Assistert befruktning og diagnoser

[AnonymBruker]

Får man ikke godkjent assistert befruktning som singel hvis man f.eks har en angstdiagnose? Er det fastlegen som avgjør, eller hvordan er det?

Hva hvis man og har vært hos legen for muskel og skjelettplager, kan disse og da gjøre at man ikke får gjennomført dette?

Anonymkode: db7bd...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Får man ikke godkjent assistert befruktning som singel hvis man f.eks har en angstdiagnose? Er det fastlegen som avgjør, eller hvordan er det?

Hva hvis man og har vært hos legen for muskel og skjelettplager, kan disse og da gjøre at man ikke får gjennomført dette?

Anonymkode: db7bd...269

Det er ikke fastlege som avgjør noe ang IVF. Det er sykehuset/klinikken du henvises til som avgjør. 

Anonymkode: 87887...f36

[AnonymBruker]

Mannen og jeg fikk IVF selv om jeg er delvis ufør pga psykiske diagnoser. Omsorgssvikt og mobbing er årsaken. Jeg har ingen alvorlige diagnoser som schizofreni, da hadde vi ikke fått IVF, men jeg har mine utfordringer. Vi har ikke et ekstremt stort nettverk, men vi har flere besteforeldre, søsken og venner som kan stille opp hvis vi har behov for barnevakt.

Selvfølgelig hadde vi hatt bedre råd om jeg jobbet 100%, men jeg har andre ting å tilby et barn enn de som jobber fullt, så det er ikke bare negativt å være delvis ufør tenker jeg. Korte dager i barnehagen, kan velge bort SFO hvis det er det beste osv. Jeg har tid. Mannen tjener godt, men vi bor i by og er nok dårligere stilt økonomisk enn mange andre selv om mannen tjener dobbelt av medianlønn. Det er ingen garanti at vi er sammen for resten av livet, så jeg har måttet vurdere nøye om jeg kan ta vare på et barn alene.

Jeg er pedagog og har jobbet med barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne hele livet før jeg ble ufør, så jeg vet litt hvordan det er å stå i stress og mas. Selv om det selvfølgelig er noe helt annet med egne barn. Det er bedre på mange måter og verre på andre måter. Følelsene vil absolutt svinge utrolig mye mer og det å ha egne barn vs jobb kan ikke sammenlignes. Og jeg kan ikke gå fra egen unge kl.17 heller...

Men jeg fikk altså IVF og mine diagnoser har aldri vært et tema. Jo.., én gang kom jeg på, men lurer på om det var under oppstatssamtalen. Eller videre vurdering for en medisin som kunne kræsje med noen andre medisiner de lurte på om jeg gikk med pga mine diagnoser. Husker ikke, så da er det ikke så nøye heller. 

De tar en helhetsvurdering av dere under første samtale, så det er ikke bare det som står på et papir som avgjør om de sier nei til dere eller ikke nødvendigvis.

Lykke til!

Anonymkode: 710b3...c2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Mannen og jeg fikk IVF selv om jeg er delvis ufør pga psykiske diagnoser. Omsorgssvikt og mobbing er årsaken. Jeg har ingen alvorlige diagnoser som schizofreni, da hadde vi ikke fått IVF, men jeg har mine utfordringer. Vi har ikke et ekstremt stort nettverk, men vi har flere besteforeldre, søsken og venner som kan stille opp hvis vi har behov for barnevakt.

Selvfølgelig hadde vi hatt bedre råd om jeg jobbet 100%, men jeg har andre ting å tilby et barn enn de som jobber fullt, så det er ikke bare negativt å være delvis ufør tenker jeg. Korte dager i barnehagen, kan velge bort SFO hvis det er det beste osv. Jeg har tid. Mannen tjener godt, men vi bor i by og er nok dårligere stilt økonomisk enn mange andre selv om mannen tjener dobbelt av medianlønn. Det er ingen garanti at vi er sammen for resten av livet, så jeg har måttet vurdere nøye om jeg kan ta vare på et barn alene.

