Hvorfor blir mange menn så sinte av å bli avist?

[Beautylover]

Helene1982 skrev (32 minutter siden):

Jeg mener at behov for bekreftelse er noe alle burde være opptatt av både i seg selv og andre. En partner som stadig trenger bekreftelse fra ukjente vil oftere være utro og en partner som hele tiden trenger bekreftelse fra sin partner  er ofte usikker på seg selv og er redd for å bli forlatt. Jeg merker meg også folk som aldri er single og går inn i et nytt forhold nesten før det gamle er over, og jeg tror nok det er noen som fungerer dårlig alene, men det er også noen som inviterer inn alt de finner som svinser rundt dem. Og det er ofte disse menneskene som velger samme person gang etter gang, men ikke forstår hvorfor det ikke fungerer, mens alle som står litt utenfor ser hva de gjør feil ekstremt tydelig.

Ja er trist å se på. Hadde en kompis en gang som var sånn. Alltid ny dame og alltid veldig sjalu. Etter hvert gikk damene lei, og så var han i gang igjen. Dette var egentlig ganske trist, for han var egentlig en herlig gutt, men usikkerheten hans, og hans behov for konstant bekreftelse fra både damer og kamerater, førte til at han tok mange dumme valg, som jeg ikke tror han hadde gjort hvis han var mer trygg på seg selv.

[Helene1982]

Beautylover skrev (8 minutter siden):

Ja er trist å se på. Hadde en kompis en gang som var sånn. Alltid ny dame og alltid veldig sjalu. Etter hvert gikk damene lei, og så var han i gang igjen. Dette var egentlig ganske trist, for han var egentlig en herlig gutt, men usikkerheten hans, og hans behov for konstant bekreftelse fra både damer og kamerater, førte til at han tok mange dumme valg, som jeg ikke tror han hadde gjort hvis han var mer trygg på seg selv.

Jeg tror de fleste er enige om at om man gjør velger samme person gang på gang og venter et annet resultat enn det som har har skjedd tidligere, gir ikke det mening logisk sett, men mange gjør det likevel. Jeg mener at det å bli avvist er noe alle må tåle og gjør man det samme igjen uten å endre noe, er sjansen stor for at det samme vil skje igjen. Det er noen som saboterer egne relasjoner for å teste om folk blir eller ikke. Det er veldig destruktivt.

[Beautylover]

Helene1982 skrev (5 minutter siden):

Jeg tror de fleste er enige om at om man gjør velger samme person gang på gang og venter et annet resultat enn det som har har skjedd tidligere, gir ikke det mening logisk sett, men mange gjør det likevel. Jeg mener at det å bli avvist er noe alle må tåle og gjør man det samme igjen uten å endre noe, er sjansen stor for at det samme vil skje igjen. Det er noen som saboterer egne relasjoner for å teste om folk blir eller ikke. Det er veldig destruktivt.

Man blir låst i et mønster som man ikke kommer ut av og ser det ikke selv. Er som når noen forteller deg noe negativt om personen du er forelsket i. Du ser ikke at de har rett før det er slutt og følelsene er borte.

[AnonymBruker]

Mange som vokser opp i dag tåler ikke motstand. Voksne har gitt barna styringen, barna får det som de vil. De får ikke de grensene de strenger, og den disiplinen de trenger. Rutiner og grensesetting er viktig i oppveksten, det å oppleve konsekvenser av sin oppførsel og av sine valg, oppleve motstand osv.. 

Ser det ganske godt siden jeg jobber i barnehage. Flere av mine kollegaer som har jobbet nesten en hel livsstil ser det også tydelig, åssen barnekultur har forandret seg. Barna krever mer, det er mer negativ atferd, barna tåler ikke nei, de skal ha sine behov oppfylt umiddelbart. Det handler om åssen foreldre oppdrar barna sine. 

Anonymkode: 4cb09...5a8

[Helene1982]

Beautylover skrev (6 minutter siden):

Man blir låst i et mønster som man ikke kommer ut av og ser det ikke selv. Er som når noen forteller deg noe negativt om personen du er forelsket i. Du ser ikke at de har rett før det er slutt og følelsene er borte.

