Barnet mitt mister alt hele tiden!

[AnonymBruker]

Det høres ut som hun får for mange beskjeder samtidig. Hvis du sier to eller tre ting hun må huske så glemmer hun det. Hun må minnes på en og en ting. 

"husk badedrakt" og så er den husket
"husk håndkle" så er den husket
"husk brillene" så er den husket

Når hun kommer hjem trenger hun muligens beskjeder som:

"heng opp sekken" så gjøres det
"ta ut matboksen" og når det er gjort
"legg matboksen på benken"

Høres ut som hun sliter med sorteringsproblem oppi hodet. Hun husker bare en ting av gangen. Hun var kald og så tok hun av seg lua og så lekte hun mer og så klatret hun ned. Og det er mange operasjoner og derfor ble lua glemt. 

 

 

Anonymkode: 5985b...bd2

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når vi for eksempel er på svømming, så skravler hun seg bort, smiler og ler, duller litt med søsteren, prater med meg eller de andre mens hun kler på seg tøyet. Så må jeg gå hele tiden og si : "ja då må du ta svømmetøyet og håndkle i sekken" så gjør hun dette mens hun fortsetter å skravle, tar foreksempel håndkleet i sekken  snurrer igjen og "glemmer" både badetøy som lå rett ved siden av. Så må jeg gjenta, " ja også badedrakten skal med, sjekk nå rundt deg at du tar med deg alt". Så tar hun badedrakten og glemmer brillene som lå rett bak på benken.. 

På skolen spør jeg ofte hvor luen eller genseren er. Det husker hun ikke. Så tenker hun seg nøye om, og kommer på at hun var varm på hodet siste friminutt når hun klatret opp i treet, og slengte den av seg i toppen av treet. Så går vi til treet og, ja, der kan den ligge. Eller at hun slengte fra seg genseren en plass, men husker ikke hvor. 

Når hun kommer hjem kan hun slenge fra seg sekken. Jeg går konsekvent bort og " nå må du huske på at når du kommer hjem skal sekken pakkes utav og klærne henges på plass. Så springer hun ut i gangen og gjør en halveis jobb, eks. Ene hansken havner i skuffen, mens andre ligger på gulvet, matpakken slenges på kjøkkenbenken, og jeg går igjen og " ja så må du også tømme matpakken og sette den i oppvaskmaskinen, slik at den er klar til i morgen. Og vips, der manglet vist matboksen lokket. Hvor er den? Nei det vet hun ikke. 

Så kommer hun inn i stuen. Setter seg litt en halvtime og ser på tv mens jeg lager middag, så gjør vi lekser, lekser liker hun veldig godt, men mangler alltid "alt" i pennalet. Såner det å kle seg til fritidsaktiviteter eller springe ut med venner en stund før kvelden kommer og hun legger seg blid og fornøyd og prater om alle dagens inntrykk. Kan tulle litt på badet, men alltid positivt tull, som å skjære grimaser i speilet mens hun pusser tenner eller ligger som en sjøstjerne og bare flyter i badekaret mens hun koser seg. 

Ts

Anonymkode: c1011...c5b

Dette høres for meg ut som et klokkeklart eksempel på symptom på ADD/ADHD. Men det MÅ ikke være det!

Vi har og ei på barneskolen som er i stor grad i samme gate som det du beskriver. Ting glemmes fort. Ikke fordi hun roter men fordi hun skifter fokus/oppmerksomhet fort mellom flere ulike ting og glemmer å gjøre seg ferdig. Vi har ADD/ADHD i baktankene men vil heller ikke overdrive diagnoser eller stille diagnoser bare for å ha noe. Men vi har pratet med skolen om dette og tankene våres, og det har gjort at kontaktlærer er litt mer obs og helsesøster som er koblet på en gang i ny og ne. Dette har hjulpet en del. Men det skjer fortsatt at ting glemmes men ikke så mye som før.

Vi kunne garantert har presset igjennom en diagnose her om det var det viktige. Men det er det ikke. Det viktige er å gi barnet den oppfølgingen og omsorgen de trenger. Og det kan kanskje være lettere om en er åpen for at det kan være noe der uten at en nødvendigvis skal diagnoseres som det?

Jeg skal til med å lage små huskelister som lamineres og legges oppi penal, skolesekk osv med hva som SKAL være oppi der. Og trene på at hun selv må sjekke disse listene før hun går til skolen/aktivitet og fra skolen/aktivitet. Det kan gjerne være 40 blyanter oppi penalet, men det skal alltid være minst en grå. Kanskje det er noe for dere og? Noe håndfast som gjøres som en rutine.

[AnonymBruker]

Har du snakket med skolen om utfordringene hennes med å holde styr på ting? 
Kanskje lærer kan hjelpe henne litt ekstra, ved å lage en liste til henne, eller noe sånt?

