Bonus barn! Stemor

[xinnia]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er irrelevant om kvinnen kommer inn som jeg beskrev? Mor har ikke noe hun skulle ha sagt om fars nye kjæreste, men hun får gjerne en fremmed tredd nedover hodet, som hun plutselig må forholde seg til, noe hun ikke har noen kontroll over. Og da har det noe å si hvordan denne nye, og far, gjør ting. 

Jeg snakker av erfaring. Min eks ble sammen med henne han var utro med, og deres fremgangsmåte var helt absurd. Barnet var 1,5 år, og hun fant tidlig ut at barnet skulle bo hos dem. Far kom med lister fra henne til meg, om hva jeg måtte pakke ned til samvær og ferier. Om hva slags mat barnet skulle få, hvilke kremer det skulle brukes osv. Far var skikkelig tøffel og våget ikke å gjøre noe annet enn det hun sa, utenom når han var på fylla og ringte meg fordi han ville ha seg et ligg ol - noe han ikke fikk. Hun nektet å se meg, å snakke med meg, og gjorde alt omvendt av det jeg gjorde med barnet. Barnet ble fullstendig forvirret, og selv om helsesøster, lege og fvk prøvde å fortelle far at hun burde trekke seg noen steg tilbake, så gjorde aldri far det.

Jeg hadde aldri gjort stemor noe, jeg visste ikke om henne en gang, men hun hadde lagt meg for hat fra begynnelsen av. Hun klikket om de var på fest med våre felles venner og de nevnte meg på et eller annet vis, feks en venninne av meg nevnte hunden eksen og jeg hadde, fordi de skulle kjøpe hund, og det var nok til at hun ble rasende, fordi det var en link til meg. Senere har jeg tenkt at hun kanskje er usikker, kanskje kjenner på at hun var med på å ødelegge en familie med et lite barn? Men jeg har kommet frem til at hun bare er slik, har stort behov for å hevde og markere seg. Hun er alltid veldig frempå og skal styre alt, veldig opptatt av hvordan andre ser på henne og hvordan hun blir oppfattet. Ikke vet jeg, i mine øyne er hun, ja, nei, skal ikke skrive det her, men det er ikke bra.

Etterhvert kom barnet til på bup, og fikk diagnosen adhd, angst og selektiv mutisme. Adhd'en kommer fra meg, men det ble konkludert at angsten mest sannsynlig kommer av alt barnet har gått gjennom hos far, og alt hn måtte forholde seg til. Mutismen mener de kommer av at barnet fikk mange regler fra far - altså stemor - om at hn ikke fikk snakke om meg og fortelle om noe fra når hn var hos meg i det hele tatt, ikke skole og venner, ikke annen familie osv. Og samme regel omvendt, hn fikk forbud om å fortelle meg noe i det hele tatt etter samvær hos far. Var det noe som skjedde på skolen når barnet var hos far, så fikk jeg ikke vite det, de mente at jeg ikke hadde noe med det - selv om det fortsatt gjaldt når hn kom hjem igjen. Så det var tilfeldig at jeg feks fant ut at barnet ble mobbet på skolen, for barnet selv hadde fått forbud om å snakke om det hjemme hos meg. Stemor hadde kontakt med skolen og skulle "ordne opp", det ble bare kaos. Det var mange slike saker, både på skolen og hjemme hos dem, men barnet var lydig og fortalte ingenting. 

Det tok år før jeg forsto hvor alvorlig det var, hva barnet gjennomgikk når hn var hos far, det er så mye, og så sjukt, men skal ikke skrive alt her, jeg vil bare virkelig poengtere at det har noe å si hvordan stemor kommer inn i livet til noen som ikke har bedt om det.

I dag nekter barnet (ikke et barn lengre, men snart voksen) å være der mer enn en og annen helg, etter å ikke ha vært der på nesten et år.

