Gå til innhold

Når noen skriver at de er "ikkebinær" på sosiale media, hva betyr det?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

venus24 skrev (9 timer siden):

Javel. Dersom svarene til folk her inne er representative for holdningene ikkebinære møter når de åpner opp om kjønnsidentiteten sin, kan jeg godt forstå at de blir både sure og fornærmet

Ja

Og likevel er det ikkebinære som blir sett på som vanskelige. Forstå det den som kan

men hvorfor må man identifisere seg som noe annet enn menneske da? man er nå født slik man er. Er ikke noe å gjøre med. Hvorfor dette behovet for å føle man er et kjønn, eller ikke et kjønn? Det er jo de ikkebinære som er så opptatt av nettopp det med kjønn. Altså det funs folk med virkelige problemer i verden.

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maleficenta skrev (5 timer siden):

men hvorfor må man identifisere seg som noe annet enn menneske da? man er nå født slik man er. Er ikke noe å gjøre med. Hvorfor dette behovet for å føle man er et kjønn, eller ikke et kjønn? Det er jo de ikkebinære som er så opptatt av nettopp det med kjønn. Altså det funs folk med virkelige problemer i verden.

Du fremstår jo også over gjennomsnittet opptatt av kjønn, og spesifikt andre menneskers kjønn. Det greier jeg ikke forstå. Hvordan påvirker det deg hvordan andre mennesker identifiserer seg? Hvem er du til å bestemme hva som er et «virkelig problem»? Og dersom ikkebinære føler de kvitter seg med et problem ved å identifisere seg som ikkebinære, er ikke det en bra ting? Hvorfor kan ikke folk få identifisere seg slik de ønsker, uten at noen skal henge seg opp i deres personlige valg?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymus Notarius
venus24 skrev (21 minutter siden):

Du fremstår jo også over gjennomsnittet opptatt av kjønn, og spesifikt andre menneskers kjønn. Det greier jeg ikke forstå. Hvordan påvirker det deg hvordan andre mennesker identifiserer seg? Hvem er du til å bestemme hva som er et «virkelig problem»? Og dersom ikkebinære føler de kvitter seg med et problem ved å identifisere seg som ikkebinære, er ikke det en bra ting? Hvorfor kan ikke folk få identifisere seg slik de ønsker, uten at noen skal henge seg opp i deres personlige valg?

Ikke meg du siterer, men det påvirker jo oss andre siden disse folka ønsker å bli tiltalt og omtalt på en måte som bryter med språket. Hvis jeg må omtale noen som hen eller de, skaper det både merarbeid for meg (ikke så viktig) og det kødder til språket (viktig). Spesielt gjelder dette dialekter der man bruker kjønnspronomen mer aktivt, og sier "han Lars" og "ho Anne". Hva skal man si om en som nekter å rette seg etter etablert grammatikk? 

At en mann har lyst til å uttrykke seg som dame, er helt i orden for meg, men som en som er opptatt av språk, er det ikke i orden for meg når noen prøver å gjøre endringer i det som jeg synes er dårlige.

Personlig synes jeg slike krav minner om primadonnanykker. Bytte navn og/eller bli kalt hun i stedet for han (eller motsatt) er OK. Resten ikke, fordi det er å be om særregler for seg selv.

Endret av Anonymus Notarius
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Ikke meg du siterer, men det påvirker jo oss andre siden disse folka ønsker å bli tiltalt og omtalt på en måte som bryter med språket. Hvis jeg må omtale noen som hen eller de, skaper det både merarbeid for meg (ikke så viktig) og det kødder til språket (viktig). Spesielt gjelder dette dialekter der man bruker kjønnspronomen mer aktivt, og sier "han Lars" og "ho Anne". Hva skal man si om en som nekter å rette seg etter etablert grammatikk? 

At en mann har lyst til å uttrykke seg som dame, er helt i orden for meg, men som en som er opptatt av språk, er det ikke i orden for meg når noen prøver å gjøre endringer i det som jeg synes er dårlige.

Det skaper merarbeid fordi det er uvant. Så snart man venner seg til det, klarer man fint å bruke ønsket pronomen uten å tenke særlig over det. Det tenker jeg vi skal tåle, når vi vet at det er viktig for vedkommende.

Angående språket, er jeg helt uenig. Jeg synes «hen» gjør språket enklere, fordi jeg foretrekker et kjønnsnøytralt alternativ til «han eller henne», «vedkommende», eller enda verre «h*n». Dette synes jeg er praktisk uavhengig av kjønnsdebatten, f.eks. i en faglig tekst med anonymiserte respondenter. «Hen» har vært inkludert i rettskrivingsnormene på både nynorsk og bokmål i halvannet år nå, og er derfor grammatisk korrekt å bruke. I dialekter hvor det er vanlig å si «han Lars» og «ho Anne» kan man vel bare si «hen (navn)»? Synes ikke det er så komplisert, og gjør det selv i dagligtalen. Språk er i konstant utvikling. Heldigvis.

