Hvordan takle langvarig hyperemesis?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg har ikke hatt hypermesis; som sagt, det finnes flere alvorlige sykdommer og tilstander under svangerskap, og jeg har både fått et prematurt barn og sett premature barn med de følgende det medfører, også de som «ikke var så alvorlig premature», som du så fint sier det - så jeg kan ikke fatte i noen grad at man kan ønske seg et prematurt barn uansett og argumentere for at «det er jo ikke så alvorlig». Har full sympati og forståelse for absolutt alle som går gjennom ekstrem sykdom, skade eller lidelse under svangerskap. Jeg forstår du ser kun en side av denne saken, og mener det burde vært et valg for kvinnen, men jeg er helt uenig i å provosere frem fødsler før tiden, med en subjektiv vurdering fra mor om hvordan hun har det, uten at det er involvert en vurdering fts helse at det er tungtveiende nødvendig for mor og barns helse. Heldigvis er det nettopp det sistnevnte som er det som skjer.

Anonymkode: 4a465...73d

Problemet er jo kunnskapen hos helsepersonell ang denne sykdommen, hadde de hatt kunnskap kunne jeg vært enig med deg. Men mange kan ikke, jeg ble fulgt opp på et annet sykehus enn jeg skulle føde. Og de mente igangsettelse var bedre for barn og mor, barnet fikk ikke næring. 
Der jeg skulle føde brukte masse tid for å drøye dette, det fikk store konsekvenser for fødsel og barnet. 
Jeg har også nær familie som har premature barn. Det er stor forskjell på å føde i uke 26 og 36 barnet er faktisk bare 1 uke før termin. Og dette kan gi barnet en bedre start på livet. 
Det virker som du tror dette er litt ubehagelig og litt kvalme, det er en alvorlig sykdom med alvorlige følger også i ettertid

Anonymkode: 5da02...4b0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Problemet er jo kunnskapen hos helsepersonell ang denne sykdommen, hadde de hatt kunnskap kunne jeg vært enig med deg. Men mange kan ikke, jeg ble fulgt opp på et annet sykehus enn jeg skulle føde. Og de mente igangsettelse var bedre for barn og mor, barnet fikk ikke næring. 
Der jeg skulle føde brukte masse tid for å drøye dette, det fikk store konsekvenser for fødsel og barnet. 
Jeg har også nær familie som har premature barn. Det er stor forskjell på å føde i uke 26 og 36 barnet er faktisk bare 1 uke før termin. Og dette kan gi barnet en bedre start på livet. 
Det virker som du tror dette er litt ubehagelig og litt kvalme, det er en alvorlig sykdom med alvorlige følger også i ettertid

Anonymkode: 5da02...4b0

Men du forstår selv at din situasjon er annerledes og faller inn under tungtveiende grunner hvis barnet ikke får næring og vokser som det skal? Man burde selvfølgelig kreve  en ekstra vurdering fra en annen lege eller et annet sykehus om man er bekymret og uenig. Jeg har flere venninner med hyperemesis som har vært innlagt på sykehus, så nei, jeg tror ikke det er mitt ubehag og litt kvalme, og jeg mener jeg har aldri gitt utrykk for å ta lett på det heller. 

Anonymkode: 4a465...73d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men du forstår selv at din situasjon er annerledes og faller inn under tungtveiende grunner hvis barnet ikke får næring og vokser som det skal? Man burde selvfølgelig kreve  en ekstra vurdering fra en annen lege eller et annet sykehus om man er bekymret og uenig. Jeg har flere venninner med hyperemesis som har vært innlagt på sykehus, så nei, jeg tror ikke det er mitt ubehag og litt kvalme, og jeg mener jeg har aldri gitt utrykk for å ta lett på det heller. 

Anonymkode: 4a465...73d

Dette er ganske vanlig med hyperemesis som varer til fødsel. Mange slipper unna med de første 20 ukene, men de som har det fødsel har som regel alvorlig konsekvenser for både fødsel og barseltid. 
Du mener at barn født i uke 36 er verre at mor bare kan lide seg gjennom. Dette er alvorlig ikke bare lide seg gjennom spesielt når man har gått så lenge uten å bli friskere. 

Anonymkode: 5da02...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei! Har hatt hyperemesis siden uke 7, og er nå i uke 21. Legen min sier at det er mulig at det vil vare resten av svangerskapet. Jeg har ennå ikke gått opp i vekt, bare ned. Har prøvd ulike medisiner, men ingen har hjulpet med selve kvalmen. Det begynner å bli psykisk tungt å takle den daglige kvalmen og oppkastet. 

