søskenbarn, nære Tanter/onkler osv gikk uventet bort. noen andre hadde gjerne trengt lenger tid for å fungere på jobb å skole, men for min del er det best å jobbe.  Folk er forskjellig uansett alder, det kunne like godt vært noen på din alder som var borte pga at hunden døde. Tenker evnen til å forstå at alle er ikke like er viktig, ingen sorgprosessen er lik og folk takler ting forskjellig. Har også hatt en kollega i 40 årene som var borte etter å ha avlivet kjæledyret sitt, hørte ikke noe om at noen betviltse sorgen til personen

K 30

Anonymkode: 0a0ae...ad8

Dette har ikke noe med alder å gjøre. Hvis jeg hadde sørget over et dyr eller for den saks skyld et menneske så jeg ikke hadde orket å gå på jobb hadde jeg meldt meg syk.