Hvordan ha et forhold til søsken som det er stor (13-15) års aldersforskjell mellom?

[AnonymBruker]

Jeg er en ung voksen dame i midten av 20 årene og har flere yngre søsken. Det er stor aldersforskjell mellom meg og de. Jeg er for øvrig halvsøsken med de, mens de er helsøsken. Så jeg så de heller ikke så mye mens jeg var tenåring og fortsatt bodde hjemme, siden jeg bodde mest hos den andre forelderen min, og jeg var hos vår felles forelder svært sjeldent pga. dårlig forhold mellom meg og den forelderen.

Hvordan har dere andre som har stor aldersforskjell mellom søsken klart å få et godt forhold?  Jeg er redd for å ikke få til noe godt forhold til de senere i livet når de også begynner å bli voksne.. Vil gjerne ha det, men syns det er så vanskelig akkurat nå å snakke med de og bli kjent med de. Det hjelper heller ikke at jeg hele livet har hatt et dårlig forhold til vår felles forelder og vi omtrent aldri snakker sammen. Kanskje et par ganger for året maks... Det er også vanskelig å finne tid til å se de, fordi jeg bor godt over 1 time unna og studerer samtidig som jeg jobber flere jobber. 

Syns også det er veldig rart å treffe de. Fordi jeg er voksen, studerer på høgskole, har jobb, leilighet, bil, hund og samboer som jeg skal gifte meg med etterhvert. Også drar jeg for å treffe søsknene mine og de er så små og sitter å ser på barne-tv og barnefilmer, springer rundt og herjer med leker og snakker om hva de har lært på barneskolen i det siste... Er utrolig glad i de, men syns det føles så utrolig rart bare... Føler jo jeg har ingenting til felles med de annet enn at vi er i slekt.

Anonymkode: c2671...c4d

[AnonymBruker]

Jeg er 42 og har et nært forhold til lillebror på 30 som voksen, selv om jeg flyttet hjemmefra da han var fire år. Ikke så nær de to søsknene som er mellom oss i alder.

Før han ble voksen, lå mye av ansvaret for relasjonen på meg og jeg tok bevisst valg om f.eks å invitere ham på besøk eller med på ferier. Da jeg fikk barn, var han student i samme by og skikkelig superonkel. 

Anonymkode: d3659...52c

[AnonymBruker]

Jeg fikk også en halvsøster da jeg var 13, flyttet da hun var 3. Det ble jo noen år med ganske perifer kontakt, men da hun ble større tok jeg henne med på noen konserter, og da hun var 16 gikk jeg inn for å holde jevnlig kontakt (jeg bodde utenlands før det). Nå er vi begge voksne og har et godt forhold, hun er en av mine nærmeste.

Det blir nok ikke helt det samme ettersom ingen av oss har andre søsken, men ville uansett prøvd å finne et eller annet de liker som du kan ta dem med på. Være litt kul tante når de er barn og gå over til jevnbyrdige voksne når de blir eldre.

Anonymkode: 5c029...45c

[AnonymBruker]

Vi er tre søstre, der den ene er hhv 10 og 13 år eldre enn de to yngste. Vi fikk alle et godt forhold fra vi to yngste var omtrent 20 år. Når man er yngre enn dette er det vanskelig å finne så mye til felles, men etter vi ble voksne har vi hatt godt forhold selv om vi har svært ulike interesser i livet og har endt opp med å bo på ulike steder, med ulik utdanning og arbeid. 

Anonymkode: 5944f...afd

[AnonymBruker]

Lettere når de yngste blir voksne, og særlig etter at de får egne barn. Vanskeligst i tenårene. Krever at eldste søsken, pluss felles-forelderen står på for å ivareta søskenforholdet. Gjerne hverdagsmiddager og slike lavterskel treff. 

Anonymkode: c8c2b...31d

[AnonymBruker]

Jeg har to søstre: 10 og 13 år eldre enn meg. Hun på 13 flyttet ut da jeg var 3. Hun på 10 flyttet ut da jeg var 6. jeg vokste altså ikke opp med dem i så stor grad, og kjente dem egentlig ikke så godt. Nå har vi god kontakt og prater mye sammen. Men jeg er tydelig lillesøster, til tross for master, jobb, mann, barn og hus. Jeg er fremdeles den lille dumme som må passes på jeg er en ung og sprek tante, da!

Anonymkode: f121c...7ae

[AnonymBruker]

Hva med å invitere de på helgetur til deg? Min mann har små søsken der neste er 12år yngre. Vi inviterte han mye på besøk. Det var feks gøy for mellomste å reise alene med tog hit, og føle seg stor. Vi tok han med på kino, tivoli etc. (Foreldrene fikk 2 tette som er 8 og 7år yngre enn han igjen, så var ikke så lett for de å finne noe som fenget alle.) Godt å slippe småsøsken. Broren har alltid vært en telefon unna, og mannen min har sagte bygget opp forholdet mellom de med å være der, feks spille FIFA online med han og andre ting. Han har og ringt mye direkte til han. De mindre sliter han litt med, for vi fikk barn, men det hender vi tar de med oss om vi er på tur etc. Vi blir nesten som tante og onkel for de, og de som søskenbarn til våre barn.