Jeg ser du avviser ADHD umiddelbart, men i og med at mange med ADHD sliter med nettopp disse tingene, kanskje skolen har noen triks de bruker på unger med ADHD som også kan fungere på din datter? (Uten noen diagnose) 

F.eks. Om hun har en lapp på plassen sin, der det står "Jakke, lue, sko, hansker, sekk". Så kan hun sjekke at alt er med før hun går. 
At lærer vet at før hun går ut av garderoben i svømmehallen, så må hun spørres om hun har pakket ned briller, badedrakt, badehette og håndkle i baggen. (Eksplisitt hver eneste ting.) 

Uansett, så bør du forsøke å finne ut hvorfor dette er så vanskelig for henne. Istedenfor å tenke at "Jeg har feilet som forelder, for hun får det ikke til" eller formidle din frustrasjon til henne om at hun "mislykkes" hele tiden. (For hun merker nok at hun skuffer deg når hun ikke får det til, men hun klarer det jo åpenbart ikke likevel. 
 

Å tenke at "mine barn har fått helt lik oppdragelse" er uansett ikke en bra ting. 
Barn er individer. De har forskjellige forutsetninger og behov, og din oppdragelse bør tilpasses hva barnet faktisk har behov for. 

Nå nevner du heller ingen far. Men har/hadde barnets far tilsvarende problemer med at han forlegger ting, glemmer hvor de er? 
Forstår han datteren bedre enn hva du gjør på dette området? 

Hva med å spørre henne hva som kan gjøres for at noen av disse tingene skal bli lettere? 
Kanskje greia er en skikkelig kul lue hun har valgt selv? Og som hun da er ekstra oppmerksom på? 
Jeg for min del har mistet omtrent enhver paraply jeg har fått i hendene. Men da jeg kjøpte meg en "kul paraply" selv for mange år siden, passet jeg plutselig veldig på denne. Ikke for at den var dyr, men fordi jeg likte den spesielt godt, og ikke ville klart å erstatte den om den ble borte. 

Anonymkode: 3b384...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Når vi for eksempel er på svømming, så skravler hun seg bort, smiler og ler, duller litt med søsteren, prater med meg eller de andre mens hun kler på seg tøyet. Så må jeg gå hele tiden og si : "ja då må du ta svømmetøyet og håndkle i sekken" så gjør hun dette mens hun fortsetter å skravle, tar foreksempel håndkleet i sekken  snurrer igjen og "glemmer" både badetøy som lå rett ved siden av. Så må jeg gjenta, " ja også badedrakten skal med, sjekk nå rundt deg at du tar med deg alt". Så tar hun badedrakten og glemmer brillene som lå rett bak på benken.. 

På skolen spør jeg ofte hvor luen eller genseren er. Det husker hun ikke. Så tenker hun seg nøye om, og kommer på at hun var varm på hodet siste friminutt når hun klatret opp i treet, og slengte den av seg i toppen av treet. Så går vi til treet og, ja, der kan den ligge. Eller at hun slengte fra seg genseren en plass, men husker ikke hvor. 

Når hun kommer hjem kan hun slenge fra seg sekken. Jeg går konsekvent bort og " nå må du huske på at når du kommer hjem skal sekken pakkes utav og klærne henges på plass. Så springer hun ut i gangen og gjør en halveis jobb, eks. Ene hansken havner i skuffen, mens andre ligger på gulvet, matpakken slenges på kjøkkenbenken, og jeg går igjen og " ja så må du også tømme matpakken og sette den i oppvaskmaskinen, slik at den er klar til i morgen. Og vips, der manglet vist matboksen lokket. Hvor er den? Nei det vet hun ikke. 

Så kommer hun inn i stuen. Setter seg litt en halvtime og ser på tv mens jeg lager middag, så gjør vi lekser, lekser liker hun veldig godt, men mangler alltid "alt" i pennalet. Såner det å kle seg til fritidsaktiviteter eller springe ut med venner en stund før kvelden kommer og hun legger seg blid og fornøyd og prater om alle dagens inntrykk. Kan tulle litt på badet, men alltid positivt tull, som å skjære grimaser i speilet mens hun pusser tenner eller ligger som en sjøstjerne og bare flyter i badekaret mens hun koser seg. 

Ts

Anonymkode: c1011...c5b

Beskrivelsen av datteren din er veldig lik meg. Både som barn, men også i stor grad som voksen. 

