Søsken som ikke har kontakt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Leit å høre at du også har det slik i din familie. For min del har det vært slik i 3 år. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke orker å bruke energi på det lengre. Sluttet å invitere i bursdager siste året, da de har takket nei de siste 5 årene. Men de inviterer oss i bursdag når deres barn skal feire, men driter i mine barn når de har dag. 
Blir bare kleint å invitere den 11’e gangen når de har takket mei alle gangene. Da lar vi være, for å beskytte oss selv. 
Skjønner godt det er vanskelig og dumt for resten av familien. Men ingen tør å si noe til de.. det sier litt om hvor dominerende de er. De kan lett bare kutte ut. De har gjort det med et annet søsken av oss også. Vi er 5 stk og viner 2 som er kuttet ut.

Veldig trist å ikke ha en relasjon og bli kjent med barn jeg er tante til, men jeg er kommet dit at det er deres tap, jeg kan ikke tvinge meg på.

 

Anonymkode: 674f8...79c

Helt enig med deg. Men vondt er det, men vi får prøve å gjøre det beste ut av det 💔

Anonymkode: 34975...29b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt enig med deg. Men vondt er det, men vi får prøve å gjøre det beste ut av det 💔

Anonymkode: 34975...29b

Ja, det er både vondt og trist. Så går det også utover de andre i familien. Ikke bare en selv. Så skjønner jo foreldre som desperat prøver å kople sammen, for alles del. Ikke vanskelig å forstå det. 
selv om det ikke funker. 
Tenker når voksne folk har tatt en slikt valg, og ikke bare er snurt for noe, men holder det gående i årevis, da må man bare tenke - Ok, de om det.. ikke mye en får gjort med det. Vi er så forskjellig. 
Som voksen og som menneske skal det svært mye til å kutte ut et familiemedlem, eller kutte ut folk i det store og hele. Jeg er ganske tolerant av meg og tåler at folk kan gjøre en feil, snakke om det å gå videre. 
ja, jeg kan blir fornærmet og lei meg om noen kritiserer meg på noe, og da må jeg jo gå inn i meg selv og se hva jeg kunne gjort annerledes. Noen ganger kan man såre uten å mene, eller den andre kan ga misforstått. Men det meste av ting som skjer er jo mulig å løse. 
 

Anonymkode: 674f8...79c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, det er både vondt og trist. Så går det også utover de andre i familien. Ikke bare en selv. Så skjønner jo foreldre som desperat prøver å kople sammen, for alles del. Ikke vanskelig å forstå det. 
selv om det ikke funker. 
Tenker når voksne folk har tatt en slikt valg, og ikke bare er snurt for noe, men holder det gående i årevis, da må man bare tenke - Ok, de om det.. ikke mye en får gjort med det. Vi er så forskjellig. 
Som voksen og som menneske skal det svært mye til å kutte ut et familiemedlem, eller kutte ut folk i det store og hele. Jeg er ganske tolerant av meg og tåler at folk kan gjøre en feil, snakke om det å gå videre. 
ja, jeg kan blir fornærmet og lei meg om noen kritiserer meg på noe, og da må jeg jo gå inn i meg selv og se hva jeg kunne gjort annerledes. Noen ganger kan man såre uten å mene, eller den andre kan ga misforstått. Men det meste av ting som skjer er jo mulig å løse. 
 

Anonymkode: 674f8...79c

Kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg kjenner at vi har en så lik situasjon at deg kunne jeg tenkt meg å bli kjent med og prate med. Jeg tror vi hadde hatt mye å prate om. Igjen er 100% enig med deg i absolutt alt du skriver over, er som jeg skulle skrevet det selv, både om situasjonen og meg selv som person. Her har det forresten pågått i 6 år og det er bare "sykt" i  mitt tankesett. Det å ikke kunne greie å tilgi, gå videre eller være villig til å møtes på midten etter så lang tid er bare så langt fra det jeg skjønner at jeg er målløs. At det er så lett å avskrive hverandre, ikke ha medfølelse, være så lettkrenkelig, så langsinte, at folk betyr så lite for noen... Nei forstår det virkelig ikke. 

Anonymkode: 34975...29b

[AnonymBruker]

Må si at det er dype grunner til hvorfor noen velger å kutte ut sine søsken. Jeg har 7 og sitter igjen med to som jeg kommer overens og har daglig kontakt med. Hun eldste f. eks hånte meg da jeg mistet barnet mitt og gnei sin lykke over at hun var ferdig med å få barn i ung alder og har mange. Jeg som akkurat hadde begravd det lille barnet som gikk bort. Nei, hun kutta jeg for lengst ut og tilgir aldri at hun sa det når jeg møtte henne hos foreldrene mine etter mange år. Folk må få kjenne på selv, hvor mye ondskap de tåler.

