Gå til innhold

Føler at jeg mister min avdøde mann hvis jeg flytter ut fra felles bolig.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min mann døde for drøyt 7 uker siden og de første ukene etter dødsfallet var det skummelt å bo i leiligheten, og jeg hadde bare lyst å flytte herfra med en gang. Jeg begynte faktisk å pakke i full panikk samme dagen som han døde, fordi det føltes ut som jeg bodde i et skrekkkammer.

I ukene som har gått etter hans dødsfall har jeg hatt det ekstremt travelt med sortering og pakking, i tillegg til alt det andre man må ordne i forbindelse med dødsfall.

Nå har jeg begynt å se på nye leiligheter og i går fikk litt panikk for å flytte ut herifra, fordi jeg føler da at jeg mister han selv om jeg har pakket ned en del av hans ting som jeg tar med meg videre.

Det var hans leilighet jeg bodde i og han hadde mesteparten av tingene her, og det er nok sikkert grunnen til at jeg på en måte tenker at jeg glemmer han eller mister han hvis jeg flytter ut herifra.

Dette er en utleieleilighet og jeg har lyst å kjøpe, så jeg hadde nok flyttet her ifra før eller siden uansett.

Er det vanlig å gå gjennom forskjellige prosesser slik som jeg har gjort de siste 7 ukene?

Altså fra å ikke ønske å bo i bolig man delte med avdøde, til å ikke ville flytte ut?

Tror det er først nå sorgen kommer.

Anonymkode: 5597c...513

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Masse sympati for situasjonen din❤️ Jeg tenker at du kanskje har godt av å flytte ut. Jeg tror følelser kan lure oss litt og holde oss fanget. Lett for meg å si, men det er mitt råd :)

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, kondolerer TS, høres forferdelig ut! Men jeg har full forståelse for hvordan du føler med å ikke ville flytte ut. Min far døde i 21, og klarer fremdeles ikke gjøre noe med de 400kr som ligger i lommeboka hans.

Men tror nok du er inne på at det er nå sorgen kommer, for når man holder på med å planlegge begravelse så må man liksom bare skyve det til side enn så lenge. Kan være at det for deg kan være greit å vente med å flytte, sørge i fred og ro, og ikke begynne å styre med flytting. Kjøpe kan du gjøre når du kjenner deg klar for det.

Anonymkode: f3633...149

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Huff, kondolerer TS, høres forferdelig ut! Men jeg har full forståelse for hvordan du føler med å ikke ville flytte ut. Min far døde i 21, og klarer fremdeles ikke gjøre noe med de 400kr som ligger i lommeboka hans.

Men tror nok du er inne på at det er nå sorgen kommer, for når man holder på med å planlegge begravelse så må man liksom bare skyve det til side enn så lenge. Kan være at det for deg kan være greit å vente med å flytte, sørge i fred og ro, og ikke begynne å styre med flytting. Kjøpe kan du gjøre når du kjenner deg klar for det.

Anonymkode: f3633...149

Psykologen på sykehuset sa til meg at man ikke skal ta store avgjørelser det første året etter et såpass nært dødsfall, og at jeg ikke bør kjøpe meg leilighet før jeg har på en måte funnet meg selv igjen.

Derfor har jeg disse ukene tenkt å flytte ut og leie en leilighet en periode og bo der mens jeg leter etter leilighet å kjøpe, men vanskelig å finne noe som er billigere for å spare penger.

Jeg vet ikke helt hva jeg holder på med nå, fordi det veksler fra dag til dag dvs noen dager er det ubehagelig og skummelt å bo her mens dagen etter vil jeg ikke flytte ut.

😐

Ts

Anonymkode: 5597c...513

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer ❤️ støtter deg i å få en ny start i ny leilighet. Nettopp fordi det kan bli for mange minner som er vonde. Du kommer aldri til å glemme han selv om du flytter. 
Han kommer aldri tilbake, og du skal leve videre. Tenk på hva som er best for deg selv 

Anonymkode: de8bd...b9d

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 3.12.2023 den 11.37):

Psykologen på sykehuset sa til meg at man ikke skal ta store avgjørelser det første året etter et såpass nært dødsfall, og at jeg ikke bør kjøpe meg leilighet før jeg har på en måte funnet meg selv igjen.

Derfor har jeg disse ukene tenkt å flytte ut og leie en leilighet en periode og bo der mens jeg leter etter leilighet å kjøpe, men vanskelig å finne noe som er billigere for å spare penger.

Jeg vet ikke helt hva jeg holder på med nå, fordi det veksler fra dag til dag dvs noen dager er det ubehagelig og skummelt å bo her mens dagen etter vil jeg ikke flytte ut.