 

Jeg fikk diagnosen add som 35åring. Nå skal ikke jeg si at jeg tror hun har det, eller at beskrivelsen din er nok til at hun bør utredes. Jeg har for eksempel intense følelser og svinginger i humøret i tillegg, samt diverse andre symptomer jeg ikke går inn på her. Samtidig kan gjerne noen strategier som mange adhd-folk trenger, også være nyttige for andre uten diagnosen. Mange barn har nytte av korte og enkle beskjeder, synlige påminnelser etc, diagnose eller ei. Så det skader ikke å teste ut strategier og tips typisk for adhd-barn selv om hun ikke har det, hvis det kan hjelpe på vimsetheten.

Anonymkode: b6a45...1c0

[AnonymBruker]

Dette kan jo selvfølgelig være vanlig surr, men for meg og datteren min (vi har begge add) så er dette typisk knyttet til oppmerksomhet med tanke på eksekutive funksjoner. 

Noen eksempler fra datters hverdag. Når hun gjør lekser for eks, klarer hun ikke selv å holde fokus på oppgavene og gjøre seg ferdig med alt uten min støtte. Hun elsker lekser, men klarer ikke samtidig å finne frem ukeplan, gjøre oppgaver, og rydde bort uten påminnelser/hjelp fra meg. Å be henne «gjøre lekser» uten å samtidig være der vil resultere i lekser gjort på ti tusen år, eller ikke i det hele tatt😅 Viljen er der, men så skal hun bare…

Sender jeg henne for å hente noe samtidig som hun får beskjed om å gjøre noe: eks pusse tenner og så hente klær, så gjør hun gjerne bare én av tingene. Mens hun fjaser og er i godt humør. 

Spiser vi middag kan hun glemme å spise fordi hun har så mye hun vil snakke om, eller tenke på.

Hun kan bli helt oppslukt av noe hun holder på med eller et prosjekt hun vil sette i gang med eller en sport hun akkurat har fattet interesse for. Hyperfokus er gjerne typisk for oss. Og når vi er ferdige er vi ferdige.

Jeg er for eksempel strukturert og ryddig i hverdagen, for det må jeg for å fungere, men har samtidig en hale av halvferdige prosjekter jeg har mistet interessen for bak meg. (Halvstrikket genser, halvryddet bod, halvsortert roteskuff, halvvasket kjøkken, halvbestilt ferie🫣🤪, halvorganisert klesskap. And the list goes on…) Jeg mister fortsatt luene og vottene mine og det er fortsatt sykt irriterende, men i alle fall ikke for mammaen min😂

Les deg litt opp om adhd (uoppmerksom type), for kanskje kan det passe for din datter. Eller kanskje hun også bare er en vims. 

Anonymkode: f7d76...6cf

[AnonymBruker]

Er du redd for hva en utredning kan fortelle dere , TS? 
Skjemmes du ved tanken på at jenta kan ha ADHD?  
Når det er såpass utfordrende å greie å holde styr på tingene sine så vil det til slutt bli veldig slitsomt  for jenta å forholde til alle påminnelser og frustrasjoner hun får pga glemsomheten sin. 
Det viktigste er at hun får hjelp til å bli litt mere «samlet» og stresset avtar. 
 

Anonymkode: 3deed...8ec

[AnonymBruker]

Høres veldig ut som min mann som had ADHD, han må ha en beskjed av gangen. Sier jeg flere ting går det ikke. Han kan ikke følge en oppskrift, men hvis jeg sier en og en ting av gangen går det bra. Han aner aldri hvor ting er. Jeg vet derimot alltid hvor tingene hans er. Og han er også alltid 100% sikker på at han "la den jo der", og sier at jeg må ha flyttet den, men det stemmer ikke. Det er ekstremt slitsomt. Men nå har han tavlemaling på kjøkkendøra, hvor han skriver opp punktvis hva han skal, og krysser av når han er ferdig med det. Alle avtaler må jeg huske, han kan ha det i kalenderen, men glemmer å sjekke den. 
Værsåsnill og tren med henne nå, så hun får inn rutiner før hun er voksen. Jeg har selv ADHD og kan fint kjenne meg igjen, men jeg har vært alene i mange år som voksen og lært meg måter å gjøre ting på. Lært meg å skrive lister, lært meg rutiner på ting, lært meg å aktivt bruke kalender osv. 
På jobb har vi oversikter til noen av barna som ikke husker slikt, på badet henger foreks steg for steg bilder i rekkefølge av hva de skal gjøre, så kan de ta vekk bildet når de har utført den. Samme i gangen. Finnes mange slike greier man kan gjøre. 

Anonymkode: 9854f...d4a

[AnonymBruker]

Høres ut som min bonussønn. Som nå er under utredning, 18 år gammel.

Alt er "på stell", bortsett fra å huske noe som helst. 

Han glemmer tiden, matpakka, jobbklær, treningstøy, luer, votter, ladere, gymtøy, ja, listen er uendelig. Og er alltid i siste liten for å rekke bussen, uansett hvor god tid han har. 

