Norske elever har aldri prestert dårligere i matematikk

[I Grosny]

språkpurk skrev (4 minutter siden):

Mitt svar var til en som antydet at mattelærere stort sett ble «hentet inn fra gaten».

Så vidt jeg vet er barnetrinnet et unntak allerede. Her kreves det lærerskole, ikke bachelor i matematikk.

Jeg tror forøvrig nøkkelen til det grunnlaget du snakker om ikke ligger i pedagogikken, men i oppdragelsen, og da primært hos foreldrene og samfunnet som helhet.

Prinsipielt sett er jeg enig i at masterkravet burde vært unødvendig, men det henger (dessverre) sammen med flere ting:  For det første trenger lærere faglig overskudd til å formidle matematikk effektivt, ikke minst for å ivareta de flinkeste elevene. Her ligger det også et autoritetselement: Skal du formidle effektivt, må elevene ha (faglig) respekt for deg. Hvis du som lærer har lavere kunnskaper i faget enn mange av foreldrene, skal det mye til at du får denne respekten fra barna (eller foreldrene, for den saks skyld). Tidligere hadde barn mer respekt for autoriteter som sådan. Nå må den respekten i større grad legitimeres og fortjenes. 

Autoriteten henger igjen sammen med lærernes posisjon i samfunnet. Om de færreste nordmenn skjønner hvor viktig jobb lærere gjør, rent pedagogisk, så vil de fleste i det minste respektere og forstå den ekspertisen som formidles gjennom høyere utdanning.

Jeg er enig i at fagkunnskapene bør være høye på høyere klassetrinn. Den må være høy nok på alle trinn.

[Example]

Nå er ikke jeg mattelærer, men mine observasjoner som lærer på ungdomstrinnet:

- Det er stadig færre elever som er villige til å jobbe jevnt og trutt med fag, og særlig hjemme. Matte er et fag som for de fleste krever en del mengdetrening, og det å jobbe over tid, både hjemme og på skolen. Det er helt vanlig at gjennomsnittskarakteren i matte i en klasse er 1,0 poeng lavere enn i andre fag. Norsk sidemål, som også krever "kjedelig" terping og jobbing rammes av det samme.

- Den nye læreplanen i matte oppleves av en del mattelærere som dårligere enn tidligere. Det krever mer språk- og refleksjonkunnskaper for å løse oppgaver enn tidligere. Så de elevene som tidligere var gode i matte, men dårlige i språk sliter mer med dagens mattefag. 

- Uro og mangel på disiplin i skolen generelt. Dette rammer selvfølgelig også mattefaget. Det er for få reelle konsekvenser eller tilbud for elever som lager uro, støy og utrygghet i norske klasserom. Dette rammer majoriteten. 

[Purple Basil]

fire24 skrev (5 timer siden):

Åpne spesialskoler igjen og få urokråkene ut av klasserommet! Ja, barna med ekstra behov får det statistisk sett bedre av å være i et normalt klasserom. Men man kan ikke ofre 20+ andre elevers utdanning for et sosialprosjekt som vil gjøre barna med spesielle behov BITTELITT mer funksjonsfriske. Det er jo helt sykt det som pågår nå!

Dette. Unger lærer knapt noe som helst på skolen lenger. Hverdagene består av bråk og kaos. 

[I Grosny]

Example skrev (11 minutter siden):

elever som lager uro, støy og utrygghet i norske klasserom

Stemmer det at uro  alltid forekommer når elevene ikke er aktive med en oppgave, f.eks når de ikke vet hva de skal gjøre?

Løser du uro ved å kjapt veilede ufokuserte elever inn i oppgaven, helst før uro oppstår?

Endret 5. desember 2023 av I Grosny

[prt90]

Hva med å gjeninnføre spesialskolen/trollskolen? 

[Gjest Anonymus Notarius]

Suss80 skrev (29 minutter siden):

Advarsel: langt innlegg om hvor jeg tenker det er forbedringspotensiale for å få en bedre skole, der elevene lærer mer og trives bedre. 

