Gå til innhold

Rentehopp fra sentralbanksjef, er det drøy høyrepolitikk?


I Grosny

Anbefalte innlegg

Commander skrev (25 minutter siden):

Prisen for å produsere den offentlig eide strømmen er 11,5 øre

Jeg hater denne forståelsen av økonomi, for den er fundementalt gal og har ingen reell betydning for hva prisen skal være. 

Mye av problemene vi har i Norsk infrastruktur handler om denne tullete måten å regne "pris" på.  

Grunnprisen for offentlig strøm ligger nærmere 30 øre, så en salgspris rundt 90 øre, er mye mer reell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

BN Bank mener at rentøkningen er feil. https://www.vg.no/nyheter/i/xgqRn8/bn-bank-hevder-norges-bank-bommer-dropper-renteheving

Jeg vet ikke om rentestyring kan sammenlignes med prosesskontroll (kjemi). I den type prosesskontroll jeg har holdt på med så var det et prinsipp om at en ubalanse bare skulle korrigeres delvis, for korrigerte vi fullt ut så tippet det over.  Jeg tenker litt slik om rentepolitikken. Det ser ut som de kjører på med full korreksjon, og at det kommer til å tippe over.

Jeg tror ikke slik berg og dalbanepolitikk  er gunstig. Tror mer på stabilitet og forutsigbarhet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Druid skrev (5 minutter siden):

Jeg hater denne forståelsen av økonomi, for den er fundementalt gal og har ingen reell betydning for hva prisen skal være. 

Mye av problemene vi har i Norsk infrastruktur handler om denne tullete måten å regne "pris" på.  

Grunnprisen for offentlig strøm ligger nærmere 30 øre, så en salgspris rundt 90 øre, er mye mer reell. 

Hate var et sterkt ord.  

OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm

Olje- og energidepartementet har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm. I Sør-Norge ligger forventet markedspris i 2022 åtte ganger så høyt.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/7d4ym3/oed-det-koster-1157-oere-aa-lage-stroem

Er klar over at det er flere måter å flå en katt på. Og ved å øke prisen i markedet vil åpne for ny etablering av kraftproduksjon. 

Men 8 gangeren til det norske folk for strøm som eies av det offentlige? Og dette har våre folkevalgte ønsket?

Barna til bakeren har ikke brød og skomakerens barn har ikke sko het det i gamle dager. Det er noe overførbart her...

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hraff skrev (1 time siden):

Nå har jo rike mennesker mye mere gjeld, så rentehopp går hardere ut over dem.

F.eks har Ivar Tollefsen ifølge Dagens Næringsliv en gjeld på 70.000.000.000 kroner.

Nei. Du skjønner at Ivar Tollefsen gjeld er ikke knyttet til privatlivet hans, det er kapital som er knyttet til næringen hans : ikke bare er rentekosten av lånene ubetydelige deler av totalregnskapet , han ville ikke hatt gjelden hvis den ikke ga forrenting : Tollefsen tjener MER penger med høyere rente.  

 

missbluebird skrev (55 minutter siden):

- Staten må slutte å overforbruke og stadig hente inn penger i form av lån og skatter.
- Stat og kommune må bli mindre (ingen verdiskapning men administrativt byrokrati og hele tiden endre oppbygging)

Det er vanskelig å kutte på Stat og kommune uten å kutte i politisk forvaltning. Jeg er ikke 100% uenig i dette, der jeg føler at vi burde kutte dramatisk i antall kommuner, men det er vanskelig å se for seg et politisk handlingsrom for dette nå.

