Jeg glemmer hele tiden at mannen min er død

[AnonymBruker]

I dag leste jeg i nyhetene om en fyllekjører som hadde kjørt inn i det busstoppet min mann tok bussen ifra, og at en dame hadde fått noen skrammer.

Jeg tenkte da at jeg måtte tekste han at han hadde flaks som tok bussen to timer tidligere-men så tenkte jeg i sekundet etterpå at han er borte😔

En stund etterpå ser jeg ut vinduet og himmelen lyser opp i rosa skyer. Tenkte med en gang å rope inn til han at han måtte se ut vinduet på den vakre himmelen-men så kom jeg på i samme sekund at han er borte😔

I sted stod jeg og stekte kyllingfilét og tenkte at det hadde vært godt med hvitløksolje, og tenkte at det kan jeg be han lage siden han er så god til det-men i samme sekund kom jeg på at han er borte😔

Mange dager er det sånn i ett bankende kjør, og det er 13 uker siden han døde.

Jeg og han kommuniserte mye i løpet av en dag, og nå er det helt stille både hjemme og i mobilen min 😔💔

Er det vanlig å ha det sånn?

Anonymkode: 30d3d...c3e

[Hulderen]

Kondolerer så mye!

13 uker er ikke lenge. Så det er ikke merkelig at du fortsatt har ham i livet ditt rent mentalt. Jeg tenker rett som det er at «det skulle jeg ha fortalt til Mamma» og hun har vært død i 5 år.

Jeg vet om flere som sier at de snakker med sin avdøde ektefelle, så du er ikke alene.

[apeklatt]

Kan (heldigvis) ikke relatere, men sender deg en klem♥️ 

 

Tror det er veldig vanlig at man "hører" de komme hjem osv.

[AnonymBruker]

Kondolerer 🌹Mitt inntrykk er at det er vanlig. Og selv om det avtar kan man glemme det innimellom flere år etterpå. I alle fall noen av oss. De lever liksom videre i tankene. 
 

I noen religioner dør man to ganger; den ene når kroppen dør, den andre når du er tenkt på for siste gang.

Anonymkode: 9903d...1ad

[AnonymBruker]

Ja, det er nok veldig vanlig. Et menneske man har vært sammen med veldig lenge glemmer man ikke sånn over natta. Hjernen greier ikke omstille seg så fort . Jeg har det slik med mine foreldre som døde for et par år siden, plutselig kommer det en tanke om " det må jeg fortelle mamma/pappa" før jeg husker at det går jo ikke. 

Anonymkode: aef64...30c

[AnonymBruker]

Så vondt å lese, dette er nok vanlig. Jeg har det slik med min mor også 1 år etter. Å den filmen må jeg sende mamma, eller dette må jeg fortelle mamma. Og jeg bodde ikke med henne lenger så det er enda flere sånne i hverdagslivet uten mannen din. ❤️

Sender deg en klem

Anonymkode: b7b93...d05

[AnonymBruker]

Dette var vondt, ts❤️ er helt jævlig det du går gjennom, du har alle mine tanker❤️ 

Anonymkode: a2970...444

[AnonymBruker]

Jeg er «bare» nyskilt og har det likt. «Det må jeg huske å si til mannen!» Ehh, nei… Det er fordi hjernen er vant til at det er slik det har vært, men den venner seg vel til det nye livet etterhvert. Helt normalt vil jeg tro. 

Anonymkode: 086ce...e4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var vondt, ts❤️ er helt jævlig det du går gjennom, du har alle mine tanker❤️ 

Anonymkode: a2970...444

Ja jeg sitter og ser på offentlige papirer der det står at han er død, men fatter ikke at han er det, og innbiller meg i noen sekunder av gangen at han er bortreist eller på jobb.

Jeg har sittet på dødsleiet, sett han dø, hatt bisettelse og senket urnen hans ned i graven+lagt på krans på graven, men forstår ikke at han er borte for alltid!

Ts

Anonymkode: 30d3d...c3e

[AnonymBruker]

Jeg har det slik med en nær venninne nå. Flere uker siden hun døde.

Hadde det i flere år etter at et familiemedlem som jeg stod veldig nært døde. Men "forglemmelsen" kommer etterhvert sjeldnere.

Mitt inntrykk er at dette skjer med de som har stått en virkelig nær. Så selv når det er vondt å bli minnet om det, så velger jeg å se på det som et slags uttrykk for kjærligheten som har vært mellom meg og den som er død.

Anonymkode: 379e6...7e4

[Nonish91]

Så trist 😥❤️ Det tar litt tid før man forstår at dem er helt borte:( broren min valgte å forlate oss fylt bare 27 år. Hele tiden så har jeg bare tenkt at han er på en liten ferie, og at han dukker opp igjen. Ofte så drømmer jeg om at han lever, og våkner tenker skal fortelle han at jeg er så glad i han:( men forstår med engang at han ikke er blant oss lenger   

[Fighter83]

Helt vanlig. Kan desverre være sånn i mange år 💓

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. Håper don familie og vennerctar godt vare på deg ❤

Anonymkode: b6188...5c1

[Sinsiew]

Det kan ta lang lang tid før det synker inn at et menneske faktisk er borte. 

