Hvorfor er det slik at når vi tenker positivt så retter ting seg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men de blir jo ikke friske av å være positive 

Anonymkode: d5c48...8cd

Nei, man blir ikke frisk kun av å være positiv - men det skader heller ikke. Dessuten har man bedre livskvalitet den tiden man lever. 

Anonymkode: 2a204...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Intuisjon er vel det siste som er på under en forelskelse, de har forsket på det og funnet samme hormoner og slikt som ved en psykose 🤪

Anonymkode: d344a...d4f

Tull. Hormoner er selvsagt i sving, det er den fysiske biten. Kognitivt hamrer intuisjonen inn tusen ting som bekrefter forelskelsen gjennom alt fra musikktekster til tilfeldigheter i hverdagen.

Anonymkode: c7d83...2fe

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tull. Hormoner er selvsagt i sving, det er den fysiske biten. Kognitivt hamrer intuisjonen inn tusen ting som bekrefter forelskelsen gjennom alt fra musikktekster til tilfeldigheter i hverdagen.

Anonymkode: c7d83...2fe

Tror du har misforstått endel ord og også basic psykologi.

[AnonymBruker]

Syntes ikke det å være positiv fungerer så bra. Opplever mer at det da kommer noen fra sidelinjen og bare vil ødelegge.  Omtrent sånn som når man var tre år og hadde bygget et tårn du var glad for , også kommer det noen fra sidelinjen og sparker den ned. Så best å skjule litt positivitet, syntes jeg da.  

I kjærlighet, så finner du den ikke når du leter. Det er lett å prøve for hardt. Da blir det kunstig og du oppleves ikke som ekte . Nå du ikke leter, er du deg selv, og noen som ser deg som du er, bare finner deg. Du faller nok ikke for han du opplever bare vil ha en kvinne, du faller jo for han som virker interessert i deg. Eller en hun.

For meg fungerer det best iht andre ting og analysere og vurdere så velge. Da lykkes jeg mye lettere. Jeg er i tillegg kronisk syk. Og mener det er noe som heter positivitets tyranni. Og jeg har testet ut på omgivelsene mine dette. Siden tilbakemeldinger jeg stadig får, er at hvis jeg nevner en utfordring.  Kanskje mest for å få et inspill og nye tanker av andre, så ommer det at jeg må tenke positivt  og at å fokusere på utfordringer er negativt. I min verden er å sutre om utfordringene negativt,  ikke drøfte de. 

Så jeg snudde alt positivt. Uansett hva folk sa, snudde jeg det til noe positivt.  Det fikk folk til å klikke, og etter en uke ba de meg om å slutte. 

De tålte ikke selv den type positivitet de prøvde å gi meg. Så de innså problemet,  og sluttet å plage meg med positivitets tyranniet og innså at overdreven positivitet ikke kom til å gjøre meg frisk alikevel.  Men gøy  teste det ut i praksis. 

Jeg vil ikke kalle meg negativ i utgangspunktet.  Men klart, ofte syntes ikke det gode humøret jeg egentlig har på innsiden, på utsiden. Når jeg er full av smerter , hodepine og kvalme. Men nå kjenner jeg ingen andre med oppkastsyke og 40 i feber som ser happy ut heller. Humøret kan være bra det, men har ikke nok energi til å smile å le. Men ler godt inni meg da. 

Men klart, å være kronisk syk, uten en god dose selvironi og humor, ville nok hverdagen vært tung. Så jeg må jo le litt av og til når jeg ikke får til de enkleste ting, da det blir ofte litt for dumt. Hadde jeg vært negativ, ville jo alt dette tatt fulstendig knekken på meg. Så positiv hjelper jo mye. Men løser ikke alt. Jeg blir iallefall ikke frisk av det. 

 

Anonymkode: 2167b...2a1

[AnonymBruker]

Ifølge denne tråden har ungene som blir bombet i Gaza selv ansvaret for skjebnen sin da de ikke tenker positivt nok, og det samme gjelder vel alle som satt i teateret i Mariupol da russerne bombet det i fillebiter.