Ser man på kostbildet til Staten, er det vanskelig å se for seg store grunnlag for kutt, og Norge er et land der skattefordeling er grunnleggende nødvendig. (Mesteparten av verdiskapningen er resultat av våre felles ressurser; det ville vært et samfunnsøkonomisk problem om ikke disse pengene ble fordelt. )

 

missbluebird skrev (1 time siden):

- Verdiskapende bedrifter må satses på (industri, bygg og produksjon av varer)
- Verdiskapende jobber må skapes og flere ut i arbeid der hvor det er mulig (ikke bare tjenestebaserte yrker og papirflytting)

Den største verdiskapningen i Norge skjer i  tjenestebaserte yrker og papirflytting . Den er reflektiv, altså den er 100% AVHENGIG av industri og produksjon, men det er ikke i industri og produksjon økonomien vår skapes. 

 

missbluebird skrev (1 time siden):

- Penger må brukes internt fremfor å sende til alle andre land i form av bistand og støtte

Norge har en kontinuerlig utfordring av at verdiskapningen er for høy for den økonomiske stabiliteten av landet. Ingenting av midlene vi bruker i bistand/støtte kunne vært kanalisert til statsbudsjettet. Se på det som ren investering i framtidig økonomisk potensial- 

 

missbluebird skrev (1 time siden):

- Effektiviseringsgraden må opp i det offentlige
- Avskaffe bruk av konsulenter i det offentlige

Disse to er motstridende råd. Det er ikke mulighet til å effektisvisere uten at man kan jobbe med en fleksibel arbeidsstyrke og offentlige organsiasjoner og bedrifter , er pr def ikke egnet for fleksibel ansettelser. 

Ser man på utfordringene som kommer ut i pressen de siste 30 år, er det relativt klart at effektiviseringen av offentlig sektor har gått for langt. 

 

missbluebird skrev (1 time siden):

- Sett maks tak på hva en politiker kan tjene og hvilke verv/aksjer de kan få tilgang til (de skal jobbe for folket ikke seg selv og egen gevinst)

Dette er i praksis å fjerne folkestyret og det demokratiske grunnlaget. Pr def jobber politikere KUN for seg selv. 

 

LiseTV skrev (1 time siden):

Støre burde styre renta og sett den så lavt at dei som HAR minst resurser klarer seg

Vi har prøvd politisk styring på denne måten før. Det går lukt til helvete.  Tro meg, det er en grunn til at vi har forlatt denne måten å tenke på

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Commander skrev (49 minutter siden):

OED: Det koster 11,57 øre å lage strøm

Olje- og energidepartementet har beregnet den typiske kostnaden ved å produsere strøm. I Sør-Norge ligger forventet markedspris i 2022 åtte ganger så høyt.

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/7d4ym3/oed-det-koster-1157-oere-aa-lage-stroem

Dette er en helt konstruert pris, som kun tar med seg historisk investert kapital og drift/vedlikehold. Den er ment for internbruk innen konsesjonsområder, siden det er en del skatter og avgifter som slår inn og ut. 

Dette er det samme problemet vi har alle andre steder, og er grunnen til at vi går mot strømunderskudd. Hvorfor veinettet vårt forfaller, hvorfor strømnettet vårt ikke fungerer og Vann og avløp har monumentale etterlslep. Det representerer ikke en reel kost, men en konstruert kost basert på en statisk situasjon som ikke eksisterer. 

Kostpriser for det offentlige MÅ inneholde vedlikeholdsutvikling. 

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Grosny skrev (1 time siden):

BN Bank mener at rentøkningen er feil. https://www.vg.no/nyheter/i/xgqRn8/bn-bank-hevder-norges-bank-bommer-dropper-renteheving

Jeg vet ikke om rentestyring kan sammenlignes med prosesskontroll (kjemi). I den type prosesskontroll jeg har holdt på med så var det et prinsipp om at en ubalanse bare skulle korrigeres delvis, for korrigerte vi fullt ut så tippet det over.  Jeg tenker litt slik om rentepolitikken. Det ser ut som de kjører på med full korreksjon, og at det kommer til å tippe over.

Jeg tror ikke slik berg og dalbanepolitikk  er gunstig. Tror mer på stabilitet og forutsigbarhet.

