Hvordan håndtere hans ekskone?

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann som har et barn med sin tidligere kone. De hadde vært skilt i flere år da jeg traff ham, og har hatt et vanskelig samarbeid siden skilsmissen for 7 år siden,  

Hun nekter konsekvent å akseptere at han har en ny samboer. Hun mener at alke avgjørelser som angår endring i samvær, f.eks ei bytte av helg fordi hun skal reise bort, skal tas uten at jeg har noe jeg skulle sagt. Hun nekter å snakke med min samboer på telefon om jeg er hjemme, og fordi hun ikke kan være sikker på om jeg faktisk er hjemme så har hun nå begynt å enten ta kontakt med ham i arbeidstiden hans eller kreve at de treffes på tomannshånd for å diskutere så enkle ting som f.eks deltakelse  på fotballcup ei helg. Jeg må legge til at hun ringer om den minste ting, så hun tar ofte kontakt. Og veldig ofte så krever hun at de må treffes for hun har noe viktig å diskutere, og så er det bare pjatt når de møtes. Sist var det for å høre hvilke fotballsko han anbefalte!
Hun sier rett ut til både sitt barn og til min samboer at det er de to som er foreldre og at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt. Min samboer er heldigvis tydelig overfor barnet at hjemme hos oss har vi som er voksne like mye rett til å både sette grenser og til å korrigere dårlig atferd. Og han er også tydelig til henne på at han ikke tar noen avgjørelser som påvirker meg over mitt hode. 
En annen ting jeg også føler er vanskelig er at hun spør ut barnet om alt som foregår hjemme hos oss. Hvem har sagt hva, om jeg har kjøpt meg noe nytt, om jeg var hjemme hele helgen og om hvor jeg ev har vært osv, Grunnen til at jeg vet dette er at hun sender sms eller ringer til min samboer og refererer til det som er sagt. Vi lever et helt normalt liv og har ikke noe å skjule, men jeg greier ikke å slappe av i mitt eget hjem fordi jeg vet at alt jeg gjør og sier blir utlevert til henne. Hun sier også til barnet at hun er lei seg for at pappa har ny kjæreste og at hun er lei seg når barnet er hos oss. 

Problemet mitt er at denne situasjonen begynner å tære veldig på min tålmodighet. Jeg merker at jeg trekker meg mer unna barnet, og at det krever mer og mer av meg å være en god voksen. 
Jeg ønsker ikke å avslutte forholdet, men er det noen som har noen råd til hvordan jeg skal takle dette? Jeg forstår at hun ikke kommer til å endre seg, så jeg må finne en måte å distansere meg. I dag tar dette mye energi og det preger forholdet vårt i negativ retning. 
 

 

Anonymkode: 82b4e...38a

[Troyamin]

Du skal heldigvis ikke gjøre noe. Men dim samboer må sette ned foten og kreve at all kommunikasjon må foregå skriftlig. Han må være tydelig på at det kun svares på ting som direkte angår barnet. Alt annet blir oversett. Ved å ha ting skriftlig, vil han ha dokumentasjon dersom eksen går for langt. 

[AnonymBruker]

Tror din samboer og hans x burde tatt seg en time på familiekontoret.

Høres utrolig slitsomt ut sånn hun forsøker å kontrollere.

Anonymkode: 70338...03d

[AnonymBruker]

Huff, kjenner meg faktisk litt igjen. Eksmannen er vanskelig å kommunisere med når ny samboer er rundt, jeg kontakter han derfor i arbeidstiden hans hvor han svarer mye hyggeligere. Jeg «bryr» meg heller ikke hva ny samboer måtte mene om bytting av helg, her får han ta ansvar for om det passer deres planer eller ikke (for ordens skyld så spør han meg mer om hjelp til barna enn motsatt). 
 

