Barnet mitt mister alt hele tiden!

[AnonymBruker]

Jeg har to barn, eldste barnet (12) har kontroll på alt og hatt det siden hun kunne gå, det var aldri vært et problem, men minste barnet (10) mister alt hele tiden. De har fått samme oppdragelse, med samme opplæring i hvordan de skal oppbevare tingene sine og med en rutine på det. Legge tingene der de skal være etter bruk, henge opp tøyet, gjøre klar sekken kvelden før osv, ta ut av skolesekken når de kommer hjem osv.  Nå er jeg rådvill i hvordan jeg skal få hun minste til å ta vare på tingene sine. 

Eksempler:

-Hun mister luer, votter, sokker, gensere hele tiden. Hun slenger det fra seg overalt og glemmer hor Hun legger det, eller bare rett og slett glemmer å finne det etterpå. Hun har trolig den største haugen av klær i glemmekassen på skolen. Uten å overdrive, Hun kommer hjem uten hansker og hue nesten hver eneste dag. Skamfryser og må bruke varmt vann for å få varme i hender igjen. Jeg bruker en formue på å kjøpe nytt hele tiden. På lørdag kjøpte jeg 4 nye par med hansker, i går (mandag!) Kom Hun hjem uten hanskene og buff, og ikke vet Hun hvor de er. Jeg kjøpte ny lue i kalenderdave, og ga uttrykkelig beskjed om at hun må ta vare på denne, forklarte prisen (ikke veldig dyr, men at penger har verdi) og at hvis hun mister denne (også) så kjøper jeg desverre ikke ny. Ja den varte i underkant av en uke, og nå er den borte. 

-pennal, blyanter, viskelær, penner osv. Jeg fyller opp dette pennalet med utstyr alt for ofte. Kjøper en pakke med 4 blyanter og gir henne en og en etterhvert som hun mister dem. For nesten hver dag, når leksene skal gjøres, så mangler hun skrivesaker. Jeg sluttet å sende med blyant på skolen, for hun mister dem, og gir henne en låneblyant hjemme bare under lekseskrivingen. 

-enkle ting som å ta av tallerken etter maten og sette i oppvaskmaskinen. Hun går fra bordet hver eneste bidige dag uten å ta med tallerkenen, hun får dog påminnelse hver eneste bidige dag om å ta tallerkenen etter seg. Da slenger hun den på kjøkkenbenken og springer avgårde, og hver eneste gang må jeg hente henne for at hun skal sette den i oppvaskmaskinen. Og hun lærer aldri. 

-matbokser og drikkeflasker forsvinner konstant. Må sende med maten i plastikkpose  

Jeg var brukt gjentakende rutiner siden de var små, for å få inn gode vaner: hjelper ikke. Jeg har "truet" med at jeg ikke kjøper nytt, at hun får fryse så hun lærer: hjelper ikke. 

Har forklart pedagogisk verdier av ting, penger, forbruk, miljø: hjelper ikke. 

Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg kan ikke sende henne avgårde i -10 uten votter og lue, så jeg blir tvunget til å kjøpe nytt. Jeg kan ikke sende henne uten skolemat når hun mister matboksen, jeg kan ikke sende henne uten pennal og skolesaker, det er jeg som får refset fra lærer osv på at jeg ikke kler barnet for vær og vind eller påser at hun har nødvendig utstyr til enhver tid. En dag sendte jeg henne faktisk på skolen uten ordentlig bekledning i en ren desperasjon fra min side (på høsten og 10 grader ute), når ingenting annet av hva jeg prøver på fungerer, så ble dette et desperat forsøk på å få henne til å forstå viktigheten av det hele. Endte med at hun fred, ble syk med forkjølelse og jeg måtte bruke sykt barn dager. Følte meg både skyldig og dum etterpå. Men jeg er faktisk desperat nå. Det koster veldig mye energi, frustrasjon, tid (og overvåkning på rutiner som burde vært inne i ryggmargen for lengst) og penger på nytt utstyr flere ganger per sesong. 