Interesant nok er nok dette noe av grunnen til at NB økte renten ; ved å signalisere at dette var toppen, og at man styrer mot trege kutt, vet hun at flere banker kommer til å droppe renteøkning, men det som hun ønsket var å sikre at ingen banker kutter før henne.

For gitt at flere banker nå senker de lange renten, var det stor sjangs for at aggresive banker ville starte med kutt på nyåret. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

I Grosny skrev (3 timer siden):

Godt innlegg!

 

Levekostnader i Norge har økt, samtidig  som lønnsnivået ikke  har  økt. Forutsigbarheten på norske arbeidsplasser har falt dramatisk. Dette er noen grunner til at vi er mye mindre attraktive for gjestearbeidere enn vi var for noen år siden.

Det mest vesentlige her valuta vil jeg anta. Et fall mot Euro og dollar på betyr mye.

Partysvensken reiste hjem for 10 år siden. Danskene taper på å jobbe i Norge. Polske håndverkere har redusert lønnen med 30% i Norge sammenlignet med hjemme bare siste året. Et nytt år med samme valuta fall betyr at norske ungdommer bør søke sommerjobb i Euro sonen.

https://www.nrk.no/mr/clint-lind-jobber-i-geiranger-via-nordjobb---til-tross-for-den-svake-norske-krona-1.16478349

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Commander skrev (27 minutter siden):

Det mest vesentlige her valuta vil jeg anta. Et fall mot Euro og dollar på betyr mye.

Partysvensken reiste hjem for 10 år siden. Danskene taper på å jobbe i Norge. Polske håndverkere har redusert lønnen med 30% i Norge sammenlignet med hjemme bare siste året. Et nytt år med samme valuta fall betyr at norske ungdommer bør søke sommerjobb i Euro sonen.

https://www.nrk.no/mr/clint-lind-jobber-i-geiranger-via-nordjobb---til-tross-for-den-svake-norske-krona-1.16478349

Er vi på vei mot brain drain?  Afrika har hatt problemer med at de best utdannede har blitt igjen i eller flyttet til vesten. Det kan godt være at det er et problem her hjemme også, at vi mister flere og flere velutdannede eksperter til arbeidsplasser i utlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mufle skrev (5 timer siden):

Jeg tror at de ikke egentlig har kontroll eller peiling. Salget av strømmen vår er årsaken. Så lenge energien er så dyr og markedsstyrt fra andre land lenger sør, så er det bare å ruste seg for 1988. Norske politikere har gitt bort makta si og har ikke noe de skulle sagt mer. Men de vil ikke innrømme for nordmenn at de bare er puppets, dessuten får de selv godt betalt for det. 

Nå er det vel kjerneinnflasjonen Norges bank styrer etter når de setter rentepolitikken. Og kjerneinnflasjonen omfatter IKKE energiprisene. Så strømprisen skal faktisk ikke påvirke rentebeslutningen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Druid skrev (Akkurat nå):

Nei. Du skjønner at Ivar Tollefsen gjeld er ikke knyttet til privatlivet hans, det er kapital som er knyttet til næringen hans : ikke bare er rentekosten av lånene ubetydelige deler av totalregnskapet , han ville ikke hatt gjelden hvis den ikke ga forrenting : Tollefsen tjener MER penger med høyere rente.  

 

Det er vanskelig å kutte på Stat og kommune uten å kutte i politisk forvaltning. Jeg er ikke 100% uenig i dette, der jeg føler at vi burde kutte dramatisk i antall kommuner, men det er vanskelig å se for seg et politisk handlingsrom for dette nå.

Ser man på kostbildet til Staten, er det vanskelig å se for seg store grunnlag for kutt, og Norge er et land der skattefordeling er grunnleggende nødvendig. (Mesteparten av verdiskapningen er resultat av våre felles ressurser; det ville vært et samfunnsøkonomisk problem om ikke disse pengene ble fordelt. )

 

Den største verdiskapningen i Norge skjer i  tjenestebaserte yrker og papirflytting . Den er reflektiv, altså den er 100% AVHENGIG av industri og produksjon, men det er ikke i industri og produksjon økonomien vår skapes. 