Så en kvinne som velger å bli sammen med en mann som har barn fra før, kan gjøre det på forskjellige måter, men den beste måten er å ikke være en bulldoser som brøyter inn og skal ha alt på sin måte. Det er oppskriften på et dårlig samarbeid og forhold til alle, for når man går inn i et forhold med noen som har barn, så må man forstå at man tar hele pakken.

Anonymkode: 802eb...82f

Opplevde noe av det samme - det var et helvete for barna og meg i 11 år.

Da ble de skilt også  ca 1 år  etter fikk jeg en unnskyldning fra damen, som ikke forstå hvordan jeg hadde holdt ut alt... 

Barna er voksne og har 0 kontakt med sin far. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Nei, jeg er realistisk!

Anonymkode: b1862...426

Så du mener nær alle skilte mødre er småpsyko? Ok. Og skilte fedre er sikkert bare hel ved 🤣

Anonymkode: 960a4...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er irrelevant om kvinnen kommer inn som jeg beskrev? Mor har ikke noe hun skulle ha sagt om fars nye kjæreste, men hun får gjerne en fremmed tredd nedover hodet, som hun plutselig må forholde seg til, noe hun ikke har noen kontroll over. Og da har det noe å si hvordan denne nye, og far, gjør ting. 

Jeg snakker av erfaring. Min eks ble sammen med henne han var utro med, og deres fremgangsmåte var helt absurd. Barnet var 1,5 år, og hun fant tidlig ut at barnet skulle bo hos dem. Far kom med lister fra henne til meg, om hva jeg måtte pakke ned til samvær og ferier. Om hva slags mat barnet skulle få, hvilke kremer det skulle brukes osv. Far var skikkelig tøffel og våget ikke å gjøre noe annet enn det hun sa, utenom når han var på fylla og ringte meg fordi han ville ha seg et ligg ol - noe han ikke fikk. Hun nektet å se meg, å snakke med meg, og gjorde alt omvendt av det jeg gjorde med barnet. Barnet ble fullstendig forvirret, og selv om helsesøster, lege og fvk prøvde å fortelle far at hun burde trekke seg noen steg tilbake, så gjorde aldri far det.

Jeg hadde aldri gjort stemor noe, jeg visste ikke om henne en gang, men hun hadde lagt meg for hat fra begynnelsen av. Hun klikket om de var på fest med våre felles venner og de nevnte meg på et eller annet vis, feks en venninne av meg nevnte hunden eksen og jeg hadde, fordi de skulle kjøpe hund, og det var nok til at hun ble rasende, fordi det var en link til meg. Senere har jeg tenkt at hun kanskje er usikker, kanskje kjenner på at hun var med på å ødelegge en familie med et lite barn? Men jeg har kommet frem til at hun bare er slik, har stort behov for å hevde og markere seg. Hun er alltid veldig frempå og skal styre alt, veldig opptatt av hvordan andre ser på henne og hvordan hun blir oppfattet. Ikke vet jeg, i mine øyne er hun, ja, nei, skal ikke skrive det her, men det er ikke bra.

Etterhvert kom barnet til på bup, og fikk diagnosen adhd, angst og selektiv mutisme. Adhd'en kommer fra meg, men det ble konkludert at angsten mest sannsynlig kommer av alt barnet har gått gjennom hos far, og alt hn måtte forholde seg til. Mutismen mener de kommer av at barnet fikk mange regler fra far - altså stemor - om at hn ikke fikk snakke om meg og fortelle om noe fra når hn var hos meg i det hele tatt, ikke skole og venner, ikke annen familie osv. Og samme regel omvendt, hn fikk forbud om å fortelle meg noe i det hele tatt etter samvær hos far. Var det noe som skjedde på skolen når barnet var hos far, så fikk jeg ikke vite det, de mente at jeg ikke hadde noe med det - selv om det fortsatt gjaldt når hn kom hjem igjen. Så det var tilfeldig at jeg feks fant ut at barnet ble mobbet på skolen, for barnet selv hadde fått forbud om å snakke om det hjemme hos meg. Stemor hadde kontakt med skolen og skulle "ordne opp", det ble bare kaos. Det var mange slike saker, både på skolen og hjemme hos dem, men barnet var lydig og fortalte ingenting. 

