Ingen erfaring som 33åring, er toget kjørt for meg?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en mann på 33 år uten noen som helst erfaring med det motsatte kjønn, både når det kommer til det seksuelle og forhold.
Jeg er kommet til et punkt i livet hvor både utdanning, karriere og økonomi er på plass, og har virkelig begynt å føle savnet av å ha en familie og barn.
I utgangspunktet er jeg ganske introvert, og den sosialiseringen jeg har gjort fra 18 til nå har vært i veldig mannsdominerte miljøer som har gjort det veldig vanskelig å møte kvinner underveis, som også var en periode hvor jeg ikke egentlig ikke lengtet etter et forhold, men bare tenkt at jeg kunne utsette det, siden det jeg virkelig ville ha senere var noe seriøst, siden jeg ikke var helt klar for det da.
I tillegg har sosial angst og lav selvtillit skremt meg vekk fra dating fram til nå, spesielt når det kommer til det romantiske, jeg har ingen angst eller problemer rundt kvinner når det kommer til ikke-romantiske settinger.

Jeg skal begynne i terapi, men hvor begynner jeg etter det? Jeg føler tiden renner litt ut her, jeg har ikke lyst å bli far så sent i livet. Alt jeg selv har hørt på nettet og fra folk får det til å virke håpløst, at kvinner ikke vil ha slike som meg og dating i utgangspunktet er veldig vanskelig i disse dager.

Anonymkode: 7fa07...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei, jeg er en mann på 33 år uten noen som helst erfaring med det motsatte kjønn, både når det kommer til det seksuelle og forhold.
Jeg er kommet til et punkt i livet hvor både utdanning, karriere og økonomi er på plass, og har virkelig begynt å føle savnet av å ha en familie og barn.
I utgangspunktet er jeg ganske introvert, og den sosialiseringen jeg har gjort fra 18 til nå har vært i veldig mannsdominerte miljøer som har gjort det veldig vanskelig å møte kvinner underveis, som også var en periode hvor jeg ikke egentlig ikke lengtet etter et forhold, men bare tenkt at jeg kunne utsette det, siden det jeg virkelig ville ha senere var noe seriøst, siden jeg ikke var helt klar for det da.
I tillegg har sosial angst og lav selvtillit skremt meg vekk fra dating fram til nå, spesielt når det kommer til det romantiske, jeg har ingen angst eller problemer rundt kvinner når det kommer til ikke-romantiske settinger.

Jeg skal begynne i terapi, men hvor begynner jeg etter det? Jeg føler tiden renner litt ut her, jeg har ikke lyst å bli far så sent i livet. Alt jeg selv har hørt på nettet og fra folk får det til å virke håpløst, at kvinner ikke vil ha slike som meg og dating i utgangspunktet er veldig vanskelig i disse dager.

Anonymkode: 7fa07...771

Jeg personlig hadde vært skeptisk til begge deler. Ikke på grunn av selve faktum at du er uerfaren, men på grunn av alle utfordringene som dessverre følger med. For eksempel, manglende forholdserfaring er ensbetydende med at du ikke har lært deg mekanismer for konflikthåndtering i forhold, samliv med et annet menneske, tilpasningsteknikker og lignende. Når det gjelder manglende seksuell erfaring, så er de færreste 33 år gamle damer jomfruer. De færreste ønsker å lære opp en helt uerfaren mann i sex, og det vil fort oppstå en situasjon der mannen føler ubalanse i det seksuelle mellom seg selv og dama, ønsker å utforske med andre, og lignende. Så fra min side hadde det dessverre blitt et "nei". Kanskje et særboerskap.

Anonymkode: ca093...055

[AnonymBruker]

Det å ikke ha seksuell erfaring er ikke nødvendigvis negativt, men jeg hadde nok vært redd for å "skremme deg" om du hadde fortalt meg dette i en dating-setting.

Når det gjelder barn og familie er det aldri for seint. Men det er viktig at du starter prosessen med å komme deg i gang. Er du faktisk sikker på at du ønsker barn? Synes det er noe påfallende rart å skrive at du ønsker barn, men aldri har vært på date? Hvordan er du sikker på at det er noe for deg? 

Jeg som frivillig singel kvinne i 30-årene ønsker ikke å date. Ha pulevenner så jeg får dekt ett behov i ny og ne, holder for meg. Kjærligheten kommer om den kommer. Jeg stresser ikke. Og sånn biologisk sett "har jeg dårligere tid enn deg " 

Anonymkode: b3d83...360

[AnonymBruker]

Selvsagt er ikke toget gått, TS! 
 