 

Norge har en kontinuerlig utfordring av at verdiskapningen er for høy for den økonomiske stabiliteten av landet. Ingenting av midlene vi bruker i bistand/støtte kunne vært kanalisert til statsbudsjettet. Se på det som ren investering i framtidig økonomisk potensial- 

 

Disse to er motstridende råd. Det er ikke mulighet til å effektisvisere uten at man kan jobbe med en fleksibel arbeidsstyrke og offentlige organsiasjoner og bedrifter , er pr def ikke egnet for fleksibel ansettelser. 

Ser man på utfordringene som kommer ut i pressen de siste 30 år, er det relativt klart at effektiviseringen av offentlig sektor har gått for langt. 

 

Dette er i praksis å fjerne folkestyret og det demokratiske grunnlaget. Pr def jobber politikere KUN for seg selv. 

 

Vi har prøvd politisk styring på denne måten før. Det går lukt til helvete.  Tro meg, det er en grunn til at vi har forlatt denne måten å tenke på

Vi hadde det bedre først på 80  talet, men  da var den vanlege mann og dame verdifulle og tatt vare .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LiseTV skrev (1 time siden):

Vi hadde det bedre først på 80  talet, men  da var den vanlege mann og dame verdifulle og tatt vare .

Jeg vokste opp på den tiden. Jeg vet ikke en ting jeg ville tatt vare på. Det var noe mer frihet og krav til å ta eget ansvar, men det kom med kriminalitet og sosiale problemer, og innskrenkingene er ikke så omfattende. 

Faktisk er noe av det jeg kansje er mest kritisk til, er at vi er på vei til å gjøre samme feil på boligmarkedet idag, som vi gjorde med borettslag da.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjetil E skrev (19 timer siden):

Nå er det vel kjerneinnflasjonen Norges bank styrer etter når de setter rentepolitikken. Og kjerneinnflasjonen omfatter IKKE energiprisene. Så strømprisen skal faktisk ikke påvirke rentebeslutningen.

Det er i praksis umulig.  En bøtte is er primært melkevelling + strøm og olje : prisutviklingen på den kan ikke ekskludere konsekvensen av strømprisen. 

Det enorme hullet i diskusjonen om inflasjon, er ideen om at kost ikke har noen betydning for markedspris. Hvilket på et helt separat nivå er riktig.

Men i diskusjonen om inflasjon, er det veldig feil, fordi kost  påvirker hva som er minimumspris, og rentene styrer hva som kreves av fortjeneste, så en kostøkning og en renteøkning VIL kreve en prisvekst. 

Fra Norges Bank sitt perspektiv er dette uinteresant, for de ser bildet fra forbrukerens lommebok ;  hvis forbrukerene ikke har råd, kjøper de ikke is, men brød : de ser inflasjonen fra toppside. Men fra samfunnside ser bildet helt anderledes ut. 

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Druid skrev (10 timer siden):

Det er i praksis umulig.  En bøtte is er primært melkevelling + strøm og olje : prisutviklingen på den kan ikke ekskludere konsekvensen av strømprisen. 

Det enorme hullet i diskusjonen om inflasjon, er ideen om at kost ikke har noen betydning for markedspris. Hvilket på et helt separat nivå er riktig.

Men i diskusjonen om inflasjon, er det veldig feil, fordi kost  påvirker hva som er minimumspris, og rentene styrer hva som kreves av fortjeneste, så en kostøkning og en renteøkning VIL kreve en prisvekst. 

Fra Norges Bank sitt perspektiv er dette uinteresant, for de ser bildet fra forbrukerens lommebok ;  hvis forbrukerene ikke har råd, kjøper de ikke is, men brød : de ser inflasjonen fra toppside. Men fra samfunnside ser bildet helt anderledes ut. 