Men jeg tenker som personen over deg, samboeren din må sette ned foten om hun overkjører deg/dere

Anonymkode: 1a3dc...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Huff, kjenner meg faktisk litt igjen. Eksmannen er vanskelig å kommunisere med når ny samboer er rundt, jeg kontakter han derfor i arbeidstiden hans hvor han svarer mye hyggeligere. Jeg «bryr» meg heller ikke hva ny samboer måtte mene om bytting av helg, her får han ta ansvar for om det passer deres planer eller ikke (for ordens skyld så spør han meg mer om hjelp til barna enn motsatt). 
 

Men jeg tenker som personen over deg, samboeren din må sette ned foten om hun overkjører deg/dere

Anonymkode: 1a3dc...6db

Edit, leste siste avsnitt med at hun spør ut barnet om deg, det er lavmål. Dere burde tatt det opp med henne?

Anonymkode: 1a3dc...6db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tror din samboer og hans x burde tatt seg en time på familiekontoret.

Høres utrolig slitsomt ut sånn hun forsøker å kontrollere.

Anonymkode: 70338...03d

De har vært flere runder på familievernkontoret, men ingen endring. 
 

Ja, det er veldig slitsomt. Jeg synes også det er sårende å bli behandlet slik, da jeg gjør så mye positivt for barnet utover den vanlige omsorgen. Men nå har jeg kommet til et punkt hvor bare det å gi vanlig omsorg er energitappende. Der forventes at jeg skal stille opp, smøre matpakker og vaske klær osv osv, men i følge henne jeg har absolutt ingen ting jeg skulle sagt. 
 

TS 

Anonymkode: 82b4e...38a

[AnonymBruker]

Troyamin skrev (17 minutter siden):

Du skal heldigvis ikke gjøre noe. Men dim samboer må sette ned foten og kreve at all kommunikasjon må foregå skriftlig. Han må være tydelig på at det kun svares på ting som direkte angår barnet. Alt annet blir oversett. Ved å ha ting skriftlig, vil han ha dokumentasjon dersom eksen går for langt. 

Takk for et godt råd. 
Dette skal jeg snakke med han om, tror nok han også synes det er en god løsning. 

TS 

Anonymkode: 82b4e...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

De har vært flere runder på familievernkontoret, men ingen endring. 
 

Ja, det er veldig slitsomt. Jeg synes også det er sårende å bli behandlet slik, da jeg gjør så mye positivt for barnet utover den vanlige omsorgen. Men nå har jeg kommet til et punkt hvor bare det å gi vanlig omsorg er energitappende. Der forventes at jeg skal stille opp, smøre matpakker og vaske klær osv osv, men i følge henne jeg har absolutt ingen ting jeg skulle sagt. 
 

TS 

Anonymkode: 82b4e...38a

Det er vel ikke hun som forventer at du skal smøre matpakker og vaske klær? Det er vel mannen din?

Avgjørelser som gjelder barnet er det jo mor og far som tar. I deres hjem er det du og mannen din som bestemmer selvsagt. Jeg skjønner ikke helt at dette skal være så vanskelig. Mannen din får vel kommunisere på sms med henne. Han trenger selvsagt ikke å møtes fysisk for å diskutere fotballsko, så hvis han gjør det er det fordi han selv vil. Og hvis hun hovedsakelig ringer ham i arbeidstiden, så plager det vel ikke deg?

Anonymkode: 333ee...d45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er vel ikke hun som forventer at du skal smøre matpakker og vaske klær? Det er vel mannen din?

Avgjørelser som gjelder barnet er det jo mor og far som tar. I deres hjem er det du og mannen din som bestemmer selvsagt. Jeg skjønner ikke helt at dette skal være så vanskelig. Mannen din får vel kommunisere på sms med henne. Han trenger selvsagt ikke å møtes fysisk for å diskutere fotballsko, så hvis han gjør det er det fordi han selv vil. Og hvis hun hovedsakelig ringer ham i arbeidstiden, så plager det vel ikke deg?

Anonymkode: 333ee...d45

Når jeg  har et barn boende i hjemmet mltt deler av tiden er det naturlig at jeg også lager mat og vasker klærne til barnet. Eller skal jeg lage mat til meg selv og så skal mannen lage til seg og barnet sitt? 
Mannen gjør selvfølgelig husarbeid på lik linje med meg. 

