Alternativ til sykehjem

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Vikarsykepleier said:

Tittelen og innholdet er egentlig to diskusjoner. Som travel nurse har jeg sett en del sykehjem rundt i Norge og kan egentlig bare si at alle disse kvinnene (og noen menn) som bor i kommunene og jobber stille og hver dag for at de gamle skal ha det så bra som mulig, burde hatt Nobels fredspris. De gjør en fantastisk jobb som de som bare kommer innom og besøket tante Agnes en halv time andre juledag ikke kan fatte rekkevidden av. Min påstand er at sykehjem i Norge har en utrolig høy kvalitet. 

Men av innlegget ditt, TS, ser du at de som er på sykehjem er kommet i en livssituasjon du ikke ønsker deg selv, og det er en helt annen diskusjon. Ønsker vi virkelig dette forlengede livet på et sykehjem der vi trenger hjelp til alt?

Godt skrevet.

Jeg vet også at det er mange som gjør en innsats som kanskje ikke blir satt nok pris på.

Det er den andre diskusjonen jeg tenkte mest på og at det bør bør være en mulighet å velge noe annet så lenge man er samtykkekompentent og uavhengig om man er 70 år eller 100 år.

Anonymkode: 1642e...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ingen skal pålegges å ta livet av et annet menneske fordi de ikke vil leve lenger. Det kan du fint fikse på egen hånd. For øvrig er det mange som har det godt på sykehjem, trives der og har god livskvalitet. 

Anonymkode: a7d54...068

Jeg opplever alt for mye overbehandling på sykehjem. Ofte tas pårørende mer hensyn til en pasienten selv. Pårørende vil at de skal lebe lengre, få antibiotika ved hver infeksjon innleggelse og overbehandling på sykehus i stedet for en naturlig død. Spesielt om de har demens. Pasienten glemmes. Mange har det ikke bra. Store søvnproblemer, uro, utagering, roping, angst, trenger hjelp til absolutt alt, mistet språket, ubehandlede smerter som ikke oppdages (mye fordi det er fir få fagutdannede og for lav bemanning). De får mye medisiner fot å lindre (antipsykotika, beroligende, smertestillende)= bivirkninger. 

De som har det bra er de som har ressurssterke pårørende. Det er det langt fra alle som har. Noen har heller ikke nær familie. 

Jeg har jobbet 15 år på ulike sykehjem. Det har skjedd mye, spesielt siste 5årene. Pasientene er dårligere. Bemanningen er ikke deretter. Færre utdannede. Dårlige arbeidsmiljø (mye grunnet ledelse, arbeidsbelastning, fysiske og psykiske påkjenninger). Mange blir sittende på rommet alene, må vente lenge på følge til wc, får sjeldent ha en ordentlig samtale med pleier uten å bli forstyrret, kommer seg ikke ut, må legges tidlig grunnet lav bemanning. 

Til ts: Hvis du har råd ville jeg ansatt noen privat. Eventuelt bistand fra hjemmesykepleie + private tjenester. Ellers har jeg hørt om godt voksne som flytter sammen i "kollektiv". Det hjelper jo ikke om alle har behov for hjelp, men man kan hjelpe hverandre der det trengs om det er snakk om mindre gjøremål (matlaging, handling, samtaler, klesvask osv).

Ellers finnes det jo aktiv dødshjelp i Sveits. Man må være psykisk frisk og frisk nok til å selv starte dryppet (altså man bestemmer selv om man ønsker "dødsmedisinen" eller ikke). 

Anonymkode: b8cbf...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg er helt enig i at aktiv dødshjelp kan være bra for noen. Det er noe man bør kunne få velge hvis man har en sykdom man kommer til å dø av innen en viss tid (f.eks innen 5 år). Det gir en verdig og smertefri død. Hvis folk hadde sett hvor ekstreme smerter noen mennesker kan ha på det siste og hvor tortur det er, tror jeg flere hadde vært åpen for aktiv dødshjelp. Og det er ingen som da pålegges å ta livet av noen. Dette vil isåfall gjøres steder der folk har frivillig blitt ansatt, og det er en selv som må trykke på knappen som gir en dødelig dose medisin. 

Anonymkode: 5cd0c...23e

Jeg har en bekjent som har fått innvilget AD i Canada. Hun lever med store smerter, og opioder hjelper ikke. Ingenting hjelper henne😔Hun er 30 år. Jeg forstår henne. Lever selv med store smerter, men ikke så ille som henne.