Veldig bra innlegg, enten er du økonom eller så er du av en annen grunn kunnskapssterk :)

Min teori er at strømprisen er årsaken til til den inflasjonen Norges bank later som de  slåss mot. Jeg synes det ser mer ut som høyreorientert omfordelingspolitikk der folk flest får utgifter som stiger mer enn inntektene ,men jeg sliter med å se  hvem som høster inn utbyttet  av denne omfordelingspolitikken. Arbeiderpartiet og Støre er av veldig gode grunner ikke åpne om dette. Jeg kan heller ikke fastslå at det er Arbeiderpartiet som står bak, siden det virker som om hele det politiske miljøet støtter strømregningspolitikken. Det var jo Erna som startet hele greia.

En annen mystisk pengeflyttingspolitikk er oljefondet. Hva skjer med det? Det ser ut som det lekker. Hvem er det som ler hele veien til banken?

Er det ugler i  mosen, og  er økokrim på saken?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

On 12/14/2023 at 10:28 AM, Mufle said:

Jeg vet ikke om å "kjøpe tilbake". Men jeg registrerer at en hel del andre land som vi faktisk liker å sammenligne oss med, greier å forhandle og sette egne borgeres behov først. Fremfor å skulle til enhver tid ønske medalje for å redde planeten. (Og uten å være så helvetes hyklersk i tillegg!)

Så ja, jeg er enig i at vi bør få tilbake kontrollen. 

Det eneste landet i europa jeg vet om som setter borgerne sine først er Ungarn. Det serveres mye løgn i media om alt rundt Ungarn, så bruk hodet ditt selv.

Endret av frivis
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Grosny skrev (På 14.12.2023 den 10.12):

https://borsen.dagbladet.no/nyheter/kalddusj-setter-opp-renta/80674237

Renta skal opp for å dempe prisvekst. Slik jeg forstår mekanikken i dette så fungerer det slik  at de som er så fattige at de må låne penger skal skvises så hardt at de skal kjøpe mindre. De som har penger rammes ikke, de får tvert imot økte renteinntekter, og kan forsåvidt forbruke mer, som kan få prisen opp der de er målgruppe. 

Dette er en efffektiv omfordelingspolitikk der penger føres fra de fattige til de rike. Arbeiderpartiet sitter stille og later som Norges Bank er upolitiske , uten noen som helst politisk styring.  Jeg mener at Jonas og gjengen hans har skylda for dette antisosialdemokratiske høyrepolitiske sjakktrekket.

Norges Bank er politisk uavhengige. De styrer ikke ut ifra politiske mål, men ut ifra gitte økonomiske målsetninger de har å forholde seg til slik som inflasjonsmålet.

Å kalle dette høyrepolitikk er totalt feil, at nasjonalbanken skal være politisk uavhengig er det et bredt stortingsflertall som støtter. Politisk styrt rente fungerer ikke.

I Grosny skrev (På 14.12.2023 den 10.24):

Hvi vi hadde tatt oljefondet vårt og kjøpt tilbake kontrollen over strømmen, så kunne vi satt ned strømprisen, som reduserer kostnader , som igjen fører til at ting kan selges billigere og da bremses jo prisveksten mye mer enn sentralbanken drømmer om nå. 

Det offentlige eier allerede kraftverkene og strømselskapene i Norge. Økt rente fører til lavere kjøpekraft som igjen gir lavere forbruk og dermed lavere inflasjon. Inflasjonen er lavere enn da rentehevingene startet og virker akkurat slik det er tenkt. 

Strømprisen har vært markedsstyrt siden begynnelsen av 90-tallet og det har tjent oss godt og gitt lavere strømrpriser enn vi ellers ville hatt. Skulle vi innført makspris ville vi risikert strømmangel og rasjonering ettersom Norge ikke er selvforsynt av strøm og derfor har politikerne lagt bort den tanken, noe embetsverket også anbefalte dem å gjøre.

