Farmen Kjendis 2024 - TV2 - Ingen spoiling

[jukkapalme]

Cid skrev (5 minutter siden):

Jeg har veldig sansen for Cato

Jeg også. Virker som en klok og snill mann og imponerende hva han får til 😊 Synd Anne Kat ikke ville ta imot rådene hans. Skulle likt å se den krangelen, altså. 

[Cid]

jukkapalme skrev (Akkurat nå):

Jeg også. Virker som en klok og snill mann og imponerende hva han får til 😊 Synd Anne Kat ikke ville ta imot rådene hans. Skulle likt å se den krangelen, altså. 

Var ikke mangel på krangling ellers da i den episoden da 😅

[jukkapalme]

Cid skrev (10 minutter siden):

Var ikke mangel på krangling ellers da i den episoden da 😅

Hehe, nei 😂 har aldri sett på maken 😂

[Cid]

jukkapalme skrev (Akkurat nå):

Hehe, nei 😂 har aldri sett på maken 😂

Og sausen som ikke var varmet opp av åpenbare grunner, der kom litt av nytt på nytt humoren hennes 🤪

[Nusket]

10 hours ago, Sølvi Normalbakken said:

Se situasjon Cato er i. Han er positiv. 
klart hun har det vanskelig, men det er ingen grunn for å la det gå ut over andre. 

Han har da levd med situasjonen i flere tiår og har hatt lang tid på å tilpasse seg. Han var neppe solskinn til å begynne med. Hun har hatt en gradvis prosess med synstap, og vet at hun snart vil miste synet helt. 
Jeg kan ikke en gang sette meg inn i hva slags mental påkjenning det må være å vite at snart vil man bli helt blind, så kombinert med at folk ikke gidder å ta enkle hensyn, så er det ikke så rart at det smeller. 

Sjokkert over mangelen på empati hos noen her. 
 

[Cid]

Nusket skrev (6 minutter siden):

Han har da levd med situasjonen i flere tiår og har hatt lang tid på å tilpasse seg. Han var neppe solskinn til å begynne med. Hun har hatt en gradvis prosess med synstap, og vet at hun snart vil miste synet helt. 
Jeg kan ikke en gang sette meg inn i hva slags mental påkjenning det må være å vite at snart vil man bli helt blind, så kombinert med at folk ikke gidder å ta enkle hensyn, så er det ikke så rart at det smeller. 

Sjokkert over mangelen på empati hos noen her. 
 

Er vel ikke at folk ikke tok hensyn men at de glemte seg, og når hun blir så rasende så skjønner jeg godt at ingen turte å stå frem når noe var plassert feil, hun er skummel når hun er sinna 🙊

Endret 18. januar 2024 av Cid

[Nusket]

4 minutter siden, Cid said:

Er vel ikke at folk ikke tok hensyn men at de glemte seg, og når hun blir så rasende så skjønner jeg godt at ingen turte å stå frem når noe var plassert feil, hun er skummel når hun er sinna 🙊

Poenget er at hun tolket det slik. Det var en forutsetning for henne at ting var tilrettelagt for å kunne være med på Farmen, også ble det ikke slik. Hun fikk ikke hjelpen hun ba om underveis, og frustrasjon og fortvilelse bygger seg opp og smeller til. 

[anonym111111]

Apis skrev (1 time siden):

Cato har rett, Anne Kat er veldig flink til å se begrensningene, og at slik er det. Sier ikke det er lett, men hun burde få hjelp til å se mulighetene. Hun har så mye ressurser i seg, det vet vi som har fulgt henne, siden hun jobbet i kantina på NRK, tenk for en ressurs hun kan bli for de som har denne sykdommen, og andre handicap 

Det å miste armene som 14-åring, gjør deg i stund til å takle mer og mer etterhvert som du lærer deg nye måter å gjøre ting på.

