Gå til innhold

hei


Petit86

Anbefalte innlegg

hm,, bare satt og letet på nettet og fikk se denne siden,, er vel midt ppi i en stor sorg nå,, som jeg ikke vet hvordan man takler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er så vanskelig å kunne svare deg, eller hjelpe deg når du skriver så lite. Det er vel kanskje en grunn til det, kan bare sende deg en klem som trøst :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk,, skrev lite for vil ikke noen skal vite hvem jeg er.. vil ikke være svak,, men noen ganger går ikke det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du "taper" kanskje mer på å være sterk hele tiden.............. kan hende det er bedre å være svak noen ganger. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_petit86_*

ja men virker som folk tar avstand når man er trist,, for da er man på en måte kjedelig å være sammen med,, man må være blid for å ha venner tror jeg..verden er helt feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange måter å takle sorg på, men som oftest er det tiden man må ta til hjelp. Det kommer jo litt ann på hvem du har mistet, og hvordan da livet ditt forandres seg rent praktisk og konkret også.

Jeg har mistet ektefelle i tyveårene og holder på å miste en foreldre, og har dermed litt erfaring på disse to områdene, samt besteforeldre og venner da..men de påvirket meg jo ikke i like stor grad.

Sånn generelt hva jeg kan si om å opparbeide seg fra sorg, altså.. det er faktisk svært viktig å ha venner man stoler på, og som kan omgi deg med omtanke og omsorg i en slik situasjon. Noen venner vil man desverre miste, ettersom det er ikke alle som takler en slik situasjon. Det gjør vondt! Heldigvis er det som oftest noen som står igjen, og de knytter man erfaringsmessig sterkere bånd med.

Nei, man kan ikke alltid vær sterk. og det er faktisk ganske viktig å få avreagert og gråte gjerne, for å få ut alt det vonde. Gråt gjerne sammen med noen, om du har noen du stoler på.

Prøv å ikke fortreng alt det vonde, men heller fokuser på å få det ut, og bli dermed ferdig med de vonde reaksjonene.

Et par ting som det er viktig å være litt obs på om du er i begynnelsen av sorgen er at det er mange nedturer og oppturer, og det kan virke veldig frustrerende, ettersom man kan tro at man har kommet seg opp på et trygt platå, for å så bli kastet rundt i en ny sorgreaksjon. Men det som er bra, er at sorgreaksjonene blir mindre vonde med tiden, og det har altså med tid igjen å gjøre.. at tiden leger sårene, om aldri helt igjen,så blir de ihvertfall mye mindre vonde.

En god venn av meg sa at sorg er den reneste og mest direkte kilden til den kjærligheten du har ovenfor det mennesket som har gått bort, og han hadde nok litt rett i det. Fordi alle de jordiske og dødelige tingene som påvirket forholdet til vedkommende er borte tenker jeg.

Det er viktig at du tar godt vare på deg selv, vær mild mot deg selv, plei deg selv med stor omtanke i en slik emosjonelt vanskelig situasjon. Prøv å ikke gjør som jeg, å påta deg andres problemer, men forsøk likevel i periodene hvor du ikke sørger å fokusere på noe annet med tiden, noe som oppmuntrer deg. Se deg rundt omkring, og se etter ting du setter pris på, uansett hvor lite og ubetydelig det er, så prøv å sett pris på det fordi det gjør deg glad. jeg vet det er vanskelig med venner som trekker seg unna, men prøv å ikke la deg fornærme av det.. se heller etter mennesker som er åpne , og som tåler at du ikke alltid er like blid. Det er tross alt ekte venner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ja men virker som folk tar avstand når man er trist,, for da er man på en måte kjedelig å være sammen med,, man må være blid for å ha venner tror jeg..verden er helt feil.

Skjønner deg jeg. Jeg "tror" også at det er slik - innimellom. Har veldig lett for "å låse meg inne" når verden går meg imot.

Men - jeg prøver å si til meg sjøl: "det skal styrke til for å vise svakhet" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til må man være svak og, for det er som tidligere nevnt en styrke og vise svakhet. Jeg har selv mistet en jeg var utrolig glad i for snart 3 år siden, og da følte jeg at det var lov å være lei seg en liten stund, men så måtte livet gå videre. Og livet må gå videre, men man må få lov til å sørge i sitt eget tempo, og man må få lov til å snakke om det.. Jeg har ikke så mye annet å si egentlig, men jeg vil bare gi deg en :klem: ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...