Jeg er helt enig i at avgjørelser som gjelder barnet tas av de to, men avgjørelser om endring av samvær berører jo mitt liv . Og det er avgjørelser hun også mener jeg ikke har noe med. Hva er ditt synspunkt her? 

Det som plager meg er at hun konsekvent nekter å ha en samtale med ham om jeg er hjemme. Hvorfor kan hun ikke snakke med han selv om jeg er i nærheten?  Og at jeg iifølge henne ikke  har noe jeg skulle sagt om planlegging av hvilke uker barnet skal være hos hvem i sommerferien, at jeg ikke skal få uttale meg om hun vil bytte ei helg osv. At jeg ikke får se en fotballkamp som barnet spiller…. Hvordan i alle dager er det mulig å tenke at å behandle fars samboer på denne måten er til det beste for barnet.  Er det bare meg som synes man skal behandle mennesker i sine barns liv på en ok måte? Hun behøver ikke å like meg, men hun må jo anerkjenne det jeg gjør for barnet hennes. Hadde min eksmann ny samboer så ville jeg jo behandlet henne på en hyggelig og inkluderende måte da sannsynligheten ville vært at hun  da ville være en enda bedre voksen for mine barn. 
 

Anonymkode: 82b4e...38a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Når jeg  har et barn boende i hjemmet mltt deler av tiden er det naturlig at jeg også lager mat og vasker klærne til barnet. Eller skal jeg lage mat til meg selv og så skal mannen lage til seg og barnet sitt? 
Mannen gjør selvfølgelig husarbeid på lik linje med meg. 

Jeg er helt enig i at avgjørelser som gjelder barnet tas av de to, men avgjørelser om endring av samvær berører jo mitt liv . Og det er avgjørelser hun også mener jeg ikke har noe med. Hva er ditt synspunkt her? 

Det som plager meg er at hun konsekvent nekter å ha en samtale med ham om jeg er hjemme. Hvorfor kan hun ikke snakke med han selv om jeg er i nærheten?  Og at jeg iifølge henne ikke  har noe jeg skulle sagt om planlegging av hvilke uker barnet skal være hos hvem i sommerferien, at jeg ikke skal få uttale meg om hun vil bytte ei helg osv. At jeg ikke får se en fotballkamp som barnet spiller…. Hvordan i alle dager er det mulig å tenke at å behandle fars samboer på denne måten er til det beste for barnet.  Er det bare meg som synes man skal behandle mennesker i sine barns liv på en ok måte? Hun behøver ikke å like meg, men hun må jo anerkjenne det jeg gjør for barnet hennes. Hadde min eksmann ny samboer så ville jeg jo behandlet henne på en hyggelig og inkluderende måte da sannsynligheten ville vært at hun  da ville være en enda bedre voksen for mine barn. 
 

Anonymkode: 82b4e...38a

Hadde selvsagt vært supert om hun var hyggelig mot deg, men det er jo ikke noe du kan styre. Diskusjoner om endring av samvær blir jo mellom mor og far, og så kan far diskutere med deg før han bestemmer seg. Det er jo ikke nødvendig at alle tre er med på samtalene.

Hun kan selvfølgelig ikke nekte deg å gå på fotballkamp hvis du har lyst. Jeg skjønner ikke helt hvorfor mannen din lar henne bestemme det.

Anonymkode: 333ee...d45

[AnonymBruker]

Tror bare du må innse at hun er ei skikkelig hurpe, dessverre. Barnet er vel ganske stort, hvis det er syv år siden det ble slutt? Du får trøste deg med at barnet snart kommer til å forstå hvor ille moren oppfører seg. Da vil du bli den rolige, trygge omsorgspersonen som barnet knytter seg til. Bare fortsett å bry deg om barnet, så får far styre med eksen til hun oppfører seg som folk.