LiseTV skrev (På 14.12.2023 den 11.00):

Støre burde styre renta og sett den så lavt at dei som HAR minst resurser klarer seg

Politikerstyrt rente la vi fra oss på 80-tallet, for det fungerte svært dårlig ettersom politikere i posisjon ute etter gjenvalg vil holde renta lav selv om økonomisk teori og fornuft tilsier at den burde økes. Det kan ha store negative virkninger for økonomien over tid, det er bare å se til Tyrkia hvor dårlig det fungerer der.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

GP950mAh skrev (50 minutter siden):

Å kalle dette høyrepolitikk er totalt feil, at nasjonalbanken skal være politisk uavhengig er det et bredt stortingsflertall som støtter. Politisk styrt rente fungerer ikke.

Det er et kompliment til høyrepolitikk å kalle faglig fundert økonomiske styre nettopp høyrepolitikk, i motsetning til populistisk økonomisk venstrepolitikk som strider mot det vi vet om hvordan økonomien fungerer 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
GP950mAh skrev (42 minutter siden):

Norges Bank er politisk uavhengige. De styrer ikke ut ifra politiske mål, men ut ifra gitte økonomiske målsetninger de har å forholde seg til slik som inflasjonsmålet.

Å kalle dette høyrepolitikk er totalt feil, at nasjonalbanken skal være politisk uavhengig er det et bredt stortingsflertall som støtter. Politisk styrt rente fungerer ikke.

 

Absolutt uenig. Pengefordeling er politikk,  og økt overføring av penger fra de som må låne til rentenistene er høyrepolitikk.  Angående inflasjonen så skyldes den at politikerne har valgt å ta monsteravanse på strømmen. Økt og uforutsigbar strømpris øker kostnadsnivået på alt, og er grunnen til at mange har blitt tvunget til å øke priser. 

Forskjellen på  ekte høyre og ekte venstrepolitikk er at høyrepolitikk handler om  å ta fra de fattige og gi til de rike, mens venstrepolitikk er å ta fra de rike og gi til de fattige.

Norges Bank blander seg inn i denne fordelingspolitikken, og det er politikk.

Regimet later som Norges Bank (NB) er uavhengig institusjon. Mulig de lar dem seile sin egen sjø, men å la være å blande seg er også en politisk beslutning der det sannsynligvis ligger til grunn at NB kjører den politkken regimet ønsker at de skal kjøre. På samme måte er det med euromarkedsstyrt strømpris. Politikerne later som styringen er utenfor deres område fordi de gleder seg over hvor mye penger denne markedspolitikken bøtter inn fra forbrukerne til statskassa og vennene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

CAPS LOCK skrev (20 minutter siden):

Det er et kompliment til høyrepolitikk å kalle faglig fundert økonomiske styre nettopp høyrepolitikk, i motsetning til populistisk økonomisk venstrepolitikk som strider mot det vi vet om hvordan økonomien fungerer 

Kompliment eller ikke, det er politikk. Den politiske venste-høyre aksen som tradisjonelt har blitt brukt går fra sosialistisk (venstre) til ikke-sosialistisk (høyre). Sosialisme i sin ytterste konsekvens er politisk styrt økonomi der samfunnet eier bedriftene, mens ikke-sosialistisk i sin ytterste konsekvens er et markedsstyrt land der makten ligger hos de som har eiendommer og penger.

Populisme er noe våre politikere leker med, med det er bare tomme ord (og sjefen for de tomme ord er Vedum). Det ser ut som de i stor grad tar hensyn til andre interesser enn Norges folks (populasjonens) interesser. Jeg kaller det antipopulisme.

Endret av I Grosny
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Grosny skrev (1 minutt siden):

Absolutt uenig. Pengefordeling er politikk,  og økt overføring av penger fra de som må låne til rentenistene er høyrepolitikk.  Angående inflasjonen så skyldes den at politikerne har valgt å ta monsteravanse på strømmen. Økt og uforutsigbar strømpris øker kostnadsnivået på alt, og er grunnen til at mange har blitt tvunget til å øke priser. 