😐

Ts

Anonymkode: 5597c...513

Hør på psykologen din. La det neste året gå i deres felles hjem. Du har julaften, din bursdag, hans bursdag, og ettårsdagen for dødsfallet. Det er lurt å ha det i det hjemmet du har nå. Du skriver jo i HI at du får panikk for å flytte derfra ettersom du da føler at du mister ham, til tross for at du har pakket ned en del av hans ting som du vil ta vare på. Du skriver også at det meste som er i leiligheten var hans ting, og at du da tenker at du kan glemme/miste ham helt når du har forlatt leiligheten for godt. Oppførselen din er et klassisk eksempel på at du går altfor fort fram. Alle må gjennomgå sine prosesser som følge av slike ting, men hvordan folk reagerer er individuelt. At sorgen din kommer først nå er jo at du har skjøvet den vekk, og ikke villet gi plass til den. Men det er viktig å gi plass til sorgen, og få bearbeidet den. Det er også grunnen til at du er anbefalt å ikke haste med å flytte fra deres felles hjem. Du er heldig som har en psykolog som kan hjelpe deg. 

Det går seg til, bare gi det litt tid. Jeg syntes det var fryktelig skummelt å besøke bestemor i mange år etter at bestefar døde, og vi bodde to dagsreiser fra hverandre. Bestefar døde på badet, og det var så vidt jeg turte å være der alene de neste årene. Jeg var et barn, men dog. Jeg hadde bestemor, foreldre, tante og onkel, søsken og søskenbarn rundt meg. 

Det er mye som må gjøres i forbindelse med et dødsfall. Men når ting har begynt å lande litt er ikke det første du skal gjøre å stresse deg med å finne et nytt sted å bo. Nei, du skal sette deg ned med de gode minnene, og nyte de små øyeblikkene du kan finne. Vil tro at du har annen familie og venner rundt deg. Ikke ha det så travelt. Livet må gå videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Millimani skrev (1 time siden):

Hør på psykologen din. La det neste året gå i deres felles hjem. Du har julaften, din bursdag, hans bursdag, og ettårsdagen for dødsfallet. Det er lurt å ha det i det hjemmet du har nå. Du skriver jo i HI at du får panikk for å flytte derfra ettersom du da føler at du mister ham, til tross for at du har pakket ned en del av hans ting som du vil ta vare på. Du skriver også at det meste som er i leiligheten var hans ting, og at du da tenker at du kan glemme/miste ham helt når du har forlatt leiligheten for godt. Oppførselen din er et klassisk eksempel på at du går altfor fort fram. Alle må gjennomgå sine prosesser som følge av slike ting, men hvordan folk reagerer er individuelt. At sorgen din kommer først nå er jo at du har skjøvet den vekk, og ikke villet gi plass til den. Men det er viktig å gi plass til sorgen, og få bearbeidet den. Det er også grunnen til at du er anbefalt å ikke haste med å flytte fra deres felles hjem. Du er heldig som har en psykolog som kan hjelpe deg. 

Det går seg til, bare gi det litt tid. Jeg syntes det var fryktelig skummelt å besøke bestemor i mange år etter at bestefar døde, og vi bodde to dagsreiser fra hverandre. Bestefar døde på badet, og det var så vidt jeg turte å være der alene de neste årene. Jeg var et barn, men dog. Jeg hadde bestemor, foreldre, tante og onkel, søsken og søskenbarn rundt meg. 

Det er mye som må gjøres i forbindelse med et dødsfall. Men når ting har begynt å lande litt er ikke det første du skal gjøre å stresse deg med å finne et nytt sted å bo. Nei, du skal sette deg ned med de gode minnene, og nyte de små øyeblikkene du kan finne. Vil tro at du har annen familie og venner rundt deg. Ikke ha det så travelt. Livet må gå videre

Jeg satte igang et vanvittig tempo da han døde og solgte, donerte og ga bort tingene hans som møbler, musikkutstyr osv fordi jeg skulle jo ut.

I tillegg hadde han barn som også bodde her litt og de ønsket ikke å sove her lenger fordi det var så skummelt og trist, så deres ting er borte nå.

Jeg har på en måte våknet litt til nå og synes det er litt skummelt og rart å være i hans leilighet, samtidig som om det er litt godt også.

Jeg hadde omtrent ingenting her fordi mine ting står på et lager i påvente at vi skulle kjøpe felles bolig.

Husleien her +det jeg betaler for lageret er nesten 14000 i mnd og det er 3-4000 for mye for meg.

Planen min for én til to måneder siden var at jeg skulle flytte ut til en utleieleilighet og bo der mens jeg landet litt, og så begynne å se etter bolig og kjøpe i løpet av andre halvdel av 2024.

De utleie leilighetene som er aktuelle koster nesten det samme som den leiligheten jeg bor i gjør, og da er det litt dumt å flytte ut bare for å spare 500 kroner i måneden.

Jeg vet ikke helt hva jeg holder på med nå, kanskje klarer jeg ikke å bo her om to måneder, og da er det dumt at jeg blir her.

Jeg fikk kun to timer hos psykolog på sykehuset, og får ikke komme til psykolog hos DPS, så jeg må gå privat og det koster nesten 2000 kr per time.

Ts 

Anonymkode: 5597c...513

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...