Hvorfor lengter "alle" til barna blir store?

[AnonymBruker]

Vi var først ute med å få barn i våre kretser. Vi har tre barn på 9, 14 og 16år.

De rundt oss har 1 til 2 barn under frem.

Det er ett evig mas om hvor heldig jeg er. Eldstemann er flyttet på hybel. Egentid. Hurra. Fritid. Ingen mas. Bare tenke på seg selv. Dyrke seg selv. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt. Jeg har dyrket livet mitt jeg også. Jeg har elsket å være mor. Og det er en liten sorg at barna blir store. Føler bare alle er så missunnerlig på meg.. mens jeg gjerne hadde ville ha en til. Føler meg kanskje bare litt gammel 😅

Hva tenker dere? Lengter dere til barna er store?

 

 

Anonymkode: a852c...91f

[AnonymBruker]

Min er 1,5 år og jeg gleder meg til framtida med ham. Feks når han kan prate, vi kan dra på kino ++ Men jeg lengter ikke etter at han blir eldre. Føler jeg greier å kose meg med den han er hver dag. Koser meg i de forskjellige fasene. Lengter heller tilbake til fortida jeg 🤣 ser på babyvideoer og skulle ønske jeg kunne oppleve alt på nytt  

Mye blir lettere når han blir eldre, men samtidig mister man mye annet. 

Anonymkode: 17bab...64e

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg til de blir store og tenker på det ofte med tanke på hva de skal bli, hvem de skal treffe og hva slags liv de får  Det er trist når jeg tenker på at ikke alle barn blir det, det river litt i hjertet. Men det handler mer om dem enn meg. Jeg lengter ikke etter at de skal bli store, flytte ut og få egne liv. Jeg nyter tiden vi er i. Her og nå. Jeg syns egentlig det er litt rart at de har allerede sine egne liv i barnehagen, uten meg. Jeg liker mennesket de er nå. Ofte mer enn den de var som mindre, så jeg lengter ikke til den tiden heller. Alt de lærer, alt de finner på, alt de utforsker, alt de overrasker med, både på godt og vondt. Samtidig liker jeg også fritiden og egentiden min, jeg er en egen person og ikke kun mamma. Det har jeg alltid vært og kommer til å være. Mannen min og jeg er gode på å avlaste hverandre. Jeg føler vi balanserer alt veldig godt, alles behov, til at jeg ikke har noe behov om å drømme meg bort til en annen tid. Jeg føler jeg har tid til å bare tenke på meg selv også, selv om de er i tankene mine hele tiden. Jeg kan prioritere meg selv til tider, og det er jeg glad for. Så nei, jeg vet ikke hva konklusjonen er, men jeg trives med det vi har  

Anonymkode: e98cc...09c

[LadeJarl]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Vi var først ute med å få barn i våre kretser. Vi har tre barn på 9, 14 og 16år.

De rundt oss har 1 til 2 barn under frem.

Det er ett evig mas om hvor heldig jeg er. Eldstemann er flyttet på hybel. Egentid. Hurra. Fritid. Ingen mas. Bare tenke på seg selv. Dyrke seg selv. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt. Jeg har dyrket livet mitt jeg også. Jeg har elsket å være mor. Og det er en liten sorg at barna blir store. Føler bare alle er så missunnerlig på meg.. mens jeg gjerne hadde ville ha en til. Føler meg kanskje bare litt gammel 😅

Hva tenker dere? Lengter dere til barna er store?

 

 

Anonymkode: a852c...91f

JA!

[AnonymBruker]

Jeg lengtet ikke til barna ble store, men synes det var deilig når de ble det. Hver periode sin sjarm. Det var helt klart deilig å igjen kunne bruke tid på egne aktiviteter, mer tid på jobb, kunne gjøre ting ferdig uten å løpe for å hente barn.

