Borte fra jobb grunnet avliving av hund

[timbar]

41 minutter siden, PITTY said:

Det er bare å tenke at hun er syk da vet du. Så får i det minste du det litt bedre med deg selv...

Ja får prøve det, måtte vel ha det ut for har aldri opplevd noe slikt. Og ville høre andres meninger og tar de til etterretning.  Men for alt jeg vet har dette skjedd mange ganger før, det er vel bare første gang noen har vært ærlig på det.

De fleste ville vel gjort som jeg tenker å meldt seg syk, men igjen det er ikke henne jeg reagerer mest på men leder som burde visket noen ord i øret hennes om at det kanskje var bedre å melde seg syk.

Om ikke annet for syns skyld.

 

 

 

[timbar]

18 minutter siden, timbar said:

Svaret mitt er definitivt ja, tenker det ofte. Men tror ikke at jeg ikke lengre har noe å bidra med jobbmessig. Ser at det de eldste av oss som fungerer best og er mest stabile. Nå har jeg skrevet det mangfoldige ganger men gjør det en gang til, jeg respekterer hennes sorg, det som gjør meg fortvilet er at leder har godtatt fri fra jobb på stående fot på et tidspunkt hvor vi sliter ned underbemanning. Jeg er ingen sur gammal kjerring som lar det gå ut over yngre at ting ikke går som det skal. Når jeg sier at jeg nærmer meg pensjonist alder er det fordi jeg egentlig nok hadde hatt rett på tilrettelegging selv, isteden blir det motsatt. Men skal ikke lage noe ut av det, mitt valg.

 

Det du ikke skjønner her er at det går ut over andre ansatte, særlig siden vi er inne i en periode med mye sykefravær. Men igjen er ikke henne jeg reagerer mest på, men en leder som synes dette er greit selv om hun utmerket godt vet at vi sliter veldig på avdelingen nå med mangel på bemanning. Det løser jo ingen problemer om jeg går av med pensjon. Dessuten må jeg om jeg ikke blir sykemeldt jobbe i 3 måneder oppsigelsestid. Da er nok disse problemene over for lengst.

 

Men skjønner at enkelte her tror jeg er en gammal sur kjerringa på jobb, og ja jeg vet om de og har også i min tid vært utsatt for de. Det er ikke det dette handler om.  Jeg har et godt forhold til alle mine kollegaer også henne. 

Her skrev jeg feil, ser at jeg definitivt fortsatt har mye å bidra med jobbmessig skulle det være.

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er hvordan du har sp inngående kunnskap i hvordan hun har løst det? At du er så sikker på at hun har «fått fri».. Er du sikker på at hun ikke har brukt feriedager, avspasering eller lignende?

Finner det også underlig at et voksent menneske kan så lite om sorg og at du heller vil ha en dame på jobb i tre dager som ikke funker og fjør det som trengs, kontra å ts de dagene og faktisk komme seg litt på bena igjen, 

For mange er hunden et familemedlem og de gjør vondt å miste selvom de har fire ben og pels. 

Anonymkode: d861a...755

[AnonymBruker]

timbar skrev (5 minutter siden):

Dette har ikke noe med alder å gjøre. Hvis jeg hadde sørget over et dyr eller for den saks skyld et menneske så jeg ikke hadde orket å gå på jobb hadde jeg meldt meg syk.

 

Ja da er jo vi enige, det er jo det jeg sier til ts. Det er jo derfor jeg skriver at folk er forskjellige uansett alder.. Det er ts som betviler yngre folks arbeidsmoral i innlegget sitt med å skrive : Jeg vet lite om hva som beveger seg blant dagens ungdommer i 30 årene, men må medgi at jeg ble litt sjokkert over dette, spesielt med tanke på tidspunktet   

Jeg må nesten spørre dere som er i den alderen er dette blitt gyldig fraværsgrunn spesielt med tanke på at vi alt har store bemanningsproblemer.

Anonymkode: 0a0ae...ad8

[timbar]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt enig! 💯

Anonymkode: 8157a...dda

Ja var vel å dra det vel langt vil jeg tro. 

Å miste et barn er vel definitivt noe av det verste man kan oppleve. Selv om jeg selv hadde en hund jeg var veldig glad i som måtte avlives da han var 16 år, må jeg vel medgi at jeg aldri følte det som å miste ens nærmeste.  Men har jo fått noen oppklaringen her som kan være nyttig å ta med seg videre.

[Lea]

Det er veldig vondt å miste en hund. Jeg har gjort det tidligere og det var noe av det tristeste jeg har vært med på. Hunder er noe av det kjæreste man har og for meg er det ett familie medlem. ❤️  Mange er ensomme også.

Endret 16. januar av Lea

[AnonymBruker]

timbar skrev (18 minutter siden):

Nei er ingen akutt avliving men det har ikke så mye med saken og gjøre. Og sorg er helt i orden. Men hører i dette tilfelle inn under sykdom etter mitt skjønn. 