Anonymkode: c9286...554

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Må si at det er dype grunner til hvorfor noen velger å kutte ut sine søsken. Jeg har 7 og sitter igjen med to som jeg kommer overens og har daglig kontakt med. Hun eldste f. eks hånte meg da jeg mistet barnet mitt og gnei sin lykke over at hun var ferdig med å få barn i ung alder og har mange. Jeg som akkurat hadde begravd det lille barnet som gikk bort. Nei, hun kutta jeg for lengst ut og tilgir aldri at hun sa det når jeg møtte henne hos foreldrene mine etter mange år. Folk må få kjenne på selv, hvor mye ondskap de tåler.

Anonymkode: c9286...554

Ikke til forkleinelse mot deg og du har min største kondolanse, men dette er jo en veldig spesiell situasjon da som alle skjønner at selvfølgelig kutter man kontakten da. Dette dreier seg vel mer om "småting" som kunne vært løst med dialog, samarbeidsvilje, medfølelse og litt engasjement. Selvfølgelig skal ingen tåle av noen at man håner noen som har begravd sine barn, men å fryse ut noen å ikke gidde å komme eller snakke med et menneske på 5 år pga småligheter er bare "sykt". I ditt tilfelle er det "sykt" på en helt annen skala.

Anonymkode: 34975...29b

[AnonymBruker]

Jeg brøt all kontakt med min bror etter at han prøvde å ha sex med meg i voksen alder. Det var ingenting min mor kunne gjøre for å reparere søskenforholdet. Han gjorde noe en bror absolutt ikke under noen omstendigheter skal gjøre, så han er ikke min bror lenger, og kommer heller ikke til å bli det igjen. 

Anonymkode: b8e8d...b0b

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Min forelder prøver stadig og invitere, og av og til lurer meg på besøk mens søskenet mitt er der. Grusomt irriterende! 

Anonymkode: 674f8...79c

4 hours ago, AnonymBruker said:

(...) grunnen til at jeg ikke liker å dra i felles selskap som de er fordi de stenger meg ute, og det er veldig kjedelig å sitte 6 stk i et rom der to velger å ikke snakke med meg.

Anonymkode: 674f8...79c

Da sier du ovenstående til dine foreldre og ber dem slutte å lure deg på besøk samtidig med det andre søskenet. Gjør de det likevel, så drar du hjem. 

Anonymkode: ad4b9...f9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Må si at det er dype grunner til hvorfor noen velger å kutte ut sine søsken. Jeg har 7 og sitter igjen med to som jeg kommer overens og har daglig kontakt med. Hun eldste f. eks hånte meg da jeg mistet barnet mitt og gnei sin lykke over at hun var ferdig med å få barn i ung alder og har mange. Jeg som akkurat hadde begravd det lille barnet som gikk bort. Nei, hun kutta jeg for lengst ut og tilgir aldri at hun sa det når jeg møtte henne hos foreldrene mine etter mange år. Folk må få kjenne på selv, hvor mye ondskap de tåler.

Anonymkode: c9286...554

Klarer du å tenke hvorfor hun sa dette? Har det vært sjalusi mellom dere før? Slik at nå kunne hun endelig være bedre enn deg? Det handler mye om sosiale antenner, og egenskaper for å se ting fra ulike perspektiv. Men å tråkke på noen som har opplevd ei livskrise og sorg, det gjør man bare ikke. Får inntrykk av at det ikke er første gang hun tråkker deg ned. Du er nok person hun ser opp til på mange vis, og kommer til kort selv. Så akkurat der kunne hun hevde seg. 

kondolerer med barnet ditt ❤️

Anonymkode: 674f8...79c

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Herregud, du er likt mitt søsken. Så barnslig. Vil ikke ha kontakt og jeg aner ikke hvorfor. Så lenge ikke dette søskenet ditt har gjort noe alvorlig galt mot deg (overgrep, skadet noen du er glad i osv) så er det noe som heter å prate ut om problemene som vi voksne burde skjønne og gjøre. Verden er blitt så forbanna gæærn at jeg blir gal av hele dritten. Voksne folk som oppfører seg som tullinger og blir krenka for både det ene og det andre og krangler som småbarn om hvem som skal ha den gule spaden i sandkassa. 

