Gravid og plutselig kalde føtter

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva som er galt med meg og hvorfor jeg føler og tenker slik. 

Kontekst;

Har ingen barn fra før av og har drømt om barn i flere år. Har lest meg godt om graviditet og hva det innebærer å ha barn i ulike aldersgrupper og ved å høre fra andres erfaringer i noen år nå. Har et bilde over hva man kan forvente, og det har føltes veldig riktig og meget ønsket tilværelse. 

Når jeg og partner endelig tok steget å prøve å bli gravid føltes det veldig riktig for oss begge, og vi gledet oss. Vi hadde en spontanabort som jeg tok veldig tungt, og gjorde det enda klarere for meg at jeg ønsker barn. 

Nå er jeg gravid igjen og alt ser ut til å gå bra. Etter en liten stund gikk glede over til mange bekymringer plutselig, og de bekymringene har utviklet seg til kalde føtter for det hele. Jeg tør ikke å snakke med partner om dette for det er så absurd at jeg plutselig er veldig redd. 

Er det litt uvanlige følelser å ha det nå når barnet i utgangspunktet var så ønsket? 

Anonymkode: 3f4de...713

[Gjest Bella78]

Helt normalt, for både mor og far ❤️ Prat med partneren din du, og støtt dere på hverandre. 

[AnonymBruker]

Ikke uvanlig, heller et tegn på sunnhet, for da viser du at du er klar over alvoret du står ovenfor. Å få barn er ikke en søndagsskole, den forandrer livet på en grunnleggende måte, og det bør jo være nok til å skremme vettet av de fleste.

Anonymkode: 0f5a4...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ikke uvanlig, heller et tegn på sunnhet, for da viser du at du er klar over alvoret du står ovenfor. Å få barn er ikke en søndagsskole, den forandrer livet på en grunnleggende måte, og det bør jo være nok til å skremme vettet av de fleste.

Anonymkode: 0f5a4...3b5

Det har bare vært to dager med slike tanker, men det bekymrer meg om dette var feil avgjørelse. Tvilen om å mestre morsrollen har kommet for fult, og bekymringer om alt som kan gå galt. Hvor annerledes livet blir, og om det blir for det bedre eller ikke. 

Selvom jeg har lest litteratur, jobbet tidligere med småbarn, hører erfaring fra søsken med barn. Føler jeg meg null forberedt uansett hvor mye jeg setter meg inn for det. 

Håper følelsene her går over, det er ikke gøy å gå fra noe man virkelig ønsker til å bli "hva har jeg gjort?". Føler meg dum. 

 

Bella78 skrev (21 minutter siden):

Helt normalt, for både mor og far ❤️ Prat med partneren din du, og støtt dere på hverandre. 

Du har rett, tror jeg skal snakke med partner i kveld og kanskje blir det noe lettere. 

Anonymkode: 3f4de...713

[AnonymBruker]

ts her igjen, mente å poste tråden i graviditet og ikke prøvere. Var bare i forumet her ofte før jeg ble gravid, så ble postet ved uhell her istedenfor. 

Anonymkode: 3f4de...713

[AnonymBruker]

Hei TS! Dette skjønner jeg veldig godt er kjipt og skremmende, men jeg tror virkelig du er mer normal enn unormal her. Vi prøvde i mange år og måtte gjennom IVF for å få barn, og det var mitt høyeste ønske i hele verden. Men jeg tenkte de samme tankene allikevel mange ganger gjennom graviditeten. Jeg var både redd, lei meg og stressa, for jeg hadde jo ønsket det så sterkt, hvorfor fikk jeg slike følelser! Det er masse hormoner involvert, og det endrer jo livet ditt. Jeg håper du kan snakke med partneren din om dette, eller noen du stoler på! 

Etter barnet kom har jeg ikke angret et sekund. Det beste som har skjedd meg noensinne. 

Anonymkode: e0f7d...b22

[AnonymBruker]

Det er absolutt ingenting galt med deg, du er bare helt normal  

Anonymkode: 29c3f...aea

[Gakkepus]

Det er helt normalt. Jeg og fikk kalde føtter, men det gikk seg til etterhvert, og svangerskapet ble noe nytt og spennende. Nå som jeg har barn, og tenker på å få et barn til, sitter jeg igjen med følelsen at jeg kommer til å kjenne på det samme - kalde føtter. Gratulerer, dette får du/dere til. Lykke til! 

Endret 3. januar av Gakkepus