Forøvrig er jeg i en alder av 50 år begynt å tenke som posten over sier; å planlegge. Problemet mitt er at min lille inntekt ikke strekker til noe ekstra, utover tak over hodet, mat på bordet-og 2/3 av medisinene jeg trenger.

Anonymkode: 6f6c9...472

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg opplever alt for mye overbehandling på sykehjem. Ofte tas pårørende mer hensyn til en pasienten selv. Pårørende vil at de skal lebe lengre, få antibiotika ved hver infeksjon innleggelse og overbehandling på sykehus i stedet for en naturlig død. Spesielt om de har demens. Pasienten glemmes. Mange har det ikke bra. Store søvnproblemer, uro, utagering, roping, angst, trenger hjelp til absolutt alt, mistet språket, ubehandlede smerter som ikke oppdages (mye fordi det er fir få fagutdannede og for lav bemanning). De får mye medisiner fot å lindre (antipsykotika, beroligende, smertestillende)= bivirkninger. 

De som har det bra er de som har ressurssterke pårørende. Det er det langt fra alle som har. Noen har heller ikke nær familie. 

Jeg har jobbet 15 år på ulike sykehjem. Det har skjedd mye, spesielt siste 5årene. Pasientene er dårligere. Bemanningen er ikke deretter. Færre utdannede. Dårlige arbeidsmiljø (mye grunnet ledelse, arbeidsbelastning, fysiske og psykiske påkjenninger). Mange blir sittende på rommet alene, må vente lenge på følge til wc, får sjeldent ha en ordentlig samtale med pleier uten å bli forstyrret, kommer seg ikke ut, må legges tidlig grunnet lav bemanning. 

Til ts: Hvis du har råd ville jeg ansatt noen privat. Eventuelt bistand fra hjemmesykepleie + private tjenester. Ellers har jeg hørt om godt voksne som flytter sammen i "kollektiv". Det hjelper jo ikke om alle har behov for hjelp, men man kan hjelpe hverandre der det trengs om det er snakk om mindre gjøremål (matlaging, handling, samtaler, klesvask osv).

Ellers finnes det jo aktiv dødshjelp i Sveits. Man må være psykisk frisk og frisk nok til å selv starte dryppet (altså man bestemmer selv om man ønsker "dødsmedisinen" eller ikke). 

Anonymkode: b8cbf...87c

Dignitas i Sveits koster flere hundre tusen kr. Hvis man har ræva økonomi må man ordne seg selv. Dessverre…🙃

Anonymkode: 6f6c9...472

[AnonymBruker]

Ja takk til aktiv dødshjelp. Dyr har mer rettigheter en det vi har i forhold til døden. Jeg synes det er tragisk at en på 80 år må ta sitt eget liv fordi dem er trøtt på livet og vil dø før kroppen visner helt av en sykdom. Sveits får det til. Hvorfor får ikke vi det til? Jeg håper at jeg er frisk helt til slutten. Og at jeg kan bare sovne inn. Men det er ikke så mang som er så heldig. Mange tragiske dødsfall rundt om. Håper Norge har endret tankesett innen jeg blir gammel. 

Anonymkode: ed7df...069

[Gjest Vikarsykepleier]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja takk til aktiv dødshjelp. Dyr har mer rettigheter en det vi har i forhold til døden. Jeg synes det er tragisk at en på 80 år må ta sitt eget liv fordi dem er trøtt på livet og vil dø før kroppen visner helt av en sykdom. Sveits får det til. Hvorfor får ikke vi det til? Jeg håper at jeg er frisk helt til slutten. Og at jeg kan bare sovne inn. Men det er ikke så mang som er så heldig. Mange tragiske dødsfall rundt om. Håper Norge har endret tankesett innen jeg blir gammel. 

Anonymkode: ed7df...069

Som nevnt over er jeg sykepleier som reiser rundt i Norge, og jeg opplever at det begynner å synke inn at dette, verdens beste kommunale helsehjelp, verken er bærekraftig eller ønskelig på individnivå. Så, ballen har begynt å rulle. 
Og for å minne folk på det, husk å gi beskjed til dine nærmeste hva det er DU ønsker. 

[AnonymBruker]

Hvor verdig er det egentlig å bli drept av et annet menneske, selv på forespørsel?