Jeg er dessverre ikke enig med deg ang.snill leder, ja så snill at selv om vi pr.tidspunkt mangler mellomleder, har masse sykefravær og slitne ansatte likevel gir henne fri 3 dager. Er det snilt eller dumsnilt siden det går ut over andre ansatte.  Gjentar nok en gang at det ikke er den ansatte jeg reagerer på, men lederen. Og at dette kunne vært løst på en måte som gjorde at vi andre ikke følte oss overkjørt og enda mer sliten ( for eks.sykdom)  Mistenker at noen her bare leser halve innleggene mine. Jeg er ikke ute etter min kollega. 

Jeg bare føler at mer styring hadde vært på sin plass.

Men hva mener du leder skulle gjort her da, nekta vedkommende fri når hun trenger fri?

For min del er det merkelig at du aksepterer bruk av sykemelding men ikke at personen bruker feks feriedager og slik faktisk selv betaler for «fridagene».

Sånn fungerer det jo faktisk ikke heller uansett hvor anstrengt det er på jobb. Personen som sørger ville kanskje forsvunnet ut ennå lengre om det ble konflikt på toppen.

Anonymkode: 5e67a...6c2

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor du er så opphengt i at hun burde ha meldt seg syk. Hun har ærlig og oppriktig bedt om ferie/avspasering og fått det. Hun er helt tydelig en person som ikke er interessert i å misbruke sykelønnsordningen , og det setter sikkert sjefen stor pris på. Hadde bare flere vært son henne!

Hun sparer nå bedriften for utbetaling av sykepenger og det burde du og de andre ansatte applaudere !

Anonymkode: c217d...0c8

[AnonymBruker]

timbar skrev (19 minutter siden):

Nei er ingen akutt avliving men det har ikke så mye med saken og gjøre. Og sorg er helt i orden. Men hører i dette tilfelle inn under sykdom etter mitt skjønn. 

Jeg er dessverre ikke enig med deg ang.snill leder, ja så snill at selv om vi pr.tidspunkt mangler mellomleder, har masse sykefravær og slitne ansatte likevel gir henne fri 3 dager. Er det snilt eller dumsnilt siden det går ut over andre ansatte.  Gjentar nok en gang at det ikke er den ansatte jeg reagerer på, men lederen. Og at dette kunne vært løst på en måte som gjorde at vi andre ikke følte oss overkjørt og enda mer sliten ( for eks.sykdom)  Mistenker at noen her bare leser halve innleggene mine. Jeg er ikke ute etter min kollega. 

Jeg bare føler at mer styring hadde vært på sin plass.

En ansatt som blir møtt med empati og forståelse fra leder er nok en blidere arbeidstaker og yter kanskje bedre på jobb fordi man ønsker å bidra, har energi og vil vise leder at man gjør en innsats. 

Her tror jeg problemet ditt er sjalusi.

Anonymkode: 4cc20...910

[timbar]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det jeg lurer på er hvordan du har sp inngående kunnskap i hvordan hun har løst det? At du er så sikker på at hun har «fått fri».. Er du sikker på at hun ikke har brukt feriedager, avspasering eller lignende?

Finner det også underlig at et voksent menneske kan så lite om sorg og at du heller vil ha en dame på jobb i tre dager som ikke funker og fjør det som trengs, kontra å ts de dagene og faktisk komme seg litt på bena igjen, 

For mange er hunden et familemedlem og de gjør vondt å miste selvom de har fire ben og pels. 

Anonymkode: d861a...755

For det første jeg har ikke noen mer inngående kunnskap i dette enn at hun har skrevet det i melding til oss. Hun har tatt ferie/ avspasering det er såklart uproblematisk. 

Kan mye om sorg, men muligens ikke nok om at et kjæledyr som er gammelt og må avlives utløser det. Kanskje heldigvis. Men har jo lært litt her i dag da, og er vel egentlig sjeleglad jeg klarer å forholde meg til livets realiteter uten å føle det slik.

 

 

[Lea]

For mange er hunden den eneste familiemedlemmet man har.

[AnonymBruker]

timbar skrev (1 time siden):

Nå skal ikke jeg si så mye om denne personen. Men jobber en plass hvor det er veldig mye fravær for tiden av flere grunner. 

Det faller mye arbeid på oss som er igjen, men sykdom kan man som kjent ikke gjøre så mye med. Men én av våre ansatte måtte avlive en gammel kjær hund etter mange år. Skal ikke undervurdere sorgen hennes, men hun tok fri hele 3 dager for pleie sorgen.

Jeg er kanskje ikke mest provosert over henne, men en leder som godkjenner dette på stående fot selv om vi allerede er så nedbemannet som vi kan få blitt, noe denne lederen utmerket godt vet.