Anonymkode: 34975...29b

Du aner jo ikke hva som har skjedd mellom TS og søsken, kan godt være søsken er helt klar over hva som er gale. Så er det ikke altid man greier å snake med alle. Det er ikke noe poeng i å snake om det bare blir misforståelser eller manipulering.

[AnonymBruker]

I nesten 25 år var min bror gift med en veldig kontrollerende dame, familien generelt hadde veldig begrenset kontakt og kun på hennes premisser, han ble sakte begrenset med lite egne venner og inget sosialt nettverk, som søsken fikk vi ikke ha kontakt overhode for da ble hans hverdag veldig vanskelig - det var vondt for oss i familien men det var også hans valg å bli i dette forholdet.. Nå er de skilt og vi har klart å bygge opp igjen en relasjon fordi jeg som søster valgte la fortid være, sette strek og ta opp igjen der vi slapp som best vi kunne - til sto glede for han, stor irritasjon for henne og det har gått fint. Men i den perioden dette pågikk - vond og vanskelig som den var for familien valgte vi altså å gi han det han ba om for at han skulle ha det best mulig. 

Anonymkode: f66e2...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

I nesten 25 år var min bror gift med en veldig kontrollerende dame, familien generelt hadde veldig begrenset kontakt og kun på hennes premisser, han ble sakte begrenset med lite egne venner og inget sosialt nettverk, som søsken fikk vi ikke ha kontakt overhode for da ble hans hverdag veldig vanskelig - det var vondt for oss i familien men det var også hans valg å bli i dette forholdet.. Nå er de skilt og vi har klart å bygge opp igjen en relasjon fordi jeg som søster valgte la fortid være, sette strek og ta opp igjen der vi slapp som best vi kunne - til sto glede for han, stor irritasjon for henne og det har gått fint. Men i den perioden dette pågikk - vond og vanskelig som den var for familien valgte vi altså å gi han det han ba om for at han skulle ha det best mulig. 

Anonymkode: f66e2...11d

Utrolig hvordan svigerinner kan styre en familie, og mannen godta. 

Anonymkode: 674f8...79c

[AnonymBruker]

Jeg syntes du skal  respektere det .

Har kuttet ut e søsken selv fordi all kontakt er traumatisk. Mitt søsken er endel år eldre enn meg. Men har en så sterk sjalusi, jeg ikke kan gjøre noe med. Dette søskenet juger om meg. Vrir og vreger på det muste ting, eller overdramatiserer. Jeg er litt tryggere med andre rundt. Men alene så er det hyling og skriking. Skylder på meg alt som er. Også ting fra før jeg er født. Dette søskenet har også sagt ønsker meg død, eller at jeg aldri ble født.  

Dette søskenet kan også være verdens beste, men jeg sitter på nåler fordi jeg vet ikke når jeg sitter i bjørnehulen , og blir angrepet.  

Jeg har minner fra barndommen der dette søskenet skulle passe meg, og løp etter meg og skrek skulle drepe meg. 

I alder 40år, har jeg fått nok, jeg kan ikke gjørenie fra eller til for å bedre situasjonen.  Jeg har virkelig strekt meg langt for det. Men det blir bare verre.  

Så jeg er i samme rom i selskaper osv.  Men jeg snakker ikke med dette søskenet. Og sånn har det vært i to år. Helt nødvendig for min del. Tilitten er brutt så kraftig,  at jeg kommer aldri til å føle trygghet rundt dette mennesket. Så denne gangen er det for altid. 

Jeg forventer ikke at noen skal velge side. Og jeg vil ikke være vanskelig for de andre. Men jeg drar ikke på felles middag hos foreldrene våre, sammen med dette mennesket. Og ønsker respekt for det. Holder med bursdager etc. 

Så kommer an på hva konflikten ligger i. 

Anonymkode: 3d247...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg syntes du skal  respektere det .

Har kuttet ut e søsken selv fordi all kontakt er traumatisk. Mitt søsken er endel år eldre enn meg. Men har en så sterk sjalusi, jeg ikke kan gjøre noe med. Dette søskenet juger om meg. Vrir og vreger på det muste ting, eller overdramatiserer. Jeg er litt tryggere med andre rundt. Men alene så er det hyling og skriking. Skylder på meg alt som er. Også ting fra før jeg er født. Dette søskenet har også sagt ønsker meg død, eller at jeg aldri ble født.  

