Datingtjeneste for halvgammel, skilt mann

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg er 40, kvinne og akademiker, og synes alle datingtjenestene jeg har prøvd er fullstendig håpløse. Det er mange på Tinder, men ingen skriver noe om seg selv. På Match, Sukker og Møteplassen er det de samme ti mennene som går igjen. Håper du har bedre hell 😄

Anonymkode: b4221...d26

Takk, og jeg får håpe at dersom jeg er nr. 11 som går igjen, at jeg er litt mindre håpløs. Nyttig å høre om damenes perspektiv på det der, også, for det er litt lett å få inntrykk av at det der er deres «marked», og at det skal fryktelig mye til for å bli lagt merke til som mann, om man ikke er top 5 % «chad». 

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tinder må jo alle prøve, men jeg hadde kanskje best erfaring med FB-dating, og Match.

Jeg har selv vært der at jeg var tidlig ute, og skjønner dem som har behov for å sjekke sin egen attraktivitet, og å få tankene over på noe annet. Problemet er at du blir værende på apper i månedsvis, og blir en av dem som alle har sett før. Ha litt is i magen. M55

Anonymkode: a45ce...861

Man får nok fort en nærmest eksistensiell frykt for at man aldri skal kunne få til don store kjærligheten, når det man trodde var det, ikke funka. Og ja, da er det fort gjort å forhaste seg. Det har jeg ikke tenkt til. 😎

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

Du virker veldig pompøs og kjedelig, men lykke til.

Anonymkode: 40684...9b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du virker veldig pompøs og kjedelig, men lykke til.

Anonymkode: 40684...9b8

Takk for ditt verdifulle bidrag, kjære AnonymBruker! Du, derimot, virker som et fantastisk menneske, og jeg misunner alle som har fått sjansen til å bli kjent med deg. 🫶🏼

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

Pappi skrev (11 timer siden):

Litt off topic, men hva legger dere i at dere er «akademikere»? Og er det en veldig sentral del av deres identitet?

 

Når noen sier de er akademiker, tenker jeg på en som jobber i akademia, det vil si som forsker og underviser ved universitet eller høyskole.  

Er man "bare" forsker, tenker jeg at de er forskere, og ikke akademikere - men det er mulig jeg er litt preget av å selv være vitenskapelig ansatt på et universitet. 

Anonymkode: b8735...f11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tøv! 

Jeg har lagt ned masse tid i profilen min og i følge venner er den "spot on". Grunnen til dette er at jeg har lært av andre seriøse menn hvordan det bør gjøres. Så det finnes åpenbart mange menn med gode profiler. 

Men det er mange kvinner som bare sveiper på bilder og sender meg likes enda vi helt klart ikke matcher og mange kvinner som ikke legger innsats idet men bare klager på "dårlige menn" 

Anonymkode: 79158...894

Ja, det finnes jo unntak som bekrefter regelen. Men mange menn vil jeg ikke si det er.

Anonymkode: b4221...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk, og jeg får håpe at dersom jeg er nr. 11 som går igjen, at jeg er litt mindre håpløs. Nyttig å høre om damenes perspektiv på det der, også, for det er litt lett å få inntrykk av at det der er deres «marked», og at det skal fryktelig mye til for å bli lagt merke til som mann, om man ikke er top 5 % «chad». 

Anonymkode: 33183...182

Ikke gå inn i det med den holdningen i hvert fall, for det stemmer ikke. For noen kvinner er nok definitivt sånn, men vi er mange som bare ser etter en stødig, snill mann som forsørger seg selv og som har noen sammenfallende interesser 😊 

Anonymkode: b4221...d26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke gå inn i det med den holdningen i hvert fall, for det stemmer ikke. For noen kvinner er nok definitivt sånn, men vi er mange som bare ser etter en stødig, snill mann som forsørger seg selv og som har noen sammenfallende interesser 😊 

Anonymkode: b4221...d26

Takk, jeg har ingen planer om å la misantropien/ misogynien ta meg riktig enda. 😎

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når noen sier de er akademiker, tenker jeg på en som jobber i akademia, det vil si som forsker og underviser ved universitet eller høyskole.  