AK vet at uansett om hun ser muligheter og lærer seg å leve med sykdommen sin, blir hun dårligere for hver dag som går. Synet blir kun verre og verre, og hun mister gradvis en utrolig stor del av livet. Å gå fra å kunne se til å bli blind, må være noe av det verste som kan skje et menneske. Synet er en så viktig sans, og å miste det gjør at du mister en trygghet, og så mye av livet slik du var vant med det. Synet kan virkelig ikke sammenliknes med å miste en kroppsdel (arm/ben).

Forøvrig kan ikke dårlig oppførsel forsvares, men den kan forklares. AK har det nok mye vanskeligere psykisk enn mange forstår. Synes også det var leit at hun ikke fikk den hjelpen hun var lovet av produksjonen (batterier til lommelykt for å gå på wc om natten osv), og at de la opp til unødvendige aktiviteter i mørket. 
AK hadde nok trengt å oppleve mestring og forståelse i en for henne utrolig vanskelig livsfase. Trist at oppholdet hennes ble som det ble.

Endret 18. januar 2024 av anonym111111

[Fjollefyr]

Nusket skrev (4 minutter siden):

Poenget er at hun tolket det slik. Det var en forutsetning for henne at ting var tilrettelagt for å kunne være med på Farmen, også ble det ikke slik. Hun fikk ikke hjelpen hun ba om underveis, og frustrasjon og fortvilelse bygger seg opp og smeller til. 

Når det ikke blir tilrettelagt fra produksjonen slik som forespeilet er det forståelig at hun trakk seg. Batteri til en lommelykt, se om hun har fått opp alle glasskår eller lage aktivitet i mørke var utfordringer hun ikke hadde trengt. Men på meg virker det som om hun forventer at folk rundt henne skal sette hennes behov øverst av alle. Hun kjefter og smeller på folk fordi hun antar at de har gjort ting med vilje. Hun har tydeligvis ikke akseptert at hun har sykdommen, og det går helt åpenbart ut over andre. Selv hjelp, og forslag til hjelp blir tatt opp i verste mening. Tydelig at hun ikke likte at Emilie kom inn på kjøkkenet. Slenge sausen på bordet og sitte å drikke øl med sin gjeng. Der satt de og baksnakket de andre som en gjeng ungdomsskoleelever. De fire der er greit at ble halvert. Christian i kamp,  jeg håper han ryker. Så er det bare Unni igjen. 

Litt temperatur er jo gøy, men dette ble for dumt. 

[Nusket]

7 minutter siden, anonym111111 said:

Det å miste armene som 14-åring, gjør deg i stund til å takle mer og mer etterhvert som du lærer deg nye måter å gjøre ting på.

AK vet at uansett om hun ser muligheter og lærer seg å leve med sykdommen sin, blir hun dårligere for hver dag sim går. Synet blir kun verre og verre, og hun mister gradvis en utrolig stor del av livet. Og gå fra å kunne se til å bli blind, må være noe av det verste som kan skje et menneske. Synet er en så viktig sans, og å miste det gjør at du mister en trygghet, og så mye av livet slik du var vant med det. Synet kan virkelig ikke sammenliknes med å miste en kroppsdel (arm/ben).

Forøvrig kan ikke dårlig oppførsel forsvares, men den kan forklares. AK har det nok mye vanskeligere psykisk enn mange forstår. Synes også det var leit at hun ikke fikk den hjelpen hin var lovet av produksjonen (batterier til lommelykt for å gå på wc om natten osv), og at de la opp til unødvendige aktiviteter i mørket. 
AK hadde nok trengt å oppleve mestring og forståelse i en for henne utrolig vanskelig livsfase. Trist at oppholdet hennes ble som det ble.