-i mange klasser er det elendig læringsmiljø grunnet elever som skaper bråk og uroligheter. Mer alternative tilbud til de som bråker/strever/ikke finner seg til rette med teori/sosialt. 

-mer ressurser til materiell og ansatte. 

-høyere lønn til lærere, slik at det blir attraktivt å bli lærer. 

-mindre bruk av ufaglærte. 

-mer restriksjoner på skjermbruk. Her må foreldre i større grad gjøre jobben. Mange barn er neddopet av skjerm, og klarer ikke å konsentrere seg om "kjedelige" oppgaver. Mia er fort fokus, kjeder seg fort, urolige. For ikke snakke om den språkbruken barna får av å være mye på nett....

-flere mannlige lærere og mer praktikere inn i grunnskolen. Handler ikke om at menn er bedre lærere enn kvinner, men at man utfyller hverandre. 

-godt utbygd miljøteam og helsesykepleierpersonell på skolene, som kan avlaste lærerne på helsefronten. 

-mer tillit og handlingsrom til rektorer og lærere. Slutt å bruke all verdens penger på program, kurs, satsningsområder som varer et år eller to før noe nytt skal revolusjonere skolen. Stol på at skolens personell, evt. i samarbeid med PPT, bup, helsesykepleier vet hvor skoen trykker og hva man trenger. 

-en dreining fra individfokus til kollektivt fokus i samfunnet. Joda, vi skal ta hensyn til ulike utfordringer barn og unge har (evt.foreldre), men elevene må også lære seg å fungere i ett kollektiv. Dette må foreldrene lære elevene, i samarbeid med skolen. PPT og BUP må også hensynta at skolen ikke bare har den ene eleven som går i behandling, men at man i skolen er et kollektiv, en gruppe,  som skal fungere sammen, og der 10 elever i en klasse ikke kan ha spesialtilpasninger. Og da snakker jeg ikke om de som virkelig trenger spesielle tilpasninger, men de som ikke kan fremføre foran klassen fordi de kjenner de gruer seg så mye, de som ikke kan overnatte ute på klassetur fordi det kan være skummelt for barnet, de som føler seg trakassert fordi de ikke blir valgt som tillitselev, eller at man ikke kan være i klasserommet fordi det er ubehagelig osv. Vi må ruste barna våre - og normalisere at det er normalt å kjenne må at man gruer seg, eller at ikke alt er behagelig. At man må gjennomføre noe som er krevende for så å kjenne på mestring etterpå. 

-at skolen slipper å bruke så mye tid på overbeskyttende foreldre. 95 prosent av foreldre er veldig reale og greie.  De siste fem prosentene spiser opp kontaktlærere og rektorer med sine urimelige krav. 

 

-et rimelig lovverk, som ikke gjør at skolen er sjakk matt i forhold til statsforvalteren. Skal skolen få medhold her, må man som lærer ha ekstreme mengder med dokumentasjon liggende. Å oppfylle alle krav loven har er dessuten nesten umulig med de ressurser man har til rådighet. 

-La lærerne gjøre mest mulig av det de er satt til - å  være en god klasseleder. Enkelte vil nok tenke nå at ja men, mitt barn har opplevd....eller skolen forstår ikke...skolen gjør mye feil...skolen lytter ikke osv.  Og joda vi også kan bli bedre. Og vi feiler. Og noen foreldre gjør helt rett når de kjemper og roper høyt. Men mange kan gjerne ha mer tillit til jobben vi gjør.

-Og ikke minst, la oss få optimale forhold til å lære bort - og stol på at vi under gode rammevilkår klarer å hensynta og tilpasse til de som virkelig trenger det. 

Og ja - jeg er lærer (en engasjert en sådan). 

 

 

Jeg stemmer på deg som utdanningsminister 👏

[AntiBullshit]

Pillarguri skrev (1 time siden):

Synes man skal starte med å pugge gangetabellen igjen. Dersom man ikke kan den, så kommer man ikke langt i matte.

