Noen heterofile med erfaring med sæddonor her?

[AnonymBruker]

Jeg er en mann som er steril. Kona mi er frisk. Den eneste gjenstående muligheten for oss for å få barn, er å bruke sæddonor. Jeg finner veldig lite erfaringer rundt dette når det kommer til heterofile par, alt jeg finner er enten homofile eller enslige. Det jeg lurer på, er dette:

Hvordan føles det som mann å få et barn som ikke er biologisk sitt? Det vil jo være hennes biologiske, men det vil jo aldri ligne på meg. Og jeg vil jo alltid vite at det ikke er "mitt".

Jeg syns prosessen med inseminering virker ekkel. Altså tanken på at spermen til en annen mann skal inn i kona mi. Hvordan takler man sånt?

Anonymkode: 0f3bf...1d9

[AnonymBruker]

Vil anbefale å høre på fertilitetsrådet-podcasten! Tror de har en episode om dette her med et pars erfaringer hvis jeg ikke tar feil ☺️

Anonymkode: 5e81f...000

[AnonymBruker]

I serien Made in Oslo er det et par som går gjennom akkurat dette. Annbefales å se 

Anonymkode: f1813...5a1

[AnnBanan]

On 12/23/2023 at 5:01 PM, AnonymBruker said:

I am a man who is sterile. My wife is healthy. The only remaining option for us to have children is to use a sperm donor. I find very little experience around this when it comes to heterosexual couples, all I find are either gay or single. What I'm wondering is this:

How does it feel as a man to have a child that is not biologically yours? It will be her biological, but it will never look like me. And I always want to know that it's not "mine".

I think the process of insemination seems disgusting. That is, the idea that another man's sperm will enter my wife. How do you deal with that?

Anonymkode: 0f3bf...1d9

Kan kanskje forklare deg dette fordi vi med mannen min hadde en veldig lang diskusjon om å bruke en donor. Jeg var 47 i fjor da jeg ble gravid med en 30 år gammel donor fra Oslo som vi fant på co-parentmatch og han har erfaring fra før med donasjon og veldig vakre biologiske barn. Det som betyr mest er kommunikasjonen med partneren din. Mannen min hadde DNA-fragmentering, noe som gjør at sædcellene hans er dårlige for å bli gravide med en kvinne, men jeg hadde fortsatt god eggstokkreserve, og vi bestemte oss for å prøve uten klinikker involvert. Det føles rart å bli inseminert "blindt" slik, i hvert fall for meg. Mannen min sa gjentatte ganger at tvillingene ikke er hans, men dette endret seg fordi han er den mest fantastiske pappa nå! I tillegg er det en sjanse for at du kan overføre noe som kalles mitokondriell DNA til din kone, og til tross for at hun er gravid med en annen manns barn, vil embryoet ha noe av DNA-et ditt fortsatt fordi dere to fortsatt er partnere. Jeg er ikke lege, men dette kan være betryggende. Det kan være utfordrende å overgå disse tankene, men tro meg det er ikke så ille som mange tror. Husk at det er mange mennesker der ute som aldri fortjener å bli foreldre og få barn som lider på grunn av dem. Det betyr noe hva slags person du er for barnet ditt, ikke hvem du er for barnet ditt.