Anonymkode: d56ea...ab7

[avent]

Om hun nekter å snakke med mannen din når du er hjemme så bør han bare si " det er nå jeg ⁶er tilgjengelig " dessuten påvirkes Lise av disse avgjørelsene, så om du trenger hjelp/bytting av helg/ kjøring til cup osv så er Lise involvert, om du ikke vil innfinne deg med dette så får du skaffe bv selv, kjøre til cup selv og skaffe deg hjelp på annet vis ". 

Mannen din bør også ta henne ei skrape for at hun bruker barnet som "spion".  Han bør også snakke med barnet om at mor ikke har noe med om hva dere gjør i deres eget hjem og at mor ikke trenger alt av detaljer. Spør mor om hva hun hadde syntes om dere hadde gjort det samme? Spurt barnet ut om alt det hadde gjort hos henne, tipper hun ikke hadde likt det.

Men her må bare far være mindre tilgjengelig. Planlegging av hvilke jakker, fotballsko osv som skal kjøpes inn er ikke noe de trenger å møtes om, men ta på sms.

Han må rett og slett sette grenser for henne sånn at hun skjønner at hun ikke kan styre som hun vil. Nekter hun å snakke med far om du er der så sier bare far ok, men da gjør vi som vi opprinnelige plannla, du får skaffe bv selv eller kjøre selv. Ringer hun han på jobb så sier han bare at det ikke passer å så legger han på. Ikke gjør henne noen tjenester når det er hun selv som ikke vil samarbeide.

 

 

[avent]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Når jeg  har et barn boende i hjemmet mltt deler av tiden er det naturlig at jeg også lager mat og vasker klærne til barnet. Eller skal jeg lage mat til meg selv og så skal mannen lage til seg og barnet sitt? 
Mannen gjør selvfølgelig husarbeid på lik linje med meg. 

Jeg er helt enig i at avgjørelser som gjelder barnet tas av de to, men avgjørelser om endring av samvær berører jo mitt liv . Og det er avgjørelser hun også mener jeg ikke har noe med. Hva er ditt synspunkt her? 

Det som plager meg er at hun konsekvent nekter å ha en samtale med ham om jeg er hjemme. Hvorfor kan hun ikke snakke med han selv om jeg er i nærheten?  Og at jeg iifølge henne ikke  har noe jeg skulle sagt om planlegging av hvilke uker barnet skal være hos hvem i sommerferien, at jeg ikke skal få uttale meg om hun vil bytte ei helg osv. At jeg ikke får se en fotballkamp som barnet spiller…. Hvordan i alle dager er det mulig å tenke at å behandle fars samboer på denne måten er til det beste for barnet.  Er det bare meg som synes man skal behandle mennesker i sine barns liv på en ok måte? Hun behøver ikke å like meg, men hun må jo anerkjenne det jeg gjør for barnet hennes. Hadde min eksmann ny samboer så ville jeg jo behandlet henne på en hyggelig og inkluderende måte da sannsynligheten ville vært at hun  da ville være en enda bedre voksen for mine barn. 
 

Anonymkode: 82b4e...38a

Her bør igjen far komme på banen, ta deg med om dere skal se barnet spille fotball. Om mor lager sjau så la hun gjøre det. Det er ikke hun som bestemmer deg om det er avtalt at far skulle være med barnet på cup/kamp. 

Når ferien skal planlegges så må far selvsagt si at dette må også Lise være med å planlegge for det er VÅR feries som skal planlegges. Om mor da lager bråk så må ikke far gi seg. Men være tidlig med henne om at dette ikke er noe hun bare kan bestemme.

 

[Goodtimes]

Snakk om å være kontrollerende. 

Her legger hun ikke til rette for godt samarbeid! Det bør jo være i hennes beste interesse at du og barnet går godt overens. 
Samboeren din bør virkelig komme på banen og varsle i fra om at slik oppførsel virkelig ikke er greit! 

Kanskje på tide å komme seg videre etter 7 år? 

[AnonymBruker]

Er det sånn at hun er tydelig på hva de skal diskutere som krever oppmøte via tomannshånd?