Dette er grunnen til at barn i norske skoler jevnt over gjør det dårligere i matte enn andre fag, nettopp fordi man behandler matte som noe som må pugges fremfor å forstås. Jeg mener man må legge opp faget på en annen måte, lære barna hvilke strategier man bruker for å løse oppgaver fremfor at de «bare må huske at 8 x 7 er 56». Lærer man seg ulike strategier for å komme fram til svar så har man forstått noe som man drar nytte av for resten av livet, går man rundt å nynner på gangetabellen er det dessverre begrenset med overføringsverdi når faget avanserer

[språkpurk]

17 minutter siden, AntiBullshit said:

Dette er grunnen til at barn i norske skoler jevnt over gjør det dårligere i matte enn andre fag, nettopp fordi man behandler matte som noe som må pugges fremfor å forstås. Jeg mener man må legge opp faget på en annen måte, lære barna hvilke strategier man bruker for å løse oppgaver fremfor at de «bare må huske at 8 x 7 er 56». Lærer man seg ulike strategier for å komme fram til svar så har man forstått noe som man drar nytte av for resten av livet, går man rundt å nynner på gangetabellen er det dessverre begrenset med overføringsverdi når faget avanserer

Læreplanen i matematikk bærer ikke akkurat preg av mye pugging, for å si det forsiktig.

I læreplanen for 1. og 2. trinn heter det blant annet:

Quote

Elevene viser og utvikler kompetanse i matematikk […] når de får eksperimentere med og beskrive ulike egenskaper og strukturer i tall- og figurmønstre i utforskende lek, kunst og hverdagssituasjoner […] undrer seg, stiller matematiske spørsmål og forklarer og argumenterer for egne løsninger. […]

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske matematikk gjennom å bevege seg, leke, undre seg og bruke sansene.

Endret 5. desember 2023 av språkpurk

[Mufle]

AntiBullshit skrev (24 minutter siden):

Dette er grunnen til at barn i norske skoler jevnt over gjør det dårligere i matte enn andre fag, nettopp fordi man behandler matte som noe som må pugges fremfor å forstås. Jeg mener man må legge opp faget på en annen måte, lære barna hvilke strategier man bruker for å løse oppgaver fremfor at de «bare må huske at 8 x 7 er 56». Lærer man seg ulike strategier for å komme fram til svar så har man forstått noe som man drar nytte av for resten av livet, går man rundt å nynner på gangetabellen er det dessverre begrenset med overføringsverdi når faget avanserer

Dette sier sønnen min også, han har vært mattelærer mens han studerte. Ungene kan ikke problemløsning. De bare repeterer som papegøyer, når de møter på et problem de ikke har sett før er det stopp. 

[MissHannigan]

...

Endret 11. august 2024 av MissHannigan

[Example]

I Grosny skrev (1 time siden):

Stemmer det at uro  alltid forekommer når elevene ikke er aktive med en oppgave, f.eks når de ikke vet hva de skal gjøre?

Løser du uro ved å kjapt veilede ufokuserte elever inn i oppgaven, helst før uro oppstår?

Uro kan skje både under oppgaveløsning og utenom det. Det som er viktig er å ha en god struktur rundt det som skal skje, og et elevene vet det. Jeg pleier som regel å skrive en plan for timen på tavla.

Det er jo ikke nødvendigvis at en stille klasse er en lærende klasse. Lyd trenger ikke å være negativt, men det avhenger selvfølgelig av volum og hva lyden er. 

Det mest ødeleggende i norske klasserom er ofte når enkeltelever, og særlig flere skaper uro for de rundt seg. Gjerne ved å vandre rundt, henvende seg til andre elever, overdøve lærere og få fokuset bort fra undervisningen. En del av disse er ofte også i aktive konflikter med medelever eller gjør andre utrygge i klassen. En del av dem har skjønt at skolen ikke har noen reelle sanksjonsmuligheter. Læreren er uten virkemidler og står ofte alene.