Tenker man bare positivt, skal visstnok alt ordne seg. Det spørs om fangene i Auschwitz var enige i dette.

Anonymkode: 7f608...508

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ifølge denne tråden har ungene som blir bombet i Gaza selv ansvaret for skjebnen sin da de ikke tenker positivt nok, og det samme gjelder vel alle som satt i teateret i Mariupol da russerne bombet det i fillebiter.

Tenker man bare positivt, skal visstnok alt ordne seg. Det spørs om fangene i Auschwitz var enige i dette.

Anonymkode: 7f608...508

Nei, det er få i denne tråden som sier positivitet er oppskrft til suksess, men at det er en viktig ingrediens hvis noen skal like deg mer enn 'hun' som bare har et tema å snakke om; seg selv og som aldri blir ferdig med å være selvopptatt og selvmedlidende for eksempel i møte med potensiell partner.  Det er alltid dem som skal ha fokuset omkring seg selv og det er slitsomt. Et positivt menneske kan snakke om noe annet enn deres egne større eller mindre hverdagsproblemer og vil vike unna da det blir for slitsomt å høre klaging og syting når de kan møte andre mennesker som man kanskje kan slippe å være psykolog ovenfor. Når vennegjengen samles for å koble av er det for å koble av og le litt og ikke for å diskutere problemene til venninna som aldri får nok støtte..

Det handlet om helt alminnelige 'problemer' som alle har, som f.eks kjærlighet - men som ikke alle andre nødvendigvis har samme interesse for å høre om 24/7. Jobb, osv. Ikke Gaza, drap...

Endret 1. januar 2024 av Lawyam

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hva med alle dødssyke som er positive men dør likevel?

Anonymkode: c3db1...c4d

Ts her, jeg skjønner deg så inderlig godt. Mistet min mormor til kreft som jeg aldri så, ble bare i 30årene. Ingen mening bak dette. Tenk hvor hun ba til Gud om at dette skulle gå bra pga barna hennes spesielt. Livet er utrolig urettferdig. Så ja, jeg skjønner hva du tenker. Hvorfor skal noen få gaven og andre ikke. Er det styrt fra bunn av? 

Anonymkode: ad71d...943

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (2 timer siden):

Nei, det er få i denne tråden som sier positivitet er oppskrft til suksess, men at det er en viktig ingrediens hvis noen skal like deg mer enn 'hun' som bare har et tema å snakke om; seg selv og som aldri blir ferdig med å være selvopptatt og selvmedlidende for eksempel i møte med potensiell partner.  Det er alltid dem som skal ha fokuset omkring seg selv og det er slitsomt. Et positivt menneske kan snakke om noe annet enn deres egne større eller mindre hverdagsproblemer og vil vike unna da det blir for slitsomt å høre klaging og syting når de kan møte andre mennesker som man kanskje kan slippe å være psykolog ovenfor. Når vennegjengen samles for å koble av er det for å koble av og le litt og ikke for å diskutere problemene til venninna som aldri får nok støtte..

Det handlet om helt alminnelige 'problemer' som alle har, som f.eks kjærlighet - men som ikke alle andre nødvendigvis har samme interesse for å høre om 24/7. Jobb, osv. Ikke Gaza, drap...

Merker jeg pleier å være den personen som hører på andres problemer, det tapper meg veldig. Men føler jeg får "betalt" for å være en person som hjelper andre. To stk har kommet til meg og sagt at "hadde det ikke vært for deg ville jeg ikke vært her idag" selvom jeg gar gått gjennom like vondt brudd som de. Ja jeg reddet de, men har så enormt mye selv jeg sliter med, utroskap , psykisk terror osv. Så jeg må bearbeide litt og ikke alltid hjelpe andre. Må tenke litt på meg selv også... Ts 

Anonymkode: ad71d...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Syntes ikke det å være positiv fungerer så bra. Opplever mer at det da kommer noen fra sidelinjen og bare vil ødelegge.  Omtrent sånn som når man var tre år og hadde bygget et tårn du var glad for , også kommer det noen fra sidelinjen og sparker den ned. Så best å skjule litt positivitet, syntes jeg da.  