Det tok år før jeg forsto hvor alvorlig det var, hva barnet gjennomgikk når hn var hos far, det er så mye, og så sjukt, men skal ikke skrive alt her, jeg vil bare virkelig poengtere at det har noe å si hvordan stemor kommer inn i livet til noen som ikke har bedt om det.

I dag nekter barnet (ikke et barn lengre, men snart voksen) å være der mer enn en og annen helg, etter å ikke ha vært der på nesten et år.

Så en kvinne som velger å bli sammen med en mann som har barn fra før, kan gjøre det på forskjellige måter, men den beste måten er å ikke være en bulldoser som brøyter inn og skal ha alt på sin måte. Det er oppskriften på et dårlig samarbeid og forhold til alle, for når man går inn i et forhold med noen som har barn, så må man forstå at man tar hele pakken.

Anonymkode: 802eb...82f

Ikke få dette til å handle om deg, og nei det er ikke meg du sitererer her) men jeg er så drittlei av at folk skal ha det til at en stemor skal sitte på sidelinjen i sitt eget liv for å tilpasse og please en eksdame som i utgangspunktet ikke har en dritt med det nye forholdet å gjøre. Her skal det være samme respekt - begge veier!

Anonymkode: c3490...5a6

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med min kjæreste i ett år før vi lot barna treffes, og det neste året traff barna hverandre bare noen helger inninellom og tilslutt en ferie på nesten en uke. Så ble det noen ettermiddager vi fant på ting, besøkte hverandre i ny og ne osv. Etter å ha holdt på slik, så ba alle 4 barna (to hver) oss om bare å flytte sammen. De ønsket at vi skulle bo alle sammen under samme tak. 

De hadde fått god tid til å bli kjent og bli trygge på hverandre og oss voksne, uten noen form for press. Og for oss var dette en veldig god oppskrift.

Nå har også barnefar til mine barn fått ny kjæreste, og jentungen min kommenterer hele tiden om hvor fint det var når de ble kjent med min kjæreste og barna hans, og at hun skulle ønske at også faren lot dem bruke såpass lang tid å bli kjent med hans nye kjæreste. Der er det mer rett på, flytte inn med en gang-opplegg. Og det har nok ikke skapt det samme tillitsforholdet. 

Anonymkode: 6c66c...184

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ikke få dette til å handle om deg, og nei det er ikke meg du sitererer her) men jeg er så drittlei av at folk skal ha det til at en stemor skal sitte på sidelinjen i sitt eget liv for å tilpasse og please en eksdame som i utgangspunktet ikke har en dritt med det nye forholdet å gjøre. Her skal det være samme respekt - begge veier!

Anonymkode: c3490...5a6

Nei det er veldig viktig at den nye kvinnen viser eksdama litt ekstra respekt. 

Anonymkode: 906fe...20d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg var sammen med min kjæreste i ett år før vi lot barna treffes, og det neste året traff barna hverandre bare noen helger inninellom og tilslutt en ferie på nesten en uke. Så ble det noen ettermiddager vi fant på ting, besøkte hverandre i ny og ne osv. Etter å ha holdt på slik, så ba alle 4 barna (to hver) oss om bare å flytte sammen. De ønsket at vi skulle bo alle sammen under samme tak. 

De hadde fått god tid til å bli kjent og bli trygge på hverandre og oss voksne, uten noen form for press. Og for oss var dette en veldig god oppskrift.