[språkpurk]

2 hours ago, MissHannigan said:

Skal ikke skryte av Norsk skole, men i andre land tester de somregel bare de beste klassene. I Norge har vi blandigsklasser. De svakeste vil selvfølgelig trekke ned snittet.

Vi kan jo alltids opprette flinkis klasser i Norge også. 

Det er heldigvis ikke politisk gjennomførbart i Norge. 

[- Brian]

Hvordan det står til med matematikkundervisningen i dagens skole er ikke vanskelig å se når en butikkansatt først må bruke fem minutter på å finne frem en kalkulator for å kunne regne ut det avanserte regnestykket 19 + 8 ...

Det er til liten nytte å "utforske" og "forstå" faget når man ikke klarer elementær hoderegning uten å måtte støtte seg til elektroniske hjelpemidler.

Endret 6. desember 2023 av - Brian

[Langs veien]

Example skrev (4 timer siden):

Nå er ikke jeg mattelærer, men mine observasjoner som lærer på ungdomstrinnet:

- Det er stadig færre elever som er villige til å jobbe jevnt og trutt med fag, og særlig hjemme. Matte er et fag som for de fleste krever en del mengdetrening, og det å jobbe over tid, både hjemme og på skolen. Det er helt vanlig at gjennomsnittskarakteren i matte i en klasse er 1,0 poeng lavere enn i andre fag. Norsk sidemål, som også krever "kjedelig" terping og jobbing rammes av det samme.

- Den nye læreplanen i matte oppleves av en del mattelærere som dårligere enn tidligere. Det krever mer språk- og refleksjonkunnskaper for å løse oppgaver enn tidligere. Så de elevene som tidligere var gode i matte, men dårlige i språk sliter mer med dagens mattefag. 

- Uro og mangel på disiplin i skolen generelt. Dette rammer selvfølgelig også mattefaget. Det er for få reelle konsekvenser eller tilbud for elever som lager uro, støy og utrygghet i norske klasserom. Dette rammer majoriteten. 

Jeg er ikke lærer, men jeg har sett litt på læreplanene og for meg virker disse gjennomsyret av politikk på alle nivå. Det er bærekraft, tverrfaglighet, urfolk og ikke minst undring, skaping og modellering. Litt nedi så kommer det noen få konkretiseringer på hva elevene skal kunne, men det virker ikke som det er hovedmålet med planen.

Planene ser ut som at de ikke er skrevet av de som kan disse fagene, men sannsynligvis av den gjengen som valgte bort matte og naturfag på videregående.

Jeg tenker at hadde jeg selv vært lærer innen realfag ville disse læreplanene gjort at jeg mistet lysten fullstendig.

Endret 5. desember 2023 av Langs veien

[Langs veien]

språkpurk skrev (4 timer siden):

Læreplanen i matematikk bærer ikke akkurat preg av mye pugging, for å si det forsiktig.

I læreplanen for 1. og 2. trinn heter det blant annet:

Kanskje det er for mye undring og for lite repetering og jobbing med faget?

[herzeleid]

Kanskje kan det ha noe med hvordan vi i vårt samfunn ser på matte og de "harde" fagene. Når tilstrekkelig mange kan velge gratis "myke" utdanninger som for de fleste er betraktelig enklere men samtidig mye vagere skal en ikke se bort ifra at det gjør noe med hvordan vi ser på høyere utdannelse generelt og matematikk spesielt. Kanskje handler det også om grad av disiplin i skolen og hvem en faktisk rekrutterer inn i skolen. 

[AdonisFFM]

Noe av det viktigste med mattekunnskaper i tidlig alder er ikke at vi skal utvikle en rekke ingeniører (selv om flere hadde vært flott), men å utvikle logisk intuisjon i sammenheng med økt evne til å tenke kritisk.

    Siden det Norske skolevesen også i økende grad er influert av wokism og et arbeidssted hvor læreres rettigjeter er det viktigste vil dette bli verre og ikke bedre. 