Er man "bare" forsker, tenker jeg at de er forskere, og ikke akademikere - men det er mulig jeg er litt preget av å selv være vitenskapelig ansatt på et universitet. 

Anonymkode: b8735...f11

Jeg tenker i hvert fall Akademikerne ville hatt en del færre medlemmer med den definisjonen der. 😆

Anonymkode: 33183...182

[EvigSingel]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei, jeg er en snart 50 år gammel mann på vei ut av et ekteskap som varte omtrent halvparten av den tida. Det har skrantet ganske lenge, og jeg er egentlig klar til å se fremover ganske snart, men ser at det å finne aktuelle kandidater i min livssituasjon ikke nødvendigvis er så enkelt.

Fordelen med å bli så gammel, er at jeg etter hvert kjenner meg selv og hva jeg trenger ganske bra. Spørsmålet er da om hvem av datingtjenestene der ute vil være mest treffsikker for meg.

Jeg har tenkt at litt mer overfladiske sider som Tinder i høyden funker i en overgangsperiode. Jeg er interessert i å få sortert på en del på annet enn om bildet er pent nok. Jeg ser en del har personlighetstester, noe jeg i og for seg er for, men jeg stoler ikke helt på at de bruker det bra nok. Kanskje er sider med litt mer matching på profiler det beste for min del?

Som en akademiker som nok helst vil passe best med en annen akademiker, er det kanskje lett å tenke EliteSingles eller Academic Singles e.l., selv om det høres litt selvhøytidelig ut å melde seg på en sånn tjeneste. Eller er det like gode sjanser for meg på mer tradisjonelle tjenester der man kan være litt mer spesifikk på hva man er ute etter? Sukker, Match, Møteplassen osv. Noen jeg ikke har tenkt på her?

Anonymkode: 33183...182

Jeg er i slutten av 40 årene og har veldig god erfaring med MatchMe.no som har personlig matching. (Altså det er en matchmaker som ser på hvem som passer sammen)  Jeg har bare møtt en mann derfra, fordi det ble en match mellom oss, men han hadde en helt annen standar enn menn jeg har møtt via datingsider med automatisk matching.  

[snusmumrikke]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk, det er gode råd - også det som ikke var direkte svar på der jeg spurte om. En bevisstgjøringsprosess på hvem man er og hva man trenger og ønsker seg i livet har jeg vært i en god stund, men jeg innbiller meg absolutt ikke at jeg er ferdig med det på en god stund enda. 
Og ja, jeg tenker det er verdt å legge ned litt innsats i å synliggjøre hva jeg kan «tilby», men også hva jeg ikke kan «tilby». Hvis jeg skal selge meg inn som han jeg tror alle damer vil ha, vil de bare ende med å bli skuffet. Samtidig vet jeg, i hvert fall på de dagene jeg ikke graver meg ned i selvkritikk, at jeg også har egenskaper som faktisk kan være attraktive for noen, og at jeg ikke trenger å late som om jeg er en annen for å finne noen. 

Anonymkode: 33183...182

Jeg er helt enig i at du ikke skal selge inn noe du ikke kan stå for. Jeg tenkte mer at hvis du vet hva du selv har å by på, så er du tryggere i deg selv, er bevisst kvaliteter og sider du vet er verdt noe, og det er attraktivt i seg selv.

Jeg tenker det er urealistisk å finne en partner som ikke av og til skuffer og skaper misnøye, og foretrekker menn som våger å stå i ubehaget, så lenge de er tro mot seg selv og ikke har en ondsinnet agenda, selvfølgelig. Det gir jo rom for at jeg også kan ha feil og mangler i øynene til partner, uten at det betyr at jeg er uelskelig eller at vi ikke kan få forholdet til å fungere selv om det ikke alltid går på skinner. En mann som ikke mister seg selv i frykt for mine reaksjoner, men evner å komme meg i møte når det er tiltrengt, høres  ut som en fantastisk catch, i mine øyne. Jeg tror mange ønsker noe sånt, men ikke klarer å sette ord på det eller vet hvordan det føles, og derfor ikke vet hva de skal se etter. Det skaper forhold som er trygge, men også stimulerende, og gir begge rom for å føle seg sett og bekreftet uten å måtte gi avkall på friheten til å være seg selv, og alt det medfører av gode greier. 

