Min mor er gått bort, mitt barn har mistet sin mormor

[AnonymBruker]

Jeg og min mor var svært nære, jeg er 24 og hun ble 40. Så vi har nesten «vokst opp» sammen på et vis, og det gjorde at vi fikk et ekstremt tett bånd. Jeg fikk mitt første barn for 2,5 år siden, og jeg bodde da hjemme med mamma. Så mitt barn har frem til forrige uke bodd sammen med min mor, han var derfor veldig knyttet til henne. For rundt 1 år siden ble det oppdaget kreft med spredning, og forløpet har gått veldig raskt. Helt klart det vondeste jeg har opplevd, det føles som jeg ikke får puste bare av å tenke på hun og situasjonen. Barnet mitt leter etter mormor, går inn på rommet hennes, står i vinduet å ser om hun kommer med bilen hele ettermiddagen. Han roper mormor og gråter mye, jeg har sammen med helsestasjon prøvd å snakke med ham til den grad et så lite barn forstår. Nå er det gått 1 ukes tid og det har blitt verre, han gråter, blir fort sint og vil kun sove i min mors seng som delvis for meg er vanskelig. Noen med erfaring og tips? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, knuser hjerte mitt at han tar dette så tungt, hver gang han roper etter mormor i vinduet og tror hver bil som kommer er hun er forferdelig vondt. Vet ikke hva mer jeg kan gjør for å hjelpe han, samtidig hjelpe meg selv i denne situasjonen. 

Anonymkode: 2ba74...2ca

[AnonymBruker]

Uff dette er vondt å lese. Kondolerer 💔

Jeg mistet selv kjæresten min til kreft for 7 uker siden, og livet har vært et forferdelig kaos siden.😔

Helsesøster er inni bildet leser jeg og håper du får gode råd, og at barnet ditt får det bedre.

 

Anonymkode: 030b6...6b2

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ så vondt å lese dette. 
Må være tøft å være bare 24 år å miste mamman sin 💔 og i tillegg være mamma til en liten en og romme hans reaksjoner. 
Sorg er tøft og vanskelig. 
kan du si at hun har reist til himmelen?  At hun aldri kommer tilbake? At hun er død? Veldig vanskelig. Kanskje snakke med helsestasjonen? Å sonar hun var syk kan være feil også, da kan barnet lett kople syk med død. Hadde tatt en tlf til helsesøster og spurt litt. I tillegg fått noen å snakke med om din egen sorg. 
mer du sammen med barnefar? Bor din far i huset? 
veldig trist for dere ❤️❤️❤️

Anonymkode: ff150...2a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

kan du si at hun har reist til himmelen?

Det er det siste jeg ville sagt. Reist til himmelen, akkurat dette tror verken jeg, mine barn eller barnebarn på. 

Anonymkode: 74dd1...643

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er det siste jeg ville sagt. Reist til himmelen, akkurat dette tror verken jeg, mine barn eller barnebarn på. 

Anonymkode: 74dd1...643

Det ville jeg sagt. Uavhengig om man tror på det eller ikke. 

Man kan jo også si hun har reist for å bli hos stjernene, stjernene finnes. 

Så når dere ser på himmelen når det er mørkt kan hun si nå ser mormor oss og vi ser henne. Og f.eks la barnet fortelle stjernene(mormor) om dagen sin fra barnehagen eller hva den har gjort idag.

Altså litt fantasi er fint i slike tilfeller da han er så liten. 

Jeg mista bestemoren min tidlig, 54 år gammel bare. Og jeg var 7 år den gang. Jeg var helt fra meg og gråt masse, da sa mamma at jeg kunne se på himmelen og snakke med hu så mye jeg vil og at bestemor er der alltid for meg selvom vi ikke kan høre henne. Det har hjulpet meg kjempe masse. Jeg snakker fortsatt med bestemor, selvom jeg ikke tror på himmelen. Så er det bare en trøst.

Mamma pleide også å la meg se på bilder og videoer sånn at jeg fikk dekket det savnet av å se henne og høre henne. 

Mamma kjøpte også gaver til jul og skrev det var fra bestemor.

Satt veldig stor pris på disse tinga mamma gjorde for meg, for jeg glemmer henne aldri og jeg føler bare veldig mye kjærlighet. 

Anonymkode: 09037...67b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det ville jeg sagt. Uavhengig om man tror på det eller ikke. 

