Dere som frivilig har enebarn

[AnonymBruker]

Er dere tilfreds med valget, eller skulle dere ønske at dere hadde fått flere barn? Hvor gammelt er barnet deres nå? 

Anonymkode: 0f4fa...7cf

[AnonymBruker]

Meget tilfreds. 14 år jente her i huset. 

Anonymkode: 0b07f...093

[AnonymBruker]

Gutt 4 år. Ett barn er perfekt, og jeg kunne absolutt ikke tenke meg å få flere. 

Anonymkode: 999c3...9ff

[AnonymBruker]

Veldig fornøyd med kun å ha min 17.5 åring. Barn er et stort ansvar. Syns det har vært nok arbeid med en. 

Anonymkode: 0b0e1...786

[AnonymBruker]

Ja! Når jeg selv vokste opp med fire søsken, og aldri følte meg sett og det var konstant kaos, så ønsker jeg ikke dette for barnet mitt. Andre med flere barn sliter også veldig. Både økonomisk og psykisk. Jeg er glad for søsken som voksen, men er fortsatt krangling. Mitt barn er 6. mulig jeg får kun ett barn til, men det må bli med riktig mann. 

Anonymkode: f70c5...523

[AnonymBruker]

Ja, veldig tilfreds. Aldri krangling og bråk som barn, veldig rolig som tenåring. Selvstendig, trygg og klarte seg godt alene fra tidlig alder. Nå som voksen, snill og grei og omtenksom både overfor meg og kona. Jeg trenger aldri passe på at det jeg gir blir likt fordelt, aldri sjalusi og krangel fordi en får mer enn andre. Arveoppgjøret blir udramatisk når den tid kommer. 

Har to nære venninner som også har bare en sønn. Vi er alle veldig fornøyde.

Hadde jeg vært ung og barnløs, hadde jeg valgt det samme om igjen. 

Anonymkode: b57ef...558

[AnonymBruker]

Sønn, 25 år. Angrer ikke i det hele tatt, på kun 1 barn.

Anonymkode: f0412...5ff

[AnonymBruker]

Sitter langt inne å skulle angre på sånne ting. Men.. har en gutt på snart 6 år. Han hadde nok hatt godt av søsken.
 

Vi har kommet inn i en negativ spiral og det er litt vanskelig å korrigere når vi som familie bare har ham - da blir det mye han som styrer. 🙈

Anonymkode: 73ca5...784

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn. Det var trist. Mitt stebarn var enebarn lenge, hun syntes også det var forferdelig, så vi ga henne flere søsken. 

nå, som voksen, synes jeg det er enda mer grusomt å være enebarn enn jeg gjorde da jeg var barn.

jeg vet jeg ikke svarer på spørsmålet, beklager digresjon. Jeg er bare så lei meg over å være enebarn, selv nå som 40 åring. 

Anonymkode: 6b583...2cc

[Tanuki]

Jeg var veldig tilfreds med enebarn i flere år, og hadde i utgangspunktet ikke tenkt å få et til. Men vi kom til et punkt hvor alt var på stell og bestemte oss for å prøve. Er 9 år i mellom dem, litt mye, men det har sine fordeler og.

[AnonymBruker]

Nei, jeg skulle ønske livet var annerledes så det hadde vært mulig med flere barn. Barnet er autist og har gjort oss begge utbrent/på grensen til utbrent, så det er ikke forsvarlig å satse på at det skal gå bra å få flere barn. Vi har selv valgt å ikke lage flere barn, men egentlig har vi ikke noe valg.

Anonymkode: 94a63...9e2

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha flere barn. Det holder med ett for min del. 

Anonymkode: 0f199...974

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på 1,5 år og det blir mest sannsynlig bare det ene barnet. Mest fordi mannen ikke vil ha flere, og vi er såpass voksne at innen han evt skulle ombestemme seg og "bli klar" for en til er vi for gamle. Jeg personlig kunne gjerne hatt både 2 og 3 barn. 

Jeg prøver å fokusere på at all tid og oppmerksomhet vi kan gi barnet vårt, og at vi bare trenger å gå gjennom småbarnstiden en gang. Og at jeg skal være takknemlig for ett barn, mange prøver i årevis uten hell. 

 

Anonymkode: 98b2e...478

[AnonymBruker]

Nå er det egentlig ikke frivillig, for jeg ønsket meg flere. Mannen har alltid vært veldig tilfreds med ett barn, og synes det er perfekt. Jeg ønsket nok flere, men vi kunne uansett ikke få flere. Jeg har selv søsken og har alltid sett på det som noe trist og leit å være enebarn. Men sånn ser jeg det virkelig ikke i dag. Jeg har tre søsken der jeg egentlig kun har kontakt med den ene. Og jeg har veldig god kontakt og et søskenforhold til min kusine.

Min sønn er veldig tilfreds med å være enebarn. Har søskenbarn da, så kan være at det er det som gjør at søsken har vært uviktig. Og jeg har med tiden sett alle de gode tingene med å ha enebarn. Vi har så utrolig mye bedre tid til å følge opp barnet vårt, det blir ikke et jag mellom fritidsaktiviteter. Det er minimalt med krangling og veldig hyggelig her hjemme. Vi må nok bruke mer tid på barnet, men setter jo egentlig pris på det. Økonomisk ville det hatt en stor betydning om vi hadde flere barn. Så jeg føler jeg har sett helt andre fordeler med enebarn etter hvert.

Anonymkode: 8969b...994

[AnonymBruker]

Ja, vi visste på forhånd vi kun ville ha ett. Jeg er enebarn selv og har alltid elsket det, ville ha samme oppvekst for eget barn. Hun er 1 år nå, mannen skal sterilisere seg i nærmeste fremtid.

Anonymkode: 23389...c06

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg har selv en 4-åring, og har vært enten eller i alle disse årene. Men nå har jeg blitt 40 år, og tror at det er på tide å lande på avgjørelsen om at det blir med det ene barnet, og at det er fint som vi har det nå. Håper bare at vi ikke angrer om noen år! Hilsen TS

Anonymkode: 0f4fa...7cf

[Piis]

Kjempekos med enebarn. Men hadde det ikke vært for at hun har søskenebarn hun er svært nær så hadde jeg fått dårlig samvittighet for at hun ikke fikk søsken. J

[AnonymBruker]

En ting til, de få gangene vi har prøvd å få barn så har jeg aldri blitt lei meg for negativ test/mensen. Får vel ta det som en god indikator for at det er riktig for oss å ha enebarn. TS

Anonymkode: 0f4fa...7cf

[AnonymBruker]

Jeg er en skikkelig atpåklatt og savn etter søsken har jeg hatt hele livet. Kanskje enda mer som voksen. Jeg har to barn og hadde aldri valgt og kun fått ett etter hva jeg selv føler rundt det. 

Anonymkode: 40997...d4c

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn, er en grunn for at jeg har 3 barn nå.

Anonymkode: f5056...400