Jeg tror vi alle er biologisk satt sammen slik at det som er kjent er trygt, og det å akseptere at man har valgt feil og at alle andre hadde rett, er ikke noe vi velger før man selv er klar. Det er som når tenåringen er sammen med et søplehue og jo mer de voksne advarer og sier at de ikke aksepterer det, jo mer får tenåringen lyst til å bli.

[AnonymBruker]

Noe som er felles for veldig mange kvinner er at de ikke takler å bli dumpet. De trenger laange avslutninger med dyype samtaler selv om fyren overhodet ikke er interessert lenger, de skjønner ikke at en fyr ikke er interessert når han ikke svarer på meldinger eller snap, de vil jo bare møte ham for å snaaaaakke.... 

Anonymkode: f5cbe...b1f

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noe som er felles for veldig mange kvinner er at de ikke takler å bli dumpet. De trenger laange avslutninger med dyype samtaler selv om fyren overhodet ikke er interessert lenger, de skjønner ikke at en fyr ikke er interessert når han ikke svarer på meldinger eller snap, de vil jo bare møte ham for å snaaaaakke.... 

Anonymkode: f5cbe...b1f

Jeg mener at vi også generelt har blitt dårligere på å ta de vanskelige samtalene. Jeg mener at man ikke slår opp med noen ved å ikke svare på snap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noe som er felles for veldig mange kvinner er at de ikke takler å bli dumpet. De trenger laange avslutninger med dyype samtaler selv om fyren overhodet ikke er interessert lenger, de skjønner ikke at en fyr ikke er interessert når han ikke svarer på meldinger eller snap, de vil jo bare møte ham for å snaaaaakke.... 

Anonymkode: f5cbe...b1f

Å ikke svare på snap er ikke å dumpe noen teknisk sett. De lange avsluttende samtalene er å avslutte et forhold, så her er det jo du som ikke takler å avslutte forhold, og velger å unnvike situasjonen å rømme uten å si adjø. 

Ikke bra. 

Anonymkode: cd1d8...38e

[AnonymBruker]

Helene1982 skrev (6 minutter siden):

Jeg mener at vi også generelt har blitt dårligere på å ta de vanskelige samtalene. Jeg mener at man ikke slår opp med noen ved å ikke svare på snap.

 

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Å ikke svare på snap er ikke å dumpe noen teknisk sett. De lange avsluttende samtalene er å avslutte et forhold, så her er det jo du som ikke takler å avslutte forhold, og velger å unnvike situasjonen å rømme uten å si adjø. 

Ikke bra. 

Anonymkode: cd1d8...38e

Men dere burde jo skjønne greia?? Hvorfor har dere behov for å bli fortalt at "jeg syns faktisk at du har en altfor kjedelig personlighet/at du er altfor tafatt og hjelpeløs/du tenner meg ikke seksuelt/jeg har blitt kjent med ei annen jente som er utrolig mye mer morsom og sporty enn deg"? Hva er behovet for den samtalen? Annet enn å straffe meg? Hvorfor skal jeg stå skolerett og bli irettesatt som et barn fordi jeg rett og slett ikke klarte å forelske meg i deg?

Anonymkode: f5cbe...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Men dere burde jo skjønne greia?? Hvorfor har dere behov for å bli fortalt at "jeg syns faktisk at du har en altfor kjedelig personlighet/at du er altfor tafatt og hjelpeløs/du tenner meg ikke seksuelt/jeg har blitt kjent med ei annen jente som er utrolig mye mer morsom og sporty enn deg"? Hva er behovet for den samtalen? Annet enn å straffe meg? Hvorfor skal jeg stå skolerett og bli irettesatt som et barn fordi jeg rett og slett ikke klarte å forelske meg i deg?

Anonymkode: f5cbe...b1f

... Og dette gjelder altså datingfaser! Selvfølgelig så skal man ta samtalen om man har blitt kjærester,  men dette gjelder altså etter 1-5 dates, altså i bli-kjent-fasen. Hvorfor bli piss sur på meg fordi jeg fant ut via bli-kjent-fasen at vi ikke er kompatible? Og det holder jo ikke å si at jeg ikke føler vi er kompatible, "jammen det må jo være en grunn!!" Altså, hvorfor skal jenter på død og liv høre via en lang og streng samtale at jeg syns de er for late, for lite ambisiøse og kjedelige?