I kjærlighet, så finner du den ikke når du leter. Det er lett å prøve for hardt. Da blir det kunstig og du oppleves ikke som ekte . Nå du ikke leter, er du deg selv, og noen som ser deg som du er, bare finner deg. Du faller nok ikke for han du opplever bare vil ha en kvinne, du faller jo for han som virker interessert i deg. Eller en hun.

For meg fungerer det best iht andre ting og analysere og vurdere så velge. Da lykkes jeg mye lettere. Jeg er i tillegg kronisk syk. Og mener det er noe som heter positivitets tyranni. Og jeg har testet ut på omgivelsene mine dette. Siden tilbakemeldinger jeg stadig får, er at hvis jeg nevner en utfordring.  Kanskje mest for å få et inspill og nye tanker av andre, så ommer det at jeg må tenke positivt  og at å fokusere på utfordringer er negativt. I min verden er å sutre om utfordringene negativt,  ikke drøfte de. 

Så jeg snudde alt positivt. Uansett hva folk sa, snudde jeg det til noe positivt.  Det fikk folk til å klikke, og etter en uke ba de meg om å slutte. 

De tålte ikke selv den type positivitet de prøvde å gi meg. Så de innså problemet,  og sluttet å plage meg med positivitets tyranniet og innså at overdreven positivitet ikke kom til å gjøre meg frisk alikevel.  Men gøy  teste det ut i praksis. 

Jeg vil ikke kalle meg negativ i utgangspunktet.  Men klart, ofte syntes ikke det gode humøret jeg egentlig har på innsiden, på utsiden. Når jeg er full av smerter , hodepine og kvalme. Men nå kjenner jeg ingen andre med oppkastsyke og 40 i feber som ser happy ut heller. Humøret kan være bra det, men har ikke nok energi til å smile å le. Men ler godt inni meg da. 

Men klart, å være kronisk syk, uten en god dose selvironi og humor, ville nok hverdagen vært tung. Så jeg må jo le litt av og til når jeg ikke får til de enkleste ting, da det blir ofte litt for dumt. Hadde jeg vært negativ, ville jo alt dette tatt fulstendig knekken på meg. Så positiv hjelper jo mye. Men løser ikke alt. Jeg blir iallefall ikke frisk av det. 

 

Anonymkode: 2167b...2a1

Forstår deg godt ❤️ Jeg var i en forferdelig periode i 2014 som gjorde at jeg mistet mitt barn delvis. H*n måtte til sin far fordi barnevernet ikke stolte på min mann som var tvers gjennom god. Hvordan klarte jeg å komme meg på beina etter å kun ha sett mitt barn på 5år kun en dag i uken, 3t. Jeg var helt ute av meg, men fikk en kraft i meg som gjorde at jeg ikke ga opp. Ts

Anonymkode: ad71d...943

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (7 timer siden):

Nei, det er få i denne tråden som sier positivitet er oppskrft til suksess, men at det er en viktig ingrediens hvis noen skal like deg mer enn 'hun' som bare har et tema å snakke om; seg selv og som aldri blir ferdig med å være selvopptatt og selvmedlidende for eksempel i møte med potensiell partner.  Det er alltid dem som skal ha fokuset omkring seg selv og det er slitsomt. Et positivt menneske kan snakke om noe annet enn deres egne større eller mindre hverdagsproblemer og vil vike unna da det blir for slitsomt å høre klaging og syting når de kan møte andre mennesker som man kanskje kan slippe å være psykolog ovenfor. Når vennegjengen samles for å koble av er det for å koble av og le litt og ikke for å diskutere problemene til venninna som aldri får nok støtte..

