Folk som spør og er nyskjerrig

[AnonymBruker]

Dere som har mistet. Har dere opplevd at folk dere ikke kjenner spør om detaljer og er nyskjerrig? 
hvordan opplever dere det? Og hvordan svarer dere? 

Anonymkode: b5754...596

[AnonymBruker]

De fleste holder avstand og spør ikke, men jeg skulle heller ønske at de spurte. Nå forteller jeg hva som skjedde med min kjære som døde, fordi det skjedde på en dramatisk måte. Ingen rundt meg har opplevd det jeg har opplevd, så det blir fjernt for de og vanskelig å forstå dessverre.

Anonymkode: 73a48...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De fleste holder avstand og spør ikke, men jeg skulle heller ønske at de spurte. Nå forteller jeg hva som skjedde med min kjære som døde, fordi det skjedde på en dramatisk måte. Ingen rundt meg har opplevd det jeg har opplevd, så det blir fjernt for de og vanskelig å forstå dessverre.

Anonymkode: 73a48...9a6

Er det lenge siden du mistet? Skjønner det er vondt når folk holder avstand. 

Anonymkode: b5754...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det lenge siden du mistet? Skjønner det er vondt når folk holder avstand. 

Anonymkode: b5754...596

8 uker, men for et par uker siden begynte det å demre for meg at det har skjedd noe og at han ikke kommer tilbake.

Føler på en ekstrem tomhet og er alene fordi jeg og han gjorde alt sammen og han ordnet alt det praktiske for meg.

Forrige uke hadde jeg en kompis på besøk som ikke har erfaring med død, og han spurte om hvordan min kjære så ut før han døde og om jeg tok på han eller satt ved sengen da han døde. Jeg svarte ja på spørsmålene hans, og da googlet han et bilde av en dødssyk person og lurte på om han så sånn ut, og da svarte jeg at min kjære så enda verre ut, og da lagde kompisen min en grimase og sa  herlighet".

Hadde det vært en fremmed person som sa slike ting hadde jeg blitt såret, men siden det er en venn som ikke har min erfaring/står i mine sko og ikke forstår hvordan jeg har det tolererer jeg det.

Han sa også til meg i går kveld på tlf "at dette er snart over nå og at jeg kan gå videre". Det såret meg  veldig men igjen han forstår ikke hva jeg står i/har opplevd.

Anonymkode: 73a48...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

8 uker, men for et par uker siden begynte det å demre for meg at det har skjedd noe og at han ikke kommer tilbake.

Føler på en ekstrem tomhet og er alene fordi jeg og han gjorde alt sammen og han ordnet alt det praktiske for meg.

Forrige uke hadde jeg en kompis på besøk som ikke har erfaring med død, og han spurte om hvordan min kjære så ut før han døde og om jeg tok på han eller satt ved sengen da han døde. Jeg svarte ja på spørsmålene hans, og da googlet han et bilde av en dødssyk person og lurte på om han så sånn ut, og da svarte jeg at min kjære så enda verre ut, og da lagde kompisen min en grimase og sa  herlighet".

Hadde det vært en fremmed person som sa slike ting hadde jeg blitt såret, men siden det er en venn som ikke har min erfaring/står i mine sko og ikke forstår hvordan jeg har det tolererer jeg det.

Han sa også til meg i går kveld på tlf "at dette er snart over nå og at jeg kan gå videre". Det såret meg  veldig men igjen han forstår ikke hva jeg står i/har opplevd.

Anonymkode: 73a48...9a6

Det er veldig vondt, og det er viktig å kjenne på følelsene. Samtidig er det lurt å ta en pause i sorgen også, om du får pause bare noen minutter, en liten time. På den måten får du ladet opp litt.

for min del er det snart 1 år siden, det er fortsatt vondt og vanskelig, men jeg får mer pause og det er mer kontrollert enn det var i starten. 
synes det er vondt når folk en ikke kjenner begynner å spørre om detaljer og er nyskjerrig, det er så opprivende.

Men viner alle ulike, og trenger ulik tilnærming. 
Du må ikke være redd for å be om hjelp og støtte. De fleste vil støtte, men vet ofte ikke hvordan og hva du trenger, da er det lettere å holde avstand. Kanskje tror de at du har nok folk rundt deg og ka skje ønsker fred og ro? Mange tenker hbordan en selv hadde ønsket å ha det 

Anonymkode: b5754...596

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er veldig vondt, og det er viktig å kjenne på følelsene. Samtidig er det lurt å ta en pause i sorgen også, om du får pause bare noen minutter, en liten time. På den måten får du ladet opp litt.

for min del er det snart 1 år siden, det er fortsatt vondt og vanskelig, men jeg får mer pause og det er mer kontrollert enn det var i starten. 
synes det er vondt når folk en ikke kjenner begynner å spørre om detaljer og er nyskjerrig, det er så opprivende.

Men viner alle ulike, og trenger ulik tilnærming. 
Du må ikke være redd for å be om hjelp og støtte. De fleste vil støtte, men vet ofte ikke hvordan og hva du trenger, da er det lettere å holde avstand. Kanskje tror de at du har nok folk rundt deg og ka skje ønsker fred og ro? Mange tenker hbordan en selv hadde ønsket å ha det 

Anonymkode: b5754...596

Ja jeg tror at mange tror at man har mange rundt seg, men det har ikke jeg.

Jeg har vært ganske så alene og jeg har ikke bedt om hjelp, men jeg har sagt til folk at jeg har veldig mye praktisk å ordne opp i og holder på å rydde opp i leiligheten etter han, fordi jeg må flytte på grunn av økonomien.

Jeg klarer ikke lenger den høye husleien, derfor må jeg bare ut selv om det er kort tid etter dødsfallet.

Selv om jeg sier at jeg er veldig sliten og har veldig mye praktisk å gjøre, er det ingen som tilbyr seg så jeg har virkelig fått oppdage hvem som er gode venner.

Anonymkode: 73a48...9a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ja jeg tror at mange tror at man har mange rundt seg, men det har ikke jeg.

Jeg har vært ganske så alene og jeg har ikke bedt om hjelp, men jeg har sagt til folk at jeg har veldig mye praktisk å ordne opp i og holder på å rydde opp i leiligheten etter han, fordi jeg må flytte på grunn av økonomien.

Jeg klarer ikke lenger den høye husleien, derfor må jeg bare ut selv om det er kort tid etter dødsfallet.

Selv om jeg sier at jeg er veldig sliten og har veldig mye praktisk å gjøre, er det ingen som tilbyr seg så jeg har virkelig fått oppdage hvem som er gode venner.

Anonymkode: 73a48...9a6

Tror du rett og slett må være litt konkret og spør direkte om de kan hjelpe deg den og den dagen med det og det. Da er det lettere for folk. Ofte må en ha en klar invitasjon eller spm. Veldig dumt men slik er det ofte. 
Det kan kanskje bli litt godt å komme i en annen leilighet også, få en my start uten for mange minner fra leiligheten dere bodde i sammen. 
ja, en ser ofte hvem som er der når en opplever slike ting. 
Hun som kalte meg bestevenninne tok ikke kontakt med meg da jeg opplevde tap, møtte henne tilfeldig 3 mnd etter. 
Vi har ingen kontakt i dag, ikke bare pga dette, men fordi hun ikke har vært så snill. Dette ble litt avsporing. Men hold på de du har nær ❤️

 

Anonymkode: b5754...596