Amen to that ❤️ 

[anonym111111]

Fjollefyr skrev (12 minutter siden):

Når det ikke blir tilrettelagt fra produksjonen slik som forespeilet er det forståelig at hun trakk seg. Batteri til en lommelykt, se om hun har fått opp alle glasskår eller lage aktivitet i mørke var utfordringer hun ikke hadde trengt. Men på meg virker det som om hun forventer at folk rundt henne skal sette hennes behov øverst av alle. Hun kjefter og smeller på folk fordi hun antar at de har gjort ting med vilje. Hun har tydeligvis ikke akseptert at hun har sykdommen, og det går helt åpenbart ut over andre. Selv hjelp, og forslag til hjelp blir tatt opp i verste mening. Tydelig at hun ikke likte at Emilie kom inn på kjøkkenet. Slenge sausen på bordet og sitte å drikke øl med sin gjeng. Der satt de og baksnakket de andre som en gjeng ungdomsskoleelever. De fire der er greit at ble halvert. Christian i kamp,  jeg håper han ryker. Så er det bare Unni igjen. 

Litt temperatur er jo gøy, men dette ble for dumt. 

Ja, oppførselen hennes kan ikke forsvares, men er et symptom på hvordan hun hadde det. Ofte er det lettere å bonde med mindretallet, og andre som ikke oppfører seg perfekt, når man har det vanskelig og føler seg utenfor.

Tror alt hadde blitt enklere for AK om hun hadde fått den nødvendige hjelpen hun var lovet fra produksjonen. Hun virket verken trygg eller komfortabel disse dagene, og håper hun har nære, som bedre forstår hennes situasjon, rundt seg hjemme.

Endret 18. januar 2024 av anonym111111

[Apis]

anonym111111 skrev (9 minutter siden):

Det å miste armene som 14-åring, gjør deg i stund til å takle mer og mer etterhvert som du lærer deg nye måter å gjøre ting på.

AK vet at uansett om hun ser muligheter og lærer seg å leve med sykdommen sin, blir hun dårligere for hver dag sim går. Synet blir kun verre og verre, og hun mister gradvis en utrolig stor del av livet. Og gå fra å kunne se til å bli blind, må være noe av det verste som kan skje et menneske. Synet er en så viktig sans, og å miste det gjør at du mister en trygghet, og så mye av livet slik du var vant med det. Synet kan virkelig ikke sammenliknes med å miste en kroppsdel (arm/ben).

Forøvrig kan ikke dårlig oppførsel forsvares, men den kan forklares. AK har det nok mye vanskeligere psykisk enn mange forstår. Synes også det var leit at hun ikke fikk den hjelpen hin var lovet av produksjonen (batterier til lommelykt for å gå på wc om natten osv), og at de la opp til unødvendige aktiviteter i mørket. 
AK hadde nok trengt å oppleve mestring og forståelse i en for henne utrolig vanskelig livsfase. Trist at oppholdet hennes ble som det ble.

Jeg har veldig sansen for AK. Tenker også som deg at sykdommen preger henne mye. Håper hun kommer tilbake, savner humoren. 

[Fjollefyr]

anonym111111 skrev (3 minutter siden):

Ja, oppførselen hennes kan ikke forsvares, men er et symptom på hvordan hun hadde det. Ofte er det lettere å bonde med mindretallet, og andre som ikke oppfører seg perfekt, når man har det vanskelig og føler seg utenfor.

Tror alt hadde blitt enklere for AK om hun hadde fått den nødvendige hjelpen hun var lovet fra produksjonen. Hun virket verken trygg eller komfortabel disse dagene, og håper hun har nære som bedre forstår hennes situasjon rundt seg hjemme.

Ja, synes det er trist at det ble slik. Liker henne godt, og har likt humoren og personligheten hennes siden hun var på NRK for ørten år siden. Rett frem og litt på kanten. Hun er liksom ikke slik jeg husker henne. 

Men at Unni og Daniel ikke er gode venner og heller hjelper henne, fremfor å nøre oppunder kjefting, er mye verre. De er jo ikke synshemmede, de er jo bare teit. 

Christian gidder jeg ikke å kommentere på engang. 

[Ctrl]

Det var synd vi aldri fikk se feiden mellom Cato og Anne Kat. 