Anonymkode: d53ca...763

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg er en ung voksen dame i midten av 20 årene og har flere yngre søsken. Det er stor aldersforskjell mellom meg og de. Jeg er for øvrig halvsøsken med de, mens de er helsøsken. Så jeg så de heller ikke så mye mens jeg var tenåring og fortsatt bodde hjemme, siden jeg bodde mest hos den andre forelderen min, og jeg var hos vår felles forelder svært sjeldent pga. dårlig forhold mellom meg og den forelderen.

Hvordan har dere andre som har stor aldersforskjell mellom søsken klart å få et godt forhold?  Jeg er redd for å ikke få til noe godt forhold til de senere i livet når de også begynner å bli voksne.. Vil gjerne ha det, men syns det er så vanskelig akkurat nå å snakke med de og bli kjent med de. Det hjelper heller ikke at jeg hele livet har hatt et dårlig forhold til vår felles forelder og vi omtrent aldri snakker sammen. Kanskje et par ganger for året maks... Det er også vanskelig å finne tid til å se de, fordi jeg bor godt over 1 time unna og studerer samtidig som jeg jobber flere jobber. 

Syns også det er veldig rart å treffe de. Fordi jeg er voksen, studerer på høgskole, har jobb, leilighet, bil, hund og samboer som jeg skal gifte meg med etterhvert. Også drar jeg for å treffe søsknene mine og de er så små og sitter å ser på barne-tv og barnefilmer, springer rundt og herjer med leker og snakker om hva de har lært på barneskolen i det siste... Er utrolig glad i de, men syns det føles så utrolig rart bare... Føler jo jeg har ingenting til felles med de annet enn at vi er i slekt.

Anonymkode: c2671...c4d

Har et søsken som er 13 år yngre enn meg. Fra jeg bodde alene som 20 åring så hadde jeg han på overnattinger, turer, osv. Jeg pleide å være med han på tivoli, kjøre karuseller han likte, tok han med på byturer og slikt. Ja, det ble ikke som den søsteren som er noen år unna meg. Vi kunne aldri delt de samme utfordringene i livet, men jeg fungerte som en god støtte for alt min lillebror skulle igjennom. 

Han pratet alltid åpent med meg og tok diverse spørsmål og prat med meg i stedet for foreldre. Nå er han også myndig, ung voksen, samme oppfølging som tidligere. 

Det ble slik at det er like stor aldersforskjell mellom meg og han, som det er mellom mitt eldste barn og han. 

Anonymkode: d425a...a8d

[Fru Uperfekt]

Her er det 21 år mellom yngste og eldste, jeg har 2 kull. Forholdet mellom de alle er bra men selvfølgelig er de som er voksne nærere med de andre voksne og mer som onkler/tanter til de yngste. 

[Anonymeeee]

Her er det jeg som er yngst, eller «yngst», hvis man kan si det sånn. Jeg er født 13 år etter søsteren min som er den som er mellomst. Broren min er 15 år eldre enn meg. Vi er halvsøsken, altså jeg er halvsøstera deres, så man kan vel godt si at jeg har vært enebarn. Føler meg så utrolig fremmed overfor søsteren min, fordi at ho oppfører seg som om ho skulle vært 13år eller yngre enn det også faktisk. Det er så fryktelig vanskelig å ha et godt forhold til dem, mest fordi at de har opplevd grusomme ting i livet, men også pga aldersforskjellen. Det er helt umulig å være i samme rom som søsknene mine i mer enn maks en halvtime før det blir krig.. Når folk spør meg om jeg har søsken, så får jeg ikke akkurat lyst til å svare. Spesielt ikke når de spør om hvor gamle de er. Jeg kunne bare ønske at jeg hadde en helt «normal» familie, istedenfor å føle meg som storesøsteren til min egen storesøster.. :// 

[AnonymBruker]

Jeg er 17 år eldre enn lillesøster, samme foreldre. Når hun var liten fungerte jeg nesten som en ekstramor av forskjellige årsaker. Når hun ble eldre, altså tenåring og ung voksen, gled vi litt fra hverandre av forskjellige grunner, skal ikke gå inn på det, men ting skjedde og jeg trodde at vi aldri kom til å bli nære igjen. Men så ble hun voksen, fikk barn, og litt etter litt så har vi begynt å få et ok forhold. Vi snakker sammen flere ganger i uken, og har nå begynt å få et nært forhold igjen. 

Det at vi nå har et bra forhold er nok litt pga at hun nå er voksen og og vi stiller på en måte mer likt. 

Anonymkode: d44b1...84b