For det første: Kjempefint at du skal begynne i terapi. Jeg tenker at dette kanskje er noe som er naturlig å jobbe med der også?

Og når du først kommer deg på dating: Ikke ta det tungt om det ikke går veien i starten. Mange, både kvinner og menn, må faktisk prøve en stund. Men det betyr at jo raskere du setter i gang, jo bedre. 

 

❤️

Anonymkode: 9d778...a07

[Helene]

Da jeg var 33 tenkte jeg akkurat som deg. Livet går videre. Se de små tingene i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye på hva "kvinner" vil ha. Du trenger ikke please hele flokken, du trenger bare finne ei, som passer med deg!

Så isteden for å psyke deg selv ut før du har begynt, vri fokuset ditt og tenk heller på at du er på jakt etter din match; en sjelevenn, en samarbeidspartner, ei elskerinne, ei som kan forstå deg, din reise så langt i livet, dine sårbarheter og dine styrker. Spiller ingen rolle hva "kvinner generelt" mener, tenker eller tror om deg - hun som passer til deg vil forstå.

Så fokuser heller på å være den du ønsker å være, lær deg til å være komfortabel med å vise andre hvem du er, øv deg på å slappe av og være deg selv, finn styrken i den du er - for du er som du er for en grunn. Ikke gjem deg bort mer, nå som du har gjort så mye jobb med deg selv. På tide og kose seg og nyte livet, så vil det komme mer naturlig 🙂

33 år er ingen alder og om jeg hadde møtt en mann jeg følte jeg matchet bra med hadde jeg ikke brydd meg om han ikke hadde noe erfaring fra før.

Heier på deg og heier på kjærligheten ❤️

Anonymkode: faab1...ee7

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært veldig glad i barn, og etter å ha sett nær famile og venner begynt å etablere seg og få barn, så har dette savnet bare blitt større og større for min del. Jeg skjønner jo at jeg mangler erfaring fra en del av familiedynamikken ved å ikke ha vært i forhold og kanskje er blind for dette og at det første steget er et fungerende forhold uansett.

Anonymkode: 7fa07...771

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det å ikke ha seksuell erfaring er ikke nødvendigvis negativt, men jeg hadde nok vært redd for å "skremme deg" om du hadde fortalt meg dette i en dating-setting.

Når det gjelder barn og familie er det aldri for seint. Men det er viktig at du starter prosessen med å komme deg i gang. Er du faktisk sikker på at du ønsker barn? Synes det er noe påfallende rart å skrive at du ønsker barn, men aldri har vært på date? Hvordan er du sikker på at det er noe for deg? 

Jeg som frivillig singel kvinne i 30-årene ønsker ikke å date. Ha pulevenner så jeg får dekt ett behov i ny og ne, holder for meg. Kjærligheten kommer om den kommer. Jeg stresser ikke. Og sånn biologisk sett "har jeg dårligere tid enn deg " 

Anonymkode: b3d83...360

Sorry, det skulle vært svar til denne

Anonymkode: 7fa07...771

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg personlig hadde vært skeptisk til begge deler. Ikke på grunn av selve faktum at du er uerfaren, men på grunn av alle utfordringene som dessverre følger med. For eksempel, manglende forholdserfaring er ensbetydende med at du ikke har lært deg mekanismer for konflikthåndtering i forhold, samliv med et annet menneske, tilpasningsteknikker og lignende. Når det gjelder manglende seksuell erfaring, så er de færreste 33 år gamle damer jomfruer. De færreste ønsker å lære opp en helt uerfaren mann i sex, og det vil fort oppstå en situasjon der mannen føler ubalanse i det seksuelle mellom seg selv og dama, ønsker å utforske med andre, og lignende. Så fra min side hadde det dessverre blitt et "nei". Kanskje et særboerskap.

Anonymkode: ca093...055

Det er fra kvinners synspunkt. Så får du synspunktet til de fleste menn av meg, selv om jeg ikke er TS. At du mest sannsynlig har flere havarerte forhold regnes som positivt hos menn, men hos menn er det ikke positivt.  Jeg ler ofte når kvinner til og med skryter av skilsmisse. Som om det skulle være et "pluss i boka". 