Nå har også barnefar til mine barn fått ny kjæreste, og jentungen min kommenterer hele tiden om hvor fint det var når de ble kjent med min kjæreste og barna hans, og at hun skulle ønske at også faren lot dem bruke såpass lang tid å bli kjent med hans nye kjæreste. Der er det mer rett på, flytte inn med en gang-opplegg. Og det har nok ikke skapt det samme tillitsforholdet. 

Anonymkode: 6c66c...184

Siterer meg selv, for jeg glemte jo poenget. 

Hans mor var ikke veldig fornøyd til å begynne med. De hadde hatt rettsak, hvor de inngikk forlik 40-60%. Moren mente at far ikke var en god far, han ønsket å ha dem 50%. 

Det var nok mye sjalusi i bildet når jeg kom inn men etter en stund innså moren at ungene faktisk hadde det utrolig fint. Og vi to er faktisk blitt relativt gode venninner må jeg si. Selv om vi ikke er kafe-prater-om-alt, så kan vi henge sammen og ha det veldig hyggelig. Men her har jeg bevist sagt i fra om at jeg ikke er en del av deres konflikt, og at jeg er 5. Hjulet på vogna som ikke skal blandes inn og bli en del av konflikten, og at jeg ikke tar parti, selv om jeg er støttende mot mon kjære, så lenge jeg anser det som best. 

De har vært flinke til å skille sak og person. Og det har jeg rost dem for begge. 

Anonymkode: 6c66c...184

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei det er veldig viktig at den nye kvinnen viser eksdama litt ekstra respekt. 

Anonymkode: 906fe...20d

Eh nei.

Anonymkode: 2f9bb...846

[AnonymBruker]

Her har vi det slik at stemor ikke er så kul.

Tror det bunner ut i enorm usikkerhet, spesielt siden hun ikke har egne barn, og kommer fra et annet land.

Jeg ville aldri flyttet sammen med noen som hadde barn fra før, samt holdt barna utenfor i ei lang, lang stund om jeg hadde møtt noen. Har valgt å være singel for barna sin del, og angrer ikke et sekund. Nok med et hjem de ikke føler seg velkommen i.

Anonymkode: 9725e...754

[snøsame]

Jeg tror ikke jeg hadde rømt fra en mann med barn. Men jeg hadde tatt det veldig rolig. Og jeg ville gjort det jeg hadde kunnet for å ikke la hans bilde av sin eks påvirke mitt syn på henne. Ja hun kan være ei heks og en 100% psyko som det sto her tidligere. Men det har ingen betydning å gi henne slike titler, hun er fremdeles barna hans sin mor å dere vil måtte forholde dere til henne frem til barna er godt voksne. Det er også viktig å huske på at han kan mene ting om henne fordi de kanskje har mye uoppgjort mellom seg, eller det at de har sveket tilliten til hverandre ved å gå fra hverandre, stygge ting kan ha blitt sagt å gjort mot den andre fordi smertene man har ført på hverandre har vært fryktelig! Det betyr ikke at det er sannheter. De har hatt et annet forhold enn det du og denne mannen har. Og kanskje ville du sett noen av de samme tingene hos han senere i forholdet, men det er ting han ikke viser før han er klar for det. 
Men ved å la forholdet deres gro sakte, så vil også eksen få tid å lege sine såre tær før du dukker opp. For såre tær kan man ha selv om man tror man har gått videre. Og ofte kan ekspartner få reaksjoner når den andre finner seg ny partner fordi man ser hva man har mistet. Så det å ikke hoppe for fort for eksen kan også lønne seg om man ikke vil bli sett på som en bulldoser som bare kommer i springfart å løper over hele familien. Selv tenker jeg at jeg ville brukt tid med kun far til at jeg følte meg ganske sikker på forholdet. Før vi snakket med eks om at det er et forhold og at dere har vært sammen uten barn en god stund allerede. Og så inkludert barna mer å mer i forholdet. Og prøvd å vise respekt for regler som de har satt opp sammen og heller bøyd meg en ekstra gang enn en gang for lite. Man blir jo tross alt veldig mange flere i familien og det blir dobbelt opp å planlegge for alltid. Da er det greit å vite at man ikke brenner broer hvor broene er viktig for alle i familien, både egne barn, hans barn men også en glad eks som trolig vil få egen familie igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er tøft å få stemor i alle fall. Det er nok tyngre for dem enn for deg. Skal bli god stemor bør du være tilstedet, kjøpe mange gaver og et ja menneske. 