Hvis mannen din ikke vet hva hun vil snakke om før han møter henne, så er det også vanskelig å vite om det er alvorlig nok.

Min mann har en lignende ekskone (mange år siden hun oppførte seg sånn da), men hun var sånn "det har skjedd noe med lille Siri", "javel, hva har skjedd?, "vi må snakke i telefonen i kveld". Så når han ringer henne (typisk fredag kveld når han hadde barnefri, lørdag kveld osv.), så snakker hun i en time før det hele viser seg å ikke være noe alvorlig. Min mann sa at han ble redd og skremt når hun sa sånn, og derfor måtte han ringe ekskona. Til slutt satte jeg ned foten, og sa at dersom hans barn krevde en så tett oppfølging (dette skjedde hver dag en periode), så var det best om de flyttet sammen igjen. Hvis han mente alvor med meg, så kunne han ikke sitte i timesvis hver dag på tlf med ekskona. Etter det ble det bedre, for han satte ned foten kraftig og sa at hun måtte sende mail eller SMS om det var noe hun lurte på, kun ved alvorlige hendelser kunne hun ringe. Også sluttet han å gå på limpinnen med at det "hadde skjedd noe" stadig  vekk.

Vet ikke om det er til hjelp for deg, men det er en del damer som holder på sånn, og målet er å ødelegge mellom eksen og den nye eller så er målet å skaffe seg oppmerksomhet selv. 

Anonymkode: d6dbd...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De har vært flere runder på familievernkontoret, men ingen endring. 
 

Ja, det er veldig slitsomt. Jeg synes også det er sårende å bli behandlet slik, da jeg gjør så mye positivt for barnet utover den vanlige omsorgen. Men nå har jeg kommet til et punkt hvor bare det å gi vanlig omsorg er energitappende. Der forventes at jeg skal stille opp, smøre matpakker og vaske klær osv osv, men i følge henne jeg har absolutt ingen ting jeg skulle sagt. 
 

TS 

Anonymkode: 82b4e...38a

Jeg hadde  snudd ballen helt. Gjerne ikke helt pedagogisk riktig, men sørg for at de neste samværshelgene er helt fantastiske. Ta med på kino, bowling, lag spill og filmkvelder, invitere venner på overnatting, kjøp en fin gave barnet ønsker seg - altså ta litt flatt av. Så barnet kommer hjem å skrøyter seg ihjel over helgens innhold. Så skal du se at når det skjer ett par helger på rad, så slutter hun gjerne å spørre 😅😅🤷‍♀️

Anonymkode: 1aa50...d67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg  har et barn boende i hjemmet mltt deler av tiden er det naturlig at jeg også lager mat og vasker klærne til barnet. Eller skal jeg lage mat til meg selv og så skal mannen lage til seg og barnet sitt? 
Mannen gjør selvfølgelig husarbeid på lik linje med meg. 

Jeg er helt enig i at avgjørelser som gjelder barnet tas av de to, men avgjørelser om endring av samvær berører jo mitt liv . Og det er avgjørelser hun også mener jeg ikke har noe med. Hva er ditt synspunkt her? 

Det som plager meg er at hun konsekvent nekter å ha en samtale med ham om jeg er hjemme. Hvorfor kan hun ikke snakke med han selv om jeg er i nærheten?  Og at jeg iifølge henne ikke  har noe jeg skulle sagt om planlegging av hvilke uker barnet skal være hos hvem i sommerferien, at jeg ikke skal få uttale meg om hun vil bytte ei helg osv. At jeg ikke får se en fotballkamp som barnet spiller…. Hvordan i alle dager er det mulig å tenke at å behandle fars samboer på denne måten er til det beste for barnet.  Er det bare meg som synes man skal behandle mennesker i sine barns liv på en ok måte? Hun behøver ikke å like meg, men hun må jo anerkjenne det jeg gjør for barnet hennes. Hadde min eksmann ny samboer så ville jeg jo behandlet henne på en hyggelig og inkluderende måte da sannsynligheten ville vært at hun  da ville være en enda bedre voksen for mine barn. 
 