Hva kan jeg gjøre for at hun tar vare på tingene sine? Jeg mottar alle tips med stor takknemlighet! 

Anonymkode: c1011...c5b

[IkkeStudentLenger]

Har hun vært utredet for ADHD eller liknende? Jeg kan ingenting om sånt, men at hun er surrete kan være et symptom på noe, ikke at hun ikke har skjønt at man skal passe på tingene sine. 

 

[IkkeStudentLenger]

Ellers ville jeg iallefall begynt å merke alle tingene hennes med merkelapper med navn og telefonnummeret ditt, det gjør vi med barnehagebarn for å få tilbake ting, og jeg passer alltid på å sjekke luer/sekker/votter etc jeg finner på lekeplasser o.l. for om de er merket med telefonnummer, for da kan jeg sende mld og si ifra hvor det ligger. Jeg har fått igjen både lue og votter som jeg har klart å miste ut av barnevognen før, og vært veldig glad for de som har sendt melding om det. Merk matboks og drikkeflasker også. Absolutt alt må merkes. Jeg har også begynt å merke mine egne ting!

 

Endret 9. januar 2024 av IkkeStudentLenger

[AnonymBruker]

IkkeStudentLenger skrev (Akkurat nå):

Ellers ville jeg iallefall begynt å merke alle tingene hennes med merkelapper med navn og telefonnummeret ditt, det gjør vi med barnehagebarn for å få tilbake ting, og jeg passer alltid på å sjekke luer/sekker/votter etc jeg finner på lekeplasser o.l. for om de er merket med telefonnummer, for da kan jeg sende mld og si ifra hvor det ligger. 

 

Ja alt er merket. Helt ned til undertøy er merket. 

Ts

IkkeStudentLenger skrev (2 minutter siden):

Har hun vært utredet for ADHD eller liknende? Jeg kan ingenting om sånt, men at hun er surrete kan være et symptom på noe, ikke at hun ikke har skjønt at man skal passe på tingene sine. 

 

Nei hun er ikke utredet, alt annet fungerer. Hun er faglig skoleflink, god konsentrasjon, gode tilbakemeldinger fra lærere både på oppførsel, faglig og sosialt. Hun er sosial med mange venner, empatisk og omsorgsfull og kan både være veldig aktiv i de høyeste tretoppene med også sitte i timesvis med små prosjekter som tegning, perling, osv. 

Jeg utreder ikke barnet på BUP med utgangspunkt i ett problem.  

Ts

Anonymkode: c1011...c5b

[AnonymBruker]

For min sønn med adhd: 

Vi merker ALT med navnelapper. Har oppdaget at det er lettere for han å bare ha en lue og ett par votter. Når han har mer enn dette mister han oversikten og mister ting. Men én lue klarer han å passe bedre på. Da er den alltid med. Så hjelper jeg han (mye mer enn søstra som er tre år yngre). Sjekker sekk morgen og kveld så vi rask kan spore opp ting som forsvinner. Er innom glemmekassen ofte osv. Har bare innsett at med de vanskene han har så trenger han mer hjelp enn søsken og at det er for mye å forvente at han klarer dette alene enda. Jobber med selvstendighet selvfølgelig, men har innsett at dette krever mer enn for søsken.

Anonymkode: 049af...88b

[AnonymBruker]

Sy de fast i jakka. Det gjør jeg med toåringen min.

Anonymkode: ff0c9...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sy de fast i jakka. Det gjør jeg med toåringen min.

Anonymkode: ff0c9...c61

Ja jeg gjorde faktisk dette med refleksvesten. Men den ble revet av, fordi hun synes det var teit på skolen å gå rundt med refleksvest når det var sol (sikkert fått en kommentar eller noe på det) 🙈 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For min sønn med adhd: 

Vi merker ALT med navnelapper. Har oppdaget at det er lettere for han å bare ha en lue og ett par votter. Når han har mer enn dette mister han oversikten og mister ting. Men én lue klarer han å passe bedre på. Da er den alltid med. Så hjelper jeg han (mye mer enn søstra som er tre år yngre). Sjekker sekk morgen og kveld så vi rask kan spore opp ting som forsvinner. Er innom glemmekassen ofte osv. Har bare innsett at med de vanskene han har så trenger han mer hjelp enn søsken og at det er for mye å forvente at han klarer dette alene enda. Jobber med selvstendighet selvfølgelig, men har innsett at dette krever mer enn for søsken.