Prøv å tenke nå på argumentet du selv bruker, nemlig: "mekanismer for konflikthåndtering i forhold, samliv med et annet menneske, og tilpasningsteknikker". Skjønner du nå hvor ironisk det høres ut som og hvordan man lett kan snu det andre veien (som mange menn naturligvis gjør) nemlig at din "brede erfaring med flere forhold" viser at du IKKE er tilpasningsdyktig i henhold til disse "teknikkene", ei heller skjønner du at samliv er å gi og ta og må tas svært seriøst, ei heller er det ikke noe å skryte av hvis man blir skilt, fordi det viser at din konflikthåndtering er lik null, men mindre mannen begynte å slå eller drive med massiv psykisk mishandling.

Igjen, når det gjelder sex, som du riktig påpeker: "de færreste damer ønsker å lære opp en uerfaren mann". Riktig det, noe som igjen viser at menn forstår at den seksuelle valutaen hos kvinner er en mann som har fått pult rundt en del. I motsatt tilfelle hos menn (det kjenner du sikkert allerede til) er det heller en "høy valuta" hvis en kvinne ikke har vært med mange menn - færrest mulig.  

Nå skjønner du hvorfor det kræsjer fullstendig, fordi en mann som verdsetter et livslangt forhold, muligens mer tradisjonell av seg (De fleste menn er), gir de absolutt ingen pluss i boka om dama har vært skilt, eller har en rekke havarerte forhold bak seg, eller har pult et passe høyt 2-sifret antall menn før det ble hans tur.

 

 

Anonymkode: f263c...942

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er fra kvinners synspunkt. Så får du synspunktet til de fleste menn av meg, selv om jeg ikke er TS. At du mest sannsynlig har flere havarerte forhold regnes som positivt hos menn, men hos menn er det ikke positivt.  Jeg ler ofte når kvinner til og med skryter av skilsmisse. Som om det skulle være et "pluss i boka". 

Prøv å tenke nå på argumentet du selv bruker, nemlig: "mekanismer for konflikthåndtering i forhold, samliv med et annet menneske, og tilpasningsteknikker". Skjønner du nå hvor ironisk det høres ut som og hvordan man lett kan snu det andre veien (som mange menn naturligvis gjør) nemlig at din "brede erfaring med flere forhold" viser at du IKKE er tilpasningsdyktig i henhold til disse "teknikkene", ei heller skjønner du at samliv er å gi og ta og må tas svært seriøst, ei heller er det ikke noe å skryte av hvis man blir skilt, fordi det viser at din konflikthåndtering er lik null, men mindre mannen begynte å slå eller drive med massiv psykisk mishandling.

Igjen, når det gjelder sex, som du riktig påpeker: "de færreste damer ønsker å lære opp en uerfaren mann". Riktig det, noe som igjen viser at menn forstår at den seksuelle valutaen hos kvinner er en mann som har fått pult rundt en del. I motsatt tilfelle hos menn (det kjenner du sikkert allerede til) er det heller en "høy valuta" hvis en kvinne ikke har vært med mange menn - færrest mulig.  

Nå skjønner du hvorfor det kræsjer fullstendig, fordi en mann som verdsetter et livslangt forhold, muligens mer tradisjonell av seg (De fleste menn er), gir de absolutt ingen pluss i boka om dama har vært skilt, eller har en rekke havarerte forhold bak seg, eller har pult et passe høyt 2-sifret antall menn før det ble hans tur.

 

 

Anonymkode: f263c...942

Folk kan jo ha lært masse av tidligere erfaringer, selv om forholdet gikk i dass. Kanskje lærer man først i retrospekt.  Kanskje var forholdet dømt til å ryke, men man lærte seg mye om tilpassing og nærhet på veien. 

Anonymkode: 9d778...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er fra kvinners synspunkt. Så får du synspunktet til de fleste menn av meg, selv om jeg ikke er TS. At du mest sannsynlig har flere havarerte forhold regnes som positivt hos menn, men hos menn er det ikke positivt.  Jeg ler ofte når kvinner til og med skryter av skilsmisse. Som om det skulle være et "pluss i boka". 

Prøv å tenke nå på argumentet du selv bruker, nemlig: "mekanismer for konflikthåndtering i forhold, samliv med et annet menneske, og tilpasningsteknikker". Skjønner du nå hvor ironisk det høres ut som og hvordan man lett kan snu det andre veien (som mange menn naturligvis gjør) nemlig at din "brede erfaring med flere forhold" viser at du IKKE er tilpasningsdyktig i henhold til disse "teknikkene", ei heller skjønner du at samliv er å gi og ta og må tas svært seriøst, ei heller er det ikke noe å skryte av hvis man blir skilt, fordi det viser at din konflikthåndtering er lik null, men mindre mannen begynte å slå eller drive med massiv psykisk mishandling.

