Dere som frivilig har enebarn

[AnonymBruker]

Hadde det frem til jeg ble skilt. Hadde ikke planer om flere barn. så frem ti hun var 8 år var hun alenebarn. 

Men fikk to til, som er veødig glad for nå:) 

 

Anonymkode: 1a407...def

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er i feil kategori, men svarer allikevel. Jeg har selv to storebrødre og er veldig glad for at jeg har hatt søsken. En flott oppvekst, og enda koseligere med brødre som nå har blitt onkler til mitt barn på 1 år  Utrolig fint å se nye bånd knyttes. Onklene er utrolig glad i barnet vårt. 

Vi venter nå vårt andre og siste barn.

Har forøvrig kun ei venninne som er enebarn og har savnet søsken hele livet. Hun kjenner enda mer på det nå som voksen. Hun har selv valgt å få to barn. Enebarn var aldri aktuelt for henne. 

Anonymkode: 793d6...e28

Hvorfor svarer du da? Enebarn spørres set om

Anonymkode: 9b356...d3c

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (6 timer siden):

Jeg hadde enebarn i 9 år.

Det er ikke enebarn nå

Anonymkode: 9b356...d3c

[AnonymBruker]

Jeg har søsken, mitt barn har ikke søsken.

Vurderer stadig om jeg burde gi barnet mitt søsken, helt til jeg tar mitt eget søskenforhold i betraktning og tenker barnet mitt vil ha det bedre uten.

Søsken er ikke nøkkelen til lykke, tilhørighet og samhold her i livet. Man kan drømme om gode søskenforhold, men det er mange som opplever det motsatte. 

 

Anonymkode: 22d75...dfa

[AnonymBruker]

Min nevø er enebarn. Og moren synes det er helt perfekt! Og at HAN er helt perfekt! Vi andre ser at han dessverre blir en svært selvsentrert ung mann..

Anonymkode: 20e83...3a1

[AnonymBruker]

Jeg har bare ett barn, det ble slutt med pappaen da jeg var 37 og nå er jeg 40 og ikke i nærheten av å finne noen ny mann. Så det blir bare én. Men som alene med barnet mesteparten av tiden så ser jeg at jeg overhodet ikke har kapasitet til flere enn ett barn. Så jeg hadde nok uansett ikke skaffet barn med ny mann i frykt for å sitte igjen alene med to. 

Såklart det hadde vært fint med søsken, men jeg finner knapt barnevakt til én 🙈

Anonymkode: cd114...d82

[AnonymBruker]

Fornøyd som enebarn selv, og har et enebarn på snart 12. Han trives veldig godt som enebarn, og vi har aldri hatt lyst på flere enn 1 barn. 

Anonymkode: 191ae...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Er dere tilfreds med valget, eller skulle dere ønske at dere hadde fått flere barn? Hvor gammelt er barnet deres nå? 

Anonymkode: 0f4fa...7cf

Veldig fornøyd. Han er 18. 

 

Anonymkode: ae182...eef

[kri.star]

Veldig fornøyd. Og vår datter, som nå har blitt 20, er glad for at hun vokste opp søsken. Har aldri vært noe savn. 

[AnonymBruker]

Vår datter er 4, og forblir enebarn. Vi fikk henne rett før jeg fylte 40. Verken jeg eller mannen var klare for ny runde med IVF kort tid etterpå. Og så gikk tida, uten at noen av oss følte sterkt på å få en til... 

Kanskje angrer vi, kanskje ikke. Uansett blir det jo bare spekulasjoner hvordan livet FAKTISK ville blitt med to. Så jeg velger å fokusere på det positive, og kompensere så godt jeg kan for det negative.

Og det var annerledes å være enebarn på 80-90 tallet enn det var i dag... Full barnehagedekning og SFO bidrar til det.

Anonymkode: 023d6...1f4

[Sciurus]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og avsporinger.

Sciurus, mod

[AnonymBruker]

Har ett barn, en super 14-åring som er harmonisk og godt fornøyd med å være enebarn. Han har vokst opp i et rolig hjem, det sosiale tar han igjen på skole og fritidsaktiviteter. Har mange venner.  Vi foreldre har aldri angret på valget vi tok om ikke å få flere barn (det hadde flere årsaker og var et gjennomtenkt valg).

Han savner ikke søsken. Mulig han gjør det når han blir voksen, er jo umulig å si noe om nå. Mannen har forresten 2 søsken som han har et litt vanskelig forhold til og ikke har noe særlig kontakt med. De vokste opp sammen, men utfordringene har kommet i voksen alder. Bare konflikter og dårlig stemning.  Jeg derimot har et godt forhold til mine søsken. Tror ikke antallet søsken har noe å si for videre livskvalitet. 

 

Anonymkode: 23867...a8d

[AnonymBruker]

Vi har ei jente på 25 og er veldig fornøyd med det valget. Hun har aldri savnet søsken, men det er jo mulig hun kommer til å gjøre det når vi blir gamle. Hun har kost seg veldig med et stille og rolig hjem, men hvor det alltid har vært plass og rom for venner. 

Jeg og mannen har aldri angret på at vi fikk ett barn, og hadde valgt det samme om igjen. Jeg har aldri følt på «hamsterhjulet» eller det å være utslitt, som så mange beskriver her inne på kg. Mannen har tatt sin del og det har vært litt stress i «heimen». 
 

Anonymkode: 7de8e...786