Anonymkode: 049af...88b

Ja jeg bruker også å gå ofte innom glemmekassen, men det er mye som ikke havner der, men er mistet gudene hvite hvor.  BTW, så gjelder også dette problemet med badehette, badedrakter, svømmebriller, gymbukse, gymsko. 

Jeg gjentar og gjentar og gjentar hele tiden de samme rutinene. Men det er utrolig slitsomt, både for meg og henne. 

Jeg har alltid bare en lue, ett par votter en badedrakt, en genser osv tilgjengelig om gangen. Og det utstyret brukes til det mistes og ikke kan spores opp. Så hun har ikke 4 par votter eller tre huer hun må forholde seg til. Jeg bruker den ene badedrakter hver eneste gang til hun mister den før jeg tar frem "reserven" som jeg har liggende på lur. Svømmebriller bare orker jeg ikke kjøpe lengre. Hun får klare seg uten. 

Ts

 

Anonymkode: c1011...c5b

[AnonymBruker]

Du forklarer og formaner. Jeg regner med at hun ikke hører noe av det/ikke greier å omdanne ordene til praksis. Så dere må øve. Øve inn mønster på hva hun skal gjøre etter svømming, gym og skoleslutt. Visualisere hva som skal nedi sekken etter skoleslutt. Rollespill de ulike situasjonene hjemme.

Hun er antagelig så vant til å bli fortalt, og å feile, at hun har stengt av. Sånn som f.eks oppvaskmaskinen. Når hun nærmer seg slutten av måltidet må dere sette i gang tankeprosessen hennes. I stedet for å fortelle henne hva hun egentlig skulle gjort, så vær i forkant og be henne tenke selv på hva som kommer etter at hun er ferdig med å spise. 

Anonymkode: 0266e...728

[AnonymBruker]

Samme problemet her. Mistenker adhd på hun da. Hun bruker så mye energi på og «være flink» på skolen at alt annet rakner. 
Jeg henter ofte på sfo så jeg kan rydde plassen hennes. Det kan ikke være noe mer klær enn det hun trenger den dagen. Så jeg må sjekke værmeldinga hver dag. Er det vintervær må regntøy og støvler hjem. Hylla skal være tom når hun går hjem. Ekstra votter er hjemme feks og jeg unngår svarte/mørkeblå klær. Jeg har flere ganger sittet i garderoben og ventet mens hun har vært ute og lett etter klær. Vi går ikke hjem før hun har lett lenge. Det samme med innesko. De skal finnes før vi går hjem. Alt er navnet synlig med navn og klasse, da kommer ting tilbake. Blyanter navnes også. 
Jeg har dialog med læreren og hun vet jeg kommer innom og rydder og leter, hun samler også alt av pennalinnhold som hun finner så vi kan gå gjennom og se om det er hennes. Det er slitsomt for meg, men hun ser hvor mye jobb det er og ha orden. Og hun har sluttet og legge klær ute når hu må lete etter det selv.

Anonymkode: a6764...058

[AnonymBruker]

Og når det gjelder svømme og gymtøy. Her må lærern på banen og ta en sjekk av garderobe før de går.

Anonymkode: a6764...058

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ja alt er merket. Helt ned til undertøy er merket. 

Ts

Nei hun er ikke utredet, alt annet fungerer. Hun er faglig skoleflink, god konsentrasjon, gode tilbakemeldinger fra lærere både på oppførsel, faglig og sosialt. Hun er sosial med mange venner, empatisk og omsorgsfull og kan både være veldig aktiv i de høyeste tretoppene med også sitte i timesvis med små prosjekter som tegning, perling, osv. 

Jeg utreder ikke barnet på BUP med utgangspunkt i ett problem.  