Man kan jo også si hun har reist for å bli hos stjernene, stjernene finnes. 

Så når dere ser på himmelen når det er mørkt kan hun si nå ser mormor oss og vi ser henne. Og f.eks la barnet fortelle stjernene(mormor) om dagen sin fra barnehagen eller hva den har gjort idag.

Altså litt fantasi er fint i slike tilfeller da han er så liten. 

Jeg mista bestemoren min tidlig, 54 år gammel bare. Og jeg var 7 år den gang. Jeg var helt fra meg og gråt masse, da sa mamma at jeg kunne se på himmelen og snakke med hu så mye jeg vil og at bestemor er der alltid for meg selvom vi ikke kan høre henne. Det har hjulpet meg kjempe masse. Jeg snakker fortsatt med bestemor, selvom jeg ikke tror på himmelen. Så er det bare en trøst.

Mamma pleide også å la meg se på bilder og videoer sånn at jeg fikk dekket det savnet av å se henne og høre henne. 

Mamma kjøpte også gaver til jul og skrev det var fra bestemor.

Satt veldig stor pris på disse tinga mamma gjorde for meg, for jeg glemmer henne aldri og jeg føler bare veldig mye kjærlighet. 

Anonymkode: 09037...67b

Og kondolerer så mye til ts! 

Du er sterk, og håper du finner noen form for løsninger for barnet ditt til å takle sorgen❤️ og for at du takler sorgen❤️ sender masse varme tanker!

Anonymkode: 09037...67b

[Molly 4.5 år]

❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer. Kanskje dette er noe du kan snakke med begravelsesbyrået eller presten om også, de har jo mye erfaring og kompetanse. Jeg har selv jobbet med pasienter som dør, og vi oppfordrer stort sett alltid barn til å få se den døde. Det vil jeg si at vi har gode erfaringer med. Men dette er jo noe du som kjenner barnet ditt best, helt sikkert har noen tanker om. Jeg ville ikke brukt ord som at hun sover for eksempel. Jeg blir alltid litt oppgitt av at ordene sovnet inn brukes om dødsfall, nettopp av tanke på barna.

Ellers ville jeg kanskje hørt med sykehuset. Vet ikke om hun døde på en kreftavdeling men de har ofte barneansvarlig som kanskje kan ha noen råd. Ellers finnes det kanskje noen fine barnebøker om emnet, og så er det vel også mange måter å vise sorg på. Kanskje barnet ditt trenger å rase litt nå og gråte. Det er vel også helt greit at du sørger også.

Håper det ordner seg, skal sende en tanke til dere i jula.

Anonymkode: f3e0d...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det ville jeg sagt. Uavhengig om man tror på det eller ikke. 

Man kan jo også si hun har reist for å bli hos stjernene, stjernene finnes. 

Så når dere ser på himmelen når det er mørkt kan hun si nå ser mormor oss og vi ser henne. Og f.eks la barnet fortelle stjernene(mormor) om dagen sin fra barnehagen eller hva den har gjort idag.

Altså litt fantasi er fint i slike tilfeller da han er så liten.  

Anonymkode: 09037...67b

Jeg er dypt uenig i denne fremgangsmåten. Man bør ikke blande magi inn i livets harde realiteter.

Anonymkode: c94dc...2e7

[AnonymBruker]

Jeg har ikke så mange råd å gi, men vil bare si, kondolerer så mye❤️ Å miste mamma må være helt forferdelig vondt. Sender deg mange klemmer, kjære TS❤️

Anonymkode: a57bc...c80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2023 den 16.58):

Det er det siste jeg ville sagt. Reist til himmelen, akkurat dette tror verken jeg, mine barn eller barnebarn på. 

Anonymkode: 74dd1...643

Så fint for deg, men nå er ikke du TS, er du vel?

Til TS: Kondolerer! ♥️

Anonymkode: fe255...572

[Lorieen]

Så vondt og leit, ts. ❤️ Kondolerer!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.12.2023 den 17.11):

Det ville jeg sagt. Uavhengig om man tror på det eller ikke. 

Man kan jo også si hun har reist for å bli hos stjernene, stjernene finnes. 

Så når dere ser på himmelen når det er mørkt kan hun si nå ser mormor oss og vi ser henne. Og f.eks la barnet fortelle stjernene(mormor) om dagen sin fra barnehagen eller hva den har gjort idag.

Altså litt fantasi er fint i slike tilfeller da han er så liten. 

