Datingtjeneste for halvgammel, skilt mann

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2023 den 20.50):

Hei, jeg er en snart 50 år gammel mann på vei ut av et ekteskap som varte omtrent halvparten av den tida. Det har skrantet ganske lenge, og jeg er egentlig klar til å se fremover ganske snart, men ser at det å finne aktuelle kandidater i min livssituasjon ikke nødvendigvis er så enkelt.

Fordelen med å bli så gammel, er at jeg etter hvert kjenner meg selv og hva jeg trenger ganske bra. Spørsmålet er da om hvem av datingtjenestene der ute vil være mest treffsikker for meg.

Jeg har tenkt at litt mer overfladiske sider som Tinder i høyden funker i en overgangsperiode. Jeg er interessert i å få sortert på en del på annet enn om bildet er pent nok. Jeg ser en del har personlighetstester, noe jeg i og for seg er for, men jeg stoler ikke helt på at de bruker det bra nok. Kanskje er sider med litt mer matching på profiler det beste for min del?

Som en akademiker som nok helst vil passe best med en annen akademiker, er det kanskje lett å tenke EliteSingles eller Academic Singles e.l., selv om det høres litt selvhøytidelig ut å melde seg på en sånn tjeneste. Eller er det like gode sjanser for meg på mer tradisjonelle tjenester der man kan være litt mer spesifikk på hva man er ute etter? Sukker, Match, Møteplassen osv. Noen jeg ikke har tenkt på her?

Anonymkode: 33183...182

Fortell mer om deg selv da ☺️ Hva er du ute etter? Altså hva slags partner?

Anonymkode: ed586...f52

[AnonymBruker]

Naos skrev (15 minutter siden):

Gode tanker til deg som står i den livsfasen du gjør akkurat nå! Det er en tid full av motstridende følelser, men også en tid for håp og drømmer for framtiden!

Og jeg tenker at det bare er fint å drømme litt, og det skader heller ikke å forsøke seg litt på kontakt med mennesker over nettet. Det fine med datingtjenester er at de er der av samme grunn, alle er ute etter å bli kjent med nye mennesker. Det er mye rart, men også alle typer mennesker, så plutselig blir det en match! 

Selv matchet jeg på Møteplassen, og er samboer på 5. året med min nye livsledsager på andre siden av landet enn der jeg bodde før. Jeg er akademiker og han er industriarbeider, og vet du, vi har det kjempefint! Han er så trygg på seg selv, og med han kan jeg være meg selv fullt og helt. Det er mange reflekterte og kunnskapsrike mennesker der ute, uten lang utdannelse! Selv har vi friluftslivet som felles base, det er vår grunnmur. 

Man trenger ikke ta det så alvorlig, alt trenger ikke å være riktig, bare å prøve seg litt og ta det som det kommer. Kanskje blir det kjæresten, noen nye venner, noen samtaler. Blir det ikke bra kan man ta en pause eller trekke seg ut igjen. 

Alt dette med at man bør være på plass, vente, og alt det der, er sikkert gode råd, men kjenner du at du har lyst så er du klar nok, tenker jeg, og så er det jo en reise det der som alt annet. 

Lykke til! 

Ja, selv om det ikle var direkte svar på spørsmålet, er dette absolutt gode tanker! Jeg tenker at dersom jeg skulle ventet helt til jeg var helt ferdig med alt som har vært før jeg ser fremover, ville jeg aldri ha kommet meg videre. Som du er inne på, må man ta det i sitt tempo, og jeg tenker at de som nærmest har en oppskrift på når hva skal skje, overser at både enkeltmennesker og omstendighetene rundt et brudd kan være fryktelig forskjellige. Prosessen får ta den tiden den tar, men for min del har «sorgarbeidet» pågått en stund allerede, og det er er ganske påkrevet å begynne å tenke på fremtiden også. 

jeg tenker vel at jeg etter hvert ser litt flere mennesker i tilsvarende situasjon som meg selv via datingtjenester enn irl, selv om det helt sikkert er en del «ræl» også, der. Det er også litt lettere å starte et sted der selve premisset for å være der er at man er ute etter en kjæreste. Sånn er det i hvert fall for meg, men jeg har jo registrert at andre er mer komfortable med å gå via felles hobby osv. 

Kan jo nevne at det å kunne være sammen ute i naturen nok også vil være noe jeg vil prøve å sortere litt på. Det er en såpass viktig del av hva jeg tenker gir «påfyll» for å mestre hverdagen at jeg tenker det er vanskelig å ikke dele dette overhode med en partner. Sånn sett er kanskje arenaer som Turvenn ikke helt borti natta for meg. 

Angående det med «akademiker», er det knyttet til sider ved meg som kan være både gode og dårlige, alt ettersom. Jeg har jo allerede her i andre kommentarer fått passet påskrevet som pompøs og kjedelig, og jeg har nok definitivt noen litt nerdete sider. En partner bør nok kunne holde ut med, og kanskje til og med sette pris på, en del samfunnsengasjement av det litt høytsvevende slaget, med mye pro og contra og lite slagord. Jeg har absolutt hatt gode diskusjoner om sånt med mennesker uten høyere utdanning, men jeg tenker kanskje at de som har anlegg for sånne «kvasiintellektuelle» diskusjoner kanskje oftere vil ha høyere utdanning, og at sjansene mine for god match er bedre der. 