Ts

Anonymkode: c1011...c5b

Jeg var også skoleflink og hadde venner/var mye sosial, tilsynelatende alt ok sånn på det planet. Jeg maskerte godt, og ting raknet ikke før godt voksen alder. Forstod ikke at det var ADHD før jeg var midten av 40-årene.  Det er en myte at "skoleflink" og "sosial" fraskriver ADHD. Ekstrem glemsomhet, klossethet o.l er veldig vanlig. 

Å kunne sitte timesvis med prosjekter som man liker, er faktisk vanlig for ADHD. Man trenger ikke være hyperaktiv for å ha ADHD heller, man kan ha "uoppmerksom" type (ADD). Og jeg vet ikke hvorfor du tror at ADHD skulle bety å mangle empati og omsorg for andre? 



 

Anonymkode: 5967f...eeb

[Snublefot62]

Og hva observerer dere rundt barnet ellers i hverdagen?

Når dere drar på bading, hvor blir hetta av? Svømmebrillene? Ute på tur i kulden, hvor blir lua av? Vottene?

[AnonymBruker]

Akkurat slik som din datter var jeg også. Jeg fikk adhd (add) diagnose som voksen. 

Anonymkode: f7d76...6cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg var også skoleflink og hadde venner/var mye sosial, tilsynelatende alt ok sånn på det planet. Jeg maskerte godt, og ting raknet ikke før godt voksen alder. Forstod ikke at det var ADHD før jeg var midten av 40-årene.  Det er en myte at "skoleflink" og "sosial" fraskriver ADHD. Ekstrem glemsomhet, klossethet o.l er veldig vanlig. 

Å kunne sitte timesvis med prosjekter som man liker, er faktisk vanlig for ADHD. Man trenger ikke være hyperaktiv for å ha ADHD heller, man kan ha "uoppmerksom" type (ADD). Og jeg vet ikke hvorfor du tror at ADHD skulle bety å mangle empati og omsorg for andre? 



 

Anonymkode: 5967f...eeb

En rettelse her. Jeg har ikke skrevet at mangel på empati er en adhd diagnose. Jeg har skrevet at barnet mitt ikke er utredet hos BUP, og at alt annet fungerer. At hun har mange andre gode egenskaper, som gjør henne velfungerende i hverdagen. Jeg har ikke hatt ADHD diagnose i tankene en gang, eller autisme, depresjon, hyperaktivietet, lese/skrivevansker, eller alt annet. Jeg har ikke tenkt tanken på å utrede et barn, og hva det innebærer å få en diagnose, når problemet er en spesifikk ting, som like gjerne kan handle om hennes personlighet så vell som min fremgangsmåte i oppdragelsen. 

Jeg føler minste inngripen-prinsippet, hvor man ser på andre mindre inngripende tiltak for å rette opp i problemet, og ikke confirmation bias, hvor man leter etter diagnoser og andre forklarlige og mer alvorlige grunner for å få bekreftelse på antatt utenforeliggende årsak. 

Jeg vil helst starte med å se om det er noe jeg kan gjøre anderledes for å klare å forstå henne og hennes utfordringer. Selv om min type tilnærming har fungert på eldste, så er ikke det sikkert at dette er rett fremgangsmåte på minste. Kanskje andre har ideer jeg selv ikke har tenkt på, da jeg kan ha låst meg fast i et mønster som før har fungert. 

Men takk til alle som har kommet med gode tips og forslag, samt erfaringer på hvordan de har "angrepet" lignende utfordringer med egne barn. 

Ts

Anonymkode: c1011...c5b

[AnonymBruker]

Du sier du ikke vil utrede for ADHD på BUP med utgangspunkt i ett problem, problemet med å miste ting er kun problemet DU ser. Hos en med ADHD er det mye mer enn det en ser. Selv om et barn er skoleflink, kan konsentrere seg om ting, har mase venner og empati vil det ikke si at alt er rolig inn henne fordet. Ved ADHD kan en bli superflink og rolig rundt det en liker, men få utløp for stresset inni seg utenom....som f.eks ved å ikke klare å ta vare på noe som helst. Det vil ikke si at det er lett å være på skolen fordet, ei heller at hun ikke vil trenge hjelp i fremtiden.