Anonymkode: dc03e...abb

[AnonymBruker]

Det fikk jeg også høre hele tiden når barna mine var 12 og 15 år. Merkelig greie, for jeg savnet mye av tiden med dem som små. Jeg valgte å få et barn til, og folk mente jeg var gal 🤔 Det er så koselig med en 1 åring også i hus synes jeg 😁

Anonymkode: 82128...87e

[AnonymBruker]

Våre barn er 15 og 18. 18 åringen skal på hybel snart, tatt lappen, begynt å feste.. så nei, det er ingen tid til å tenke på seg selv. Bekymringen man har med store barn er mye verre enn bekymring rundt bleieslutt og småbarnstid. Småbarnstiden er jo krevende på sin måte, men da har man kontroll på en helt annen måte. 
savner den tiden. 
Nå sitter jeg mye alene om kveldene mens de enten er ute med venner eller sitter på rommet og gamer. 
Nyt småbarnstiden 

Anonymkode: bcbb1...c6e

[AnonymBruker]

Gledet meg til både moped og bil.16/18.  

Kjøpte bil før jeg var 18.til mormor og mine foreldre sine store forskrekkelse!  Orange 1973 Ford Capri.2.0 v6. I 1988.

Anonymkode: 75679...ffe

[AnonymBruker]

Nei. Jeg lengter ikke til det. Datter på 7 år. Synes det er forferdelig hvor fort tiden går. Skulle gjerne at hun var 3 igjen 🥲

Anonymkode: 4acd3...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gledet meg til både moped og bil.16/18.  

Kjøpte bil før jeg var 18.til mormor og mine foreldre sine store forskrekkelse!  Orange 1973 Ford Capri.2.0 v6. I 1988.

Anonymkode: 75679...ffe

Ser den ja!! Hadde en storebror som kjørte Capri. Var Capri og Manta som var tingen da 

Anonymkode: 75679...ffe

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske de var små lengre jeg, gruer meg mest til de blir eldre, de er så uskyldig og undrende når de er små, men så må de gjennom denne kverna kalt livet, med vanskelige relasjoner, krav og skam.

 

"My experience is, you go talk to kindergarten kids or first-grade kids, you find a class full of science enthusiasts. And they ask deep questions. “What is a dream, why do we have toes, why is the moon round, what is the birthday of the world, why is grass green?” These are profound, important questions. They just bubble right out of them. You go talk to 12th grade students and there’s none of that. They’ve become leaden and incurious. Something terrible has happened between kindergarten and 12th grade and it’s not just puberty.”

CArl Sagan

Anonymkode: 4f113...914

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Våre barn er 15 og 18. 18 åringen skal på hybel snart, tatt lappen, begynt å feste.. så nei, det er ingen tid til å tenke på seg selv. Bekymringen man har med store barn er mye verre enn bekymring rundt bleieslutt og småbarnstid. Småbarnstiden er jo krevende på sin måte, men da har man kontroll på en helt annen måte. 
savner den tiden. 
Nå sitter jeg mye alene om kveldene mens de enten er ute med venner eller sitter på rommet og gamer. 
Nyt småbarnstiden 

Anonymkode: bcbb1...c6e

Helt klart, nyt småbarnstid.  Er våken helt til motorlyden er utenfor huset og hører gutten pusser og vasker seg. Har avtale at han ringer om noe er galt eller vondt. 

Anonymkode: 75679...ffe

[AnonymBruker]

Det har vært vanskelig å nyte babytiden... elendig søvn, uendelig bleieskift, klistremerkebaby, mange blytunge dager og netter, og dessverre mye bekymringer og angst. 

Nå når ungen er 2 år så er det mye bedre. Det er fortsatt slitsomt, men mye morsommere og mer givende. Likevel ser jeg fram til ting vi kan gjøre sammen når ungen blir eldre også. 

Ikke alle faser av oppveksten til ungene er like enkle, og det vil nok variere hva noen synes er den tyngste tiden. Det kan være veldig enkelt å si "nyt det", men noen perioder er ikke så enkle å nyte. Da må man heller bare overleve.

I tillegg så skjønner jeg godt at hverdagen kan føles mye slik som samfunnet er lagt opp idag. Ikke enkelt å jobbe 100%, og så komme hjem å oppdra unger, lage middag, holde huset i orden, lufte hunden osv. på de få timene som gjenstår av dagen. Da er det nok lett å drømme om enklere dager. 

 

Anonymkode: 8e298...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi var først ute med å få barn i våre kretser. Vi har tre barn på 9, 14 og 16år.

De rundt oss har 1 til 2 barn under frem.