Jeg nærmer meg pensjonsalder, jeg merker at jeg ikke lengre har den arbeidskapasitet jeg hadde før, likefullt prøver jeg å være pliktoppfyllende.

Jeg vet lite om hva som beveger seg blant dagens ungdommer i 30 årene, men må medgi at jeg ble litt sjokkert over dette, spesielt med tanke på tidspunktet. ( lite bemanning) 

Jeg lurer litt på er dette blitt fraværsgrunn, meldte seg ikke syk, hadde kanskje vært enklere å forholde seg til det. Men fikk fri på stående fot.

Og hjelper det egentlig så mye på sorgen å sitte hjemme og sørge i flere dager. Er det ikke egentlig bedre å gå på jobb for å fokusere vekk fra en slik sorg?

Jeg må nesten spørre dere som er i den alderen er dette blitt gyldig fraværsgrunn spesielt med tanke på at vi alt har store bemanningsproblemer.

Hva tenker dere om dette, er såklart først og fremst leders ansvar men vet ikke om jeg tør å ta det opp med henne da.

 

 

 

 

 

 

 

Stakar deg❤️ Skjønner deg kjempe godt ❤️ jeg fungerer selv ikke på jobb når jeg er ordentlig lei meg. 

 

Anonymkode: f8fa5...1f1

[timbar]

Just now, AnonymBruker said:

En ansatt som blir møtt med empati og forståelse fra leder er nok en blidere arbeidstaker og yter kanskje bedre på jobb fordi man ønsker å bidra, har energi og vil vise leder at man gjør en innsats. 

Her tror jeg problemet ditt er sjalusi.

Anonymkode: 4cc20...910

Vet du at det er jeg helt enig med deg, problemet nå er at vi er så underbemannet at det går på helsa løs for oss som er igjen. Men igjen jeg ligger ingen skyld på hundeeiere.  Men én leder som vet at vi sliter sånn som vi gjør nå burde iallefall mellom linjene kalt det sykdom. 

 

[timbar]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Stakar deg❤️ Skjønner deg kjempe godt ❤️ jeg fungerer selv ikke på jobb når jeg er ordentlig lei meg. 

 

Anonymkode: f8fa5...1f1

Hvem er stakkars her, jeg eller hundeeier tro? Det er ikke primært grunnet at hun er vekke av denne grunn vi sliter, vi er underbemannet og er et synkende skip uansett. 

Og som kjent blir det jo gjerne slik at slitasje på jobb smitter nettopp fordi det går ut over de som er igjen. Så er man inne i en ond sirkel som det heter.Uten at jeg som sagt ligger skyld på henne, kun leder.

[timbar]

6 minutter siden, Lea said:

For mange er hunden den eneste familiemedlemmet man har.

Vel her er det nok ikke slik da.

[AnonymBruker]

timbar skrev (1 time siden):

Jeg forstår såklart at det er tungt, men tenker vel utfra meg selv og ville nok syntes det var bedre å gå på jobb etter en slik hendelse enn å la vær. 

Skal ikke si så mye om vedkommende men hun er godt voksen, velfungerende og har samboer. Hun har som jeg alt har fortalt vært ærlig på dette så antar hun tar det som avspasering eller feriedager. Igjen jeg hadde vel foretrukket å tenke at hun var syk isteden hvis sorgen er for stor til å jobbe. Det er litt lettere å forholde seg til.

Jeg kan si for meg selv at jeg hadde ikke klart det, jeg hadde tatt en uke ferie. Hva og hvordan jeg bruker ferien min har heldigvis ikke kollegane mine noe med. Jeg har katt og hun har vært med meg i hele mitt voksne liv, og jeg skjønner jo at hun nærmer seg slutten når hun blir 16 i år, men det gjør så innmari vondt å innse det. Hun betyr like mye for meg som barna mine. Heldigvis møter jeg aksept på min arbeidsplass for dette, og kan være åpen om det.

Anonymkode: 3e5fa...9ac

[K.B.]

timbar skrev (1 time siden):

Nå skal ikke jeg si så mye om denne personen. Men jobber en plass hvor det er veldig mye fravær for tiden av flere grunner. 

Det faller mye arbeid på oss som er igjen, men sykdom kan man som kjent ikke gjøre så mye med. Men én av våre ansatte måtte avlive en gammel kjær hund etter mange år. Skal ikke undervurdere sorgen hennes, men hun tok fri hele 3 dager for pleie sorgen.

Jeg er kanskje ikke mest provosert over henne, men en leder som godkjenner dette på stående fot selv om vi allerede er så nedbemannet som vi kan få blitt, noe denne lederen utmerket godt vet.

Jeg nærmer meg pensjonsalder, jeg merker at jeg ikke lengre har den arbeidskapasitet jeg hadde før, likefullt prøver jeg å være pliktoppfyllende.