Jeg har selv et barn med ADHD som har null tegn på skolen og blant venner, men hjemme ser vi det tydelig. Det er når hun kommer hjem, slapper av og puster ut at hun lar sitt uro slippe ut. Ikke ved å være ADHD urolig eller å miste ting, der kommer det ut gjennom tårer og humørsvingninger. Det vil ikke si at skolen er lett, hun har bare funnet sine triks som gjør at hun undertrykker uroen når det trengs og presterer da utrolig godt. Vi synes derimot det er utrolig viktig at hun vet hvorfor hun har det som hun har og at hun får de rettighetene hun har krav på, derfor utredet vi henne.

Anonymkode: 01a07...c20

[AnonymBruker]

Ja men da ser jo du flere problemer, som gjør at du mistenker at barnet ditt kan ha en diagnose. Du ser tårer og humørsvingninger i hjemmet, når barnet ditt slapper av og kan puste ut. Du ser sikkert også flere ting, som gjør at du mistenker at barnet ditt ikke fungerer slik samfunnet forventer.æ og som gjør barnet ditt urolig.   Jeg ser en -en- ting. Og jeg kan regne med at over 90 % av alle barnefamilier har minst en ting de sliter med ungene sine når det kommer tim å få dem tim å gjøre noe/oppføre seg på et bestemt vis/sette forventninger. Tenk om alle disse familiene skulle gått igjennom BUP? 

Et barn må kunne ha EN utfordring i livet, uten at det skal få en diagnose? 

Det blir som å si at jeg lider av depresjon fordi jeg ikke får sove på kvelden, fordi de som sliter med depresjon kan ha vanskeligheter med å sove. Du utreder ikke deg selv hos psykolog når problemet er EN ting, selv om dette problemet også er et velkjent symptom på depresjon, så lenge du ikke har flere tegn. Da prøver du mest sannsynlig å lete etter andre årsaker først. Kanskje du ikke legger bort telefonen, kanskje du "tar med jobben hjem", eller du begynner å få influensa, eller hva som helst. 

Jeg beklager virkelig hvis du føler deg støtt av at jeg ikke ønsker å utrede mitt barn, når problemet er situasjonesbestemt til en ting. Ts

Anonymkode: c1011...c5b

[Snublefot62]

Men hvordan er datteren ellers da når dere er med henne på ting? Hvor forsvinner ting da? Hva er det dere ser som dere mener er årsaken til at ting forsvinner?

[AnonymBruker]

Uff, høres ut som en diagnose når der er såpass ille... men man kan ikke endre en skjit av uvaner hvis ikke vedkommende går inn for det selv. Hvis hun ikke bryr seg, så sitter rutiner aaaaldri. Når frosten biter fingrene og øra før hun har forlatt skolegården, hvorfor snur hun ikke bare og går inn og henter lua/votter? Glemmer hun liksom at lue og votter er ting som eksisterer? Og hun kan fint bruke lommepenger på skrivesaker selv. Kanskje får hun litt motivasjon til å passe på ting på skolen...det er ingen grunn til at pennal og skrivesaker skal "forsvinne" når det skal være enten i sekken eller pulten.  

Anonymkode: 647d6...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ja men da ser jo du flere problemer, som gjør at du mistenker at barnet ditt kan ha en diagnose. Du ser tårer og humørsvingninger i hjemmet, når barnet ditt slapper av og kan puste ut. Du ser sikkert også flere ting, som gjør at du mistenker at barnet ditt ikke fungerer slik samfunnet forventer.æ og som gjør barnet ditt urolig.   Jeg ser en -en- ting. Og jeg kan regne med at over 90 % av alle barnefamilier har minst en ting de sliter med ungene sine når det kommer tim å få dem tim å gjøre noe/oppføre seg på et bestemt vis/sette forventninger. Tenk om alle disse familiene skulle gått igjennom BUP? 

Et barn må kunne ha EN utfordring i livet, uten at det skal få en diagnose? 