Du kan bare ikke feile i å være deg selv, men det å klare å kommunisere det ut på beste vis f.eks på en datingprofil er en er ferdighet som ikke alle har sånn uten videre, men, klarer du det stiller du sterkere. Det er selvsagt ingen garantier, sånn uansett. Jeg gjorde en del nettdating i perioder i 2005-2008, og fikk kanonsjokk da jeg prøvde meg igjen for ikke så lenge siden. Det er en helt annen verden, og personlig har jeg funnet ut at jeg heller er singel til meg møter noen irl, men nå har jeg vært singel en stund og føler meg fint ferdig med utforsking, hehe.  Jeg har riktignok venninner og kompiser som får det til, både gjennom Tinder, Happn og til og med FB dating, så du må bare prøve og se hvordan det går. 





 

[Pappi]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Når noen sier de er akademiker, tenker jeg på en som jobber i akademia, det vil si som forsker og underviser ved universitet eller høyskole.  

Er man "bare" forsker, tenker jeg at de er forskere, og ikke akademikere - men det er mulig jeg er litt preget av å selv være vitenskapelig ansatt på et universitet. 

Anonymkode: b8735...f11

Dette er omtrent slik jeg også tenker om begrepet akademiker. Jeg tror mange bruker begrepet generelt om folk med høyere utdannelse og det er vel kanskje greit nok siden det neppe er en beskyttet tittel, men litt forvirrende kan det være.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når noen sier de er akademiker, tenker jeg på en som jobber i akademia, det vil si som forsker og underviser ved universitet eller høyskole.  

Er man "bare" forsker, tenker jeg at de er forskere, og ikke akademikere - men det er mulig jeg er litt preget av å selv være vitenskapelig ansatt på et universitet. 

Anonymkode: b8735...f11

Åja, akademia betyr skole relatert? 

Trodde det betydde noe som logisk, smart aktig jeg. 

Anonymkode: 2431b...ccc

[Gjest WhisperingWind]

Happen er der jeg har møtt fine menn🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å tilbringe en god stund alene før du tenker på dating. Det å plutselig være alene etter å ha tilbrakt så lang tid sammen er en stor omveltning. På mange måter må du finne deg selv på nytt - hvem er du når du både styrer og utfører absolutt alt i livet ditt på egen hånd. Dette hadde jeg undervurdert når jeg gikk fra ekskona, og det tok en stund før alt falt på plass. Og denne personen (versjonen av deg) bør du finne før du bringer noen andre inn i livet ditt, ellers blir det vanskelig for deg å vite både hva du behøver i en partner og hva du kan tilby motparten.

Anonymkode: ab5b8...ab2

[AnonymBruker]

EvigSingel skrev (22 timer siden):

Jeg er i slutten av 40 årene og har veldig god erfaring med MatchMe.no som har personlig matching. (Altså det er en matchmaker som ser på hvem som passer sammen)  Jeg har bare møtt en mann derfra, fordi det ble en match mellom oss, men han hadde en helt annen standar enn menn jeg har møtt via datingsider med automatisk matching.  

Takk for tips!

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

Pappi skrev (21 timer siden):

Dette er omtrent slik jeg også tenker om begrepet akademiker. Jeg tror mange bruker begrepet generelt om folk med høyere utdannelse og det er vel kanskje greit nok siden det neppe er en beskyttet tittel, men litt forvirrende kan det være.

Nerdealarm: https://naob.no/ordbok/akademiker

Ja, litt flertydighet blir det vel. Å gå spesifikt etter folk som driver med forskning, er vel neppe galt, men kanskje litt vel snevert. 

Anonymkode: 33183...182

[Naos]

Gode tanker til deg som står i den livsfasen du gjør akkurat nå! Det er en tid full av motstridende følelser, men også en tid for håp og drømmer for framtiden!

Og jeg tenker at det bare er fint å drømme litt, og det skader heller ikke å forsøke seg litt på kontakt med mennesker over nettet. Det fine med datingtjenester er at de er der av samme grunn, alle er ute etter å bli kjent med nye mennesker. Det er mye rart, men også alle typer mennesker, så plutselig blir det en match! 