Dette søskenet kan også være verdens beste, men jeg sitter på nåler fordi jeg vet ikke når jeg sitter i bjørnehulen , og blir angrepet.  

Jeg har minner fra barndommen der dette søskenet skulle passe meg, og løp etter meg og skrek skulle drepe meg. 

I alder 40år, har jeg fått nok, jeg kan ikke gjørenie fra eller til for å bedre situasjonen.  Jeg har virkelig strekt meg langt for det. Men det blir bare verre.  

Så jeg er i samme rom i selskaper osv.  Men jeg snakker ikke med dette søskenet. Og sånn har det vært i to år. Helt nødvendig for min del. Tilitten er brutt så kraftig,  at jeg kommer aldri til å føle trygghet rundt dette mennesket. Så denne gangen er det for altid. 

Jeg forventer ikke at noen skal velge side. Og jeg vil ikke være vanskelig for de andre. Men jeg drar ikke på felles middag hos foreldrene våre, sammen med dette mennesket. Og ønsker respekt for det. Holder med bursdager etc. 

Så kommer an på hva konflikten ligger i. 

Anonymkode: 3d247...ea0

Det er veldig dumt å kutte ut et søsken. Det har ringvirkninger, da det blir vanskelig for andre familiemedlemmer. Det er ofte barn i familien osv. 

Gammel bitterhet eller stahet må legges til side så godt det lar seg gjøre. Ting som er sagt kan man ikke få usagt. Men det hjelper lite hvis ene parten er raus, mens den andre nekter. 

Anonymkode: 674f8...79c

[AnonymBruker]

Om det er en stor grunn at man ikke har kontakt, så bør foreldre godta det. Om det ikke er noen som helst grunn burde begge søsknene bite det i seg å møtes av og til. 

Anonymkode: 61ed3...924

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Ja, det er både vondt og trist. Så går det også utover de andre i familien. Ikke bare en selv. Så skjønner jo foreldre som desperat prøver å kople sammen, for alles del. Ikke vanskelig å forstå det. 
selv om det ikke funker. 
Tenker når voksne folk har tatt en slikt valg, og ikke bare er snurt for noe, men holder det gående i årevis, da må man bare tenke - Ok, de om det.. ikke mye en får gjort med det. Vi er så forskjellig. 
Som voksen og som menneske skal det svært mye til å kutte ut et familiemedlem, eller kutte ut folk i det store og hele. Jeg er ganske tolerant av meg og tåler at folk kan gjøre en feil, snakke om det å gå videre. 
ja, jeg kan blir fornærmet og lei meg om noen kritiserer meg på noe, og da må jeg jo gå inn i meg selv og se hva jeg kunne gjort annerledes. Noen ganger kan man såre uten å mene, eller den andre kan ga misforstått. Men det meste av ting som skjer er jo mulig å løse. 
 

Anonymkode: 674f8...79c

Hva vet du om det? Kan godt hende det har vært «svært mye» som førte til det valget. 
 

personlig har jeg en forelder og noen søsken jeg ikke orker å ha noe mer med å gjøre. De tilfører ikke livet mitt noe posisitvt å alle relasjonene der er giftige. Orker ikke ha en slik negativ påvirkning i mitt liv. Har det mye bedre uten og har derfor tatt et slikt valg. 
 

Kan godt hende de sitter der slik som du. Ikke forstår, synes det er bagateller, mener at man bør være tolerante også videre. NEI, noen ganger går man videre for eget beste. Dersom relasjoner ikke er gode, hva er vitsen med å beholde de? Ville du vært venn med drittsekker og valgt å ha det i livet ditt? Nei.Enkelt og greit. Kan godt hende at ditt familiemedlem har funnet ut at du ikke beriker livet hans/hennes og at det beste er å sette en strek. 

Anonymkode: c3a6a...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er veldig dumt å kutte ut et søsken. Det har ringvirkninger, da det blir vanskelig for andre familiemedlemmer. Det er ofte barn i familien osv. 

Gammel bitterhet eller stahet må legges til side så godt det lar seg gjøre. Ting som er sagt kan man ikke få usagt. Men det hjelper lite hvis ene parten er raus, mens den andre nekter. 

Anonymkode: 674f8...79c

Det er ikke dumt dersom søskenet ikke beriker livet til hverandre. Noen ganger er relasjoner så skadelige og giftige at de rett og slett er søppel. Hva gjør man med en søster som lager trøbbel? Familie er ikke familie for enhver pris. 