Anonymkode: 82b4e...38a

Men hun har da ikke noe med om han diskuterer disse avgjørelsene med deg? Hvis han sier «vent litt, jeg må diskutere det med Lisa», så er han jo litt kort når han vet at det provoserer. Hvis hun spør om å bytte ei helg så sier han da bare «Skal sjekke opp i det, kommer tilbake til deg», så kan dere to diskutere alt dere vil. 
 

Mannen din må sette ned foten. Hvis hun mener at de må snakke sammen på telefon så får han si at det passer da og da. Hvis hun ringer i arbeidstiden og det ikke passer kan han svare at han ringer henne tilbake. Ellers høres det ut som en god idé at kommunikasjon mellom dem foregår skriftlig. 
 

Når det gjelder fotballkamp osv. så må dere se på hvordan opplevelsen er for barnet. Ikke la ting påvirke det negativt, da synker dere på samme nivå som mor. 

Anonymkode: 463cd...c5e

[Blåtrå]

Din samboer må slutte å adlyde sin x. Hun fortsetter så lenge han adlyder. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel ikke hun som forventer at du skal smøre matpakker og vaske klær? Det er vel mannen din?

Avgjørelser som gjelder barnet er det jo mor og far som tar. I deres hjem er det du og mannen din som bestemmer selvsagt. Jeg skjønner ikke helt at dette skal være så vanskelig. Mannen din får vel kommunisere på sms med henne. Han trenger selvsagt ikke å møtes fysisk for å diskutere fotballsko, så hvis han gjør det er det fordi han selv vil. Og hvis hun hovedsakelig ringer ham i arbeidstiden, så plager det vel ikke deg?

Anonymkode: 333ee...d45

Enig i dette. Jeg synes også at samboeren ikke trenger å fortelle TS om alt han og eksen snakker om, om alle konfliktene og om alle sms’er med innhold som han får osv. Det skaper bare enda mer stress for TS. 

Anonymkode: 9aa7a...c58

[AnonymBruker]

avent skrev (2 timer siden):

Om hun nekter å snakke med mannen din når du er hjemme så bør han bare si " det er nå jeg ⁶er tilgjengelig " dessuten påvirkes Lise av disse avgjørelsene, så om du trenger hjelp/bytting av helg/ kjøring til cup osv så er Lise involvert, om du ikke vil innfinne deg med dette så får du skaffe bv selv, kjøre til cup selv og skaffe deg hjelp på annet vis ". 

Mannen din bør også ta henne ei skrape for at hun bruker barnet som "spion".  Han bør også snakke med barnet om at mor ikke har noe med om hva dere gjør i deres eget hjem og at mor ikke trenger alt av detaljer. Spør mor om hva hun hadde syntes om dere hadde gjort det samme? Spurt barnet ut om alt det hadde gjort hos henne, tipper hun ikke hadde likt det.

Men her må bare far være mindre tilgjengelig. Planlegging av hvilke jakker, fotballsko osv som skal kjøpes inn er ikke noe de trenger å møtes om, men ta på sms.

Han må rett og slett sette grenser for henne sånn at hun skjønner at hun ikke kan styre som hun vil. Nekter hun å snakke med far om du er der så sier bare far ok, men da gjør vi som vi opprinnelige plannla, du får skaffe bv selv eller kjøre selv. Ringer hun han på jobb så sier han bare at det ikke passer å så legger han på. Ikke gjør henne noen tjenester når det er hun selv som ikke vil samarbeide.

 

 

Hvorfor kan ikke barnet få snakke med sin mor om hva det vil? 

Hvorfor blande barnet inn i voksnes krangel ? 

TS - det kan jo være så enkelt at mannen er en helt annen når du ikke er tilstedet.

Vet du med sikkerhet at alt er som det han forteller deg?

 

Min x sa nemlig noe helt annet til sin kone enn til meg - mammaen til hans barn, og dermed ble jeg den stygge heksa.

Anonymkode: 33f00...95e