Igjen, når det gjelder sex, som du riktig påpeker: "de færreste damer ønsker å lære opp en uerfaren mann". Riktig det, noe som igjen viser at menn forstår at den seksuelle valutaen hos kvinner er en mann som har fått pult rundt en del. I motsatt tilfelle hos menn (det kjenner du sikkert allerede til) er det heller en "høy valuta" hvis en kvinne ikke har vært med mange menn - færrest mulig.  

Nå skjønner du hvorfor det kræsjer fullstendig, fordi en mann som verdsetter et livslangt forhold, muligens mer tradisjonell av seg (De fleste menn er), gir de absolutt ingen pluss i boka om dama har vært skilt, eller har en rekke havarerte forhold bak seg, eller har pult et passe høyt 2-sifret antall menn før det ble hans tur.

 

 

Anonymkode: f263c...942

Mannosgmfæremyte. Ingen damer ønsker en umoden gammel fuckboy uten reell samlivserfaring. 

Anonymkode: ac1a7...207

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Folk kan jo ha lært masse av tidligere erfaringer, selv om forholdet gikk i dass. Kanskje lærer man først i retrospekt.  Kanskje var forholdet dømt til å ryke, men man lærte seg mye om tilpassing og nærhet på veien. 

Anonymkode: 9d778...a07

I teorien, muligens. Men jeg må tillate meg en annen vinkel nok en gang. Hvordan vet en "ny mann" at han ikke er potensielt nr 5 når det gjelder antallet fremtidige havarerte forhold, hvis ei dame har allerede 4 havarerte forhold bak seg? Det begynner da å danne seg et mønster, som ser ut til å gjenta seg hele tiden.  Dette er kun forhold. I tillegg kommer antall sexpartnere og hvor mange menn hun har hatt sex med. Igjen, hvis vi snakker 20 stykker, så vet den "nye mannen" at han alltid vil være nr 21 på lista og det er ingen garanti for at det stopper med nr 21, og han vet at hun kommer til å sammenligne han (ubevisst) med de 20 andre mennene hun tidligere har hatt sex med, før det ble hans tur. 

 

Anonymkode: f263c...942

[AnonymBruker]

Samboeren min hadde ingen forholderfaring da vi møttes og han var 29. Det var ganske deilig å få noen som ikke var "ødelagt" av tidligere relasjoner, så jeg synes du skal presentere det som noe positivt. 

All erfaring er ikke god erfaring. Vet ikke om jeg skriver det mest til deg eller de som svarer at de hadde blitt skeptiske jeg 🤷‍♀️

Anonymkode: 9ee7e...7e5

[AnonymBruker]

Dating er vanskelig. Dsting for en 33 åring med lite sosialisering med kvinner, vanskelig. Skal ikke stikke dette under en stol. Ta det fra en kvinne som har datet tre menn med liten eller ingen erfaring med med sex og forhold. Sex derimot, det opplever jeg at alle som er oppmerksomme på partners nytelse, blir gode på ganske fort!

Disse har hatt noen fellestrekk, men jeg ser ikke at det egentlig MÅ være så mye vanskeligere for dem. Her er hvorfor det var vanskelig og jeg måtte avslutte.

- de var ikke vant til å ta hensyn til andre (men dette er et trekk som og kan gjelde andre). Deres følelser sto altså i fokus, mine ble ikke gjenkjent og de virket ikke interessert i disse.

- de var til en viss grad sexististiske og skulle diskutere kjønnsforskjeller på en essensialistisk måte, selv om jrg aldri la opp til det. I stedet for å si 'jeg'sa de 'vi menn.

- istedet for å prøve å være en god kjæreste, tøffet de seg for meg og skrøt, så jeg skulle bli imponert. IkKE et godt trekk. 

- de lyttet ikke og fulgte ikke opp selv om jeg var tydelig, og samlivet ble derfor vanskelig. Først da jeg avsluttet det, forstod de at det visstnok var viktig å lytte til å følge opp hvis ikke så ble det slutt.

- et annet problem var at en av dem ikke trodde han hadde krav på noe. Nettopp fordi han hadde lite erfaring, meldte han ikke og kommuniserte han ingenting. Det var tydelig at han anså seg selv som en med lite erfaring. Derfor overlot han det meste til meg fordi han trodde jeg visste mest. På grunn av dette, kommuniserte han heller ikke hva han syntes var vanskelig.