Det handlet om helt alminnelige 'problemer' som alle har, som f.eks kjærlighet - men som ikke alle andre nødvendigvis har samme interesse for å høre om 24/7. Jobb, osv. Ikke Gaza, drap...

Det her ble for meg en merkelig logikk. Du har en utfordring eller et problem. Utfordringer og problemer løses stort sett iht å snskke om det og finne løsninger sammen om du ikke klarer det alene. Men hbis du tar det opp med venner, så er fu negativ og ingenting vil løse seg. Holder du kjeft så skal da de andre oppdatte deg som så poditiv, at problemene dine bare løser seg av seg selv?

Å være positiv eller negativ har da ingenting med hva som tas opp. Men hvordan, man tar det opp.  Jeg mener at en person som ikke tåler at veninden har et behov for å snakke om at hun ble voldtatt forrige uke, er den som er negativ.  Så hvorvidt du er negativ eller positiv handler også om hvordan du tar imot andres utfordringer. 

Foreldre som støtter barnet sitt når barnet falt og slo hull på kneet er mer positiv,  og sprer mer posititivitet, enn de foreldre som sier slutt å surv da, er jo bare en litwn skade. Smil litt da så hår det over.

Vil jo påstå at de siste her er sykt negative personer

Anonymkode: 2167b...2a1

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det her ble for meg en merkelig logikk. Du har en utfordring eller et problem. Utfordringer og problemer løses stort sett iht å snskke om det og finne løsninger sammen om du ikke klarer det alene. Men hbis du tar det opp med venner, så er fu negativ og ingenting vil løse seg. Holder du kjeft så skal da de andre oppdatte deg som så poditiv, at problemene dine bare løser seg av seg selv?

Å være positiv eller negativ har da ingenting med hva som tas opp. Men hvordan, man tar det opp.  Jeg mener at en person som ikke tåler at veninden har et behov for å snakke om at hun ble voldtatt forrige uke, er den som er negativ.  Så hvorvidt du er negativ eller positiv handler også om hvordan du tar imot andres utfordringer. 

Foreldre som støtter barnet sitt når barnet falt og slo hull på kneet er mer positiv,  og sprer mer posititivitet, enn de foreldre som sier slutt å surv da, er jo bare en litwn skade. Smil litt da så hår det over.

Vil jo påstå at de siste her er sykt negative personer

Anonymkode: 2167b...2a1

Ja, man støtter venner, men enkelte kan bare snakke om seg selv og blir aldri ferdig med å ta opp stadig meg, meg, meg og det kan være slitsomt for utrolig nok har de fleste andre ikke veldig lyst å ha veldig mye kontakt med noen som tapper dem for energi når det legges opp til 'psykologitimer' hver gang de trenger noen å snakke med.

Endret 1. januar 2024 av Lawyam

[AnonymBruker]

Lawyam skrev (25 minutter siden):

Ja, man støtter venner, men enkelte kan bare snakke om seg selv og blir aldri ferdig med å ta opp stadig meg, meg, meg og det kan være slitsomt for utrolig nok har de fleste andre ikke veldig lyst å ha veldig mye kontakt med noen som tapper dem for energi når det legges opp til 'psykologitimer' hver gang de trenger noen å snakke med.

Men der handler jo også om å sette litt grenser. Når du setter grenser, så sier du jo litt i fra, at nå må du ente søke profesjonell hjelp, eller skjerpe deg. Og det trengs av og til det også. Mine beste venner gir meg et spark bak når jeg trenger det. 

Anonymkode: 2167b...2a1

[AnonymBruker]

For meg personlig stemmer ikke dette. Det er ofte når jeg tenker positivt at jeg opplever skuffelse eller at ting går til helvete. Jeg har opplevd at når jeg har gitt opp angående noe eller akseptert tap at ting enkelte ganger plutselig snur. 

Anonymkode: 59cbe...cfb