Jeg vet lite om hva som beveger seg blant dagens ungdommer i 30 årene, men må medgi at jeg ble litt sjokkert over dette, spesielt med tanke på tidspunktet. ( lite bemanning) 

Jeg lurer litt på er dette blitt fraværsgrunn, meldte seg ikke syk, hadde kanskje vært enklere å forholde seg til det. Men fikk fri på stående fot.

Og hjelper det egentlig så mye på sorgen å sitte hjemme og sørge i flere dager. Er det ikke egentlig bedre å gå på jobb for å fokusere vekk fra en slik sorg?

Jeg må nesten spørre dere som er i den alderen er dette blitt gyldig fraværsgrunn spesielt med tanke på at vi alt har store bemanningsproblemer.

Hva tenker dere om dette, er såklart først og fremst leders ansvar men vet ikke om jeg tør å ta det opp med henne da.

 

 

 

 

 

 

 

Folk har forskjellige relasjoner. Kanskje den ansattes nærmeste er hunden, i så fall så kan jeg skjønne at vedkommende trenger en timeout. 
Opplever du sorg eller krise, så er det rimelig irrelevant at dere er ubemannet for den som står midt i det..

[timbar]

59 minutter siden, Gliffy said:

Jeg syns faktisk kollegaen din har opptrådt veldig ryddig her. Sykemelding misbrukes mye i dag, bare se her på kg. Om noen lager en tråd om at de mistrives på jobb kommer det masse svar om å sykemelde seg, som om det vil gjøre trivselen på jobb noe bedre. Sykemelding er liksom svaret på alt. 

Kollegaen din har forutsett at hun kommer til å trenge noen dager fri når hunden skal avlives, og ordna seg fri på en skikkelig måte, i stedet for å si at hun er syk. Kanskje det er et eksempel til etterfølgelse for andre på arbeidsplassen din også?

Egenmelding er ikke det samme som sykemelding. Men  kommer nok ikke videre for mange her har ikke skjønt problemet som ikke primært er henne, men at vi som sitter igjen er sliten grunnet mye mer. Og det er ikke henne som er det primære problemet len en leder som gir blaffen i oss som er igjen og ikke engang gidder å gjøre det riktige. Er man i sorg grunnet en hunds død og klarer ikke gå på jobb er det helt greit å ta en egenmelding om ikke annet for at vi som er igjen føler ting blir riktig.

[Ulven]

6 minutter siden, timbar said:

Egenmelding er ikke det samme som sykemelding. Men  kommer nok ikke videre for mange her har ikke skjønt problemet som ikke primært er henne, men at vi som sitter igjen er sliten grunnet mye mer. Og det er ikke henne som er det primære problemet len en leder som gir blaffen i oss som er igjen og ikke engang gidder å gjøre det riktige. Er man i sorg grunnet en hunds død og klarer ikke gå på jobb er det helt greit å ta en egenmelding om ikke annet for at vi som er igjen føler ting blir riktig.

Jeg har problemer med å forstå hva som er blitt så galt for deg her. Det hadde vært greit at hun tok ut sykemelding/egenmelding, men ikke at hun tar ubetalt fri? Resultatet blir jo det samme uansett hva man kaller fraværet. Dere blir ikke flere på jobb eller får mindre å gjøre om vedkommende tar fri kontra tar egenmelding. 

[timbar]

3 minutter siden, timbar said:

Egenmelding er ikke det samme som sykemelding. Men  kommer nok ikke videre for mange her har ikke skjønt problemet som ikke primært er henne, men at vi som sitter igjen er sliten grunnet mye mer. Og det er ikke henne som er det primære problemet len en leder som gir blaffen i oss som er igjen og ikke engang gidder å gjøre det riktige. Er man i sorg grunnet en hunds død og klarer ikke gå på jobb er det helt greit å ta en egenmelding om ikke annet for at vi som er igjen føler ting blir riktig.

Ryddig under normale omstendigheter ja. Problemet her er at vi er inne I en periode med mye sykefravær, vi har en avdelingsleder som er sykemeldt. Hadde dette skjedd under normale forhold hadde det såklart ikke vært nor problem. Men når det går så til de grader ut over vi som er igjen er det faktisk ikke så enkelt som du vil ha det til.  Det blir mitt siste ord, jeg har hele tiden vært presis på hvor ansvaret ligger, men tror få av dere som svarer her vet hvordan det er å jobbe et sted med veldig mye sykefravær og føle at man går på akkord med seg selv til man selv blir sykemeldt.

Men igjen ligger ikke ansvaret på hundeeier, men hadde vært en fordel med en leder som klarte å se det åpenlyse at det faktisk blir enda mer arbeid på de som blir igjen. Og at faktisk hadde føltes litt bedre om vedkommende var syk noe vedkommende etter min mening er.