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Fortell mer om deg selv da ☺️ Hva er du ute etter? Altså hva slags partner?

Anonymkode: ed586...f52

Mulig jeg må si mer om folk skal kunne gi gode råd? Tenkte jeg ikke skulle skrive datingprofil her, men kan jo ta noen stikkord, uten å bli altfor personlig. Vil ha noen jeg kan være litt fysisk aktiv sammen med/ være i naturen sammen, og en som kan ha litt interesse for litt høytflyvende, kvasiintellektuelle diskusjoner i blant (men ikke bare det, altså – lett underholdning og fjas innimellom er helt fint). Setter pris på meninger og engasjement. Rundt min egen alder, kan godt ha barn, men bør ikke ha ønske om flere barn. 

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Nei, absolutt ikke. Men det er litt vanskeligere å finne en som f.eks er aktiv samfunnsdebattant eller leser veldig mange bøker, fag osv (ikke mitt fag), og som for min del er attraktivt.  Men først og fremst er det humor, intelligens og snillhet som er avgjørende i en mann, for min del.

Så nei, akademiker betyr bare at man har tatt en høyere grad på Universitetet, det er ikke en hedersbetegnelse for min del, eller en sentral del av identiteten. Men det var nå han som matchet nesten fullstendig da, og han jeg hadde mye å snakke om med.

Anonymkode: e1a84...38a

Nettopp! For min del har høyere utdanning og det senere yrkeslivet absolutt vært med på å forme hvem jeg er og hvordan jeg tenker. Da er det kanskje smart å se etter andre som har blitt formet av det samme. Det betyr ikke ar jeg ser ned på de som har en annen bakgrunn. Tvert imot tenker jeg at jeg har fått mye ut av å snakke med folk som har helt annet erfaringsgrunnlag og utgangspunkt. Folk trenger slett ikke å snakke som om de leser opp fra en Morgenbladet-kronikk for å være interessante mennesker, men en som er helt fremmed for den verdenen, vil nok fort synes det er ganske utålelig å ta sånne samtaler med meg, og jeg er ikke av de som klarer å legge den måten å tenke på helt bort når jobben er over. Sånn sett er det mulig det er en del av «identitet», men ikke som et slags ytre kjennetegn man går og er stolt over. 

Anonymkode: 33183...182

[Bumoa]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2023 den 22.56):

Åja du er ikke engang på vei ut? Mennesker som overlapper er særs lite attraktive, ingen vil ha noen som ikke klarer å være selvstendige.

Anonymkode: bdea4...0ab

Hvorfor må dette være så uattraktivt? En som kanskje har valgt å kjempe for forholdet en er i over mange år, gjerne pga felles barn, har nok ofte savnet en kjæreste i lang lang tid. Er det så unaturlig at de søker lykke med en annen når avgjørelse om å gå videre er tatt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2023 den 20.50):

Som en akademiker som nok helst vil passe best med en annen akademiker, er det kanskje lett å tenke EliteSingles eller Academic Singles e.l., selv om det høres litt selvhøytidelig ut å melde seg på en sånn tjeneste

Ikke overbevist om EliteSingles iallfall.  Jeg prøvde den for en del år siden og ved en feil klarte jeg å betale medlemsskap for et helt år i stedet for de 3 mnd som jeg hadde tenkt. I løpet av det året fikk jeg absolutt null henvendelser. Jeg er ikke direkte smellvakker men så ille er det ikke at utseendet burde skremt absolutt alle bort. 

Jeg tror kanskje at måten man presenterer seg selv på der inne ikke fungerte for meg. Det var ikke rom for noen form for fritekst men bare spørsmål man svarte på og jeg innrømmer at jeg hørtes så kjedelig ut at selv ikke jeg ville datet meg etter å ha lest den profilen. 

Anonymkode: 67553...21d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke overbevist om EliteSingles iallfall.  Jeg prøvde den for en del år siden og ved en feil klarte jeg å betale medlemsskap for et helt år i stedet for de 3 mnd som jeg hadde tenkt. I løpet av det året fikk jeg absolutt null henvendelser. Jeg er ikke direkte smellvakker men så ille er det ikke at utseendet burde skremt absolutt alle bort. 

Jeg tror kanskje at måten man presenterer seg selv på der inne ikke fungerte for meg. Det var ikke rom for noen form for fritekst men bare spørsmål man svarte på og jeg innrømmer at jeg hørtes så kjedelig ut at selv ikke jeg ville datet meg etter å ha lest den profilen. 

Anonymkode: 67553...21d

Nyttig info! Selv om kriteriet er nyttig om man skal «matche», er det fint å kunne supplere og nyansere med fritekst. 

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

Bumoa skrev (3 timer siden):

Hvorfor må dette være så uattraktivt? En som kanskje har valgt å kjempe for forholdet en er i over mange år, gjerne pga felles barn, har nok ofte savnet en kjæreste i lang lang tid. Er det så unaturlig at de søker lykke med en annen når avgjørelse om å gå videre er tatt?

Takk! Det kan virke som om en del har vansker med å se alt som kan være bakgrunnen her, og, som du er inne på, kan man i praksis ha vært alene i årevis før det endelige bruddet. Dømmesyken kan være så stor blant enkelte her, at det er lett å mistenke ren trolling. Men for all del: Jeg kan forstå skepsisen mot å gå inn i et forhold med noen som ikke egentlig er klar for det enda. 

Anonymkode: 33183...182