Basert på artikkelen til TV2 om det, der Cato blir intervjuet, så føler jeg faktisk medfølelse for Anne Kat. Og det sier litt, siden jeg overhodet ikke har sansen for Anne Kat og hennes reaksjoner der inne.

Joda, Anne Kat er nok en smule pessimistisk og opphengt i sine rutiner, men den positiviteten til Cato er ikke nødvendigvis god. Det er noe som kalles giftig positivitet. Særlig om positiviteten rokker med innlærte, gode rutiner og er belærende, noe jeg ser for meg at Catos positivitet kan ha vært. Og at det provoserer Anne Kat er forståelig, særlig siden hun var opphetet fra før av.

Når Anne Kat konfronterer han med at han utfordrer systemet hennes, et system hun føler seg avhengig av, så sier han dette: «Ja, jeg skal komme og rokke ved ditt system, for å gjøre det mer effektivt. Sånn at det også blir lettere for oss å hjelpe deg». Men Anne Kat har laget seg et system for å klare seg selv, og ikke fordi andre lettere skal hjelpe henne. Og når han da svarer med noe ala «Den reaksjonen du viser nå, er ikke ditt beste jeg», så nærmer vi oss en hersketeknikk. For det er en bagatellisering av at Anne Kats følelser og behov.

Catos slagord for funksjonskampen «det går bra», og Cato-senterets typiske rehabiliteringsslagord «tenk positivt» blir på mange måter altfor banalt i møte med mennesker med forskjellige utfordringer og sykdommer. Jeg har egentlig mye å si om Cato-senteret og deres pseudovitenskapelige såkalte "behandlingsmetoder", og da langt ifra positiv omtale, men jeg skal ikke tråkke den veien... annet enn å vise min medfølelse ovenfor Anne Kat om at hun uønsket ble utsatt for typiske lavpanna "behandlingsteknikker" som Cato-senteret fronter. 
Og dette avsnittet i artikkelen understreker både Anne Kats reaksjon og mitt poeng:

"Zahl Pedersen sier til TV 2 at han er vant til å møte sterke reaksjoner fra mennesker som opplever slike fysiske begrensninger. I sitt arbeid ved Cato-senteret frontes hans egen filosofi, som bygger på troen på menneskers verdi og iboende kraft – med fokus på mestring. 

– Jeg er egentlig glad for at jeg sa det jeg sa til Anne-Kat., og at jeg sto i det. For det samme gjør jeg på Cato-senteret når jeg jobber med rehabilitering."

https://www.tv2.no/underholdning/farmen-kjendis/ut-mot-haerland-etter-sjokk-exit-urimelig/16357387/

Dette er bezzerwizzer-aktig med en nedlatende undertone basert på alt, alt for banale løsninger og teknikker, og uten respekt for mennesket med begrensningene.
Og det er dessverre Cato-senteret opp av dage.

Utover det liker jeg Cato, altså, han er en bra mann. Men denne belærende "mestringsstrategien" som han følte han måtte ta kampen om kunne han holdt for seg selv. Den var unødvendig, ovenfra og ned, og uønsket.

Selv om begge er funksjonshemmet, så har ikke en armløs mann ryggdekning nok til å lære en synshemmet å se, eventuelt å se på riktig måte.

Endret 18. januar 2024 av Ctrl

[Nusket]

3 minutter siden, Ctrl said:

Det var synd vi aldri fikk se feiden mellom Cato og Anne Kat. 

Basert på artikkelen til TV2 om det, der Cato blir intervjuet, så føler jeg faktisk medfølelse for Anne Kat. Og det sier litt, siden jeg overhodet ikke har sansen for Anne Kat og hennes reaksjoner der inne.
Jo, Anne Kat er nok en smule pessimistisk og opphengt i sine rutiner, men den positiviteten til Cato er ikke nødvendigvis god. Det er noe som kalles giftig positivitet. Særlig om positiviteten rokker med innlærte, gode rutiner og er belærende, noe jeg ser for meg at Catos positivitet kan ha vært. Og at det provoserer Anne Kat kan jeg forstå, særlig siden hun var opphetet fra før av.