Det viktigste er at man er aktiv. Tar initiativ, melder sine behov og følelser, holder seg unna kjønnspjatt, og er på tilbudssiden. Det bør ikke være så vanskelig, men det er åpenbart nok som sliter med det. Med andre ord, har du empati og litt guts, bør du klare deg fint, også på dating. Det handler i stor grad om å rette oppmerksomheten UTOVER så den andre føler seg ivaretatt. Noen tips til hva du bør unngå og kan gjøre fra meg.

Anonymkode: bff7b...f93

[AnonymBruker]

Det finnes sikkert dine kvinnelige motstykker der ute et sted, som tenker og føler som deg, har litt sosial angst for det motsatte kjønn og som likevel ønsker seg partner og familie. Det gjelder bare å finne dem.

Det finnes også sjenerte kvinner der ute som har lite erfaring, kanskje noe, men finner det vanskelig å stole på menn.

Du behøver altså ikke tenke at du er den eneste, det finnes noen som liker deg og sånn du er for de er sånn selv  

Har du prøvd deg på noen datingapper? Skriv for all del i profil-infoen at du er en beskjeden type sånn at kvinner ikke tror du er uinteressert når det kommer til å ta initiativ til alt mulig, du er bare beskjeden eller litt tilbakeholden i begynnelsen. Og for all del, få med at du absolutt ønsker noe varig og fast forhold!

Anonymkode: 98758...b36

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal konsentrere deg om personen du møter i stedet for å sammenligne erfaring. Hvis du fokuserer for mye på din manglende erfaring så hadde jeg tenkt at du sikkert var opphengt i min erfaring også og definerte meg ut fra det. Det hadde jeg ikke likt.

Legg vekt på å bli kjent med damer du møter og vær interessert i dem som mennesker uten å se dem som produkt av tidligere forhold. Forhåpentligvis vil du få det samme tilbake, hvis de graver veldig så er de feil person for deg.

Anonymkode: 03b25...75b

[AnonymBruker]

Du sier du vil ha barn, men vil du det?

Er du villig/i stand til å følge opp sosialt, være med på dugnad, møter, aktiviteter og sosiale ting med barna? Arrangere barnebursdag og styre på med andre barn og andres foreldre? Hvis du er veldig introvert og sliter sosialt/med angst så blir jo dette tøft, og barna må komme forran egne "begrensninger".

Anonymkode: e5b0c...802

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er kommet til et punkt i livet hvor både utdanning, karriere og økonomi er på plass, 

Jeg skal begynne i terapi, men hvor begynner jeg etter det?

Anonymkode: 7fa07...771

Du er i hvert fall på rett vei. Og selv om du ikke har hatt relasjon med det motsatte kjønn så ligger du jo foran en god del når du faktisk har utdanning, karriere og økonomi i boks og har begynt med terapi. 

Jeg tror det eneste som holder deg tilbake er selvtilliten og din sosiale angst, men den skal du jo begynne å jobbe med. 

Anonymkode: 46ab9...89d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du sier du vil ha barn, men vil du det?

Er du villig/i stand til å følge opp sosialt, være med på dugnad, møter, aktiviteter og sosiale ting med barna? Arrangere barnebursdag og styre på med andre barn og andres foreldre? Hvis du er veldig introvert og sliter sosialt/med angst så blir jo dette tøft, og barna må komme forran egne "begrensninger".

Anonymkode: e5b0c...802

Nå skriver han det er den romantiske settingen han sliter sosialt med.  Han skriver ikke at han ikke takler å omgås folk. 

Anonymkode: 46ab9...89d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du sier du vil ha barn, men vil du det?

Er du villig/i stand til å følge opp sosialt, være med på dugnad, møter, aktiviteter og sosiale ting med barna? Arrangere barnebursdag og styre på med andre barn og andres foreldre? Hvis du er veldig introvert og sliter sosialt/med angst så blir jo dette tøft, og barna må komme forran egne "begrensninger".

Anonymkode: e5b0c...802

Problemet med angsten slik jeg ser det, er at den er veldig spesifikk. Den handler om usikkerheten og skammen rundt situasjonen min. Jeg har ikke et problem med sosiale ting. Derfor virker dating skremmende, mens jeg er ganske komfortabel rundt andre sosiale situasjoner.

Anonymkode: 7fa07...771