Jeg kan fortsatt stå med telefonen i hånda og ha slått inn nummeret til svigermor fordi det er noe jeg tenker at jeg må si, eller fordi det er noe jeg vil spørre om, selv om det har gått over et år siden jeg satt ved sykehussengen da hun døde. Jeg så henne trekke sitt siste åndedrag, men hjernen kjører sitt eget løp. 

At du, som har mister din mann, din livsledsager, 13 uker etter dødsfallet har øyeblikk hvor du glemmer at han ikke er her lengre er helt normalt ❤️ 

Du har min dypeste medfølelse. 🖤

[katties]

Ja, det er vanlig. Det er en av de tyngste tingene med det - alle de fine interaksjonene man hadde 😔 Har mistet flere familiemedlemmer, og etter hvert bare innsett at jeg må bare late som jeg snakker med dem, viser dem osv. i hodet mitt. Det kan ta en del år før man blir vant med at de ikke er der lengre

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanlig når man har levd tett sammen med noen. 

Anonymkode: f4ec8...46c

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2024 den 17.22):

I dag leste jeg i nyhetene om en fyllekjører som hadde kjørt inn i det busstoppet min mann tok bussen ifra, og at en dame hadde fått noen skrammer.

Jeg tenkte da at jeg måtte tekste han at han hadde flaks som tok bussen to timer tidligere-men så tenkte jeg i sekundet etterpå at han er borte😔

En stund etterpå ser jeg ut vinduet og himmelen lyser opp i rosa skyer. Tenkte med en gang å rope inn til han at han måtte se ut vinduet på den vakre himmelen-men så kom jeg på i samme sekund at han er borte😔

I sted stod jeg og stekte kyllingfilét og tenkte at det hadde vært godt med hvitløksolje, og tenkte at det kan jeg be han lage siden han er så god til det-men i samme sekund kom jeg på at han er borte😔

Mange dager er det sånn i ett bankende kjør, og det er 13 uker siden han døde.

Jeg og han kommuniserte mye i løpet av en dag, og nå er det helt stille både hjemme og i mobilen min 😔💔

Er det vanlig å ha det sånn?

Anonymkode: 30d3d...c3e

Mange varme tanker til deg 💕🪷 Hva som er vanlig er ikke godt å si, men utifra det du skriver så forstår jeg jo at det er snakk om ubetinget kjærlighet slik jeg tolker det 💕🪷.

Dette fenomenet du beskriver her kalles for dualisme. Det vil si at hjernen og hjertet ikke klarer å samarbeide enda....Det er en del av sorgprosessen kan du si. 

Enkelt forklart så ser jeg at du savner han enormt mye....

Og det er ikke rart.....

Han må ha betydd enormt mye for deg slik jeg tolker teksten din 💕🪷

"The heart wants, what the heart wants" 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.1.2024 den 17.22):

I dag leste jeg i nyhetene om en fyllekjører som hadde kjørt inn i det busstoppet min mann tok bussen ifra, og at en dame hadde fått noen skrammer.

Jeg tenkte da at jeg måtte tekste han at han hadde flaks som tok bussen to timer tidligere-men så tenkte jeg i sekundet etterpå at han er borte😔

En stund etterpå ser jeg ut vinduet og himmelen lyser opp i rosa skyer. Tenkte med en gang å rope inn til han at han måtte se ut vinduet på den vakre himmelen-men så kom jeg på i samme sekund at han er borte😔

I sted stod jeg og stekte kyllingfilét og tenkte at det hadde vært godt med hvitløksolje, og tenkte at det kan jeg be han lage siden han er så god til det-men i samme sekund kom jeg på at han er borte😔

Mange dager er det sånn i ett bankende kjør, og det er 13 uker siden han døde.

Jeg og han kommuniserte mye i løpet av en dag, og nå er det helt stille både hjemme og i mobilen min 😔💔

Er det vanlig å ha det sånn?

Anonymkode: 30d3d...c3e

Det er helt vanlig. Føler så med deg!

Jeg mistet mannen min for 2 år siden, og får enda sånne tanker og impulser😭

Anonymkode: c0230...d8c

[Queen94]

Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

Slik vil det være i lang tid. 

Det er tre år siden mamma døde, og det slår meg innimellom at "nå er det lenge siden vi har snakket sammen", før jeg husker. Eller "dette kommer hun til å synes er veldig fint" om vi har gjort noe i hagen. 

Selv katten jeg mistet for fire år siden er det slik med. Plukker ned favorittvåtfôret fra hylla i dyrebutikken, før jeg husker at den jeg har nå foretrekker noe annet. Eller "hvem har fjernet krakken hans?" når jeg går forbi rommet der han til det siste ville klatre opp i høyden selv om hoftene ikke samarbeidet lenger. 

(føles litt feil å dra inn en katt i en tråd som handler om mye verre tap, men ønsket bare å illustrere hvor vanlig slike følelser er) 

Men det har selvfølgelig avtatt mye. Plutselig tok jeg meg selv i at jeg naturlig sa "pappa", i stedet for "mamma og pappa". 

Anonymkode: 8a9e8...54e