Språkrådet har en god artikkel om bruk av «hen», hvis du skulle være interessert.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymus Notarius
venus24 skrev (4 minutter siden):

Det skaper merarbeid fordi det er uvant. Så snart man venner seg til det, klarer man fint å bruke ønsket pronomen uten å tenke særlig over det. Det tenker jeg vi skal tåle, når vi vet at det er viktig for vedkommende.

Angående språket, er jeg helt uenig. Jeg synes «hen» gjør språket enklere, fordi jeg foretrekker et kjønnsnøytralt alternativ til «han eller henne», «vedkommende», eller enda verre «h*n». Dette synes jeg er praktisk uavhengig av kjønnsdebatten, f.eks. i en faglig tekst med anonymiserte respondenter. «Hen» har vært inkludert i rettskrivingsnormene på både nynorsk og bokmål i halvannet år nå, og er derfor grammatisk korrekt å bruke. I dialekter hvor det er vanlig å si «han Lars» og «ho Anne» kan man vel bare si «hen (navn)»? Synes ikke det er så komplisert, og gjør det selv i dagligtalen. Språk er i konstant utvikling. Heldigvis.

Språkrådet har en god artikkel om bruk av «hen», hvis du skulle være interessert.

Det er forskjell på å bruke hen om en tenkt person, og å omtale en konkret person som det. Og noen vil bli omtalt som "de", altså flertall selv om en person er entall, eller andre kreative løsninger. Hvor skal man sette grensa? Eller skal man ikke ha noen grense? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anonymus Notarius skrev (3 minutter siden):

Det er forskjell på å bruke hen om en tenkt person, og å omtale en konkret person som det. Og noen vil bli omtalt som "de", altså flertall selv om en person er entall, eller andre kreative løsninger. Hvor skal man sette grensa? Eller skal man ikke ha noen grense? 

 

Hvor er forskjellen? Dersom noen ønsker å bli kalt hen, kan man vel gjøre det? Samme med «de». Dette gjelder uansett så få mennesker at de færreste faktisk må forholde seg til det på daglig basis. Føler dette er en problemstilling som hauses fullstendig ut av proposjoner. Dersom noe så lite som å endre pronomen når man snakker om og til en person kan hjelpe dem å få det bedre med seg selv, tenker jeg det er et svært lite offer jeg har null problemer med å finne meg i.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også dette virker som et oppkonstruert problem skapt av et samfunn som har det altfor godt og dermed har overskudd med tid til å tenke ut de merksnodigste "problemer".

Jeg er kvinne, men jeg går ikke rundt og føler meg som kvinne hele tiden av den grunn. Det er bare noe jeg er.

Anonymkode: 8f60c...039

  • Liker 11
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes også dette virker som et oppkonstruert problem skapt av et samfunn som har det altfor godt og dermed har overskudd med tid til å tenke ut de merksnodigste "problemer".

Jeg er kvinne, men jeg går ikke rundt og føler meg som kvinne hele tiden av den grunn. Det er bare noe jeg er.

Anonymkode: 8f60c...039

Jeg er også kvinne, og har en veldig sterk følelse av å være kvinne. Folk er forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg ikke som en kvinne, men har dame redskaper, derfor er jeg en kvinne. Det er ikke verre enn det.

Anonymkode: d2ab2...9d1

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, venus24 said:

Jeg er også kvinne, og har en veldig sterk følelse av å være kvinne. Folk er forskjellige.

Ja, folk er forskjellige. Du og jeg har ulik oppfatning om hva vi føler - men vi er fortsatt begge to kvinner fordetom.

Anonymkode: 8f60c...039

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Binær er jo null og en, så det kan et menneske egentlig ikke være.
Fin måte å si du ikke er robot på? 😇

Endret av missbluebird
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

venus24 skrev (22 timer siden):

Javel. Dersom svarene til folk her inne er representative for holdningene ikkebinære møter når de åpner opp om kjønnsidentiteten sin, kan jeg godt forstå at de blir både sure og fornærmet

Ja

Og likevel er det ikkebinære som blir sett på som vanskelige. Forstå det den som kan

Ja, hvis du ønsker å bli titulert slik høye herrer/damer/folk av høyere stand var titulert av "menigheten", så er det DU som er vanskelig. Jeg kan titulere deg ved navn. Det bør være bra nok.

