Min kjæreste har vært død i 9 uker, men jeg har stemmen hans på lydmeldinger heldigvis.

[AnonymBruker]

Min elskede døde for 9 uker siden i ettermiddag.

Han hadde kreft i magen som presset opp mot lungene, og den siste måneden var stemmen veldig preget av dette, med kort pust og hes stemme.

De årene jeg og min kjære var sammen kommuniserte vi mye via sms, lydmeldinger og bilder og de er jeg så glad for at jeg har nå, fordi jeg kan høre stemmen hans når jeg føler for det.

De første ukene etter hans død husket jeg ikke hvordan han så ut før han ble preget av kreftsykdommen, og hadde også glemt hvordan hans normale stemme hørtes ut, og selv om det er surrealistisk og vondt å høre hans stemme er det også godt ❤️

Jeg forstår ikke at han aldri mer kommer tilbake og sorgen har ikke kommet helt i gang, men merker jo at han er borte for livet mitt er snudd opp ned og jeg venter egentlig bare på at han skal komme tilbake så jeg/vi kan fortsette livet vårt.

Hver fredag i 17:30 tiden er det én uke lenger siden han dro fra meg, og da stivner jeg til helt til. En dag husker jeg nok ikke på dette tidspunktet lenger og kanskje får dårlig samvittighet for at jeg ikke alltid husker dødsøyeblikket, men det betyr vel da at jeg har begynt å bevege meg litt videre eller?

 

Anonymkode: e9ecf...e76

[AnonymBruker]

Kondolerer❤️

Anonymkode: b7f2c...e6f

[AnonymBruker]

Det er ingen fasit på hvordan man sørger. Vi har med oss ulik bagasje fra før, og en ulik sårbarhet. Men det som er viktig er å ikke dyrke sorgen. Mange har bilder av den sol er død fremme, og blir påminnet dette hele tiden. Noen henger seg opp i klokkeslett, dager, datoer og hvor mange mnd siden. Noen er på graven så ofte de kan og får dårlig samvittighet hvis ikke. Mange lager seg slike ritualer. 
En klok begravelsesagent snakket om det å unngå å dyrke sorgen. Det betyr ikke at man ikke tenker på den som er død, men å ta tilbake livet og hverdagen selv. 
Akkurat nå er det veldig kort tid siden du mistet 💔 og du tenker nok veldig mye på det, og kjenner det i hele kroppen. Etterhvert kan det være til hjelp å sette av tid til å sørge. F eks 3 ganger om dagen på 30 min. Resten av tiden skal du prøve å ta hverdagen tilbake. Når tankene kommer så tenk at dette skal jeg tenke på i sørgetiden, men nå skal jeg vaske gulv. 
Dette vil tvinge deg til å være mer her og nå, og gi deg mer energi og krefter til å stå i sorgen. Dette bare et tips, men det er veldig individuelt og ulikt og ingen fasit. 
noen har nytte av å lytte til podcaster der du hører andres historie om å ha mistet en partner. Der kan du kjenne deg igjen i mange. 
tenk også på at alt du føler på er normalt. 
Fikk du snakket med kriseteamet i kommunen din? 
ta time for time, og dag for dag. 
prøv å hold deg litt opptatt, og stell godt med deg selv 

Anonymkode: 74724...100

[Tough cookie]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er ingen fasit på hvordan man sørger. Vi har med oss ulik bagasje fra før, og en ulik sårbarhet. Men det som er viktig er å ikke dyrke sorgen. Mange har bilder av den sol er død fremme, og blir påminnet dette hele tiden. Noen henger seg opp i klokkeslett, dager, datoer og hvor mange mnd siden. Noen er på graven så ofte de kan og får dårlig samvittighet hvis ikke. Mange lager seg slike ritualer. 
En klok begravelsesagent snakket om det å unngå å dyrke sorgen. Det betyr ikke at man ikke tenker på den som er død, men å ta tilbake livet og hverdagen selv. 
Akkurat nå er det veldig kort tid siden du mistet 💔 og du tenker nok veldig mye på det, og kjenner det i hele kroppen. Etterhvert kan det være til hjelp å sette av tid til å sørge. F eks 3 ganger om dagen på 30 min. Resten av tiden skal du prøve å ta hverdagen tilbake. Når tankene kommer så tenk at dette skal jeg tenke på i sørgetiden, men nå skal jeg vaske gulv. 
Dette vil tvinge deg til å være mer her og nå, og gi deg mer energi og krefter til å stå i sorgen. Dette bare et tips, men det er veldig individuelt og ulikt og ingen fasit. 
noen har nytte av å lytte til podcaster der du hører andres historie om å ha mistet en partner. Der kan du kjenne deg igjen i mange. 
tenk også på at alt du føler på er normalt. 
Fikk du snakket med kriseteamet i kommunen din? 
ta time for time, og dag for dag. 
prøv å hold deg litt opptatt, og stell godt med deg selv 

Anonymkode: 74724...100

Grunnen til at jeg begynner å sørge og føle savnet etter han nå er at jeg har hatt 8 uker med et veldig travelt tempo, der jeg har tømt leilighet og skiftet bolig, ordnet med begravelse og enda har jeg ikke funnet riktig gravstøtte i tillegg til alt papirarbeidet.

Nei jeg har ikke snakket med noe kriseteam, for jeg visste ikke at det eksisterte, men jeg har snakket en time med en prest som jeg syntes var godt.

Ts

Endret 15. desember 2023 av Tough cookie

[AnonymBruker]

Det skjønner jeg veldig godt. Sorgen er ofte slik at den kommer som ei bølge kastet på, og den er vond. 
Du har vært kjempeflink som har stått i alt dette i så mange uker, samtidig som du har vært i sjokk og sorg ❤️ 

kjempebra at samtalen med presten hjalp litt, er det mulighet for å få flere samtaler? 
Håper du har noen rundt deg nå i jula ❤️ 

 

Anonymkode: 74724...100

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det skjønner jeg veldig godt. Sorgen er ofte slik at den kommer som ei bølge kastet på, og den er vond. 
Du har vært kjempeflink som har stått i alt dette i så mange uker, samtidig som du har vært i sjokk og sorg ❤️ 

kjempebra at samtalen med presten hjalp litt, er det mulighet for å få flere samtaler? 
Håper du har noen rundt deg nå i jula ❤️ 

 

Anonymkode: 74724...100

Kan få en time til sa hun.

Ts

Anonymkode: e9ecf...e76