Anonymkode: ceaa8...f13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gode betraktninger og absolutt relevante. 

Jeg hadde nok ønsket en mulighet til å bypass alt det om livssituasjonen tilsier det.  

Anonymkode: 1642e...5bb

Absolutt. Men f.eks er jeg 85 år så tenker jeg at det er «greit» hvis jeg dør av f.eks hjerteinfarkt. Sanssynligheten for at jeg har fallerende helse etter 85 år begynner å bli stor, og jeg hadde nok blitt varig redusert av feks gjenoppliving. Tenker også at mange eldre får mye bivirkninger av medisiner, og at det kanskje kan være bedre å ta risikoen (må selvsagt vurdere alle problemstillinger individuelt).

Jobber i helsevesenet selv og føler jeg har et realistisk forhold til eget liv, livskvalitet og dødelighet.

Anonymkode: 0b2b7...c58

[AnonymBruker]

Vikarsykepleier skrev (58 minutter siden):

Som nevnt over er jeg sykepleier som reiser rundt i Norge, og jeg opplever at det begynner å synke inn at dette, verdens beste kommunale helsehjelp, verken er bærekraftig eller ønskelig på individnivå. Så, ballen har begynt å rulle. 
Og for å minne folk på det, husk å gi beskjed til dine nærmeste hva det er DU ønsker. 

Meget åpent om alt. Dem vet at jeg er organdonor. Dem vet også at jeg skal til forskning. Dem vet at jeg ikke ønsker nå stor begravelse. Og at jeg skal spres. Vi er meget åpent om alt. 

Anonymkode: ed7df...069

[. Anonym.]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvor verdig er det egentlig å bli drept av et annet menneske, selv på forespørsel?

Anonymkode: ceaa8...f13

Mer verdig enn å eksistere i et smertehelvete.

Endret 29. desember 2023 av . Anonym.

[AnonymBruker]

Min plan er å låne til langt over pipa på boligen når jeg kjenner at kroppen svikter, dra til varmere strøk å betale for oppvartning til siste slutt.

Anonymkode: e97de...e6e

[AnonymBruker]

. Anonym. skrev (3 minutter siden):

Mer verdig enn å eksistere i et smertehelvete.

Det er vel ikke så vanlig at et smertehelvete er det eneste alternativet. Mitt gamle familiemedlem fikk veldig god smertelindring, først i form av tabletter, så morfinplaster og til slutt injeksjoner. Dette var sykepleierne svært drillet på, både å se etter små tegn på smerte (og annet ubehag) og kontakte lege ved behov for endringer.

Anonymkode: 54f1f...c68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er vel ikke så vanlig at et smertehelvete er det eneste alternativet. Mitt gamle familiemedlem fikk veldig god smertelindring, først i form av tabletter, så morfinplaster og til slutt injeksjoner. Dette var sykepleierne svært drillet på, både å se etter små tegn på smerte (og annet ubehag) og kontakte lege ved behov for endringer.

Anonymkode: 54f1f...c68

Joda. De klarer det til noen. Men langt ifra til alle. Jeg har fått hørt av flere pårørende at den siste tiden var et helvetet å være vitne til. Sovnet fredfylt inn liksom sider dem. Dem strevde som bare det. Så ja. Norge må se på andre måter å hjelpe døden på. 

Anonymkode: ed7df...069

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Joda. De klarer det til noen. Men langt ifra til alle. Jeg har fått hørt av flere pårørende at den siste tiden var et helvetet å være vitne til. Sovnet fredfylt inn liksom sider dem. Dem strevde som bare det. Så ja. Norge må se på andre måter å hjelpe døden på. 

Anonymkode: ed7df...069

Da lurer jeg på om det enten gjelder kreftpasienter, eller om det ligger tilbake i tid, før man begynte med "de fire lindrende medikamenter".

Anonymkode: 54f1f...c68

[AnonymBruker]

Vikarsykepleier skrev (1 time siden):

Tittelen og innholdet er egentlig to diskusjoner. Som travel nurse har jeg sett en del sykehjem rundt i Norge og kan egentlig bare si at alle disse kvinnene (og noen menn) som bor i kommunene og jobber stille og hver dag for at de gamle skal ha det så bra som mulig, burde hatt Nobels fredspris. De gjør en fantastisk jobb som de som bare kommer innom og besøket tante Agnes en halv time andre juledag ikke kan fatte rekkevidden av. Min påstand er at sykehjem i Norge har en utrolig høy kvalitet. 