 

Anonymkode: 071b7...d3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du sier du ikke vil utrede for ADHD på BUP med utgangspunkt i ett problem, problemet med å miste ting er kun problemet DU ser. Hos en med ADHD er det mye mer enn det en ser. Selv om et barn er skoleflink, kan konsentrere seg om ting, har mase venner og empati vil det ikke si at alt er rolig inn henne fordet. Ved ADHD kan en bli superflink og rolig rundt det en liker, men få utløp for stresset inni seg utenom....som f.eks ved å ikke klare å ta vare på noe som helst. Det vil ikke si at det er lett å være på skolen fordet, ei heller at hun ikke vil trenge hjelp i fremtiden.

Jeg har selv et barn med ADHD som har null tegn på skolen og blant venner, men hjemme ser vi det tydelig. Det er når hun kommer hjem, slapper av og puster ut at hun lar sitt uro slippe ut. Ikke ved å være ADHD urolig eller å miste ting, der kommer det ut gjennom tårer og humørsvingninger. Det vil ikke si at skolen er lett, hun har bare funnet sine triks som gjør at hun undertrykker uroen når det trengs og presterer da utrolig godt. Vi synes derimot det er utrolig viktig at hun vet hvorfor hun har det som hun har og at hun får de rettighetene hun har krav på, derfor utredet vi henne.

Anonymkode: 01a07...c20

Nettopp mitt poeng. 

Det som foregå inni et "adhd-hode" (les: kaos) er en viktig grunn til at man er unormalt glemsk. Barnet er...fortsatt bare et barn. Livet har ikke begynt å kreve særlig enda, og derfor er det lettere å maskere og holde seg oppe.
Men senere vil dette bli mer vanskelig og utfordrende, særlig når pubertet, karakterer, og mer press sosialt press gjør seg gjeldende. 

At datteren kan sitte konsentrert å perle i timesvis, kan være et tegn på hyperfokusering. Må ikke være det, men sett i sammenheng med glemskhet så er det greit at du er obs på det. 

Du ville forresten aldri trodd at jeg har ADHD, for jeg er så god på maskering. Som barn/ung voksen var jeg veldig sosial og var med på mye. Jobbet i mange år. Så sa det stopp, sanseprosesseringen og maskeringen raknet, og jeg møtte veggen. I dag isolerer jeg meg fordi klarer bare å maskere så mye før jeg blir utslitt. Jeg skulle ønske noen fanget meg opp da jeg var barn, for det VAR tegn. Men siden jeg var flink på skolen osv, 


 

Anonymkode: 5967f...eeb

[AnonymBruker]

Glemmingen må få konsekvenser. Hva med at hun må betale for nye ting selv? Enten ved å ta av sine egne penger, lommepenger, eller at hun må jobbe hjemme i huset for å "tjene" penger til nytt? Hvis hun bare kan miste alle tingene sine uten at det gir konsekvenser har hun jo ingen grunn for å gidde å prøve å huske de.. 

Anonymkode: 098a5...29f

[Petra200]

1. hun må faktisk snu og gå tilbake til skolen hvis hun kommer hjem uten vanter/lue osv, må hun gjøre det mange nok ganger så gidder hun nok ikke mer og tar seg sammen.

 

2. hun må erstatte for egne penger 

[AnonymBruker]

Forslaget om å erstatte mistede ting fungerer på vimsete barn. På barn med adhd vil det heller forsterke følelsen av å være ubrukelig fordi man stadig glemmer ting. Hilsen ei med add og personlig erfaring med denne typen «opplæring». 
Tilrettelegging, påminnelser og hjelp til struktur i hverdagen langt utover det normale for barnets alder funker langt bedre. 

Anonymkode: f7d76...6cf

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ha skrevet om mitt barn på samme alder. Frustrerende for barnet, og for oss foreldre. Faglig sterk, god oppmerksomhet, ekstremt god hukommelse. Setter i gang med og fullfører lekser på eget initiativ. Godt likt, mange venner og ikke impulsiv. Men ekstrem glemsomhet, som ikke samsvarer med ressursene ellers. Den ene forelderen har ADHD. 

Vi møter hun med forståelse, men når det er mulig må hun ordne opp selv. Finne nummer og ringe for å få tilbake glemte ting, oppsøke steder og lete. Barnet opplever mestring når hun klarer å ordne opp selv. Får masse skryt for dette. Ved en anledning måtte hun kjøpe nye sko med egne penger etter å ha rotet bort to par. Greit å lære at ting ikke bare trylles fram etter hvert heller. Ellers har vi akseptert at hun trenger støtte og påminnelser langt forbi det som er aldersadekvat. 

Anonymkode: 4d1c5...68d