Når Anne Kat konfronterer han med at han utfordrer systemet hennes, et system hun føler seg avhengig av, så sier han dette: «Ja, jeg skal komme og rokke ved ditt system, for å gjøre det mer effektivt. Sånn at det også blir lettere for oss å hjelpe deg». Men Anne Kat har laget seg et system for å klare seg selv, og ikke fordi andre lettere skal hjelpe henne. Og når han da svarer henne med «Den reaksjonen du viser nå, er ikke ditt beste jeg», så nærmer vi oss en hersketeknikk. For det er en bagatellisering av at Anne Kat forsvarer sitt system som hun føler hun trenger.

Catos slagord for funksjonskampen «det går bra», og Cato-senterets typiske rehabiliteringsslagord «tenk positivt» blir på mange måter altfor banalt i møte med mennesker med forskjellige utfordringer og sykdommer. Jeg har egentlig mye å si om Cato-senteret og deres "behandlingsmetoder", og da langt ifra positiv omtale, men jeg skal ikke tråkke den veien... annet enn å vise min medfølelse ovenfor Anne Kat om at hun uønsket ble "utsatt" for typiske lavpanna "behandlingsteknikker" som Cato-senteret fronter. 
Og dette avsnittet i artikkelen understreker både Anne Kats reaksjon og mitt poeng:
"Zahl Pedersen sier til TV 2 at han er vant til å møte sterke reaksjoner fra mennesker som opplever slike fysiske begrensninger. I sitt arbeid ved Cato-senteret frontes hans egen filosofi, som bygger på troen på menneskers verdi og iboende kraft – med fokus på mestring. 

– Jeg er egentlig glad for at jeg sa det jeg sa til Anne-Kat., og at jeg sto i det. For det samme gjør jeg på Cato-senteret når jeg jobber med rehabilitering. Da sier jeg: «Den reaksjonen du viser nå, er ikke ditt beste jeg». Da forklarer jeg at jeg gjerne vil hjelpe med å få fram en litt annen måte å gripe an situasjonen på, som vil være bedre."

https://www.tv2.no/underholdning/farmen-kjendis/ut-mot-haerland-etter-sjokk-exit-urimelig/16357387/

Dette er bezzerwizzer-aktig med en nedlatende undertone basert på alt, alt for banale løsninger og teknikker uten respekt for mennesket med begrensningene. Og det er dessverre Cato-senteret opp av dage.

Jeg er helt enig i at man må jobbe med seg selv og hvordan man ser ting når man står i krise i livet. Men når man står i slik krise som Anne Kat opplever nå, så trenger man først og fremst å føle at man blir sett og forstått. Det gjør man ikke når folk man ikke kjenner skal belære en om å "tenke positivt". 

Det er så mange måter å formidle ting på, og Cato sin måte er ikke nødvendigvis en veldig god en. 

[Fjollefyr]

Nusket skrev (4 minutter siden):

Jeg er helt enig i at man må jobbe med seg selv og hvordan man ser ting når man står i krise i livet. Men når man står i slik krise som Anne Kat opplever nå, så trenger man først og fremst å føle at man blir sett og forstått. Det gjør man ikke når folk man ikke kjenner skal belære en om å "tenke positivt". 

Det er så mange måter å formidle ting på, og Cato sin måte er ikke nødvendigvis en veldig god en. 

Jeg reagerer også på Cato sin uttalelse. Metoden hans er terapeutisk. Men den funker bare i en terapeutisk situasjon. I en relasjon som kan omtales som profesjonell omsorg. Relasjon mellom terapeut og pasient/bruker er markant anderledes enn mellom to mennesker som er likestilt. 

Om han opptrer slik på Farmen blir dette skillet tydelig. Anne K har ikke valgt det terapeutiske tilbudet Cato Senteret tilbyr, når hun ble med på Farmen. Hun har valgt å bli med på Farmen, et reality konsept. Da blir han en besserwisser og ikke terapeut, med den adferden. 