Selv matchet jeg på Møteplassen, og er samboer på 5. året med min nye livsledsager på andre siden av landet enn der jeg bodde før. Jeg er akademiker og han er industriarbeider, og vet du, vi har det kjempefint! Han er så trygg på seg selv, og med han kan jeg være meg selv fullt og helt. Det er mange reflekterte og kunnskapsrike mennesker der ute, uten lang utdannelse! Selv har vi friluftslivet som felles base, det er vår grunnmur. 

Man trenger ikke ta det så alvorlig, alt trenger ikke å være riktig, bare å prøve seg litt og ta det som det kommer. Kanskje blir det kjæresten, noen nye venner, noen samtaler. Blir det ikke bra kan man ta en pause eller trekke seg ut igjen. 

Alt dette med at man bør være på plass, vente, og alt det der, er sikkert gode råd, men kjenner du at du har lyst så er du klar nok, tenker jeg, og så er det jo en reise det der som alt annet. 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

snusmumrikke skrev (22 timer siden):

Jeg er helt enig i at du ikke skal selge inn noe du ikke kan stå for. Jeg tenkte mer at hvis du vet hva du selv har å by på, så er du tryggere i deg selv, er bevisst kvaliteter og sider du vet er verdt noe, og det er attraktivt i seg selv.

Jeg tenker det er urealistisk å finne en partner som ikke av og til skuffer og skaper misnøye, og foretrekker menn som våger å stå i ubehaget, så lenge de er tro mot seg selv og ikke har en ondsinnet agenda, selvfølgelig. Det gir jo rom for at jeg også kan ha feil og mangler i øynene til partner, uten at det betyr at jeg er uelskelig eller at vi ikke kan få forholdet til å fungere selv om det ikke alltid går på skinner. En mann som ikke mister seg selv i frykt for mine reaksjoner, men evner å komme meg i møte når det er tiltrengt, høres  ut som en fantastisk catch, i mine øyne. Jeg tror mange ønsker noe sånt, men ikke klarer å sette ord på det eller vet hvordan det føles, og derfor ikke vet hva de skal se etter. Det skaper forhold som er trygge, men også stimulerende, og gir begge rom for å føle seg sett og bekreftet uten å måtte gi avkall på friheten til å være seg selv, og alt det medfører av gode greier. 

Dette blir kanskje litt en digresjon, men folk som ikke innser at de har «svake sider» ved seg selv som de bør jobbe med, er gedigne røde flagg. Jeg er også skeptisk til folk som kanskje innser det, men aldri klarer å sette ord på det (se «sårbar narsissisme»). Det vil alltid bli vanskelige situasjoner i en relasjon, og det er fryktelig tungt å stå i det overfor en som øyensynlig gjør alt riktig hele tiden.
 

Men skal man få til den tryggheten som trengs for å fremstå som feilbarlig, trengs det nok en trygghet på at man har gode sider også. Etter et brudd kam det kanskje være vanskeligere å virkelig føle det, men man kan jo i hvert fall begynne å tenke over det og forhåpentlig bli mer og mer trygg på at det er noe der som er bra. 

Neste steg blir jo da å få formidlet de gode sidene til en potensiell partner – og da helst med den ydmykheten og realismen som gjør at man ikke blir et «rødt flagg», jfr. over. 

Anonymkode: 33183...182

[AnonymBruker]

Pappi skrev (På 8.12.2023 den 22.30):

Litt off topic, men hva legger dere i at dere er «akademikere»? Og er det en veldig sentral del av deres identitet?

 

Nei, absolutt ikke. Men det er litt vanskeligere å finne en som f.eks er aktiv samfunnsdebattant eller leser veldig mange bøker, fag osv (ikke mitt fag), og som for min del er attraktivt.  Men først og fremst er det humor, intelligens og snillhet som er avgjørende i en mann, for min del.

Så nei, akademiker betyr bare at man har tatt en høyere grad på Universitetet, det er ikke en hedersbetegnelse for min del, eller en sentral del av identiteten. Men det var nå han som matchet nesten fullstendig da, og han jeg hadde mye å snakke om med.

Anonymkode: e1a84...38a