Du er, som du selv understreker i alle relevante sammenhenger, en travel nurse som er innom i en kort periode og drar videre til neste oppdrag. Har du da virkelig grunnlag for å uttale deg så bastant om de som «kommer innom en halv time andre juledag?» Kan hende de er der mye oftere enn du fikk med deg på det to ukers oppdraget ditt. Kan hende det er helsemessige eller andre vektige grunner til at de ikke besøker mer, hvis de da virkelig er innom så sjelden som du hevder. Og det er ikke lett å gjøre dere pleiere til lags heller, kommer man for ofte på besøk og involverer seg er det galt det også, for da føler ansatte seg overvåket. Utrolig høy kvalitet på norske sykehjem, sammenlignet med hva da? Institusjoner i Gambia? Jeg har jobbet lenge innen helse selv og sett mye stygt. Jeg har sett like mye stygt som pårørende. Høy kvalitet har jeg ikke sett annet enn i korte glimt. 

Anonymkode: 346fa...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Min plan er å låne til langt over pipa på boligen når jeg kjenner at kroppen svikter, dra til varmere strøk å betale for oppvartning til siste slutt.

Anonymkode: e97de...e6e

Dette vurderer jeg også(evt å selge). Problemet er at jeg er i 50-årene med høy belåning allerede😂Hvor tenker du å dra? Spania? 

Anonymkode: 6f6c9...472

[Blåjojo]

Har selv jobbet i helsevesenet i noen år, og vet at det er ønskelig fra helsepersonell at alt skal være så verdig som mulig. 

Men er absolutt for eutanasi, og synes det burde vært lagt til rette for dette i Norge. Tror uansett det er få eldre som vil benytte seg av dette, men en del med alvorlige helseproblemer og dødelige sykdommer.

[AnonymBruker]

Ønsker dette selv. Har vært pårørende til flere på sykehjem, eller siste tiden etter kreft. Og behandlingen av alle var elendig, en av de døde for tidlig og, grunnet feil fra ansatte på sykehjemmet. Kreftpasienten lå og skrek av smerter sine 2 siste uker. 

Selv har jeg flere kroniske sykdommer, blant annet ille atopisk eksem, smører meg rundt 30 ganger om dagen, så huden ikke skal sprekke opp, på gode dager 15 ganger. Så har jeg kraftig allergi mot nesten alt. Så har jeg ibs og gastroparese, så det er lite mat jeg tåler, må spise små måltider, og i perioder må maten være flytende.

Det er jo ingen mulighet for at de kan ta hensyn til alt det. Nå klarer jeg fint å ta hensyn til alt selv, og derfor kunne leve et best mulig liv med sykdommene mine. Blir jeg gammel og skrøpelig, så klarer jeg det ikke lenger.

Anonymkode: c020e...9b8

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Absolutt. Men f.eks er jeg 85 år så tenker jeg at det er «greit» hvis jeg dør av f.eks hjerteinfarkt. Sanssynligheten for at jeg har fallerende helse etter 85 år begynner å bli stor, og jeg hadde nok blitt varig redusert av feks gjenoppliving. Tenker også at mange eldre får mye bivirkninger av medisiner, og at det kanskje kan være bedre å ta risikoen (må selvsagt vurdere alle problemstillinger individuelt).

Jobber i helsevesenet selv og føler jeg har et realistisk forhold til eget liv, livskvalitet og dødelighet.

Anonymkode: 0b2b7...c58

Føler jeg har sett det meste når det gjelder sykdom og hvor skjørt og kort livet er. Lykken i livet er gode relasjoner og alt annet er sekundært. 
 

Å bli 85 år er ikke noe som frister for min del og det hadde vært bedre å kunne avslutte det mens man er oppegående nok. 

Anonymkode: 1642e...5bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ønsker dette selv. Har vært pårørende til flere på sykehjem, eller siste tiden etter kreft. Og behandlingen av alle var elendig, en av de døde for tidlig og, grunnet feil fra ansatte på sykehjemmet. Kreftpasienten lå og skrek av smerter sine 2 siste uker. 

Men her er det jo folk som ikke har gjort jobben sin

Anonymkode: ceaa8...f13