Anonymkode: f5cbe...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Men dere burde jo skjønne greia?? Hvorfor har dere behov for å bli fortalt at "jeg syns faktisk at du har en altfor kjedelig personlighet/at du er altfor tafatt og hjelpeløs/du tenner meg ikke seksuelt/jeg har blitt kjent med ei annen jente som er utrolig mye mer morsom og sporty enn deg"? Hva er behovet for den samtalen? Annet enn å straffe meg? Hvorfor skal jeg stå skolerett og bli irettesatt som et barn fordi jeg rett og slett ikke klarte å forelske meg i deg?

Anonymkode: f5cbe...b1f

Ja si det, for å vite at det er det du føler fordi de ikke er istand til å lese hva du tenker? Å må du si det på den måten? 😂😭

Det er sjelden jeg leser noe så usunnt. Om du dumper noen, så er det en straff mot deg å ta deg tid til å avslutte?

Om du ikke kan avslutte, ikke begynn en relajson heller. Lær deg å respektere andre. 

Wtf

Anonymkode: cd1d8...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

cope harder jenter

her er enda en studie

https://econtent.hogrefe.com/doi/10.1024/2673-8627/a000019

A study from February 2022 shows that women tend to be more sensitive to rejection than men, and they are more prone to being anxious about forming and maintaining relationships with others.

 

hvor er deres?

Anonymkode: f7ad8...320

Det står ingenting om at den sensitiviteten kommer ut som sinne mot mannen/mennene som avviste? Fykt for nærhet er ikke det samme som aggresjon. Det kan like godt manifistere seg som lav selvtillitt, selvskading, overspising, isolering,...

Her er en artikkel basert på en undersøkelse med studenter og "mannlig ære" - som bekrefter at ts sin oppfatning ikke er helt uten årsak. https://www.psychologytoday.com/us/blog/attraction-evolved/201803/why-some-men-respond-rejection-aggression

Anonymkode: a81af...4c7

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Men dere burde jo skjønne greia?? Hvorfor har dere behov for å bli fortalt at "jeg syns faktisk at du har en altfor kjedelig personlighet/at du er altfor tafatt og hjelpeløs/du tenner meg ikke seksuelt/jeg har blitt kjent med ei annen jente som er utrolig mye mer morsom og sporty enn deg"? Hva er behovet for den samtalen? Annet enn å straffe meg? Hvorfor skal jeg stå skolerett og bli irettesatt som et barn fordi jeg rett og slett ikke klarte å forelske meg i deg?

Anonymkode: f5cbe...b1f

Jeg mener at om en mann forventer av meg at jeg skal avvise ham med respekt og akseptere at han blir en filosof som tenker at nei muligens betyr ja når vi akkurat har møtt hverandre for at han ikke skal få følelsene sine krenket, kan han si til meg ansikt til ansikt at det er over. Jeg håper ikke han venter til han finner en som er morsommere og mer sporty og bruker anledningen til å få meg til å føle meg som dritt, men at han gir meg samme respekten jeg gir menn. Og andre mennesker. Om jeg har vært glad i noen, eller brukt andres tid koster det meg ikke noe å avslutte det på en ordentlig måte.

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

... Og dette gjelder altså datingfaser! Selvfølgelig så skal man ta samtalen om man har blitt kjærester,  men dette gjelder altså etter 1-5 dates, altså i bli-kjent-fasen. Hvorfor bli piss sur på meg fordi jeg fant ut via bli-kjent-fasen at vi ikke er kompatible? Og det holder jo ikke å si at jeg ikke føler vi er kompatible, "jammen det må jo være en grunn!!" Altså, hvorfor skal jenter på død og liv høre via en lang og streng samtale at jeg syns de er for late, for lite ambisiøse og kjedelige?

Anonymkode: f5cbe...b1f

Jeg mener jo at man må tåle å bli avvist og etter 1-5 dates kan man ikke forklare annet enn at man ikke følte det. Jeg har ingen tro på at noen jenter ønsker at du prater mer om du vanligvis omtaler andre med sålite respekt som du gjør her.

[Beautylover]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Mange som vokser opp i dag tåler ikke motstand. Voksne har gitt barna styringen, barna får det som de vil. De får ikke de grensene de strenger, og den disiplinen de trenger. Rutiner og grensesetting er viktig i oppveksten, det å oppleve konsekvenser av sin oppførsel og av sine valg, oppleve motstand osv.. 