Jeg mista bestemoren min tidlig, 54 år gammel bare. Og jeg var 7 år den gang. Jeg var helt fra meg og gråt masse, da sa mamma at jeg kunne se på himmelen og snakke med hu så mye jeg vil og at bestemor er der alltid for meg selvom vi ikke kan høre henne. Det har hjulpet meg kjempe masse. Jeg snakker fortsatt med bestemor, selvom jeg ikke tror på himmelen. Så er det bare en trøst.

Mamma pleide også å la meg se på bilder og videoer sånn at jeg fikk dekket det savnet av å se henne og høre henne. 

Mamma kjøpte også gaver til jul og skrev det var fra bestemor.

Satt veldig stor pris på disse tinga mamma gjorde for meg, for jeg glemmer henne aldri og jeg føler bare veldig mye kjærlighet. 

Anonymkode: 09037...67b

Selv mistet jeg min far tidlig, da han ble syk, plantet jeg et tre i hagen til minne om ham. Vi kaller treet navnet hans og det passer så utrolig godt til akkurat min far ❤️ 

Anonymkode: 74dd1...643

[AnonymBruker]

Kondolerer Ts, så forferdelig trist situasjon dere er i.

Gutten sørger, og det er ikke farlig. Men det er forferdelig vondt! 
Mine barn mistet også et nært familiemedlem da de var små - og sorgen deres var altoppslukende i starten. 
Vi brukte mye tid på å besøke graven, gråte, le, være sinte (det er også en helt naturlig reaksjon), og snakke sammen. 
Det minste barnet her var 1.5 år gammelt, og sørget på sin måte. Vi tok barnet med oss når vi bearbeidet sorgen, og inkluderte barnet i det meste.  

Snakk om mormor, selv om det gjør vondt, og stå i alle følelser sammen. 

Anonymkode: 6b8de...c92

[Forvirret23]

Jeg synes som liten at det var trøst i å vite at min søster var i himmelen, jeg er ikke kristen, aldri vært men det å tro at min søster var der oppe var en trøst for meg. 
Jeg snakket med henne ofte. Dessverre så må nok sorgen gå sin gang, og det er vanskelig å se barn sørge slik og ha vondt. Samtidig har du nok med din egen sorg sånn egentlig. 
Får du hjelp å håndtere din sorg? Lar du deg selv sørge? 
Det er vanskelig du har bare en to åring, men hver gang han gråter så bare vært der, trøst og forstå at det er vondt. Vi foreldre vil jo bare at de ikke skal ha vondt å ta vekk tårene, men noen ganger så er det bare å være der, gi varme og forståelse som er tingen. Barnet ditt sørger og forstår dette ikke helt. Bruke ord som barnet forstår men ikke sovnet inn, var syk osv da kan de bli redde for dette. 
Sender deg en klem ❤️

[AnonymBruker]

Når moren til en i barnehagen til sønnen døde så leste de voksne bøker høyt for barna om døden. Husker blant annet at det var Pippi som hadde mor i himmelen.  Det finnes i dag mange bøker om døden for barn, lett å google.

Noe annet fysisk enn en grav er fint å ha, så kan anbefale å plante et tre.  

Kan forstå at det er vanskelig for en 2,5 år å håndtere, men kanskje forsøk å distrahere mer og ikke ha så mye fokus på død og sorg, selv om alt er trist for deg.  

Anonymkode: 84911...1db

[AnonymBruker]

Takk for alle svar❤️ situasjonen er nokså lik, men har brukt mye tid på å snakke med barnet. Fikk beskjed om å være veldig ærlig og direkte, slik han forstår hun ikke kommer tilbake. Men det hjalp å si hun er dø, og kommer ikke tilbake men at hun er i himmelen og passer på oss. Så nå har det roet seg litt med gråting på ettermiddagen når han forventet hun kom hjem. Han vil fremdeles sove i mormor sin seng, så vi gjør det inntil videre. Vi fikk anbefalt som noen nevnte her ja og la ham se henne når hun var dø, men han ville ikke se og gjemte seg, noe kanskje jeg også ville.. men håper det sakte men sikkert går fremover for oss begge to❤️
Barnefar er dessverre ikke inne i bilde nei til dere som lurte på det, så er bare meg og han nå. Vi bodde hos min mor, sammen med min yngre søster på 16 år. Så vi bor her fremdeles

Anonymkode: 2ba74...2ca