[I Grosny]

språkpurk skrev (17 timer siden):

Læreplanen i matematikk bærer ikke akkurat preg av mye pugging, for å si det forsiktig.

I læreplanen for 1. og 2. trinn heter det blant annet:

Riktig, og det er denne feilen som ødelegger for skolebarna.

Læreplanen: "Elevene viser og utvikler kompetanse i matematikk […] når de får eksperimentere med og beskrive ulike egenskaper og strukturer i tall- og figurmønstre i utforskende lek, kunst og hverdagssituasjoner […] undrer seg, stiller matematiske spørsmål og forklarer og argumenterer for egne løsninger. […]

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske matematikk gjennom å bevege seg, leke, undre seg og bruke sansene."
 

Matematikk er et fag som bygger på grunnkunnskaper. Hvis man driller disse kunnskapene opp til hurtig/automatisk nivå, så sitter de over tid.  Er  gangetabellen og andre basiskunnskaper skikkelig automatisert så vil eleven ha dette i ryggmargen oppigjennom livet og vil f.eks. instinktivt kunne oppfatte om det er feil i en utregning.

Jeg ser ingen grunn til å vente med å drille basiskunnskaper. Start fra start, og gjør masse oppgaver, og gjør de  hurtig. Argumentering, sanser og undring er en avsporing. Det grunnleggende må tas først, og drilles ordentlig.

Allikevel bør matematikk støttes av sanser. Vi hadde regnepinner. Regnepinner og kuleramme visualiserer tallene, og er fint.

Yatzy er et fint spill for å trene på  summering og enkel ganging. 

[språkpurk]

15 minutter siden, I Grosny said:

Riktig, og det er denne feilen som ødelegger for skolebarna.

Læreplanen: "Elevene viser og utvikler kompetanse i matematikk […] når de får eksperimentere med og beskrive ulike egenskaper og strukturer i tall- og figurmønstre i utforskende lek, kunst og hverdagssituasjoner […] undrer seg, stiller matematiske spørsmål og forklarer og argumenterer for egne løsninger. […]

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får utforske matematikk gjennom å bevege seg, leke, undre seg og bruke sansene."
 

Matematikk er et fag som bygger på grunnkunnskaper. Hvis man driller disse kunnskapene opp til hurtig/automatisk nivå, så sitter de over tid.  Er  gangetabellen og andre basiskunnskaper skikkelig automatisert så vil eleven ha dette i ryggmargen oppigjennom livet og vil f.eks. instinktivt kunne oppfatte om det er feil i en utregning.

Jeg ser ingen grunn til å vente med å drille basiskunnskaper. Start fra start, og gjør masse oppgaver, og gjør de  hurtig. Argumentering, sanser og undring er en avsporing. Det grunnleggende må tas først, og drilles ordentlig.

Allikevel bør matematikk støttes av sanser. Vi hadde regnepinner. Regnepinner og kuleramme visualiserer tallene, og er fint.

Yatzy er et fint spill for å trene på  summering og enkel ganging. 

Det er ikke meg du trenger å overbevise om dette.

Det sagt, så foreslår jeg at du leser hele planen og ikke bare det som står om vurdering (som jeg siterte). Det er ingenting i planen som forbyr drilling av grunnkunnskaper, men ansvaret delegeres til læreren, helt i tråd med kravet om autonomi som lærerne selv har lagt til grunn for utformingen.

Endret 6. desember 2023 av språkpurk

[I Grosny]

språkpurk skrev (3 timer siden):

Det er ikke meg du trenger å overbevise om dette.

Det sagt, så foreslår jeg at du leser hele planen og ikke bare det som står om vurdering (som jeg siterte). Det er ingenting i planen som forbyr drilling av grunnkunnskaper, men ansvaret delegeres til læreren, helt i tråd med kravet om autonomi som lærerne selv har lagt til grunn for utformingen.

Bra innspill.

Jeg tenkte ikke å overbevise deg, men innlegget var inspirert av deg, og fulgte opp ditt.