Ser det ganske godt siden jeg jobber i barnehage. Flere av mine kollegaer som har jobbet nesten en hel livsstil ser det også tydelig, åssen barnekultur har forandret seg. Barna krever mer, det er mer negativ atferd, barna tåler ikke nei, de skal ha sine behov oppfylt umiddelbart. Det handler om åssen foreldre oppdrar barna sine. 

Anonymkode: 4cb09...5a8

Kjenner meg godt igjen i denne observasjonen. Har selv jobbet mange år i grunnskolen. I dag skal man snakke silkemykt til barna uavhengig av oppførsel. Hadde man tatt et barn litt hardt i armen eller blitt litt skarp, så blir man uglesett med en gang. Barn trenger at voksne tar styringen, veileder og korrigerer uønsket atferd. Slik det er med mange i dag, så er det mange barn som ikke får føle på ubehaget når man får en hard konsekvens. De slipper å reflektere over sine dårlige beslutninger. Foreldre dikterer ikke, de diskuterer.

Det er som det gamle ordtaket: 'Det tar en hel landsby å oppdra et barn'. Dette er nå borte. Korrigerer du oppførselen til et ukjent barn i dag, så blir man korsfestet. Husker da jeg vokste opp på 90-tallet så var det både titt og ofte at man ble skjelt ut av nabokjerringa når man gjorde noe galt, og ingen reagerte på det. Om noe så ble mamma flau da hun hørte at andre måtte kjefte på oss, og tenkte ikke en gang tanken på å fyre tilbake mot naboen.

 

[Helene1982]

Beautylover skrev (7 minutter siden):

Kjenner meg godt igjen i denne observasjonen. Har selv jobbet mange år i grunnskolen. I dag skal man snakke silkemykt til barna uavhengig av oppførsel. Hadde man tatt et barn litt hardt i armen eller blitt litt skarp, så blir man uglesett med en gang. Barn trenger at voksne tar styringen, veileder og korrigerer uønsket atferd. Slik det er med mange i dag, så er det mange barn som ikke får føle på ubehaget når man får en hard konsekvens. De slipper å reflektere over sine dårlige beslutninger. Foreldre dikterer ikke, de diskuterer.

Det er som det gamle ordtaket: 'Det tar en hel landsby å oppdra et barn'. Dette er nå borte. Korrigerer du oppførselen til et ukjent barn i dag, så blir man korsfestet. Husker da jeg vokste opp på 90-tallet så var det både titt og ofte at man ble skjelt ut av nabokjerringa når man gjorde noe galt, og ingen reagerte på det. Om noe så ble mamma flau da hun hørte at andre måtte kjefte på oss, og tenkte ikke en gang tanken på å fyre tilbake mot naboen.

 

Jeg kjenner noen som jobber i barnehage som mener at man ikke skal si nei til barn, og ikke kjefte på dem da det kan føre til at de føler skam. Jeg mener at det er kjempeviktig å lære å hondtere følelser og at det er ok å føle dem, men vi må lære å håndtere dem. Og jeg er skeptisk til at all lek arrangeres av de voksne. Barn bør lære å håndtere egne konflikter, oppleve at alt ikke er rettferdig hele tiden og man bør teste grenser, men vite at handlinger ofte får konsekvenser.

[Beautylover]

Helene1982 skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner noen som jobber i barnehage som mener at man ikke skal si nei til barn, og ikke kjefte på dem da det kan føre til at de føler skam. Jeg mener at det er kjempeviktig å lære å hondtere følelser og at det er ok å føle dem, men vi må lære å håndtere dem. Og jeg er skeptisk til at all lek arrangeres av de voksne. Barn bør lære å håndtere egne konflikter, oppleve at alt ikke er rettferdig hele tiden og man bør teste grenser, men vite at handlinger ofte får konsekvenser.

Det høres ut som en barnehage jeg ikke ville sendt mine barn i. Alle har godt av å kjenne på skam i blant. Dette fører til selvransakelse og refleksjon. Ingen ønsker å oppleve den kjipe følelsen igjen, det er et viktig læringsmoment i løpet av en oppvekst. Det siste du skriver er jeg helt med på. Med for mye voksenstyrt lek, mister barna mye av det å utforske og oppdage ting på egenhånd, Det er etter min mening utrolig mye utvikling og læring i at barna selv tar styring, og opplever hvordan alle valg har en konsekvens, være seg god eller dårlig.