 

Dere som har gjennomgått hele eller store deler av  svangerskapet med hyperemesis, hvordan taklet dere det? Tips og nettressurser taes imit med takk! 

Anonymkode: aaa88...b5f

Jeg takla det vel egentlig ikke. Men tiden gikk jo og da kom jeg meg gjennom det likevel. Har dessverre ikke noe særlig tips. For min del hjalp væske intravenøst og etterhvert holdt medisiner det i sjakk så lenge jeg spiste så og si hele tiden. 

Jeg lå så og si i 9 mnd (x2). Var ikke særlig til liv de månedene. 

Anonymkode: 8e2f6...e92

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er ganske vanlig med hyperemesis som varer til fødsel. Mange slipper unna med de første 20 ukene, men de som har det fødsel har som regel alvorlig konsekvenser for både fødsel og barseltid. 
Du mener at barn født i uke 36 er verre at mor bare kan lide seg gjennom. Dette er alvorlig ikke bare lide seg gjennom spesielt når man har gått så lenge uten å bli friskere. 

Anonymkode: 5da02...4b0

Jeg mener at det er uforsvarlig å skulle igangsette fødsler i uke 36 som et valg for mor. «Bare fordi» man føler at man lider. Det må vurderer i hvert enkelt tilfelle. 

Anonymkode: 4a465...73d

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for alle svar. Det hjelper i alle fall å vite at det er flere som har gått gjennom dette før, noen til og med flere ganger, og som er fungerende mennesker i dag. 

Får bare ta én dag av gangen. 

Anonymkode: aaa88...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her. Tusen takk for alle svar. Det hjelper i alle fall å vite at det er flere som har gått gjennom dette før, noen til og med flere ganger, og som er fungerende mennesker i dag. 

Får bare ta én dag av gangen. 

Anonymkode: aaa88...b5f

Lykke til, jeg håper det snart er over❤️

Anonymkode: 5da02...4b0

[AnonymBruker]

Zofran var eneste medisinen som hjalp meg. Du bør prøve den! Det kan også hjelpe å få væske, siden dehydrering kan øke kvalmen. Be om innleggelse asap! Jeg har en teori om at kroppen går inn i en "modus" også, og at det kan hjelpe å endre noe. Legges inn, bo hos noen andre, bryte mønsteret på en måte. 

Anonymkode: 5de82...7b4

[AnonymBruker]

Topsi skrev (På 6.1.2024 den 17.25):

Såvidt prematur ja... kan godt si uke 37, men jeg forstår ikke hvorfor mor skal gå enda flere uker med kvalme og oppkast mår baby har det helt fint med å bli født noen få uker før termin.

Fordi mødre i Norge dessverre blir ansett som rugemaskiner, nettopp maskiner, som ingen gidder å bry seg om. 

Anonymkode: 560cd...4b4

[Kokkosbananas]

AnonymBruker skrev (På 6.1.2024 den 14.01):

Hei! Har hatt hyperemesis siden uke 7, og er nå i uke 21. Legen min sier at det er mulig at det vil vare resten av svangerskapet. Jeg har ennå ikke gått opp i vekt, bare ned. Har prøvd ulike medisiner, men ingen har hjulpet med selve kvalmen. Det begynner å bli psykisk tungt å takle den daglige kvalmen og oppkastet. 

 

Dere som har gjennomgått hele eller store deler av  svangerskapet med hyperemesis, hvordan taklet dere det? Tips og nettressurser taes imit med takk! 

Anonymkode: aaa88...b5f

Jeg har gjennomgått 2 svangerskap med hyperemesis, totalt 3 barn. Sykt tøft å stå i, uten tvil.

Det som hjalp meg var å få ha åpen innleggelse på det som heter øyeblikkelig hjelp her i kommunen. I vår kommune driftes det i samme bygg som legevakten. 

Der fikk jeg komme inn noen timer hver dag for intravenøs væske og totalt ro. Jeg hadde enerom og det var kafeteria jeg kunne hente mat i. Sykepleier og lege fulgte meg opp jevnlig, jeg skrev dagbok over hva jeg fikk i  meg og antall oppkast.  I noen perioder var jeg der hele dagen, noen få netter over og ellers kun 3-7 timer. 

Bare det å få være helt i fred og ro, ingen stimulerende inntrykk, og væske intravenøst  hjalp veldig. Sammen med jevn medisinering med zofran 8 mg. Det tok ikke alt, med det ble hvertfall mulig å komme seg gjennom det. 