[FruRosa]

Cid skrev (3 timer siden):

https://www.tv2.no/underholdning/farmen-kjendis/ut-mot-haerland-etter-sjokk-exit-urimelig/16357387/ 

Skikkelig skuffende at de ikke viste krangelen mellom Cato og Anne Kat…

Begge har en fysisk funksjonsnedsettelse. Forskjellen er at Cato er i psykisk balanse, noe AK ikke er. Og det fremstår faktisk som hennes største problem.

[Klink]

Jeg syns krangelen med Cato igjen viser at Anne-Kat oppfører seg ekstremt egoistisk og dårlig. Noen tilbyr hjelp til å gå over jordet  hun reagerer med å bli sint? Noen foreslår andre løsninger eller andre måter å gjøre ting på og hun reagerer med å bli sint? Hvordan hadde hun tenkt at farmen skulle være egentlig? 
Håper hun har god psykolog hjelp. 

Endret 18. januar 2024 av Klink

[Klink]

Og så lurer jeg på hva som egentlig er forklaringen bak det måltidet de skulle servere torpet? De må jo servere andre også og har blitt gjort i farmen hele tiden uten så sterke reaksjoner? 
 

[dårligbrukernavn]

Ctrl skrev (53 minutter siden):

Det var synd vi aldri fikk se feiden mellom Cato og Anne Kat. 

Basert på artikkelen til TV2 om det, der Cato blir intervjuet, så føler jeg faktisk medfølelse for Anne Kat. Og det sier litt, siden jeg overhodet ikke har sansen for Anne Kat og hennes reaksjoner der inne.
Jo, Anne Kat er nok en smule pessimistisk og opphengt i sine rutiner, men den positiviteten til Cato er ikke nødvendigvis god. Det er noe som kalles giftig positivitet. Særlig om positiviteten rokker med innlærte, gode rutiner og er belærende, noe jeg ser for meg at Catos positivitet kan ha vært. Og at det provoserer Anne Kat forstår jeg, særlig siden hun var opphetet fra før av.

Når Anne Kat konfronterer han med at han utfordrer systemet hennes, et system hun føler seg avhengig av, så sier han dette: «Ja, jeg skal komme og rokke ved ditt system, for å gjøre det mer effektivt. Sånn at det også blir lettere for oss å hjelpe deg». Men Anne Kat har laget seg et system for å klare seg selv, og ikke fordi andre lettere skal hjelpe henne. Og når han da svarer henne med «Den reaksjonen du viser nå, er ikke ditt beste jeg», så nærmer vi oss en hersketeknikk. For det er en bagatellisering av at Anne Kats følelser og behov.

Catos slagord for funksjonskampen «det går bra», og Cato-senterets typiske rehabiliteringsslagord «tenk positivt» blir på mange måter altfor banalt i møte med mennesker med forskjellige utfordringer og sykdommer. Jeg har egentlig mye å si om Cato-senteret og deres pseudovitenskapelige såkalte "behandlingsmetoder", og da langt ifra positiv omtale, men jeg skal ikke tråkke den veien... annet enn å vise min medfølelse ovenfor Anne Kat om at hun uønsket ble utsatt for typiske lavpanna "behandlingsteknikker" som Cato-senteret fronter. 
Og dette avsnittet i artikkelen understreker både Anne Kats reaksjon og mitt poeng:

"Zahl Pedersen sier til TV 2 at han er vant til å møte sterke reaksjoner fra mennesker som opplever slike fysiske begrensninger. I sitt arbeid ved Cato-senteret frontes hans egen filosofi, som bygger på troen på menneskers verdi og iboende kraft – med fokus på mestring. 