Anonymkode: 1ce19...e35

Lol. 

Anonymkode: 2f9bb...846

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke få dette til å handle om deg, og nei det er ikke meg du sitererer her) men jeg er så drittlei av at folk skal ha det til at en stemor skal sitte på sidelinjen i sitt eget liv for å tilpasse og please en eksdame som i utgangspunktet ikke har en dritt med det nye forholdet å gjøre. Her skal det være samme respekt - begge veier!

Anonymkode: c3490...5a6

Er det feil å fortelle om egne erfaringer i en tråd? Tror du jeg gjorde det for at det skulle handle om meg? Les det jeg skrev en gang til, uten å være provosert, men helt nøytral. Jeg valgte å skrive det jeg skrev for å illustrere hvordan det kan være, jeg er langt ifra den eneste som har hatt det på denne måten, for det er mange ny-kjærester som kommer inn og har behov for å markere seg, spesielt overfor eksen til kjæresten. 

Nå får du det til å handle om de voksne, og ikke minst stakkars stemor, men det bør jo handle om barna? 

Og du virker veldig sint, følte du deg truffet? Mener du helt seriøst at en ny kjæreste skal dure på som hun vil, uten å ta noe hensyn til dem som blir "rammet" av det? Er det ikke bedre å komme inn på en måte som ikke ødelegger samarbeidet mellom far og mor, og ikke gjør det dårligere? 

Jeg undrer meg stadig når jeg leser om kvinner som har så lite innsikt, empati, forståelse og kunnskap, og dermed kun tenker på seg selv når de går inn i et forhold der det er barn i bildet. 

Hvorfor være grunnen til kanskje mange år med konflikter, og kanskje ende opp med brudd med kjæresten fordi man ikke orker lenger det bråket man selv var en stor bidragsytere til? Hvorfor ikke heller være litt smidig, ta det litt rolig og holde seg litt i bakgrunnen i begynnelsen? Det handler jo ikke om at stemor skal være på sidelinjen i sitt eget liv, men dette handler jo om flere sitt liv. Både barn og mor, og hvorfor skal de evt stå på sidelinjen i sitt liv, bare fordi far fikk seg en ny kjæreste?

Anonymkode: 802eb...82f

[AnonymBruker]

Det er nok like mange svar som det er bonusmødre, ts.

Og det ser ut som de som har dårlig erfaring velger å svare deg hittil. Jeg er bonusmamma, og jeg har ikke noe dårlige erfaring med samarbeidet med mor eller min mann. De samarbeidet godt, kommuniserte bra og var enige om oppdragelsen osv. De hadde gutten 50/50 fram til han var 12 år, fra da bodde han fast med oss. Nå bodde hans mor, bonusfar og deres felles barn bare et steinkast unna oss.

Nå er mor en utrolig hyggelig person, det samme er hennes mann. Vi har ikke så mye kontakt med de i dag siden bonussønnen  er voksen, men en hilsning eller flere gjennom året blir det jo gjennom han.

Jeg har en datter på samme alder som bonussønnen, de gikk i samme barnehage og ble venner der. De kjente hverandre før jeg ble kjent med far. Jeg hadde derfor truffet mor flere ganger, og vi hadde snakket en del sammen ved levering/henting og om det var tilstelninger i barnehagen. Da hun hadde fått vite at vi hadde blitt et par sa hun at vi måtte være perfekte sammen ut fra hvordan hun kjente meg. Hun hadde da ny mann.