 

Om det kan være litt trøst, så opplevde jeg det som lettere å håndtere i svangerskap nr 2. Lege som har fulgt meg opp i begge svangerskap mener jeg var mye dårligere på runde 2 sånn somatisk. Men jeg selv opplevde det svangerskapet som  enklere. Legen mente jeg rett og slett ble god/bedre på å være dårlig 😅

 

[Topsi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi mødre i Norge dessverre blir ansett som rugemaskiner, nettopp maskiner, som ingen gidder å bry seg om. 

Anonymkode: 560cd...4b4

Ja, man kan kanskje si det på noen vis. Jeg synes det er trist når kvinner her inne sier de ønsker flere  barn, men orker ikke pga opplevelsen første svangerskap. Hvis kvinners behov ble ivaretatt f eks ved tidligere forløsning når det er trygt for barnet, hadde de kanskje hatt en annen opplevelse

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Kokkosbananas said:

Jeg har gjennomgått 2 svangerskap med hyperemesis, totalt 3 barn. Sykt tøft å stå i, uten tvil.

Det som hjalp meg var å få ha åpen innleggelse på det som heter øyeblikkelig hjelp her i kommunen. I vår kommune driftes det i samme bygg som legevakten. 

Der fikk jeg komme inn noen timer hver dag for intravenøs væske og totalt ro. Jeg hadde enerom og det var kafeteria jeg kunne hente mat i. Sykepleier og lege fulgte meg opp jevnlig, jeg skrev dagbok over hva jeg fikk i  meg og antall oppkast.  I noen perioder var jeg der hele dagen, noen få netter over og ellers kun 3-7 timer. 

Bare det å få være helt i fred og ro, ingen stimulerende inntrykk, og væske intravenøst  hjalp veldig. Sammen med jevn medisinering med zofran 8 mg. Det tok ikke alt, med det ble hvertfall mulig å komme seg gjennom det. 

 

Om det kan være litt trøst, så opplevde jeg det som lettere å håndtere i svangerskap nr 2. Lege som har fulgt meg opp i begge svangerskap mener jeg var mye dårligere på runde 2 sånn somatisk. Men jeg selv opplevde det svangerskapet som  enklere. Legen mente jeg rett og slett ble god/bedre på å være dårlig 😅

 

Dette er noe flere legen burde vært kjent med som mulighet og tilbudt til de som sliter!

Anonymkode: 4a465...73d

[AnonymBruker]

Jeg spydde frem til barnet var ute, daglig. Kastet koen ganger opp blod, fordi spiserøret fikk rifter. Helt jævlig, og har sagtt il alle rundt oss at et eventuelt søsken først kommer om mange år. 

Det som "hjalp" bittelitt, var å spise det jeg klarte, uansett h a det var. Om jeg bare spiste is i en uke, så var det greit. Hos meg var også alt som hadde tilsatt jordbær eller jordbærsmak helt utelukket, for det kom opp med det samme. Å ligge stille når det var ille, og så prøve å være aktiv når det var mindre ille føltes godt. Aktivitet kunne være ting som å gå til postkassa eller være med til butikken i bil. 

Familie, venner og mannen støttet også mye. Handlet for meg, kom på besøk, og var forståelsesfulle når jeg måtte ut å spy. Hos oss ligger det til slekta, så det var betryggende å vite at folk ikke syntes jeg var dramatisk. Lot også de rundt meg forklare "uvitende" som skulle komme med råd om ingefær og sa "det er normalt å være kvalm". Man blir så lei sånne folk når man vet at det ikke er vanlig kvalme.

Uten pyridoksin hver morgen+kveld kastet jeg opp 10+ ganger daglig, mens jeg var nede på bare 2-3 ganger daglig når jeg klarte ta det. Kan godt være placebo, men så lenge det funka prøvde jeg alt. Fikk også væske+næring intravenøst et par ganger uten at det hjelp noe særlig.

Ser jeg har skrevet rotete, så kort fortalt er det dette som fungerte for meg:

- Pyridoksin x2 

- unngå jordbær/jordbærsmak

- ro og hvile, men aktiv når man kan

- støttende folk rundt meg

 - sykemelding

- kalde kluter på pannen/magen

- spise det jeg kunne, uavhengig av sunt/usunt. Gjerne is.

- drikke kaldt vann før hvert måltid. Da kastet jeg opp det, og klarte som oftest å holde måltidet nede

-å ikke tenke at det kom til å gå over. Det ble mindre tungt å takle når jeg hadde akseptert at det sannsynligvis ble å vare frem til fødsel.

Anonymkode: d8dde...807