– Jeg er egentlig glad for at jeg sa det jeg sa til Anne-Kat., og at jeg sto i det. For det samme gjør jeg på Cato-senteret når jeg jobber med rehabilitering. Da sier jeg: «Den reaksjonen du viser nå, er ikke ditt beste jeg». Da forklarer jeg at jeg gjerne vil hjelpe med å få fram en litt annen måte å gripe an situasjonen på, som vil være bedre."

https://www.tv2.no/underholdning/farmen-kjendis/ut-mot-haerland-etter-sjokk-exit-urimelig/16357387/

Dette er bezzerwizzer-aktig med en nedlatende undertone basert på alt, alt for banale løsninger og teknikker, og uten respekt for mennesket med begrensningene.
Og det er dessverre Cato-senteret opp av dage.

Utover det liker jeg Cato, altså, han er en bra mann. Men denne belærende "mestringsstrategien" som han følte han måtte ta kampen om kunne han holdt for seg selv. Den var unødvendig, ovenfra og ned, og uønsket.

Veldig enig med deg.

Jeg reagerer også på at han ikke ser at det er så vesentlige forskjeller mellom funksjonsnedsettelsene deres.

I tillegg bet jeg meg også merke i noe annet. I begynnelsen av oppholdet sa Cato på en litt streng måte at hvis han trengte hjelp, så ber han om det, og ellers vil han ikke ha hjelp, eller noe veldig lignende... Her har han jo også gjort tvert imot av det han ba om selv overfor Anne-Kat: Ikke bare "trer" han "hjelp" nedover hodet på henne uten at hun har bedt om det, motivet er også angivelig effektivisering bare. Altså... Det syns jeg var overraskende.

Jeg syns også det er en uheldig tendens... Litt som du sier med giftig positivitet. Jeg har sett det med flere som har funksjonsnedsettelser i senere tid i media og slikt at de som er nærmest sånn over-positive er så opptatt av å påtvinge andre med funksjonsnedsettelser det. Det syns jeg er ekstra uheldig. Det er ikke sånn at fordi om man har en funksjonsnedsettelse, så er man automatisk "bedre rustet" til å uttale seg om/mene noe om/hjelpe andre/påtvinge de ditt syn/kreve at de andre med funksjonsnedsettelser skal føle/takle det på samme måte som deg osvosvosv. I tillegg syns jeg det er urimelig å forvente/kreve/mene at andre med funksjonsnedsettelser skal takle det på den over-positive/giftig positive måten enkelte gjør. Det er også noe med at det virker som de som er slik føler de automatisk er bedre enn de som syns det er mer utfordrende eller har det tyngre akkurat der og da. 

Jeg syns jo ikke Cato har noe han skulle sagt om å gradvis miste synet. At han mistet armene i en ulykke som barn er liksom noe veldig annet, og man skulle jo nesten tro han også hadde en viss ydmykhet overfor det... Men, snarere tvert imot virker det nesten som..? 

Skuffende. 

Selvom jeg ikke syns utbruddene var ok, eller tenker at det ble sunt for Anne-Kat å være med på Farmen på nåværende tidspunkt/der hun er i prosessen, så syns jeg iallefall det positive med henne er at hun faktisk er ærlig på at det er tøft. Jeg tror ikke det er udelt positivt det der som har vokst frem de siste årene med at man skal være så overdrevet positiv og takknemlig tross at man har en funksjonsnedsettelse. Det må være lov å syns det er tøft, og det må være lov å bruke tid på å justere seg etter å ha fått den. Istedenfor enkelte som også virker til å nesten mene at det er ekstra positivt å ha funksjonsnedsettelser, så er det jo en ærlig sak å synes det er kjipt - for selvfølgelig er det kjipere enn å ikke ha funksjonsnedsettelse. Det må jo være en allment akseptert/ærlig greie vi må kunne tåle at folk er ærlig på, vel. Det blir feil hvis det skal være sånn at alle med funksjonsnedsettelser holder andre med det til en standard der de nærmest skal ha det enda bedre og være enda mer positive enn folk som ikke har funksjonsnedsettelser igjen (om noen skjønner hva jeg mener).