Det blir som å si at jeg lider av depresjon fordi jeg ikke får sove på kvelden, fordi de som sliter med depresjon kan ha vanskeligheter med å sove. Du utreder ikke deg selv hos psykolog når problemet er EN ting, selv om dette problemet også er et velkjent symptom på depresjon, så lenge du ikke har flere tegn. Da prøver du mest sannsynlig å lete etter andre årsaker først. Kanskje du ikke legger bort telefonen, kanskje du "tar med jobben hjem", eller du begynner å få influensa, eller hva som helst. 

Jeg beklager virkelig hvis du føler deg støtt av at jeg ikke ønsker å utrede mitt barn, når problemet er situasjonesbestemt til en ting. Ts

Anonymkode: c1011...c5b

Jo man utreder for en ting når den ene tingen er såpass ille og dominerende i hverdagen. 

Som mor er man ikke ekspert, det kan være flere ting du ikke ser, det er det jeg prøvde å få fram i innlegget mitt. Kunne kommet med flere eksempler, men tror du uansett nekter å se muligheten for at det kan være noe mer som plager barnet ditt.

ADHD er ikke en utskjelt diagnose lenger, det er faktisk en resurs hvis en takler den rett. ADHD er ikke som mange tror en plage som kun skaper kroppslig uro. Og når et av de andre klassiske tegnene er så sterkt som hos ditt barn er det bare dumt å ikke sjekke det videre...for barnet skyld. 

Faktisk er en av de første spørsmålene en får på første samtale hvor de skal bedømme om det er grunnlag for utredning: "Mister du eller roter bort mange ting?" 

Anonymkode: 01a07...c20

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (5 minutter siden):

Men hvordan er datteren ellers da når dere er med henne på ting? Hvor forsvinner ting da? Hva er det dere ser som dere mener er årsaken til at ting forsvinner?

Når vi for eksempel er på svømming, så skravler hun seg bort, smiler og ler, duller litt med søsteren, prater med meg eller de andre mens hun kler på seg tøyet. Så må jeg gå hele tiden og si : "ja då må du ta svømmetøyet og håndkle i sekken" så gjør hun dette mens hun fortsetter å skravle, tar foreksempel håndkleet i sekken  snurrer igjen og "glemmer" både badetøy som lå rett ved siden av. Så må jeg gjenta, " ja også badedrakten skal med, sjekk nå rundt deg at du tar med deg alt". Så tar hun badedrakten og glemmer brillene som lå rett bak på benken.. 

På skolen spør jeg ofte hvor luen eller genseren er. Det husker hun ikke. Så tenker hun seg nøye om, og kommer på at hun var varm på hodet siste friminutt når hun klatret opp i treet, og slengte den av seg i toppen av treet. Så går vi til treet og, ja, der kan den ligge. Eller at hun slengte fra seg genseren en plass, men husker ikke hvor. 

Når hun kommer hjem kan hun slenge fra seg sekken. Jeg går konsekvent bort og " nå må du huske på at når du kommer hjem skal sekken pakkes utav og klærne henges på plass. Så springer hun ut i gangen og gjør en halveis jobb, eks. Ene hansken havner i skuffen, mens andre ligger på gulvet, matpakken slenges på kjøkkenbenken, og jeg går igjen og " ja så må du også tømme matpakken og sette den i oppvaskmaskinen, slik at den er klar til i morgen. Og vips, der manglet vist matboksen lokket. Hvor er den? Nei det vet hun ikke. 

Så kommer hun inn i stuen. Setter seg litt en halvtime og ser på tv mens jeg lager middag, så gjør vi lekser, lekser liker hun veldig godt, men mangler alltid "alt" i pennalet. Såner det å kle seg til fritidsaktiviteter eller springe ut med venner en stund før kvelden kommer og hun legger seg blid og fornøyd og prater om alle dagens inntrykk. Kan tulle litt på badet, men alltid positivt tull, som å skjære grimaser i speilet mens hun pusser tenner eller ligger som en sjøstjerne og bare flyter i badekaret mens hun koser seg. 

Ts

Anonymkode: c1011...c5b