Det er ett evig mas om hvor heldig jeg er. Eldstemann er flyttet på hybel. Egentid. Hurra. Fritid. Ingen mas. Bare tenke på seg selv. Dyrke seg selv. Jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt. Jeg har dyrket livet mitt jeg også. Jeg har elsket å være mor. Og det er en liten sorg at barna blir store. Føler bare alle er så missunnerlig på meg.. mens jeg gjerne hadde ville ha en til. Føler meg kanskje bare litt gammel 😅

Hva tenker dere? Lengter dere til barna er store?

 

 

Anonymkode: a852c...91f

Avsporing, men hva syns du om aldersforskjellen til barna dine? Hvirdan er relasjonene? Blir yngste inkludert i søskenflokken? Ønsker meg veldig nr 3 og vil da få samme aldersforskjell som dine 😉

Anonymkode: 03c66...df0

[AnonymBruker]

Jeg har tenåringsbarn jeg også og nyyyter friheten! Det er vel forskjellig hvor hektisk man føler den småbarnstiden er, men det var virkelig ikke noe for meg. Elsker at de er store og selvstendige og jeg er mer over i en veilederrolle.Min mor sier stadig at den beste alderen å ha barn i er når de er voksne☺️

Anonymkode: 26aba...10a

[AnonymBruker]

De om det. Jeg har en 2-åring jeg blir mer og mer forelsket i. Så aktiv og full av liv. Nye ord og sanger hver dag. Vi forstår hverandre bedre og kan dele mer. Det er så klart trass, frustrasjon og vilje. Men så mye gøy. 

Anonymkode: 47521...1bb

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg over at barna mine utvikler seg og at de på ett eller annet tidspunkt blir voksne, autonome individer.

Personlig synes jeg at det å ha tenåringer er vanskelig. Det er mye sinne og silent treatment og maktkamp og lite av den kosen som jeg hadde når de var 2-3.

Anonymkode: dd62a...614

[AnonymBruker]

Jeg har en på 5 alene, har vært alene siden han ble født. Ingen avlastning, jeg er dritsliten og har vært det siden jeg ble gravid. Alt blir enklere jo større han blir, jeg kjenner det bare er lettere og lettere ettersom han kan kle på seg selv, han er enklere å ta med ut, kommuniserer bedre, osv. Drømmer om den dagen jeg kan dra på butikken alene 🙈

Anonymkode: 42ccf...988

[AnonymBruker]

Jeg høres også ofte det, og om at de gleder seg til alenetid.. barna mine er 10, 12 og 14, de legger seg like sent som meg. Jeg skjønner ikke hvilken alenetid de snakker om. De er sjelden ute av huset samtidig, og det renner ungdommer inn her daglig. Jeg og pappaen er personlige sjåfører da de går på noen aktiviteter det er vanskelig å komme seg til med kollektivt. Noen av de har også venner som bor en kjøretur unna. Jeg trives da, har aldri hatt stort behov for alenetid uten familien, men det var mer av dette da de la seg 1930. Bekymringene var noe helt annet og jeg elsket å ha dem trygt plassert i barnehagen og på sfo. Men det er jo veldig gøy å kunne se på noe annet enn frozen og biler. Hver tid sin sjarm, men jeg savner innimellom å kunne ligge på sofaen med en febersyk 3åring som bare vil kose. Alt gikk så rolig når de var små, dagene var lange og vi kunne kose masse. Nå skjer det noe fra morgen til kveld, og mye av det er uten meg. 

Anonymkode: 0a152...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Avsporing, men hva syns du om aldersforskjellen til barna dine? Hvirdan er relasjonene? Blir yngste inkludert i søskenflokken? Ønsker meg veldig nr 3 og vil da få samme aldersforskjell som dine 😉

Anonymkode: 03c66...df0

Vi er en nære gjeng ❤️ gutta har gode relasjoner, og var positive når minstemann kom. Det har vært noen år nå hvor intr. har vært litt forskjellige men de har nå kommet i en alder hvor de har stor glede av hverandre igjen. Vi har aldri merket som noe negativt de nesten 8årene mellom eldst og yngst. Har vært helt flott❤️

Anonymkode: a852c...91f