Inflasjonsmålet handler ikke om å overføre fra en gruppe til en annen, det handler om å holde prisnivået nede noe alle i samfunnet tjener på. Det er et bredt flertall på Stortinget som ble enige om prinsippet om at det er sentralbanken, ikke politikerne som skal bestemme rentenivået.

I Grosny skrev (3 minutter siden):

Forskjellen på  ekte høyre og ekte venstrepolitikk er at høyrepolitikk handler om  å ta fra de fattige og gi til de rike, mens venstrepolitikk er å ta fra de rike og gi til de fattige.

Høyresidens politikk tjener alle i samfunnet, ikke bare de rike gjennom å bygge et sterkt sikkerhetsnett samtidig som man tilrettelegger for en god næringspolitikk som gir insentiver til hardt arbeid og investeringer som gir flere arbeidsplasser, øker skatteinntektene og sikrer velferden. Når venstresiden starter sine korstog mot de rike og næringslivet får alle i samfunnet det dårligere, spesielt de fattige.

I Grosny skrev (7 minutter siden):

Norges Bank blander seg inn i denne fordelingspolitikken, og det er politikk.

Norges bank forholder seg til inflasjonsmålet og de øvrige økonomiske faktorene som legger grunnlaget for hvor nivået på styringsrenten skal ligge. Omfordelingspolitikk og slikt er det Stortinget som bestemmer.

I Grosny skrev (9 minutter siden):

Regimet later som Norges Bank (NB) er uavhengig institusjon. Mulig de lar dem seile sin egen sjø, men å la være å blande seg er også en politisk beslutning der det sannsynligvis ligger til grunn at NB kjører den politkken regimet ønsker at de skal kjøre. På samme måte er det med euromarkedsstyrt strømpris. Politikerne later som styringen er utenfor deres område fordi de gleder seg over hvor mye penger denne markedspolitikken bøtter inn fra forbrukerne til statskassa og vennene deres.

Regimet? Norge er et demokrati.

Strømprisen har vært basert på markedspris siden 90-tallet, og det har tjent oss godt gjennom å gi lavere priser og bedre strømtilgang enn vi ellers ville hatt og noe vi nyter godt av. Uten markedspris og utenlandskablene ville vi hatt rasjonering og strømmangel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

GP950mAh skrev (3 timer siden):

Høyresidens politikk tjener alle i samfunnet, ikke bare de rike gjennom å bygge et sterkt sikkerhetsnett samtidig som man tilrettelegger for en god næringspolitikk som gir insentiver til hardt arbeid og investeringer som gir flere arbeidsplasser, øker skatteinntektene og sikrer velferden.

Denne politikken til høyresiden inkludert Ap og Sp har hatt store økonomiske utslag på strømprisen. Det verste næringslivet vet er uforutsigbarhet , f.eks. på produksjonskostnader. Berg-og dalbanestrømpriser er ikke gunstig for næringsliv, og mange har lagt ned bedrifter av den grunn. Strømprisen gir selvstendig næringsdrivende insentiver til å slutte med det og skaffe seg skikkelig jobb i kommunen i stedet.

Jeg minner om den gammeldagse måten å kalkulere priser på.  Man regner ut kostnader og slenger på en fornuftig avanse som både  leverandør og kunde kan leve godt med. Da snakker vi kanskje om 1,6 gangen, og ikke den mangedoblingen som vi ser på strømmen. Den moderne måten å kalkulere  priser på er : Hvor høy pris er det mulig å oppnå?

Demokrati? Hallo, mange stemte på Vedum fordi han var imot dyr strøm. Han leverte ikke.  Når politikerne ikke leverer det de har forespeilet så er det ikke mye demokrati igjen. Og det hjelper ikke ikke å stemme dem ut, fordi de som kommer inn er samme ulla. Jonas driver med altfor mye høyrepolitikk, grønt skifte og EU -lefling. Det blir ikke bedre om vi får inn Erna.

Endret av I Grosny
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...