Anonymkode: 5807a...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Så du mener at alle alenemødre er klin kokos gale? 

Anonymkode: c1190...59f

Når en far får ny dame, blir mange klin kokos ja. 

Anonymkode: b1862...426

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og barnemor er narsissist, det er rent helvete. Men viktig med grenser og jeg elsker mannen og han er verdt det😊

Anonymkode: e9f4d...7f1

[Perelandra]

Ryddet for latterliggjøring. 

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2023 den 14.39):

Jeg møte en hyggelig mann som har 2 små barn. Deler omsorgen 50/50 med barnemor men han har barna mest hos seg selv.

Jeg har et barn ifra tidligere forhold. Som jeg har fast boende hos meg 100% alene mor.

Jeg er under 30 årene og har ikke så mye erfaring med å vare bonus mamma eller stedmor. 

Jeg og han dater og vi har enda ikke bestemt oss på hva vi vil gjøre. 

Så jeg vil gjerne høre med dere som har bonus barn hvordan det er å vare stedmor? Er det tøft? 

Anonymkode: 37d61...720

Det kommer jo helt an på barna og ny type og ikke minst ex. Har både god og dårlig erfaring. Det dårlige er pga 100% voksnes dårlige oppførsel

Anonymkode: 2f6be...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.12.2023 den 0.04):

Det er tøft å få stemor i alle fall. Det er nok tyngre for dem enn for deg. Skal bli god stemor bør du være tilstedet, kjøpe mange gaver og et ja menneske. 

Anonymkode: 1ce19...e35

Det er det dummeste jeg har hørt. Har vært stemor to ganger og eneste du trenger er å være god mot dem. Det går så fint. Trenger da ikke kjøpe unger. Bare vie litt kvalitetstid

Anonymkode: 2f6be...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2023 den 14.39):

Jeg møte en hyggelig mann som har 2 små barn. Deler omsorgen 50/50 med barnemor men han har barna mest hos seg selv.

Jeg har et barn ifra tidligere forhold. Som jeg har fast boende hos meg 100% alene mor.

Jeg er under 30 årene og har ikke så mye erfaring med å vare bonus mamma eller stedmor. 

Jeg og han dater og vi har enda ikke bestemt oss på hva vi vil gjøre. 

Så jeg vil gjerne høre med dere som har bonus barn hvordan det er å vare stedmor? Er det tøft? 

Anonymkode: 37d61...720

Det heter MØTTE, BONUSMOR, BONUSBARN, STEMOR, VÆRE

 

Anonymkode: c5be9...049

[AnonymBruker]

Jeg har selv en kjæreste som har barn fra før. Jeg møtte hans barn etter 8 mnd, men da hadde allerede barnemor lenge før snakket om meg til barna. Litt styr har det vært med henne for å si det mildt.

Vi er ikke ofte sammen alle men det er fordi vi har fritidsaktiviteter og en hverdag hver for oss som er hektiske. Syns det er kjekt at alle ungene heller spør selv om ikke vi kan være sammen. For noen uker siden fikk jeg vite at sønnen hadde sagt «Jeg elsker henne. Skulle ønske hun var mammaen min».

Det som har funket her er å ta det rolig. Jeg er veldig tilstede når jeg er med de, og finner på kjekke aktiviteter som vi kan gjøre sammen. Jeg presser meg ikke på, tar deres «side» hvis faren tuller med de o.l. 
Sikker på at det kommer til å gå fint om man setter barna først.

Lykke til! 😊

Anonymkode: 0a65b...9aa

[AnonymBruker]

Det kan være slitsomt og vanskelig noen ganger, men også fint. Det viktigste syns jeg er å respektere at barna har en mor, og ikke alle barn er like begeistret for at noen kommer å kaller seg stemor plutselig, eller bonusmamma. Det er en tittel som må fortjenes, og barna må være enig i at det er greit. 

Anonymkode: b7e62...d48