Anonymkode: c3a6a...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hva gjør man som mor om voksne barn ikke vil ha kontakt med hverandre? Tvinger de sammen? Inviterer begge uten å si fra til den andre om det? Søsken blir sittende der i klein stemning.. og ikke snakke med hverandre? 

 

Anonymkode: 674f8...79c

Du gjør ikke noe. Du blander deg ikke. Du tar ingens side og lar det hele ligge. Samtidig tar du å innser at noe har du gjort feil i deres barndom, når det nå har ført til en slik isfront. 

Anonymkode: c3a6a...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hva er problemet? Tåler du ikke familien din?

Anonymkode: 600eb...31c

Forstår ikke spørsmålet du! 
 

TS, her er det samme. Mine foreldre og deres søsken er glade i hverandre, men er ikke flinke til å ta kontakt - gjensidig. Nå har jeg og mine søsken, samt nære kusiner og fettere det på samme måte. Vi liker hverandre, men får ikke til den daglige kontakten. Ikke fordi vi egentlig ikke vil, men fordi vi er så trege og så opptatt av å ikke trenge oss på osv at vi blir litt som fremmende når vi møtes, selv om vi kjenner hverandre supergodt! 

Anonymkode: f2b42...9e6

[AnonymBruker]

Er helt sjokkert over mange av innleggene i denne tråden. 
Noen sier at de ikke forstår hvorfor det er så «lett» å bare kutte ut familie. Er dere synske? Har vedkommende sagt at det er LETT? Hvis ikke, slutt å anta ting. 
 

Jeg er en slik som dere prater om. Tar avstand fra egen familie, men en ting skal være klart; Dette tar jeg IKKE lett på. Det er et sammensurium av årsaker til hvorfor jeg velger noe sånt, det er godt gjennomtenkt og veloverveid, faktisk over flere år. Det er ingenting i verden jeg er mer sikker på enn at dette valget er det rette og jeg kommer aldri til å angre meg. Ikke nå, ikke om 50år.
Jeg er 100% trygg i min avgjørelse, men det betyr på ingen måte at det er lett eller at det har vært lett. Det har gått med titusenvis av timer til tankevirksomhet til min familie. Det har trillet tusenvis av tårer. Det har vært søvnvansker, angst og knuste forventninger. Det har vært håp, bekymringer og alle følelser i følelsesregisteret. Men mest av alt en sorg. En sorg jeg ikke kommer bort fra. Et ønske om at ting var annerledes, men slik er det ikke. Sorgen er stor uten kontakt med de, men sorgen er større dersom kontakten skal fortsette. 
 

Jeg synes dere skal la familiemedlemmet være i fred dersom det ønsker det. Ikke anta ting dere ikke vet noe om. 

Anonymkode: c3a6a...a3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva vet du om det? Kan godt hende det har vært «svært mye» som førte til det valget. 
 

personlig har jeg en forelder og noen søsken jeg ikke orker å ha noe mer med å gjøre. De tilfører ikke livet mitt noe posisitvt å alle relasjonene der er giftige. Orker ikke ha en slik negativ påvirkning i mitt liv. Har det mye bedre uten og har derfor tatt et slikt valg. 
 

Kan godt hende de sitter der slik som du. Ikke forstår, synes det er bagateller, mener at man bør være tolerante også videre. NEI, noen ganger går man videre for eget beste. Dersom relasjoner ikke er gode, hva er vitsen med å beholde de? Ville du vært venn med drittsekker og valgt å ha det i livet ditt? Nei.Enkelt og greit. Kan godt hende at ditt familiemedlem har funnet ut at du ikke beriker livet hans/hennes og at det beste er å sette en strek. 

Anonymkode: c3a6a...a3c

Jeg tenker at alle kan gjøre feil, og det gjør vi også. Vi alle kan såre uten å mene, stå i en presset situasjon der en reagerer feil. Osv. Det voksne her er da å rydde opp og beklage. Å ha selvinnsikt nok til å se egne feil. Men når folk ikke godtar en unnskyldning og setter opp en isfront er det trist. Spesielt når personen har gjort feil og sagt stygge ting selv. 
Man vil slite i relasjoner om det aldri er rom for å tråkke i salaten, eller ikke være 100% det den andre ønsker hele tiden. 
man må tåle hverandre på godt og vondt, og en må endre seg og ta til seg kritikk om noen oppfatter en negativt. 
hvis par skal gå fra hverandre hver gang en av partene kanskje er urimelig så hadde det vært mange single her i verden. 
 

Anonymkode: 674f8...79c