Anonymkode: 31054...662

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

venus24 skrev (7 timer siden):

Du fremstår jo også over gjennomsnittet opptatt av kjønn, og spesifikt andre menneskers kjønn. Det greier jeg ikke forstå. Hvordan påvirker det deg hvordan andre mennesker identifiserer seg? Hvem er du til å bestemme hva som er et «virkelig problem»? Og dersom ikkebinære føler de kvitter seg med et problem ved å identifisere seg som ikkebinære, er ikke det en bra ting? Hvorfor kan ikke folk få identifisere seg slik de ønsker, uten at noen skal henge seg opp i deres personlige valg?

Hvis du som ikke-binær tar avstand fra kjønn, hvordan gjør du det når enkelte arenaer er kjønnsdelt? Opplys gjerne oss uvitende og dumme.

Anonymkode: 31054...662

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
venus24 skrev (6 timer siden):

Det skaper merarbeid fordi det er uvant. Så snart man venner seg til det, klarer man fint å bruke ønsket pronomen uten å tenke særlig over det. Det tenker jeg vi skal tåle, når vi vet at det er viktig for vedkommende.

Angående språket, er jeg helt uenig. Jeg synes «hen» gjør språket enklere, fordi jeg foretrekker et kjønnsnøytralt alternativ til «han eller henne», «vedkommende», eller enda verre «h*n». Dette synes jeg er praktisk uavhengig av kjønnsdebatten, f.eks. i en faglig tekst med anonymiserte respondenter. «Hen» har vært inkludert i rettskrivingsnormene på både nynorsk og bokmål i halvannet år nå, og er derfor grammatisk korrekt å bruke. I dialekter hvor det er vanlig å si «han Lars» og «ho Anne» kan man vel bare si «hen (navn)»? Synes ikke det er så komplisert, og gjør det selv i dagligtalen. Språk er i konstant utvikling. Heldigvis.

Språkrådet har en god artikkel om bruk av «hen», hvis du skulle være interessert.

Det blir grammatisk upresist. "Hen" er intetkjønn. Lars er mannsnavn, Anne er damenavn. Derfor blir det feil å si på norsk "hen" (intetkjønn) "Lars" (mannsnavn). Lars har et kjønn, det er HAN. Verken hun eller hen. Da bør dere kanskje finne nøytrale navn å bytte til, som for eksempel Alex, Kris og så videre. 

Anonymkode: 31054...662

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at folk kan være eller føle seg som akkurat hva de vil. Men jeg er så inderlig lei av alle som føler seg krenket fordi man glemmer hva de vil kalle seg akkurat den dagen… Og nåde den som synes det er overdrevent å si at vi er hundre ulike kjønn.. Det skal såkalt være så åpent og inkluderende, men det er visst ikke lov å ha andre meninger. 

Anonymkode: 27fae...1fb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke føle seg som noe som ikke eksisterer. "Ikkebinær" er jo ikke noe. Man er ikke "ingenting".

Jeg kan forstå at man kan føle seg som et annet kjønn enn det biologiske, men ikke at man føler at man er noe som faktisk ikke eksisterer.

Når det er sagt så tror jeg det er overfokus på dette med å "føle seg som sitt kjønn" i dag. Hvis man kjenner veldig godt etter, så kan man påkalle seg vondter både her og der. På samme måte tror jeg usikre og påvirkelige tenåringer kan "føle seg" som noe annet enn sitt biologiske kjønn hvis de kjenner veldig godt etter og blir påvirket av SoMe og de rundt.

Anonymkode: 8f60c...039

  • Liker 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Man kan ikke føle seg som noe som ikke eksisterer. "Ikkebinær" er jo ikke noe. Man er ikke "ingenting".

Jeg kan forstå at man kan føle seg som et annet kjønn enn det biologiske, men ikke at man føler at man er noe som faktisk ikke eksisterer.

Når det er sagt så tror jeg det er overfokus på dette med å "føle seg som sitt kjønn" i dag. Hvis man kjenner veldig godt etter, så kan man påkalle seg vondter både her og der. På samme måte tror jeg usikre og påvirkelige tenåringer kan "føle seg" som noe annet enn sitt biologiske kjønn hvis de kjenner veldig godt etter og blir påvirket av SoMe og de rundt.

Anonymkode: 8f60c...039

Dette. Hvorfor sette seg selv i et kjønnsbås? Kvinner kan da virkelig gå i bukser, være verdensmester i boksing og jobbe på oljerigg. Menn kan bruke sminke, jobbe i blomsterbutikk, strikke og gå med skjørt. Her er eksempel på en heterofil, binær mnn som går med skjørt og hæler:

Skirts And Heels Are Not Just For Women, This Guy Proves That Perfectly (30 Pics) | Bored Panda

Noen heterofile, binære jenter trives best i gutteklær:

Why some girls wear ‘boy clothes’ — and why parents shouldn’t worry - Care.com Resources

 

 

Anonymkode: 31054...662

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...