Jeg er pedagog og har jobbet med barn og mennesker med nedsatt funksjonsevne hele livet før jeg ble ufør, så jeg vet litt hvordan det er å stå i stress og mas. Selv om det selvfølgelig er noe helt annet med egne barn. Det er bedre på mange måter og verre på andre måter. Følelsene vil absolutt svinge utrolig mye mer og det å ha egne barn vs jobb kan ikke sammenlignes. Og jeg kan ikke gå fra egen unge kl.17 heller...

Men jeg fikk altså IVF og mine diagnoser har aldri vært et tema. Jo.., én gang kom jeg på, men lurer på om det var under oppstatssamtalen. Eller videre vurdering for en medisin som kunne kræsje med noen andre medisiner de lurte på om jeg gikk med pga mine diagnoser. Husker ikke, så da er det ikke så nøye heller. 

De tar en helhetsvurdering av dere under første samtale, så det er ikke bare det som står på et papir som avgjør om de sier nei til dere eller ikke nødvendigvis.

Lykke til!

Anonymkode: 710b3...c2e

Jeg har ikke mann, er derfor jeg ser på dette. Har ingen andre muligheter til å få barn, annet enn å finne en tilfeldig fyr, og det er lite ønsket.

Anonymkode: db7bd...269

[AnonymBruker]

Lurer i grunn også på dette..  Ønsker barn, men per nå ingen å få de med. Men har også diagnose grunnet grov omsorgssvikt, og er i aktiv behandling. Men jobber per nå 100%, og har jobbet med barn hele karriereren, så vet godt hva det vil si å stå i stress. Er nesten litt redd for ta det opp med fastlegen, selv om jeg vet at det ikke er fastlegen som bestemmer. Fått høre fra mange at ingen tviler på omsorgsevne, men like fult så tror jeg at egen barndom har gjort at jeg stiller spørsmål ved meg selv. 

Anonymkode: b1838...09f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lurer i grunn også på dette..  Ønsker barn, men per nå ingen å få de med. Men har også diagnose grunnet grov omsorgssvikt, og er i aktiv behandling. Men jobber per nå 100%, og har jobbet med barn hele karriereren, så vet godt hva det vil si å stå i stress. Er nesten litt redd for ta det opp med fastlegen, selv om jeg vet at det ikke er fastlegen som bestemmer. Fått høre fra mange at ingen tviler på omsorgsevne, men like fult så tror jeg at egen barndom har gjort at jeg stiller spørsmål ved meg selv. 

Anonymkode: b1838...09f

Hvor gammel er du? Hvis du virkelig vil, bør du gjøre det før det er for sent. Det angrer jeg på at jeg ikke gjorde. Jeg vet ikke om jeg kan få barn lenger, er 39. Angrer så på at jeg har kastet bort de siste årene med to forhold der begge var sterilisert. Ingen av forholdene var veldig bra heller, så skjønner ikke hvirfor jeg ikke gikk..

Anonymkode: db7bd...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er du? Hvis du virkelig vil, bør du gjøre det før det er for sent. Det angrer jeg på at jeg ikke gjorde. Jeg vet ikke om jeg kan få barn lenger, er 39. Angrer så på at jeg har kastet bort de siste årene med to forhold der begge var sterilisert. Ingen av forholdene var veldig bra heller, så skjønner ikke hvirfor jeg ikke gikk..

Anonymkode: db7bd...269

Er 32, så vet at klokken begynner å tikke mye raskere enn før. Har hele veien vært nøye på at ting bør skje i riktig rekkefølge, dvs behandling først. Men, begynner jo å innse at det kanskje ikke er mulig. Vet jo at en prosess kan ta ganske lang tid, og ikke noe som skjer mer en gang, spesielt i det offentlige. 

Anonymkode: b1838...09f