Som jeg skrev noen sider tilbake så handler det om å forberede barna på voksenlivet. Det gjør man ikke ved å skjerme barna fra alt ubehag, da gjør man både seg selv og barna en bjørnetjeneste, som man før eller siden garantert vil angre på!

 

Endret 3. desember 2023 av Beautylover

[Helene1982]

Beautylover skrev (6 minutter siden):

Det høres ut som en barnehage jeg ikke ville sendt mine barn i. Alle har godt av å kjenne på skam i blant. Dette fører til selvransakelse og refleksjon. Ingen ønsker å oppleve den kjipe følelsen igjen, det er et viktig læringsmoment i løpet av en oppvekst. Det siste du skriver er jeg helt med på. Med for mye voksenstyrt lek, mister barna mye av det å utforske og oppdage ting på egenhånd, Det er etter min mening utrolig mye utvikling og læring i at barna selv tar styring, og opplever hvordan alle valg har en konsekvens, være seg god eller dårlig.

Som jeg skrev noen sider tilbake så handler det om å forberede barna på voksenlivet. Det gjør man ikke ved å skjerme barna fra alt ubehag, da gjør man både seg selv og barna en bjørnetjeneste, som man før eller siden garantert vil angre på!

 

Jeg tror de fleste husker første gangen man fikk ordentlig kjeft eller første gangen man hadde kjærlighetssorg og det føltes ekstremt fordi man ikke hadde referanser på at det går over. Det er vondt neste gang også, men man vet at det går over. Jeg mener at det er forståelig og normalt at man blir litt sint og bitter når man blir avvist, men jeg mener også at svaret på det ikke er at menn ikke tåler det, men at vi alle burde jobbe med å behandle andre mennesker bedre. Det er kjempetydelig å se at for mange er adferd som man ikke må stå for som på nett eller mot en fremmed man ikke kommer til å møte igjen, både preget av at man mister gråtonene ved ekte samtaler der man ser et fjes og at siden vi har et bredere nettverk digitalt, får ikke dårlig oppførsen nødvendigvis konsekvenser.

[Beautylover]

Helene1982 skrev (3 minutter siden):

Jeg tror de fleste husker første gangen man fikk ordentlig kjeft eller første gangen man hadde kjærlighetssorg og det føltes ekstremt fordi man ikke hadde referanser på at det går over. Det er vondt neste gang også, men man vet at det går over. Jeg mener at det er forståelig og normalt at man blir litt sint og bitter når man blir avvist, men jeg mener også at svaret på det ikke er at menn ikke tåler det, men at vi alle burde jobbe med å behandle andre mennesker bedre. Det er kjempetydelig å se at for mange er adferd som man ikke må stå for som på nett eller mot en fremmed man ikke kommer til å møte igjen, både preget av at man mister gråtonene ved ekte samtaler der man ser et fjes og at siden vi har et bredere nettverk digitalt, får ikke dårlig oppførsen nødvendigvis konsekvenser.

Absolutt, man får referanser på hvordan ting fungerer i det virkelige liv. Man får kun erfaring gjennom å prøve og feile. Man blir ikke snekker av å lese tusen sider om håndverk. Mange skjuler seg dessverre bak nettet. Folk sier ting og oppfører seg på en måte, som de garantert ikke hadde hatt mot til å stå for ansikt til ansikt. Personlig har jeg heldigvis alltid vært komfortabel med den jeg er, og har aldri forstått hva folk får ut av å håne eller snakke ned andre, nett eller ei. 

[Helene1982]

Jeg er også trygg i meg selv, men små ting som en kort mail fordi man er stresset, kan oppfattes som et snurt svar av den som mottar den. Jeg mener at normal folkeskikk også burde gjelde på nett, og for meg er det tristere å være en annen som er dust enn å være gjennomsiktig. Jeg forstår ikke de som streber etter dem som fremstår som perfekte. Min påstand er at de fleste av oss var på vårt mest usikre da vi var på vårt peneste.